søndag 28. september 2014

I stormen med valgfag friluftsliv


Store nedbørsmengder og storm i kastene kunne ikke stoppe valgfag friluftsliv sin høsttur. Det var nemlig det været som var meldt fra meteorologisk institutt dit vi skulle denne helga.

At vi såvidt kom oss helt opp til Skarstøl i Etnefjellene med bussen var også dramatisk nok på denne turen. Den veien der har aldri sett en svær, 14 meter lang buss tidligere. Det er garantert, men nå har den. Thor Helge, bussjåføren, gjorde en mesterlig, millimeterjobb der med å få oss helt opp.

Det gikk nemlig sakte oppover hårnålsvingene mot Skarstøl i den lange bussen, men tre kvarter etter skjema var vi av og kunne legge i vei videre oppover til fots.

I gråværet, regnbyger og litt vind tok vi en kort samling og femminutter der stien begynner ved Grindheimsstølen. Her bar det så oppover på T-stien mot Løkjelsvatnet og målet vårt, turisthytta der oppe.

Oppover fra Grindheimsstølen

 Mot Løkjelsvatnet


Sprek og ivrig ungdom trengte ikke mange pustene i bakken oppover og snart så vi Løkjelsvatnet dukke opp. Samtidig satte vindkastene som var meldt inn. De kom inn i hundre fra vest over bergene bortover mot turisthytta. Som ikke det var nok så begynte også lynet å hamre ned ikke langt fra oss. Ikke moro i det hele tatt i åpent landskap og det var enkelt å få ungdommen til å øke farten fram mot hyttene vi nå kunne se gjennom regn-og haglebygene som kom sidelengs i kast.

Vindkastene treffer oss på vei langs Løkjelsvatnet

Det var godt å komme i hus i det været som nå tydelig var sluppet løs her oppe. Med fyr i ovnen så ble det etterhvert levelig innendørs og vått tøy hengt til tørk. Ute ristet stormkastene hardt i hytteveggene mer og mer gjennom kvelden og natta akkompagnert av tordenbrak.

Godt å komme fram

Guttene fikk hemsen i sikringshytta, med ei jentegruppe i soverommet nede, Resten av jentene fikk plass på soverommene i gamlehytta. 30 elever totalt fordelt med en lærer i hver hytte.

Stormen herjet gjennom natta og forstyrret søvnen til lærerne i hvertfall. Det var noen av tordenbrakene som ikke var langt unna.

Lørdagen var alle oppe i nitiden, noen før det også, men været utenfor fristet lite til tur. Likevel fikk vi oss en times runde på tur midt på dagen i det fascinerende landskapet her oppe, i styrtregnet. Det ramlet ned til tider. Bekkene var blitt til små elver så det var ikke lett å komme tørrskodd over disse, men det gikk. Noen utsikt var det ikke å snakke om så vi droppet å gå helt opp til Nibbene for å ta "selfies" med utsikten der. Med tett tåke og en sikt på under 100 meter ville det vært bortkastet.

Eirik og Torstein fisker i Løkjelsvatnet

Etter lunsj i hyttene så tok de ivrigste fram fiskestengene og forsøkte seg både i Løkjelsvatnet ved hytta og i vannet bak do. Kun ett napp ble innmeldt. Ingen fangst.

Tett tåke og regnvær lørdag

Med regnvær og tåke utendørs så var det langt triveligere innendørs utover ettermiddagen og kvelden. Med god samvittighet koste alle seg med spill og lek under tak. På kvelden ble det avholdt quiz i "jentehytta" med premiering av vinnerlagene og quizmakerne.

En bursdagssang for undertegnede var kjekt å bli overrasket med seinere på lørdagskvelden. Takk for den dere! Koselig.

 Morgensola treffer hyttene søndags morgen

Etter en langt roligere natt til søndag enn til lørdag, værmessig, så fikk alle den søvnen de trengte. Sola viste seg også glimtvis søndag morgen over Løkjelsvatnet. Da er det fint i fjellet. Vinden hadde også løyet betraktelig.

Klokka ti forlot vi hyttene ryddigere og renere enn vi hadde funnet dem. Sånn er det nå bare. I lett regn gikk turen ned en halvtime raskere enn opp. Bussen var også tidligere på plass enn bestilt. Det passer alltid utmerket.

 På vei hjem søndag formiddag

Per Andreas må hjelpe til når man går seg fast i et gjørmehull

Det er kjekt å være på tur med slik trivelig ungdom. I valgfag friluftsliv er vi virkelig heldige, der finnes de kjekkeste elevene fra hele 9. trinn. Det er helt sikkert! Alt tas med et smil. Takk for turen, folkens! Neste overnattingstur blir på Vigdarvatnet til våren.

tirsdag 23. september 2014

Helt enkelt - enkeltkrok!


