lørdag 22. april 2017

I den kalde nordavinden


I formiddag trodde jeg at det var mulig å finne litt le ved fiskevannet for nordvesten som blåste friskt. Over vannet kom den fra en mer nordlig retning og da ble jeg fort kald.

Det var riktignok litt varme i sola mellom skyene, men ikke mer enn at jeg kun holdt ut en liten times tid der jeg sto. Da hadde jeg kun hatt et par napp og ikke mer.


Ved et annet vann ikke langt unna, fant jeg veldig fin le for den kalde vinden. Dette vannet har jeg aldri fått fisk i før, men nå, på en liten halvtime var det tre ørreter i håven. Alle tok på den svarte møresilda i 10g. Ingen størrelse å skryte av, men de kjempet godt og var alle i godt hold.

fredag 21. april 2017

Føremelding!


Det nærmer seg første fjelltur! Etnefjellene står ikke først på lista, ser man på bildet ovenfor!

Webkameraene i distriktet mitt her på Sør-Vestlandet følges daglig, sammen med værmeldingen. Det nærmer seg første fjelltur, men hvor? Det er kald nordvest som herjer denne helga.

Bildet øverst i innlegget her er fra Midtre Etnefjell på ca. 500 moh, fra i kveld, fredag 21. april. Dit går ikke turen til helga. Det er sikkert. Tror det blir kun dagsturer denne helga, med været og vinden som er meldt. Ikke til fjells.

Jeg har mange webkameraer på overvåkingslista når det gjelder vær og føreforhold. Dette er mine viktigste i år:

Ytre Etnefjell
Midtre Etnefjell
Haukeli
Røldalsfjellet
Femundsmarka
Ifjordfjellet (Finnmark)
Sennalandet (Finnmark)

Krysser fingrene for langt bedre værbilder mot neste helg!

PS! Bildet øverst er fra Etne Røde Kors sitt webkamera på Skarstøl i Etnefjellene.

Det lille turbålet


Der muligheten er til stede fyrer jeg ofte bål når jeg er på tur. Det er blitt en naturlig del av turlivet, det lille bålet. Så enkelt som mulig gjør jeg det og det trenger ikke være større enn at jeg får kokt opp kaffevannet eller det passer steikepanna.


Det er mange meninger om hvordan man skal bygge opp og fyre et bål, men med tørr ved er man i alle fall kommet langt på vei. I søkkvåt skog derimot og med våt og rå ved, ja da tar jeg heller fram stormkjøkkenet og fyrer med gass. Der har du meg. Jeg bruker ikke mer energi enn nødvendig på å fyre bål.

På nærturene i kano har jeg oftest en vedsekk eller to med. God ballast gir det også. Kano er genial slikt sett. Det er plass til mye. I nærturmiljøet mitt sparer jeg også campplassene, som jo også brukes av mange andre, for slitasje. Da er medbrakt ved essensielt.


Jeg bygger opp bålet ved å legge tre til fire kubber/greiner i bunn mot bakken. Om disse er litt fuktige gjør det ingenting. De skal ta i mot varmen ovenfra. Oppå dette underlaget bygger jeg opp bålet med tørrved.

 Tørrveden "laftes" oppover med de minste øverst


Tørrkubber og kvist laftes oppover i et par etasjer. I midten, inne i firkanten, legges det fineste og tørreste materialet, som tørre småkvist. Bjørkenever er her suverent som opptenningsmateriale under småkvistene, men jeg pleier å jukse litt og har ofte et par tennbriketter med i sekken til akkurat dette, særlig på nærturene. Disse veier nesten ingenting og tar minimalt med plass.


Såkalt «firkantbål» er enkelt å lage og fungerer flott til matlaging, da kaffekjelen eller steikepanne får fint plass på toppen.

Firkantbål fungerer flott til matlaging

Når det gjelder bålfyring er jeg tilhenger av sporløs ferdsel. Ja, det gjelder for så vidt ikke bare ved bålfyring jeg er tilhenger av dette, men når man fyrer bål kan det lett bli sår og spor etter nettopp bålet. For å unngå slikt kan man ta noen forholdsregler og gjøre litt ekstra arbeid både i forkant og etterkant. Jeg forsøker å finne et sted på bakken til bålet der jeg kan fjerne litt av torven eller mosen. Dette tar jeg forsiktig vekk og legger til side.

