søndag 21. mai 2017

En siste liten tur ut


Jeg måtte ha meg en siste tur ut denne langhelga der jeg har hatt fri fem dager på rad, fra og med 17. mai.

Det var rimelig dødt fiskemessig på kanoturen tidligere i dag, ikke et napp hadde jeg de timene vi var ute, jeg og Frank.


For å døyve abstinensene noe tok jeg en liten kveldstur. Tanken var å svinge fluestanga, men det gikk dårlig uten snella. Jeg trodde den lå i bilen, men det gjorde den jo ikke. Godt Speedmasteren lå i bilen fra kanoturen tidligere i dag. Den berget fiskefangsten i kveld.


Jeg fikk fem i håven der to ble tatt på land med kultivering som unnskyldning. Den største i kveld var nok nærmere 7 enn 6 hekto stor.


En litt tynn halvkilos fikk også bilde på bloggen før den også fikk svømme ut igjen.


Alle fem ørretene tok den slitte møresilda som jeg tok kilosørreten på sist helg. Den ligner nok godt på en stingsild som det finnes i vannet her og som ørreten jager.


Oppsummert må jeg si jeg har fått utnyttet langhelga rimelig godt, selv om det ikke ble fjelltur som jeg hadde sett for meg. Tre kanoturer på tre forskjellige vann i tre ulike kommuner på Haugalandet er ikke å kimse av det heller.

Nå blir det to dager på jobb, retting av matteprøver og så er det forhåpentligvis til fjells, kanskje allerede kommende onsdag. Jeg har nemlig nok en langhelg på kalenderen min.

I kano på Tuastadvatnet


Den tredje kanoturen på de fem siste dagene gikk til Karmøy kommunes fastlandsside. Der ligger alltid Tuastadvatnet og lokker.

Jeg har fisket i Tuastadvatnet flere ganger og fått fin ørret, men aldri padlet der. Nå var det dags for nettopp det. Denne siste dagen i langhelga jeg hadde ordnet etter 17. mai.


Frank er ikke vanskelig å be når det gjelder kanotur og han meldte i gårkveld at han var med. Jeg ville tidlig avgårde og foreslo klokka 8, søndags morgen. Den var grei.

Værmeldingen kunne melde litt regn litt utpå formiddagen, derfor såpass tidlig avgang for å utnytte finværet. Frank dukket opp like etter at jeg hadde fått Ally av biltaket og snart var vi begge på vannet.


I et strålende vær la vi avgårde med et yrende fugleliv i skogen langs vannet. Det var skikkelig som de sang. Frank opplevde også få en gjøk helt nærme på turen. Så tett på er det sjelden man kommer den fuglen.


Med ganske høy vannstand var vi litt spente på om passeringen under brua ville la seg enkelt gjøre. Det gikk akkurat ved å legge seg flat og trekke inn magen litt for turblogger'n.


Ute på hovedbassenget på vannet fikk vi vinden i mot da vi la kursen sørover. Vi stoppet innom noen viker og kastet fra kanoen og i en av disse hadde også Frank en ørret etter sluken. Det var forsåvidt den eneste kontakten vi hadde med fisk i dag.


Vi tok turen helt inn i vika mot Tuastad og lå her litt og fisket. Deretter gikk turen til en av holmene sør i vannet hvor vi tok oss en times pause på land. Her fikk vi også regnværet etterhvert i hodet. Langt mer mente vi enn hva som var meldt.


Vi fisket også litt fra land på holmen vi lunsjet, men ingen kjenning her heller i regnværet.


Vi trodde at regnværet skulle være rimelig forbigående, men det varte og rakk og til slutt så hoppet vi i kanoene og la nordover. Nå med god medvind.


Det var først da vi til slutt gikk i land ved bilene at regnværet gav seg, men da var vi også rimelig fuktige.