Jeg har tidligere her på bloggen argumentert for bruk av enkeltkrok på slukene til sjøørretfiske. I år har jeg også mer og mer gått over til enkeltkrok også på slukene til ferskvannsfisket jeg bedriver.

Mer og mer av erfaring ser jeg at dette er lønnsomt både fiskehelsemessig, om fisken skal gjenutsettes (C&R), men også at jeg setter meg langt sjeldnere fast. Og gjør jeg nettopp det, så er det lettere å komme løs igjen. Enkeltkroken er noe mykere enn stive treblekroker og gir lettere etter og sluken berges.

I sommer så brukte jeg kun ferskvannsluker med enkeltkrok på bl.a. Laksefjordvidda. Der opplevde jeg et virkelig godt fiske en periode. Slukene øverst i innlegget her (i 12g størrelse) gav desidert mest fangst av både ørret og røye inne på vidda. Også mine modifiserte, svarte sluker gav fangst i Finnmark i sommer.

Dollajavrerøya har tatt favorittsluken påmontert enkeltkrok

Røye fra Gurteluoppal har tatt modifisert sluk med enkeltkrok

Jeg opplever at slukene "svømmer" lettere og friere i vannet med enkeltkrok. De blir ikke så baktunge og får en livligere gange. Mindre rusk og rask blir det også på kroken, med enkeltkrok. Jeg kan ikke si å ha opplevd å ha mistet fisk pga. overgangen til enkeltkrok, men noen statistikk har jeg ikke på dette. Jeg opplever at enkeltkroken jeg bruker har svært gode krokingsegenskaper (legg merke til formen). De er også svært skarpe og holder lenge synes jeg.

Etnefjellsørret tatt på modifisert sluk og enkeltkrok

Jeg bruker dedikert enkeltkrok til slukene mine med stort "øye". Det er Salar Sportsfiske som leverer meg disse. Owner S-61 er betegnelsen å bestille der. Jeg bruker den i str. 2 både til sjøørret og ferskvannsfisket. Fungerer aldeles utmerket og anbefales på det sterkeste. Du får til og med bedre samvittighet.

PS. Salar Sportsfiske er en av hovedsponsorene på bloggen og leverer meg alt av utstyr til sportsfisket.

søndag 21. september 2014

Høst i Etnefjellene


Kanskje siste telttur til fjells dette, i år. Den nærmer seg stygt nå vinteren. Jeg liker det ikke og måtte bare ha meg én tur til opp i nærfjellene mine, Etnefjellene. Et par netter til i telt. Suge det siste ut av karamellen, for å si det slik.

Jeg kom meg avgårde ganske tidlig fra jobb denne fredagen. Takket være en kollega som trengte å "låne" en time og to. Det gir straks muligheten til å komme kjapt i vei.


Jeg legger i vei på kjente stier i halv to-tiden. Her har jeg gått noen ganger tidligere. Ofte legger jeg en av de første fjellturene innover hit på våren, men også like ofte siste fjellturen på høsten. Som nå. Hadde vært fint med en fjellørret til middag.



En fedrift er på vei nedover fra fjellet. I lang rekke etter bonden på andre siden av vannet. Artig syn og kjekt å vite at dette kanskje har vært drevet i generasjoner her inne.


 Utsiktsbilde


Jeg bruker vel halvannen time opp til vannet. Det er ikke så mange kilometerne, men det blir noen stopp underveis. Fotostopp kaller jeg det, men det er like mye småpauser. Varmt er det også og helt vindstille. Svetten siler. Tenk at det er siste halvdel av september! Herlig.

Teltet reises på samme plass som før, ved den store steinen. Her er det rimelig greit underlag. Ikke det beste, men helt greit.


Etter en liten matbit i leiren og en kaffekopp rigges stanga. Vannet ligger blikk stille. Et og annet vak utpå indikerer at ørreten er tilstede. Svart, egenmodifisert sluk er mitt valg i enden av snøret.


Det går ikke mange kastene før det er liv i andre enden. Etter litt er den inne ved land. En liten kraftplugg av en ørret som kjempet godt. Blank og rund. Den har hatt det fint i sommer tydeligvis. Ikke noen storing, men rundt fire hekto anslår jeg vekta til. Den blir med til middag.

Blank og rund fjellørret


Det er slik ørreten skal se ut, blank og rund og rød inni. Og slik kan den finnes i disse vannene her i Etnefjellene. Middagen er klar ved solnedgang.

Obligatorisk matbilde


Etter middag er det besøk på teltduken ser jeg. Kanskje forsøke litt med fluestanga? Så gjort også, men de er kresne ørretene i vika like ved leiren og vil ikke ha hva jeg tilbyr på fortommen. Det blir ikke mange kastene før jeg gir opp.