Bålet er slukket

Når jeg er ferdig med bålfyringen, har slukket godt og tatt bort restene av brent ved, legger jeg mosen og torven tilbake på plass som da skjuler hvor bålet var. Steiner som jeg kanskje har brukt rundt bålgrua legger jeg på plass igjen der jeg fant dem så godt det lar seg gjøre.

Her brant det et bål for en halvtime siden

Rester av brent ved som det kan være litt igjen av etter bålfyringen sprer jeg litt rundt i terrenget. Legger det under en busk her og der. Det skal godt gjøres å se spor etter mine bål der ute. Jeg legger litt energi i nettopp det. Jeg fyrer aldri bål rett på bart fjell. Det fører til stygge merker og ofte fysiske sår i berget pga. varmen.


Der det finnes ferdig opparbeidede bålplasser bruker jeg selvsagt disse, jeg lager ikke nye.

I 2016 ble det gjort en endring med tanke på muligheten for bålfyring i norsk natur i den lyse årstiden. Sjekk hva jeg skrev om dette her.

onsdag 19. april 2017

Regnbueaure på valgfag friluftsliv i dag!


Fisketuren og fiskekonkurransen som før påske gikk ut fikk vi gjennomført i dag på valgfag friluftsliv på skolen jeg jobber.

Det går ikke mange minuttene fra første kast blir gjort i nærvannet vårt, kun noen minutters gange fra skolen, før det blir ropt høyt at det er napp og fisk på. Jammen er det ikke Thomas igjen som har fisk på land. En liten ørret på vinneren fra sist gang. Tenk hvis Thomas skulle vinne igjen, som i fjor høst!?


Thomas har fått ørret igjen! Marte har avlivet fisk før og fikser det.

Ikke lenge etter er det enda høyere rop å høre. Henrik har virkelig fin fisk på og vi ser snart at det er en regnbueaure som har bitt på Sølvkroken spesialsluken. Stanga bøyer seg skikkelig når fisken løftes opp på land.


Vekta strekker seg mot kiloen, 920g for å være nøyaktig. Det må kalles storfisk i dette vannet.

Trolig har fisken Henrik fikk kommet opp elva etter å ha rømt fra et oppdrettsanlegg. Den var rimelig gyteklar med moden rogn i magen. Denne innførte arten fra Nord-Amerika, som i Norge nå er svartelistet, gyter på våren nemlig, og ikke på høsten som våre laksefisker gjør.



Det ble kjølig etterhvert i vinden i dag, og de frøys nok litt de som ikke var godt nok kledd for å være ute to skoletimer. Likevel en fornøyd gjeng etter turen i dag, hvor de fleste nok for første gang fikk sett en regnbueaure.



Henrik fikk med den fine regnbueauren sin førstepremien i den uhøytidelige fiskekonkurransen. Thomas, vinneren fra i fjor høst tok andrepremien. Begge fiskerne fikk sluker sponset av Salar Sportsfiske.

Neste uke blir det litt lenger tur på klassen. Da tar vi turen rundt Lionsløypa i Djupadalen. Da holder vi på litt lenger enn i dag.

mandag 17. april 2017

Årets første tur med Ally!


Jammen ble det ikke kanotur likevel. Det så nemlig mørkt ut på morgenen første påskedag. Det hadde snødd i Sveio på morgenen!

Guffent vær på formiddagen også i Haugesund og jeg begynte virkelig å se meg om etter alternative gjøremål de to siste dagene i påsken.

Så, heldigvis klarner det opp utover ettermiddagen og jeg hiver meg rundt og får Ally på biltaket. Det pakkes i "hyrten og styrten", det ser ikke pent ut, pakkingen, men jeg får med det viktigste. Den store plastboksen som er genial til slike nærturer med kano, fylles raskt.


Det blir stopp for fiskekort på Haukås. Årskort i år for Liervatnet. Ganske nøyaktig klokka fire første påskedag sparker jeg i fra på Lier og Ally og undertegnede er i gang med årets første kanotur, med overnatting.

Jeg dorger meg sørover langs vestbredden av vannet med kurs for holmen i sør. En vedsekk og en tiliters vanndunk framme i kanoen sørger for god ballast i tillegg til resten av turutstyret.