Det ble en fin kanotur i dag på rundt en fem timers tid, men i vekslende vær kan man vel godt si. Ikke særlig fiskefangst å melde, men fisken skal finnes der den. Det er pen ørret som går i Tuastadvatnet, det er sikkert. Fiskekort kan man få kjøpt hos Salar Sportsfiske i Salhusveien, like nord for Toyota Haugesund.

fredag 19. mai 2017

Kanotur på Storavatnet i Tysvær


Tanken var fjelltur denne helga, men med usikre værmeldinger så ble jeg værende i lavlandet denne fredagen.

Kanotur er heller ikke å forakte og en dagstur med Ally kunne også gi finfin trening i forkant av den planlagte Enareekspedisjonen i sommer. Jeg kan trenge noen åretak som trening i forkant av nettopp den turen på Finlands tredje største innsjø.


Jeg har ordnet meg fri disse dagene mellom nasjonaldagen og helga. Med finværet denne fredagen så ble det altså kanotur. Jeg valgte meg Storavatnet i Tysvær og la ut fra Sandbekken i titida i formiddag. Fint vær og 13 grader i lufta.

Jeg har tidligere nevnt dette vannet som en kanoperle på Haugalandet. På Sandbekken er det svært enkelt å få kanoen på vannet. Man kan kjøre helt ned til vannet.


Det er nesten vindstille i det jeg legger i fra fra Sandbekken, men etter en liten halvtimes tid så får jeg en nordøstlig bris i mot. Det bremser fremdriften noe, men jeg tar det som trening. Dette er ingenting mot hva som kan vente meg i sommer. Her er det bare å kjøre på.


Jeg har to stenger ute, men det er lite kjenning. Et og annet napp er det, men heller ikke mer. Det er møresilda i 10 og 18g som følger bak kanoen, 30-40 meter bak.

Jeg stopper en liten halvtime i vika der Frank sier han fikk en fin ørret i vår. Her har jeg flere kjenninger og napp og til slutt også en 3 hektos som sitter.


Jeg padler nordøstover på østsiden av Foråsøya, men det resulterer i 50 meter kanodraging over myra som har gjort øya landfast. God trening det også.


Nær utoset av Storavatnet så tar jeg i land på en av de små holmene her. Her har jeg tidligere også pauset på tur her.


Sola steiker og jeg kjenner den tar skikkelig. Heldigvis husket jeg solkremen og med faktor 30 er jeg rimelig berget.


Det blir en liten times pause på holmen her. Sist jeg var her fant jeg mye traktkantarell akkurat på denne holmen og på naboholmen. Det er det ikke årstiden for nå, men jeg noterer meg at her er det både plass til telt og at det er en ferdig bålplass her. Det kan komme til nytte ved en senere anledning.


Jeg tok med meg en halv sekk ved i kanoen på denne turen. Like mye som ballast som tenkt til bålfyring. Jeg skippet bålfyringen i dag og kokte lunsjkaffen opp på gass i stedet. Fra holmen blir det litt fisking, men det er bare småtasser som biter på.


Etter lunsjen på holmen legger jeg turen rundt Svinaliholmen. Lenger nord i Storavatnet har jeg ikke vært og her snur jeg også og legger kursen sørover igjen. Storavatnet er langt og jeg har kanskje 5-6 kilometer i armene til nå i dag. Jeg kjenner det nå.


Vinden som var opp i en liten bris i formiddag glimrer nå med sitt fravær. Jeg skulle gjerne hatt den i ryggen nå. Sola steiker og jeg har snart gått tom for Solo. Leskedrikken som alltid er med på slike turer.


Med omtrent halvannen kilometer igjen til Sandbekken der bilen er parkert kommer endelig brisen jeg har savnet. Herlig! Avkjølende i nakken er den og litt også til hjelp med framdriften. Jeg er rimelig sliten i armene da jeg runder neset og ser bort mot bilen. En god mils padling er unnagjort da jeg klapper til kai.


