mandag 31. desember 2018

Hvor går turen i 2019?


Helt på tampen av året så har jeg en slags tradisjon her på bloggen at jeg forteller litt om hva jeg har av turplaner for det kommende året og litt annet kanskje.

Bildet øverst i dette innlegget indikerer nok kanskje mer en noe hva jeg har lyst å gjøre kommende turår. Joda, nå er det vel tid for en retur til Nordkalotten og Finnmark. Dette står i allefall helt øverst på lista akkurat nå.

Jeg leste nettopp den fine turrapporten til Grunde på Fjellforum, om turen hans sist sommer fra Slettnes fyr til Lakselv. Jeg traff Grunde inne ved Gurteluoppal på Laksefjordvidda i 2014. Det kunne ikke passet bedre den turrapporten hans nå. Jeg kjente meg igjen på flere av bildene hans. Jeg må tilbake dit!

Med andre ord lokker Laksefjordvidda og Ifjordfjellet på meg igjen. Det vil bli en av hovedturene til sommeren er planen nå. Problemet, som jeg har hatt før også, er NÅR det er tida å labbe i vei innover der. Sist jeg var der oppe, ja så traff jeg virkelig godt. Det ble jo et eventyr.


Som lesere av bloggen vet så har jeg i høst investert i ny kjøredoning. Ny turbil. En av grunnene til nettopp det kjøpet var en planlagt tur nordover igjen kommende sommer. Det er god plass til alt pikkpakk i den bilen.

Som nevnt er altså hovedturen nordpå, en retur til Laksefjordvidda/Ifjordfjellet. Skulle det bli vanskelig rundt St.Hans, ja da er alternativet trolig kanotur på Enaresjøen og de vestlige delene av Vätsäri.


Det trenger ikke være feil det å vente på sommeren på Enaresjøen! En uke eller to der vil gi høy turkvalitet er jeg sikker på. Kilosørretene står i kø der, er min erfaring.

Det kan godt hende jeg får selskap på første turen der oppe til sommeren. Min gode turkompis Frank vil forsøke å legge deler av sin sommerferie i starten av min. Det kan derfor per nå love godt for bra turselskap de to første turukene der nord. Frank er villig til både viddetur og/eller kanotur.

Mye er altså væravhengig med tanke på hvor første sommertur går neste år. Været spiller nok også en rolle for hvilke turer det er snakk om rett over nyttår. Værmeldingen akkurat nå melder mildvær, langt over frysepunktet. Det er helt greit. Enten får det være stabilt mildt, eller så får det være stabilt kaldt. Ingen mellomting.


Får vi en kaldværsperiode i vinter, ja så kan det bli isfiske igjen her på Haugalandet. 13 turer på isen ble det sist vinter. Det er rekord! Blir det stabilt mildvær, ja så blir det å jakte sjøørreten i fjordene igjen.

I uke 9 er det vinterferie i skolen her hos meg. Da blir det nok tur på Sørlandet igjen. I år ble det ny rekord med hele 6 turer ned dit. Det trenger ikke bli flere i 2019, men noen blir det nok. Både i vinterferien og påsken tenker jeg, og normalt en tur ned i høstferien.


Mai måned er normalt en god turmåned hos meg. Så også i år kan det se ut som. Jeg har tatt ut noen avspaseringsdager knyttet til langhelger der. Er været med meg og våren, ja så blir det turer opp i nærfjellene mine også i år. Både Vikefjellet og Etnefjellene får besøk hvis det klaffer værmessig, i godt selskap håper jeg. Helt i starten på mai blir det tur til Vigdarheim ved Vigdarvatnet med valgfagklassen. Det blir andre og siste overnattingstur dette skoleåret.

21. juni er planlagt avreise nordover gjennom Sverige og Finland. Mye samme rute som sist i 2014. Skulle det bli Ifjordfjellet først så blir det kanskje en annen inngang inn i Finnmark fra Finland enn sist. Det får vi ta som det kommer.

Fra Kyyneljoki

Nordkalotten står altså øverst på turlista til sommeren. Hovedturene blir som sagt Ifjordfjellet/Laksefjordvidda og Enaresjøen med en smak av Vätsäri. Hvor lang turen blir på Enarasjøen/Vätsäri avhenger av om det blir første eller andre turen der nord. Blir det første, ja så blir det trolig en toukerstur, er Frank med. Blir det andre turen så blir den kun en ukes tid med en rundtur opp i Kyyneljärvi og Suolisjärvi. Jeg har nemlig ikke tenkt å bære kano like mye som sist tur, er jeg alene.

