søndag 11. november 2018

En flott formiddag


Jeg var relativt tidlig av gårde i morges for å få utnyttet finværet på formiddagen. Gråvær og regn var meldt utpå ettermiddagen.


Tosifret antall grader var det i lufta da jeg parkerte bilen litt over klokka ni. Jeg ville forsøke litt etter røya i favorittvannet. Mulig hadde jeg røye etter, men det var en ørret som tok flua bak sluken.


Jeg fisket nemlig mest med en sluk der jeg hadde byttet ut kroken med en kort fortom til en zulu våtflue i str. 12. Det var denne som gav fangsten og som også gav flere kjenninger. En fisk ble også mistet. Om det var ørret eller røye var vanskelig å se.

Ørreten som kom på land var knappe to hekto stor og ble lagt igjen til ørna som holder til i området.


Etter et par timers ferskvannsfiske gikk turen videre til sjøen. To steder ble det stopp. Den første plassen gav tre små lyr.

I Skjoldafjorden traff jeg på Johnny som holdt på å pakke sammen. Et par kast med stanga her gav to fjordørrreter, den andre rundt 6 hekto stor mente vi. Den hadde en skade på ryggen, men så ikke ut til å plages med det. Begge fikk svømme ut igjen.

Foto: Johnny Svendsen

Neste helg ser fin ut værmessig, hvis vi kan stole på det. Da blir det ut igjen med fiskestanga tenker jeg.

lørdag 10. november 2018

Litt høstfarger igjen


Det er litt høstfarger igjen her og der på mine kanter av landet selv om vi skriver 10. november i dag.

Jeg tok turen helt øst i Skjoldafjorden i formiddag for å finne le for den kraftige østavinden. Kaldt var det ikke. Hele 13 grader da jeg gikk fra bilen. Det er nesten sommertemperatur det her.


Det ble ikke mye fangst på de fiskeplassene jeg fant le for vinden, et par små bare, som fikk svømme ut igjen.

Jeg pakket sammen da regnværet som var meldt kom i ett-tiden. Det blir nok en tur ut i morgen også.

fredag 9. november 2018

Nei, hengekøye er ikke noe for turbloggeren!


Hengekøye er ingenting for denne karen. Teltlivet på bakkenivå er langt bedre og lettere! Hvem vil egentlig dingle mellom trærne? Et upraktisk campliv spør du meg.

Jeg elsker tanken å lett kunne strekke ut armen å fyre stormkjøkkenet rett fra soveposen, under tak, en tidlig morgen. Der sliter henger'ne!


Eller når himmelens sluser åpner seg og det bøtter ned. Da er det greit med solid tak over hodet. Ørreten steikes fint, mens turbloggeren ligger i soveposen, uten å forstrekke seg...


Hengekøye er altså ikke noe for denne karen! Det strider mer eller mindre mot naturen det der.

torsdag 8. november 2018

Sveiotur i ettermiddag


Det ble et par små timers tur i Sveio i ettermiddag. Med tidlig fri fra jobb lot det seg fint gjøre.

Blogginnlegget inneholder bilde med produkter som bloggeren er sponset med fra Sølvkroken/Nordic Outdoor og Elbe/Normark Norway AS.

Litt over ett i ettermiddag gikk jeg fra bilen på Bjelland og tok turen på den nye stien nedover langs Bjellandselva. Jeg var her sist på 80-tallet, men da var det ingen sti her og langt tøffere å ta seg fram.



Mine onkler på morsiden fisket mye i elva her da de var guttunger og bodde på Bjelland. Jeg har fisket her selv en gang og to også, da jeg var i tenårene. Nå ville jeg kun ta turen ned til Vigdarvatnet og kikke og ta noen kast der med fiskestanga.


Stien som er opparbeidet her av Vigdar Grunneierlag er virkelig fin. Litt av en jobb som er lagt ned med klopper over myrer og gjerder og benker og bålplass helt nede ved vannet. Til og med et par benker underveis langs stien også.



Det ble lite fisking og heller mer kikking rundt og kaffedrikking på en av de fine benkene. Fin tur i ettermiddag i tosifret antall grader. Litt grått vær og noen byger kom også, uten at det gjorde så mye.

søndag 4. november 2018

Vindfull novembersøndag


Jeg var innom tre ulike fiskeplasser i dag på rundturen i distriktet. Lite fangst å skrive hjem om.

På Otertong hadde jeg knapt et napp de timene jeg var der. Håven kom likevel til nytte da jeg plukket med meg noe plastsøppel og rester etter en engangsgrill.


På Steinbru traff jeg Johnny og her ble det til slutt to småtasser, i godt hold riktignok. De fikk svømme ut igjen.


Det var vindfullt i dag og det var fiskeplasser i le for vinden som ble forsøkt. Mildt var det i alle fall. Opp i 12 grader i lufta var det, nærmest sommertemperatur det her. Samme været er meldt framover nærmeste uka.

lørdag 3. november 2018

Med ungdommen til Olalia!


Endelig fikk vi gjennomført overnattingsturen vår i høst, etter at den først var blitt avlyst pga. storm i september.