Det ble nesten en hel dag på Storavatnet i Tysvær i dag. Må vel si at det ikke var den dårligste utnyttelsen av en fridag dette. Det er fint på kanotur. De store fiskefangstene ble det ikke, men virkelig god trening må jeg si at dagen gav. Det kan trenges.

Helga er ennå ung når dette skrives. Det blir nok mer tur  i helga regner jeg med.

Vil du lese om flere av kanoturene mine så sjekk etiketten #Allykano her på bloggen. Den tar deg med til alt jeg har skrevet om kano og kanotur. Det er ikke lite skal jeg si deg. Jeg har hatt mange fine turer med Ally.

torsdag 18. mai 2017

Ostesmørbrød på bålet


Skal jeg fyre bål på nærturene mine, ja da er ostesmørbrød med i sekken. Dette er lettvint, billig og god turmat!

Ostesmørbrød er også turmat som ikke koster skjorta og det er noe jeg gjerne gjør et poeng av. Det er enkelt å klargjøre før turen og man har som oftest ingrediensene i hus. Brødet trenger heller ikke være dagsferskt. Det er knasende godt på tur der bålet skal fyres er min mening.


Jeg gjør det på enkleste måte. To brødskiver smører jeg godt med smør (jeg sparer ikke på smøret) og så en gulostskive på hver. Brødskivene legger jeg mot hverandre (som en sandwich) med en skive kjøttpålegg i midten. Salami, fårepølse eller skinke er det jeg vanligvis har i kjøleskapet og som brukes til dette.

Innholdet mellom brødskivene kan være mye spennende hvis du vil. Her er det knapt grenser for hva man kan legge inn mellom osteskivene. Kanskje vil man krydre litt ekstra eller legge inn noe grønt, paprika kanskje?


Jeg spikker meg en y-kjepp av en bjørk eller annet løvtre i nærheten. Kjeppen bør være frisk, ellers vil den fort ta fyr. På y-kjeppen ligger ostesmørbrødet stødig og snus med jevne mellomrom. Mine ostesmørbrød må gjerne bli godt brent på bålet. Da knaser det ekstra godt og smør og ost har virkelig smeltet og gjort måltidet smakfullt.

Det er viktig at varmen når godt inn i sandwichen slik at ost og smør smelter godt, da smaker det best. Viktig også å snu sandwichen på pinnen ofte.

Du trenger altså ikke alltid å tenke "pølser" i det du planlegger en tur med bålfyring. Ostesmørbrød på bål er smakfullt og billig. Det anbefales å prøve har du ikke gjort det før!

onsdag 17. mai 2017

Gratulerer med dagen!


Og gratulerer til meg selv også, men en fin ørret igjen. Denne gang fra kano, for det ble kanotur på nasjonaldagen.

Værmeldingen kunne ikke vært bedre for nasjonaldagen. Skiftende bris, lettskyet og fin temperatur. Fiskemessig ideelt egentlig etter et døgns regnvær. Det burde bli kjenning med ørreten i dag.


Inne i kystfuruskogen er det et yrende fugleliv da jeg går ut av bilen, parkert kort fra vannet jeg vil padle i dag. Kanoen og utstyret er snart på vannet.


Jeg har snart en sluk ute bak kanoen. Møresilda i 10g, den slitne jeg tok kilosørret på sist helg svømmer 30 meter bak kanoen. Stangtuppen vibrerer lett.

Jeg vil ha meg en runde på vannet før jeg setter kursen for den fine lunsjplassen min lenger inne i vannet. Jeg har med noen vedkubber til bålfyring. Det bør være trygt å fyre bål nå etter regnværet siste døgn.


Inne i ei vik stanser jeg opp og gjør noen kast inn i vika. På andre kastet er det ørret på. En liten kubbe som slåss infernalsk. God og rund er den og den får svømme ut igjen etter kampen.


Lenger innover vannet så ser jeg fin fisk som viser seg i overflaten. Ikke overraskende for det er endel insekter på vannflaten den jager ser jeg.