Jeg satser igjen på å bli det meste av sommeren nordpå. Bilen skal i alle fall pakkes for 7 gode uker. Det er flere områder jeg gjerne vil besøke er jeg nordpå. Lista er ganske lang, men som tidligere så har jeg Stabbursdalen, Sørøya og Indre Troms høyt oppe. Indre Troms blir trolig siste turen der oppe.


Høsten har jeg ikke tenkt mye på. Sist høst var ikke mye å skryte av når det gjelder fjellturer. Det meste regnet jo vekk. Skulle været bli bedre enn i år til høsten ja da blir det opp i nærfjellene. Sikkert blir det i alle fall en tur med valgfagklassen jeg underviser. Den turen går nok ganske sikkert til Løkjelvatnhytta i Etnefjellene.

Turplanene for neste turår spikres ikke. Det er nemlig ikke lurt har jeg erfart. Det er mye som kan skje de kommende månedene, selv om grovskissen er lagt for turåret 2019. Skulle det skjære seg totalt med tur nordpå, ja så står alternativene i kø her sør.

Ellers kan nevnes at turbloggeren og Hekta På Tur skiller lag ved nyttår. Etter 6 års samarbeid går vi hver vår vei, like blide. Det har vært et svært hyggelig samarbeid.

Bloggen passerte nylig 1,3 millioner sidevisninger og er fremdeles oppegående. Der flere og flere tilsvarende og liknende blogger forsvinner, ja der fortsetter denne som en av de mest leste i sin sjanger i landet. Det er hyggelig å tenke på.

At jeg ikke nådde målet mitt med antall teltovernattinger i år, ja så tangerte jeg i alle fall fjorårets antall blogginnlegg, lesverdige de fleste håper jeg.

Da er det vel på tide å gjør klart for nytt år. Kanskje ses vi der ute i 2019? Det er alltid trivelig å treffe på dere som leser bloggen.

Godt nytt turår!

Årets siste tur, - i nye gummistøvler


Med de høye temperaturene som ble meldt i dag, ja så kunne jeg ikke sitte inne. Det ble en aller siste tur dette året.

På veien måtte jeg kjøpe meg nye gummistøvler. Gummistøvler er nemlig ikke av samme kvalitet som de en gang var. De siste tre-fire årene har jeg hatt flere par fra Viking som rett og slett ikke har holdt mål. Det siste paret likeså. De har blitt lekk eller revnet alle som en i løpet av første året.

 Dårlig kvalitet fra Viking!

Det er nok rett og slett alt for dårlige materialer som brukes i gummien i dag, som tåler langt mindre.


Jeg brukte en tusenlapp på paret som ble med på tur i dag. Neopren og naturgummi. Får satse på at de holder mer enn et år.

Som sagt var det meldt nesten sommerlige temperaturer i dag. 8 grader da jeg parkerte bilen i Sveio. Det er en helt normal sommertemperatur det her vest.

Jeg ville forsøke en aller siste gang etter røya i høst, men det var lite liv. Faktisk så jeg 5-6 solide vak, et par av dem såkalt "head and tail-vak". Morsomt, men jeg så ikke hva det var de tok.

Denne kombinasjonen gav kontakt i dag

Jeg forsøkte mye de timene jeg fisket, og til slutt satte jeg på sluken med en 10cm fortom knyttet til en gammel redtag-flue. Den gav snart skikkelig kontakt, men opp ville fisken ikke. Etter to sekund var den av, men den gav i allefall et solid lite utras.

Apropos dårlig kvalitet på fottøy. Om ikke lenge skal jeg fortelle den virkelige historien her på bloggen om Alfa Bukk-støvlene jeg har brukt de siste sesongene. 3 par har jeg forsøkt de siste to årene. De holder ikke mål kvalitetsmessig de heller!

I morgen er det meldt uvær. Kanskje jeg prøver etter sjøørreten i en fjordarm da i le for vinden. Får se når jeg kommer meg ut i morgen.

søndag 30. desember 2018

Summa summarum 2018


Året 2018 tikker mot slutten og det er igjen tid å oppsummere turåret mitt. Det er jo blitt en tradisjon det på bloggen.

Som alle andre turår har det blitt fine turer og som alltid har det også blitt forandringer av planer som er lagt underveis. Alt som var planlagt er ikke blitt gjennomført, men så er det også andre turer som er kommet inn i stedet og veid opp for de endringene som ble gjort.