Det var egentlig Løkjelsvatnhytta i Midtre Etnefjell som skulle være mål for overnattingsturen i høst på valgfaget jeg og kollega Per Andreas underviser. Den turen ble altså avlyst av skoleledelsen pga. et dårlig værvarsel. Ny tur ble planlagt seinere på høsten, og nå ble Olalia fjellstove et alternativ.


Hovedhytta var uaktuell for oss, men sikringshytta på Olalia var brukenes for valgfagklassen. Den ble nå nytt turmål for oss.


Fredag 2. november, etter en lang skoledag, satt 33 elever og Per Andreas på bussen østover. Turbloggeren tok bilen med som en ekstra sikring å ha på Oppheim i Ølen.


Halv fire var gjengen i vei fra parkeringsplassen på Oppheim. Her gjaldt det å komme seg inn før mørket senket seg. Innover har vi en bris fra nordvest. Ingen problemer og etter Ongelsvatnet kjennes ikke den lenger.


Det er ennå litt farger igjen i terrenget innover såpass seint på høsten. Ettermiddagslyset er også med å fargelegge landskapet innover.



I skumringen er vi på plass i gapahuken utenfor den flotte fjellstova. Her blir gjengen fordelt på sikringshytta, Olabu og noen også utendørs i gapahuken, deriblant turbloggeren.

Været er nemlig ikke meldt så ille, slik at gapahuken som er sørvendt nok kan fungere som et ok overnattingssted. Det vil nemlig bli ganske så trangt ellers.

Middagen tas ved gapahuken på to av grillene som turbloggeren fyrer opp med tørr ved. Enkel grillmat var avtalen med elevene angående middag. Det gikk fint, selvom det kom noen regnskurer mens grillingen pågikk.



Seinere på kvelden er det rimelig rolig blant ungdommen. Det er tydelig helt ok at det er 4G dekning på Olalia! I 23-tiden er det rolig.

Blant de 5 tøffe elevene og turbloggeren som overnatter i gapahuken, så merkes vinden som tar seg opp fra sør i løpet av natta. På morgenkvisten er den opp i en frisk bris. Heldigvis ikke så kaldt. Nattetemperaturen sank ikke under null, selv de timene det var klarvær. Et par varmegrader var det i 8-tiden.


Audhild fra Haugesund Turistforening var kommet inn seint fredag kveld til Olalia og gir oss litt info på morgenkvisten om hva turistforeningen kan tilby ungdommen av aktiviteter. Her er det bare å hive seg med hos DNT-ung!


Godt før skjema er vi i vei tilbake mot Oppheim og bussen hjem. Det er opp i en liten kuling over fjellet fra Ongelsvatnet, og regn i lufta. Det går kjapt med vinden etterhvert i ryggen.

En time før bussen skal være på Oppheim er gjengen framme. Heldigvis er også bussen før skjema og ankommer en halvtime før i kulingkastene på parkeringsplassen.

Dette var høstens siste tur med valgfaget. Nå avspaserer vi til uke 13 neste år. Da er det på tur igjen hvor vi starter med å rydde søppel i nærturområdet vårt. Det bør jo bli en fin sesongstart. Vi ses da! Takk for i høst!

onsdag 31. oktober 2018

Skarphølet jegerhotell i Femundsmarka


Bortgjemt i Femundsmarka, nord for Røa, kan man finne denne lille gammen, som i sin tid ble døpt "Skarphølet".

I kartverket er den markert og navngitt "Skarpholet". Den ligger 4-500 meter nord for Styggfisktjønna og en kilometer halvannen vestnordvest for Langeggtjønnan.


Jeg hadde lyst å kikke innom på den da jeg hadde en etappe fra Svartsjøen mot Langeggtjønnan sist sommer. En slik spennende prikk på kartet, og lite info ellers å finne om denne, så fristet det med en tur innom.


Det er ikke store bua dette, med kun to små brisker. Hytteboka fortalte historien som går helt tilbake til 1965 da gammen ble satt opp i forbindelse med jakt:

Klikk på bildet for større versjon

Jeg ble ikke særlig fristet til overnatting i "Skarphølet jegerhotell" da jeg kikket innom i sommer, men det var likevel et artig lite krypinn å se. En trygghet også å vite om skulle man gå seg på virkelig dårlig vær engang og er i nærheten.

tirsdag 30. oktober 2018

Turbloggeren på Instagram


Jeg har tatt i bruk Instagram i langt større grad enn tidligere og noen bilder fra turlivet havner også der.

Er du på Instagram kan du følge meg her hvis du vil. Der kan det dukke opp bilder nærmest direkte fra tur er det dekning. Disse bildene er da fotografert med nyanskaffet mobiltelefon i høst nemlig en Samsung Galaxy S9. Kameraet her var en av årsakene til nettopp denne mobiltelefonen. Det fungerer godt så langt synes jeg.

På turene til helga f.eks. blir det trolig kun mobilkameraet som brukes. Speilreflekskameraet får hvile da.

Turbloggeren på Instagram finner du her!

søndag 28. oktober 2018

Siste teltnatt og kanotur i år?


Med finværet som ramlet ned over Sør-Norge denne helga så var det ingen tvil. Kanotur med overnatting!