Nesten framme ser jeg bak meg at et gråvær bygger seg opp i nord. Det er der vinden kommer fra og det tegner til nedbør snart. Det var ikke meldt. Her er det bare å få opp teltet før dråpene når meg.


Den gamle 3x3m tarpen tar jeg under teltet. Det er skikkelig fuktig i marka. Litt før fem er teltet oppe. Det gikk raskt og akkurat tidsnok til å holde meg tørr for regnværet som hamrer inn fra nordvest. Det bøtter ned en liten times tid.


Med tarpen under teltet blir det fjellduken som må fungere som tarp ved bålplassen. Heldigvis gir regnet seg i sekstiden, men fjellduken gjør litt nytte av seg likevel. Seinere på kvelden tar jeg den ned da det tegner til en klarværsnatt.

Musøre om ikke mange dagene

Det blir en finfin kveld etter at regnværet trekker sørover. Fisker litt fra leirplassen og leser medbrakt bok. Den leses for andre gang. Fryktelig spennende og anbefales!


I det det stilner nærmere solnedgang ser jeg også de første vakende fiskene kort fra land. Jeg kaster på et av vakene og ørreten tar tvert på Lillauren i kobber og rødt. Ingen storing, men en fin ørret likevel i godt hold. Jeg slipper den ut igjen. Litt seinere er en annen på, men den slår seg av etter noen sekunders kamp.

 Den kjemper godt ørreten


Ved solnedgang fyrer jeg bålet også. Kulda kommer raskt krypende etter at sola har gått ned. Kaffekjelen er snart på bålet.


Etter at sola har godt ned speiler vannet himmelen og mine små venner fra tidligere år her, flaggermusene, er igjen på jakt over leirplassen. Fascinerende små skapninger.


Jeg blir sittende et par timer ved bålet etter solnedgang. Det er fremdeles et yrende fugleliv i skogen rundt vannet og jeg regner med å bli vekket tidlig andre påskedag av nettopp fuglene.


Det er frost på natta. Det merkes godt da jeg i sekstiden er ute et nødvendig ærend. Lyngen er rimfrosset rundt teltet. Blikk stille på vannet, men fuglelivet er våknet. Jeg tvinger meg til en liten time til i soveposen før jeg står opp og fyrer morrabålet.

Jeg fisker litt på morgenen i det sola begynner å ta tak, men ikke et napp i dag. Utpå formiddagen tar vinden seg opp fra nordvest. Iskald. Her er det bare å pakke ned leiren og håpe vinden ikke tiltar i styrke. Jeg får kald motvind hjemover over vannet.


På vei tilbake til bilen på Lier så tar jeg en sving over hovedbassenget i vannet med to stenger ute. Midt utpå må jeg kjempe litt mot vinden som kommer fra nord-nordvest. Ikke før jeg er nesten framme på stranda på Lier slipper vinden taket. Der er jeg litt mer i le. Klokka tolv er Ally på biltaket igjen etter en lite døgn på tur.


Første tur med Ally er gjort i år. Flere skal det bli håper jeg. Også første teltnatt er gjennomført. Jeg håper på minst ti teltnetter før jeg setter kursen nordover i juni. Det er et lite mål jeg har satt meg i vår.

søndag 16. april 2017

Klargjort til fisketur til uka


På onsdag blir det fisketur og fiskekonkurranse med valgfag friluftsliv på skolen jeg jobber.

Vi utsatte fisketuren som var planlagt før påske og gjorde heller en solid søppelplukkeinnsats i stedet da. Onsdag etter påske derimot ja da blir det fisketur og konkurranse. I fjor høst var det Thomas som tok største og eneste fisk. Blir spennende å se om det blir fangst til uka, og evt. hvem som stikker av med fiskeslukene i premie som er sponset av Salar Sportsfiske.

I dag er i allefall et knippe fiskestenger klargjort til onsdag. 7 haspelstenger og to fluestenger er klar. I tillegg har jeg en til på jobb vet jeg. Hvis også noen av elevene tar med egne stenger, ja da skal vi vel klare oss.

PS. Noen av fiskestengene og snellene på bildet ovenfor er donert valgfag friluftslivklassen av John Hallgeir, en ivrig sportsfisker på Haugalandet.

Albuesnegl


Dette er virkelig en fascinerende liten skapning i fjæra. Snakk om å være tilpasset et tøft liv.