Jeg har flere kjenninger med ørreten i vannet, men de tar ikke skikkelig sluken. Nesten innerst i vannet så ser jeg et vak helt innerst i ei lita vik, ved en stein som stikker opp. Jeg får plassert møresilda like ved siden av steinen, kort fra der fisken viste seg. Det går knappe sekundet så hogger det til. Jeg kjenner snart at denne er pen.


Ørreten drar ut fra vika mot dypere vann og gjør flere sprell i vannflaten. Da jeg får den nærmere kanoen får den nærmest panikk og drar rett ned for så å komme opp som en torpedo i lufta. Den sitter godt.


Etter litt får jeg den inn mot mot kanoen og den lar seg greit håve. Den tynger godt og vekta viser hele 850g etter at håven er trukket fra. Det kaller jeg fin ørret som også skilter med slike flotte farger på nasjonaldagen.


Etter et bilde og to så får den fine ørreten slippe ut igjen i vannet. Det finnes flere slike her og jeg har tatt fisk over kiloen i vannet tidligere.

På den faste lunsjplassen min så fyrer jeg bål helt nede ved vannet. Det er trygt ser jeg å fyre bål nå så fuktig som det er blitt i marka her etter regnværet. Kaffen er snart klar.


Fra lunsjplassen er det fint å fiske fra. Jeg mister en pen ørret som sitter noen sekunder på en Aura Flake i rød og kobber. Den kjentes nesten så stor som det jeg tok fra kanoen før lunsj.


I ett-tiden så legger jeg fra land og setter kursen for bilen, men tar en stor runde rundt i den indre delen av vannet. På vei tilbake stopper jeg også innom en liten holme og fisker litt fra denne, men her blir det bare en liten rakker. Den tar jeg opp i kultiveringsøyemed.


Det blir også en tilsvarende liten ørret like før jeg går i land ved bilen. Den også tar jeg opp.

Jeg kan vel ikke si annet at dette var en fin utnyttelse av nasjonaldagen. Jeg forventet å være alene her inne i dag og det fikk jeg. Det er lite folk på tur midt i barnetogtida på nasjonaldagen. Da er det heller folksomt i bygde-og kommunesentrene og der trives ikke jeg så veldig skal jeg være ærlig.

Nasjonaldagen var første fridagen i en etterlengtet langhelg jeg har ordnet meg. Jeg har fri til mandag. Satser på litt mer tur de nærmeste dagene. Når det er sagt så er det også nå kun én måned til kursen settes nordover mot Nord-Finland og Enaresjøen, går alt etter planen. Der finnes det større ørret! Jeg gleder meg.

søndag 14. mai 2017

Å hente seg en kilosørret


Det kunne nesten føles slik i kveld, for det gikk ikke lange stunden før det var pen fisk i andre enden av snøret like før solnedgang.

Etter fisketuren i formiddag er dagen benyttet til alt annet enn aktivt friluftsliv; husarbeid og skrivearbeid. Skriveriene har vel forsåvidt indirekte med friluftslivet å gjøre, et prosjekt jeg har fått bli med på. Til høsten blir det kanskje å se nærmere på her på bloggen.

Vel, i halv nitiden kjente jeg mer av abstinensene fra i morges og jeg heiv meg rundt og satte kursen mot et vann som ikke er det enkleste å få ørret i. Jeg har bare fått to stykk der tidligere, men snittvekten er god. Over kiloen!

Fra neset jeg har tatt plass på kaster jeg en ti grams møresild i vifteform. Jeg får dekket et stort areal fra neset. Et og annet forsiktig vak viser seg ute på den etterhvert stille vannflaten.


Det går ikke mange kastene før jeg kjenner forsiktig smånapping i sluken. Røye, slår det meg, som smaker forsiktig på møresilda. Dette er litt typisk røye. Jeg stopper et sekund for så å sveive inn videre. Smånykker med stangtuppen. Mer smånapping. Jeg stopper igjen og da sitter den.