Fiskemessig har det kanskje ikke vært det helt store året. Det har ikke vært så mange fine fangster å skryte av. Den magiske kilosgrensa på ørret er ikke bikket mange gangene i år.

Videre her tar jeg en oppsummering av de fineste opplevelsene og turene måned for måned. Klikk på de gule lenkene for å kommet til nevnte turer.

Januar
Det frøys til ut i januar måned og før isen holdt så ble det et par turer, blant annet en rekognoseringstur i en nabokommune.


Jeg var litt redusert de første ukene av januar pga. en seig forkjølelse jeg pådro meg i romjula. Den satt lenge i.

20. januar holdt endelig isen såvidt og jeg krøyp forsiktig utpå for første isfisketur denne vinteren. Det skulle ikke bli den eneste.


Dagen etter var isen langt tryggere og jeg fikk også godt selskap på turen. Marius fikk jomfruturen på isen i Sveio. Det er også han som har tatt det fine bildet av turbloggeren.


Januar ebbet ut med mildvær og heller lite turaktivitet. Februar derimot skulle bli litt bedre.

Februar
Kulda festet igjen taket over Haugalandet i starten på februar. Nå gikk isfisketuren inn til Vats og Vatnakvamsvatnet. Der var det noen år siden sist jeg var. Det ble en iskald fornøyelse.


Ingen fangst i Vats gjorde at jeg dagen etter igjen tok turen til favorittvannet i Sveio. Isen burde være solid nok igjen der etter mildværet den siste perioden. Det var likevel bare såvidt.


Rundt midten av februar tok jeg meg en tur ned på Sørlandet noen dager. Vinterlig var det der og lite fiskefangst.


Tilbake på Haugalandet ble det tur på isen igjen mot slutten av måneden. To dager på rad tok jeg turen inn til Vatnakvamsvatnet igjen der tur nummer 2 var mest givende.



Mars
Vinteren holdt stand utover i mars også, og helt i starten på måneden fikk jeg tre turer på rad der de to siste var i godt selskap med petri brødre. Nå i mars så det også ut til at vi klarte å knekke koden hva gjelder isfiske etter røya her lokalt. Det ble ganske ok fangster.




Helga etter trodde jeg kanskje det var siste isfisketuren jeg fikk denne vinteren. Turen gikk til Nesavatnet.


Neida, isen holdt ennå stand på fiskevannene på Haugalandet og jeg fikk igjen tre dager på rad med isfiske lokalt. Den tredje turen var med Frank og gav en virkelig fin slutt på isfiskesesongen her.




Hele 13 turer på isfiske her på Haugalandet har jeg ikke klart å få til før. En virkelig artig friluftsaktivitet jeg gjerne anbefaler har du ikke forsøkt før.

Torsdag før påskeferien startet vi opp igjen med valgfaget jeg underviser i, etter avspaseringsperioden i vinter. Det ble en bra økt med søppelplukking langs en av innfartsårene til Djupadalen.


I påsken tok jeg en liten uke på Sørlandet, men nå også uten særlig fiskefangster å skrive om. Det ble nok mer lesing enn fisking tør jeg påstå.


Endelig var fiskesesongen i ferskvann i gang slik vi liker det aller best. Dagen etter hjemkomst fra Sørlandet var første ørreten i håven tatt på stang.


Dagen etter ble Frank med til samme vann og fisk ble det i håven også nå.


Siste fisketur i mars gikk til Tysvær og et av tidligvannene der. Her ble det også fangst og trivelig selskap av Thor og Jørgen.


April
Med hele 21 blogginnlegg i april må det jo ha vært noen turer den måneden også. Etter å ha satt sammen Ally igjen 1. april etter vinteropplaget, så tok jeg turen ut for å lete etter åpent vann. Natta til 1. april hadde vært iskald og mange fiskevann hadde fått et fiskesikkert lokk i løpet av natta. Det fjerde vannet jeg oppsøkte var fiskbart.


Siste påskedag før jobb igjen, så var jeg i Sveio med Frank og Johnny der det ble et par ørreter i håven på oss tatt på julepynten, som Frank kaller sluken.


6. april blir det 3 stykker i håven på kveldsturen jeg tar denne fredagen. Ennå ligger det litt is igjen i vikene på fiskevanna våre på Haugalandet.


Søndag 8. april besøkte jeg et nytt vann jeg var blitt tipset om. Jaggu ble det ikke en praktfull ørret i håven. På hjemvei traff jeg Marius ved favorittvannet mitt.