Jeg har alltid kaldt denne for Albueskjell, men det er ikke helt riktig. Albuesnegl er det rette navnet, for dette er ingen musling. Den er en snegle pga. kun ett skall, eller lokk om du vil. Muslingene har to skallhalvdeler som omgir dyret.

Denne tvekjønnede lille skapningen lever av å raspe alger av underlaget i strandsonen, på hardt fjell. Albuesneglen suger seg fast til underlaget og kan være vanskelig å få løs. Man må bruke makt for å få løsnet de fra underlaget og jeg brukte bl.a. disse som agn når jeg fisket berggylt som guttunge husker jeg.

På bildet øverst i innlegget her ser man at Albuesneglen har raspet seg i vei over berget på fiskeplassen min. Disse bløtdyrene har faste steder der de venter på flo sjø. Skallet er akkurat tilpasset en slik venteplass. Den på bildet øverst var i bevegelse mot vannet, da den på bildet er over normalt flomål. Fascinerende å følge med på sneglen der den sakte beveget seg mot vannkanten.

Kilde: Wikipedia og Store norske leksikon

lørdag 15. april 2017

Nytt utstyr til tursesongen


Stor pakke ble hentet på posten i dag med nytt turutstyr. Både nye fjellstøvler og ny ryggsekk blir med på tur i år.

Det var den årlige pakken fra Hekta på Tur jeg hentet på posten i dag. Hekta på Tur er en av to hovedsponsorer på bloggen og har i flere år levert meg virkelig godt turutstyr. Høy kvalitet. På min forespørsel sendte de meg i år ny ryggsekk til langturene og nye, lett fjellstøvler.


Jeg har en stund ønsket meg ny ryggsekk, med lav egenvekt og med høy bærekomfort. I fjor ble jeg oppmerksom på en sekk fra amerikanske Gregory og deres Baltoro 85l sekk. Den har fått høye skussmål bl.a. i storsekktesten til Fjell&Vidde nr. 5/2016. Der kom 75-literen ut best i test av 9 sekker.

Fjell&Vidde nr 5/2016 (klikk på bildet for større versjon)

Sekken, der jeg har fått tilsendt modellen i størrelse "Large", har en oppgitt egenvekt på 2,6 kg, men det er nok en vekt uten det medfølgende regntrekket regner jeg med og trolig også den lille dagstursekken. Regntrekket og dagstursekken kontrollveide jeg til like over 300g, ca. 150g på hver. På min digitale fiskevekt veier jeg sekken til 2,8 kg inkl. regntrekket og dagstursekken. Det er ikke galt det synes jeg.

I flere år har jeg brukt fjellstøvler fra Viking og vært fornøyd med de, men de har vært tunge. Etter litt trøblete fotsåler og spesielt hælene mine de to siste årene har jeg kikket etter lettere alternativer, men likevel høye.

Alfa sin Bukk-modell fanget interessen min i fjor. Nesten fjærlett på foten, som å gå med joggesko, leser jeg ut fra omtalene. At de også skal være vedlikeholdsfrie er jo også bare positivt. Det gjenstår selvsagt å gjøre egne erfaringer med støvlene, og de skal få kjørt seg i sommer. Jeg er veldig spent på om de holder hva som loves.

Når det gjelder fjellstøvlenes egenvekt er jeg i alle fall imponert! Veide mine gamle Vikingstøvler (Hunter High) på den digitale kjøkkenvekta og sammenlignet med de nye Alfa Bukk. Det er rundt halvkiloen i vektforskjell!


Det skal sies at jeg allerede har erstattet den originale innleggssålen i de nye Bukk-støvlene med en dempende Gel Activ-såle fra Scholl som jeg synes er gode og gav bedre demping en den originale fra Alfa.

Alfa Bukk-støvelen her er i str. 44

Så snart vinteren slipper taket i nærfjellene er det i vei med sekk og nye fjellstøvler. Det blir spennende å gjøre seg erfaringer med dette nye utstyret.

PS! Både sekk og fjellstøvler omtalt i innlegget her er levert av Hekta på Tur som sponser bloggen. Produktene er sendt meg på min forespørsel.

fredag 14. april 2017

I danske Politiken


Det er alltid moro å få henvendelser fra noen som ønsker å bruke tekst eller bilder jeg står bak og det er tydelig at bloggen er et lite utstillingsvindu i så henseende.