Et turfølge er forbi leiren på topptur til en lokal topp her inne. De har ikke kart med og spør meg om letteste veien opp. Det får de vite. Jeg har ikke sjøl vært på toppen, men rundt. De rekker det akkurat før mørket senker seg. De vinker da de passerer leiren på nedturen igjen.

 Siste rest av solnedgangen

 Snart leggetid


Det er grålig på lørdags morgen. Det er ventet et lavtrykk på vei innover fra sørøst. Vinden kommer derfra. En bris. Ikke kaldt, men jeg kler likevel på meg litt ekstra i det jeg legger i vei i åttetiden. Jeg vil besøke et tjønn i nærheten før regnværet kommer. Det er meldt.


 Høstfarger i bjønnskjegget


Tjønnet gir ingen fangst, men på vei tilbake til leiren tar jeg inn en tynn ørret med en skade i en gjellebue kan det se ut som. Ser også ut som den har skader etter å ha sittet i garn. Avmagret som den er får den et kakk i hodet. Revemat.

 Tynn som et slips og synlige skader

 Skade i gjellene på denne ørreten


Jeg er tilbake i leiren like før regnværet starter. Etterhvert så høljer det ned, i timesvis. Utpå ettermiddagen ser jeg at vannet legger seg i en dam under bunnduken i teltet. Jeg var litt redd det kunne skje her på denne plassen. Heldigvis så trenger ikke mye vann gjennom. Fjellduken blir redningen mellom liggeunderlaget og bunnduken i teltet. Det funker og holder meg tørr.

 Teltlektyre i regnværet kommer godt med


Jeg er ikke ute av teltet igjen før utpå kvelden, i et nødvendig æren. Da har vinden gått over på nordvest og blitt kjøligere. Regnet har roet seg heldigvis, men det er tåke og yr gjennom hele natta.


I nitiden, søndag, er jeg i vei i tåka. Nordvesten i mot på vei nedover. Småkjølig. Det skal riktignok skinne opp utover dagen sa værmeldingen, men vinden skulle stå på fra nordvest. Det kan bli litt kjølig her oppe og derfor var det like greit å trekke nedover.


Trolig siste fjelltur i telt dette, denne sesongen. Litt vemodig er det. Nå blir det et par hektisk uker på jobb før høstferien i oktober. Det blir likevel til fjells igjen kommende helg, men da i jobbsammenheng, til Løkjelsvatnhytta med 32 ungdommer. Det skal bli artig.

PS! Husk at bildene her på bloggen er klikkbare. Da kan du bla deg gjennom turen, bilde for bilde. Høyreklikker du på et bilde og velger åpne i nytt vindu får du se bildet i største versjon.

PS2! Har du lyst å bli kjent med Etnefjellene kan du lese hva jeg skrev i nettmagasinet Harvest i sommer om dette fjellområdet, eller du kan klikke på etiketten "Etnefjellene" her på bloggen å få opp alle innlegg jeg har skrevet som omhandler dette fjellområdet. Det er ikke få skal jeg si deg.

søndag 14. september 2014

Under stjernene i Etnefjellene


Med det været som var meldt var det ingen tvil, det måtte bli tur opp i Etnefjellene. September er fantastisk i fjellet når været smeller til med klarvær og stjerneklart som denne helga.

Jeg var i vei før fire, fredag ettermiddag. En svak dis lå over fjellene og så langt vestover jeg kunne se. Likevel en herlig ettermiddag. Trøttheten jeg hadde kjent på jobb var borte. Den friske høstlufta gjorde godt å trekke inn. Det var bare å fylle lungene. Det er gratis.

 Innover langs Grindheimsvatnet


Jeg ville opp dit isen ikke var gått i vår. Nå var den selvsagt det, og jeg ville ha meg en leir på samme plass som da jeg var innom området i slutten av mai.

 T-stien er grei å følge oppover


Jeg treffer kun én person oppover og det er en eldre kar som tar meg igjen oppe i brattene. En gammel spreking som jogger(!) til Sauda. Kona hadde kjørt ham til Etne og nå skulle han løpe over til hytta i Svandalen. En skikkelig fjellgeit! Han forsvinner raskt oppover stien foran meg.

 Like bratte kneiker oppover som sist


Det er flott å bikke over fjellet og se ned på vannet endelig. Har brukt nesten tre timer inn, men det er verdt det. Et flott og fascinerende landskap her inne i midtre Etnefjell. Nå skal leiren reises ved utoset. Kanskje blir det også ørret i kveld?


Det er ikke før etter solnedgang og etter middagen at det er ørret på. Den kjemper tappert i utoset, men må bli med til land. Rundt 4 hekto konstaterer jeg og slipper den tilbake. Den er fin i formen. Det lover jo godt. Satser på en ørret til frokost i stedet.