Med stadig økende temperaturer er våren virkelig i gang utover i april og 12. er det hele 16 grader i lufta i kveldingen. Da måtte jeg ut en tur med fiskestanga igjen.


Helga midt i måneden var jeg endelig på kanotur igjen. Ally hadde ligget klar allerede fra 1. april på terrassen. Nå ble det tur på Vigdarvatnet med årets første teltovernatting også. Ville jeg klare å tangere fjorårets 50 teltnetter i år? Det var nemlig et mål jeg hadde for dette turåret.


Fredag 20. april gikk andre overnattingstur med valgfagklassen jeg underviste skoleåret 2017/18 av stabelen. Denne gang til Vigdarheim der vi lånte fasilitetene på leirstedet ved vakre Vigdarvatnet. Alle elevene sov i telt og lavvo.


Dagen etter turen med ungdommene besøkte jeg to fiskevann. Her ble det flere fisker på land.


Siste helga i april var på min kalender en langhelg. Nå var det dags for første fjelltur og igjen ble turen lagt til vakre Vikefjellet like øst for Haugesund. En fantastisk flott tur ble det sammen med Frank og med kilosørret i håven samt andre flotte turopplevelser!


Mai
Endelig var turmåneden mai her og den første dagen ble det fangst på turbloggeren.


Den første helga i mai fikk jeg Ally på vannet igjen. Denne gangen gikk turen til Liervatnet med en teltovernatting på holmen der.


Samme dag som jeg kom hjem fra kanoturen tar jeg en kveldstur med fiskestanga sammen med Frank. Det blir fine ørreter i håven på oss begge synes vi.


Kristihimmelfartsdag 10. mai herjer et voldsomt regnvær Haugalandet etter flere dagers finvær og varme. Det utnyttet jeg godt og opplevde et lite ørretbonanza i to fiskevann lokalt.


Helga etter nevnte ørretbonanza fikk jeg meg to flotte teltnetter i Etnefjellene. Ingen fiskefangst å få i de vakre Strypeheiene, men det gjorde strengt tatt ikke så mye med det flotte været jeg hadde.


16. mai dro jeg igjen opp i de flotte Etnefjellene, men nå litt lenger vest enn sist tur. Fem dager på tur, og fire teltnetter. Her fikk jeg også trivelig selskap av Frank og Johnny.


Vårsemesterets siste tur med valgfagklassen min hadde vi til Orkjå i Haugesund, en skogkledd topp ikke langt fra skolen.


Etter en snartur ned på Sørlandet siste helg i mai sammen med lillebror for å bære et kjøleskap fram til hytta så pådro jeg meg jaggu borreliose etter vedsjauing der. Andre gang jeg opplever dette svineriet.

Juni
Borreliose og penicillinkur til tross så tok jeg meg likevel en kanotur og teltnatt på vakre Vigdarvatnet første helga i juni. Fint vær og høye temperaturer gav en makalaus fin teltovernatting på Skorpeneset, tross endel trafikk på vannet.


Jeg har travle dager på jobb i starten på juni med 10. klasse og muntlig eksamen der. Så mye turaktivitet får ikke lagt inn da også endel tid går til pakking og klargjøring av sommerturene. Likevel får jeg lagt inn to små fisketurer som gir fangst.



Så var det endelig klart for de lange sommerturene som jeg hadde sett fram til gjennom hele vinteren og våren. Den første skulle jeg ha sammen med Frank. Det ble en eventyrlig fin tur gjennom Rogen og Femundsmarka.


Bildet ovenfor med flott abbor fra Styggsjøan og bildet øverst i dette blogginnlegget, med kilosørret fra Litlsjøen, er begge fotografert av Frank.

Juli
Etter 14 dager på tur og flotte naturopplevelser sier jeg farvel på Røros til Frank og til Johnny og Elizabeth som vi traff på Røvolfjellet. Nå er tanken å ta et par turer alene i området.

Søndag 8. juli legger i vei fra Synnervika og får en flott, men varm rundtur nord for Røa. Den er i varmeste laget og det blir med den ene. Jeg tar turen hjem en tur etter den.


Det blir en drøy uke hjemme før det bærer ut på tur igjen, en tur som ikke var særlig planlagt. Sammen med Johnny tar jeg fire dager lengst inne i Etnefjellene. En fantastisk tur!


Onsdag 25. juli legger jeg i vei fra Tinnhølen på Hardangervidda i flott vær. Jeg får en finfin rundtur i stort sett godt vær og får sett noen områder jeg ikke har vært i før.