Det er ikke første gangen det skjer at medier finner bildene mine på nett og spør om de kan få lov å bruke dem i redaksjonelle artikler. Artig er det spesielt når utenlandske medier finner mine bilder og spør om lov å bruke.

Nå senest var det en journalist fra danske Politiken som gjerne ville bruke et bilde jeg hadde av lakselus som illustrasjon i en artikkel om nettopp dette lille skalldyret. Les artikkelen her.

Det er ikke mye penger i et bilde slikt, og jeg driver heller ikke i den bransjen, så jeg lar dem som regel få bruke bilde vederlagsfritt mot at navnet mitt (det er viktig) følger bildet, at jeg blir kreditert bildet.

Som amatørfotograf så er det alltid artig å få se bildene sine andre steder enn på egne nettsider. Som student skrev jeg litt artikler og leverte bilder til noen magasiner og lokalaviser. Det gav sårt tiltrengt kronasje til fotohobbyen som jo kostet endel i gamle dager. Det gikk mange filmruller for hvert bilde som kom på trykk, men jeg gikk i en periode ganske så bra i balanse husker jeg. Da var det artig.

Jakt&Fiske nr. 3 1994

I dag tenker jeg ikke slikt på det og har ikke samme interessen heller for å levere. Likevel er det artig når noen tar kontakt og ønsker å bruke bildene mine, eller tekst for den saks skyld. Det har faktisk også hendt.

Fjell&Vidde nr 2 1996

For mange år siden, før bloggen du leser nå var på nett, kom en mail fra BBC sitt papirmagasin, Wildlife. De ville bruke et av mine bilder av den lille tandkarpen Girardinus falcatus. BBC-magasinet ville bruke bildet til en artikkel om nettopp denne lille fisken fra Cuba.

BBC Wildlife Magazine nr 1 2010

Enda mer eksotisk var en mail fra en journalist i Hong Kong for mange år siden. Han ville bruke et av bildene jeg hadde tatt av lillebrors amerikanske Chevrolet Camaro 1967 modell. Det ble et lite bilde på trykk i magasinet Fortune of China i 2003.


Skulle du være på utkikk etter bilder til din publikasjon, så ta gjerne kontakt finner du noe her på bloggen som jeg står bak, eller andre steder på nett der jeg har bilder.

Late dager på Sørlandet


Det var meldt ymse vær for påskeuka som også i år ble tilbrakt på Sørlandet, øst av Lindesnes, vest av Mandal.

Det har blitt en tradisjon at jeg tar turen ned i påsken og åpner sommerhytta for sesongen. Jeg var riktignok en tur ned i vinterferien i overgangen februar/mars, men gjorde ikke hytta sommerklar da.

Vårtegn på Reme

God mat og drikke medbrakt og tilbehør til fisk også hadde jeg med ned nå i påsken. Det siste kunne jeg virkelig ha spart meg for å ta med. Ikke mye fiskefangst å nevne. Både sjøørreten og torsken som havnet i håven var begge under minstemålet.


Det ble fisket hver eneste dag den uka jeg var der sør, men de kaldeste og gråeste dagene ble fisketurene ganske korte. Det var kald nordvest vind de fleste dagene og i regnbygene var det lite trivelig å stå med fiskestanga.


Godt jeg som vanlig hadde med bra lesestoff. Jeg kom gjennom fem bøker. Fin underholdning når man hverken har TV eller nett-tilgang.


Flåtten var våknet etter vinteren og jeg fant flere store eksemplarer av dette lille edderkoppdyret som i verste fall kan gi store plager. De satt på stråene langs skogstien og ventet på blodholdige skapninger. Jeg gikk fri. Kanskje var buksa fra Exofficio til hjelp der. Den var ofte i bruk og jeg har god tro på disse plaggene både mot flått og mygg.


Jeg var også og kikket etter hoggorm, men det var kun en stålorm som ville posere foran kamera. Stålormen er jo egentlig ingen orm eller slange, visste du det?


Havørna ble observert og like over hytta var den også til slutt. Var ikke lett å få bilder av den, men utrolig artig at den finnes også på Sørlandet.


Ellers ble tiden også brukt til ordinære hytteaktiviteter som vedsaging og litt annet forefallende.

Neste tur nedover er jeg litt usikker på når blir, men siste i år blir i allefall i oktober.

PS! Husk at bildene kan du se i større versjon ved å klikke på dem.