 Samme teltplass som i vår

Siste lyset forsvinner i nord


Det var meldt nordlys disse siste dagene, men det er ikke mye jeg ser til det fredagskvelden. Et svakt i nord er alt jeg får med meg før det skyer mer og mer til. Jeg orket ikke å kikke ut teltdøra seinere på kvelden heller, trøtt som jeg var etter en lang uke. Jeg har tross alt sett noen nordlys før.

Svakt nordlys i nord

Det går ikke mange minuttene før ørreten er på, tidlig på morgenen. Det er blikk stille og sola er på vei opp bak fjellet. Frokostørreten er berget. Den gir en fin fight før jeg får hånda over nakken på den. Pekefinger og tommel over gjellene og press inn så er den berget. Fin halvkilos på land. En herlig morgen utenfor teltet med stekt ørret. For et deilig friluftsliv!

Herlig morgen i Etnefjellene

Den kjemper tappert


Det er når jeg skal filetere ørreten at jeg oppdager det. Jeg har glemt alt av knivutstyr! Jeg roter rundt i sekken og kan ikke tro det. Aldri har det skjedd før. Jeg har en ny sekk med på denne turen og skylda ligger litt i det. Filetkniven jeg alltid har med til fjells ligger selvsagt igjen i den andre, hjemme, i sidelommen i den. Jeg finner heldigvis en bitte liten tapetkniv sammen med "nødutstyret" som alltid er med. Den berger fileteringen, men det blir ikke noe fint "arbeid". Nærbilder av filetene viser jeg derfor ikke her. Flott kvalitet er det i allefall på ørreten.


Jeg legger ut på en liten dagstur utpå formiddagen. Litt lenger innover i fjellet her. Vil sjekke noen tjønner der inne. På veien treffer jeg fårikålgeriljaen som ennå holder stand her. Jeg regner med at de snart er nedkjempet og tatt med til nærmeste fårikålgryte. Jeg gleder meg til den.

 Spennende tjønn

 Må bare ta noen kast

 Fårikålgeriljaen

 Innover i Etnefjellene


Det blir en ørret i et tjønn jeg er innom, men ingen stor, men jeg ser noen pene. Nå er jeg i allefall kjent med disse tjønnene. Det er fisk der inne. Tilbake neste år kanskje.

Spennende tjønn

 Ørret på i et tjønn i Etnefjellene

Vakkert i Etnefjellene

 Alle skal få

 Her er det tak over hodet skulle det trenges


På vei tilbake til leiren treffer jeg på en hyggelig kar. Det er Espen, utflytta saudabu og nå bosatt i oljehovedstaden, som er på dagstur med fiskestanga. Han har kommet opp fra Svandalen og fisker seg gjennom kjente og kjære fiskevann og tjønner. Det blir en trivelig prat over kaffekoppen og et hyggelig bekjentskap stiftet. Takk for praten, Espen!

 Saudabuen Espen fisker seg rundt vannet på vei tilbake til Svandalen


Det blir et par ørreter til utpå kveldingen, etter at Espen har lagt ivei rundt vannet, retning Sauda, men ingen som blir mat. Fiskene får svømme ut igjen alle som en. Neste gang derimot.


En flott høstdag denne lørdagen , avløses av en like fin høstkveld under stjernehimmelen. I motsetning til kvelden i går så er det skyfritt denne kvelden. Jeg blir aldri lei av å ligge på rygg å kikke opp på nattehimmelen slik. Fascinerende!

 Under stjernene i Etnefjellene


Søndagen opprinner med strålende sol. Skyfri himmel. Vi er nesten midt i september! Det er nesten ikke til å tro at det kan være så flott her oppe i disse nærfjellene mine. Det er tross alt på Vestlandet dette her. Mot normalt!


Jeg er avgårde i titiden. Tar meg god tid tilbake. Det er bare å nyte fjellet. Det blir mange pauser og fotostopp underveis på hjemveien.

 Utsikt mot Folgefonna

 Prøver noen kast i et lite tjønn


I det jeg runder over kanten av fjellet og skal nedover ser jeg at tåka ligger tjukk i fjordene langt der nede. De skulle bare ha visst de som holder til nede i der. Her oppe stråler sola fra skyfri himmel og varmer nesten for godt.

Tåka ligger tjukk langt der ute i fjordene


Igjen en flott tur opp i Etnefjellene. Ingen store fiskefangster, men det gjør ikke så mye. Med et slikt flott høstvær betyr ikke det all verden. En god bok med, mange fine fotomotiver og et hyggelig bekjentskap i fjellet. Det klarer seg da.

Slik værmeldingen ser ut per nå, så blir det nok opp i fjellet også neste helg. Det er ingen andre alternativer da.

NB! Klikk på bildene for å se dem i større versjon. Da kan du også bla deg gjennom turen bilde for bilde. Høyreklikk og åpne i nytt vindu for største versjon.