Det er ikke minstemann i vannet som har tatt møresilda for en stingsild i kveld, og dette er ganske sikkert ingen røye. Fisken kjører fram og tilbake der ute. Jeg angrer på at jeg ikke skiftet fortom i dag da jeg tenkte på det. Jeg burde også kuttet av en meter og to av multisnøret. Ny svivel og hempe burde jeg også satt på. Jeg krysser fingrene for at det holder.


Snella får kjørt seg og jeg justerer bremsen perfekt. Jeg lar fisken gå når den vil, og det vil den ofte. Snart ser jeg den i helfigur mot bunnen og jeg får den sakte mot land. Jeg tror det nesten har gått ti minutter før jeg får den over håvkanten og kan løpe opp på land med fisken. Denne skal ikke ut igjen og jeg trenger vel heller ikke fiske mer i kveld.


For en plugg av en ørret! Den tynger skikkelig i håven og drar vekta ned til nesten 1,3 kg. Nesten like stor som den jeg fikk her sist. Denne er også kraftig over nakken og rund i buken. Finfin rød i kjøttet forteller om bra kvalitet innvendig også.


I magen finner jeg selvsagt stingsild. Det er tydelig en viktig føde for ørreten i dette vannet. De to andre ørretene jeg har fått her tok også på møresilda. Den er giftig den sluken der. Denne gang var det en utslitt gull holografisk og rød møresild som ørreten tok.

Det ble knappe ti minutters fisking i kveld. Det føltes nesten som å hente seg en kilosørret, men jeg vet bedre. Ørreten i vannet her er ikke så enkle som det kan virke som. Det går mange timer mellom hver fisk her. Jeg har kun fått tre, men snittvekta på de er på godt over kiloen.

Ørreten ble tatt med til kollega og nabo Ove som jeg følte jeg skyldte en fisk nå. Jeg har fått både krabbe og hjemmebrygg av ham i vinter. Nå var det min tur å gi litt tilbake igjen. Håper den smaker.

Fiskeabstinenser


Jeg måtte ut i morges, ut og fiske. Et snev av fiskeabstinens kjentes i kroppen. Før ni var jeg i vei.

Forholdene skulle i allefall ligge til rette for fiskefangst. 11 grader viste termometeret da jeg parkerte og nesten vindstille. Litt fuktighet i lufta. Det er ofte gunstig.


Jeg holder på å tråkke på en liten rakker på vei til fiskevannet. Den forsøker gjemme seg nedi gresset, men jeg får et bilde før den forsvinner helt.


Ved fiskevannet forsøker jeg først svart sluk, men etter rundt ti kast så er det ingen kjenning. En kobber og rød Aura Flake i 7g med pålimt øye gir et napp. Det er først da jeg setter på en 7g møreungen i kobber, rødt og grønt at det er fangst. Den sluken har en finfin lokkende gange spesielt med enkeltkrok på.


3 ørreter på en liten halvtime og flere kjenninger blir det. Den første av de tre tar jeg opp, de to siste er større og får svømme ut igjen.

Den siste timen er det svært lite å kjenne. Jeg forsøker flere ulike sluker også juletrepynten, men det blir med kun et par napp. Jeg burde nok kreket meg opp langt tidligere i dag. Da hadde jeg nok hatt en lenger periode med bett vil jeg tro.


Uansett fiskefangst var det en fantastisk fin morgen. Et yrende fugleliv i skogen nå. Låvesvalene er her og jaget over meg som små jagerfly. Noen småfugler jaget en nøtteskrike rundt i skogen så jeg. Den satte seg noen sekunder i treet rett bak meg der jeg fisket, men ble fort jaget videre av småfuglene. Gjøken hørtes også. Den har allerede vært i området i et par uker.

Mai er kanskje den fineste måneden synes jeg.