Blogginnlegget inneholder bilder med produkter bloggeren er sponset med fra Salar Sportsfiske, Hekta på Tur og Sølvkroken/Nordic Outdoor.

Trolig ble dette også den siste av slaget denne tursesongen. Nå seinhøstes skal det godt gjøres at slikt finvær treffer en helg seinere i høst. Hvis så, ja så tar jeg kanskje én til.


Høsten i år har vært rekordfuktig og ingen helger har fristet spesielt til hverken kanotur eller telttur. Denne siste helga i oktober derimot, ja da slo jeg til og la i vei med kano og pikkpakk utover på herlige Vigdarvatnet.

 Utover på Vigdarvatnet


Rundt halv tolv lørdag formiddag var jeg i vei retning Skorpeneset på Vigdarvatnet i Sveio. 3 sekker med ved skulle holde meg varm i kuldegradene som var meldt.


Det er så og si helt blikkstille på denne lille innsjøen helt sør i Sveio kommune, sør i Hordaland. Jeg har vært her mange ganger før.


Forbi "Japan" så får jeg snøret ut med en 18g møreungen i enden. Den har gitt fin fangst før her på Vigdarvatnet.

Jeg er ikke veldig optimistisk med tanke på fiskefangst. Så seint i oktober så er det nok et stykke mellom de. Likevel kan jeg ikke la være å prøve.

Det er ledig på Skorpeneset. Det har vært gjester her siden sist jeg var her i august ser jeg. En bålgrue er laget inntil "sittesteinen". Jeg utbedrer bålgrua litt og plukker litt søppel. Snusbrukerne her kan gjerne ta med seg etterlatenskapene sine!

Jeg har teltet snart oppe også. Med bra fuktig bakke er tarpen fin å ha under teltet her. Med tanke på kulda som er meldt til natta gjør jeg også fjellduken klar under liggeunderlaget.


I det sola er på vei ned i vest er bålet fyrt opp. Med tre sekker ved med, så bør det holde greit utover kvelden og til morrabålet.

De siste solstrålene treffer Hodnafjellet, Valhest og Klauv

Med en gang sola forsvinner kommer kulda krypende og dunjakka er fin å ha med da. God bok er også med, samt både radio og skarp drikke. Man kan ikke få det bedre.


Ved sengetid oppdager jeg at liggeunderlaget er lekk. Det holder knappe halvtimen på lufta. Heldigvis har jeg både helsportunderlaget og Z-lite-underlaget med. Det berger en nogenlunde ok nattesøvn.

Det er herlig kjølig på natta og jeg sover med teltdøra åpen. Herlig insektsfri luksus. Kanskje er det ned i minus 5 på morgenkvisten før sola er oppe. Soveposen fra Warmpeace holder kulda ute.

Morgenbålet varmer i minusgradene


Jeg er oppe rundt 08, eller kanskje 07. Klokka skal stilles tilbake en time denne natta. Morgenbålet knitrer i alle fall friskt kort etter at jeg er ute av teltet.


Det er faktisk i minusgradene på morgenen jeg har første kjenning med fisken i vannet. To ganger er det napp med frostrøyken drivende ut fra Dyngjevågen. Et par vak er også å se og høre. Utrolig nok.

Morgenstemning på Skorpeneset


Jeg fyrer siste vedsekk utover morgenen og leser ferdig boka jeg har med. Inni mellom tar jeg noen kast med stanga.


I tolvtida er jeg på vannet med en grønn møresild bak kanoen. Jeg tar en runde ytterst i Dyngjevågen før jeg setter kursen sørover.

En liten tass av en ørret, knapt kjønnsmoden, er i håven en snartur langs land utover mot spissen av Krossneset. Ellers ingenting.


Jeg tar turen rundt Mattisholmen før kursen settes vestover mot "Japan" og Lindøy. Et og annet vak er å se og høre, men jeg antar det dreier seg om småørret. Det plasker ikke akkurat.


Nærmere to er jeg på land ved Lindøy og bilen etter en finfin tur over vakre Vigdarvatnet.

Det ble ingen fiskefangster å skryte av fra denne turen, men det gjør ingenting egentlig. Det viktigste var faktisk å få seg en tur igjen med telt og kano. Det er en stund siden sist.


Trolig var jo også dette siste turen med Ally denne tursesongen og mulig også siste teltnatt. Det er vel tvilsomt jeg tar en slik tur igjen seinere i høst.

Jeg tror jeg kan bokføre teltnatt nummer 41 denne sesongen. Litt færre enn jeg håpet på. Den fuktige høsten er mye skyld i at det ikke er blitt flere. Det får så være. Er man i min alder, med fulltidsjobb, ja så får man vel kanskje være fornøyd med det antallet det ble. Joda, jeg er det.

Neste tur på tapetet, blir kommende fredag, og da med 34 ungdommer til fjells. Den avlyste turen tidligere i høst, skal gjennomføres, men nå blir det til Olalia Fjellstove. Der tar vi inn på sikringshytta kommende fredag (2. november) og blir til lørdag. Det blir trangt. Så er det sagt!