August
Nede fra vidda litt før planlagt så blir det tid til en tur på Sørlandet igjen med fine, late dager der. Helga før jeg begynte på jobb igjen i august får jeg Ally på vannet igjen etter langturen med Frank i sommer.


Helga etter er Johnny med på fisketur til Sveio. Her blir det ørret i håven. Johnny er fotografen av bildet nedenfor. Dagen etter er vi på ny tur, men da er det ikke napp å få.


Siste søndagen i august tar jeg og Frank oss en kanotur på Nesavatnet i Sveio. En flott tur, men fisken var ikke medgjørlig.


Med ny valgfagklasse så ble det flere turer i nærområdet i august og september. Her fra kanopadling på nærvannet til skolen.


September
Med september så kom også gråværet skikkelig. Fra en rekordvarm sommer med mye flott, tørt vær så ble september det motsatte nærmest.


Symtomatisk så ble en paraply eneste fangst da valgfagklassen var på fisketur til nærvannet. Det høljet ned.




Det ble flere fisketurer i september både med og uten fangst og jeg nevner ikke alle her. Den artigste riktignok var nok den der jeg tok en havabbor på kiloen. Det er sjelden kost. Kun én gang før har jeg fått det.


På en av de mange fisketurene i september ble det røyefangst. Ingen stor, men dog, røya som var ivrig på sluken. Jeg mistet en til av samme art like etterpå.


Det har ikke blitt noen flere røyer i høst etter ovennevnte. Det skal ikke være lett det der.


Siste helga i september ble det endelig sjøørret til middag igjen. Det har vært svært så sparsommelige fangster av denne fisken dette turåret for undertegnede.


Oktober
Det fuktige været som preget september fortsatte ut i oktober også. Fjellturene jeg hadde sett for meg i Etnefjellene denne høsten regnet bort. Fisketurene ble lokalt.


Turene etter den tradisjonelle oktoberturen på Sørlandet bar preg av lite fangst, selv om turene var fine. En som kan nevnes er turen til Grindeneset med Johnny. Den største der var vel opp i halvkiloen.


Mot slutten av oktober ble det et værskifte og nå fikk jeg meg endelig en tur igjen med telt og kano. Det gjorde godt!


November
Helga etter fikk vi endelig gjennomført fjellturen med valgfagklassen. Den opprinnelige turen ble nemlig avlyst av skoleledelsen pga. et skremmende værvarsel. Den opprinnelige turen var planlagt til Løkjelsvatnhytta, men nå, så seint på høsten tok vi heller kurs mot Olalia og sikringshytta der. Det ble likevel en fin tur med gjengen.


November har gitt fine turer, men ikke så mye fiskefangst som man kunne ønske.




November gav noen fine dager og en av disse traff lørdag 17. Da var det bare én ting å gjøre, det var å få kanoen en aller siste gang på vannet denne sesongen. Det ble en nydelig tur på Vigdarvatnet.


Helt mot slutten av måneden måtte jeg ned å se solnedgangen bak de store vindmøllene som er plassert nord på Karmøy.


Desember
Sist i november og inn i desember så ble det mer og mer travelt på jobb, likevel fikk jeg til noen turer i helgene, men særlig mer enn ørreten på bildet nedenfor har det ikke blitt.



22. desember satte jeg kursen sørover igjen mot Sørlandet. Jeg ville ha en jul så stille som mulig. Det fikk jeg den drøye uka jeg tilbrakte der.


Tursesongen ble vel mer eller mindre avsluttet i dag med en formiddagstur til Sveio med fiskestanga. Rimelig optimistisk vil vel mange med rette si. Likevel så var ørreten etter sluken. Man skal ikke se helt bort fra at det kan bli en fisketur i morgen også.


Det var turåret mitt stort sett oppsummert. Fine turer har det vært, men fiskefangstene kanskje noe redusert i forhold til hva man skulle ønske seg. Mange turer i svært godt selskap har det også blitt. Det setter jeg stor pris på. Jeg har også møtt mange hyggelige turfolk der ute. Hei til dere.

Antall teltnetter endte på 41, samt én til i gapahuk. Det får være greit i år med den fuktige høsten selv om jeg hadde håpet å tangere fjoråret. Neste år blir det kanskje over 50.

I morgen antar jeg det blir et innlegg her på bloggen om turåret 2019, slik det ser ut på papiret hos meg akkurat nå. Det kan bli et spennende turår.

Stay tuned!