lørdag 17. februar 2018

Uten håv!


Ja, det går faktisk an å klare seg uten håven på fisketurene, jeg har gjort det på fjellturene de siste årene, uten at jeg har mistet mer fisk av den grunn, mener jeg.

Jeg har ikke ført statistikk over dette, men når jeg ser tilbake på de siste årene, så kan jeg ikke huske at håven har vært avgjørende for om jeg berget drømmefisken eller ikke.


En håv med på tur letter selvsagt landingen av fiskefangsten. Det er jeg enig i. Når det er sagt så er det greit at på fjellturene med tung oppakning også å klare seg uten. Håven veier jo sine gram den også, og plass tar den på sekken.

De siste årene har jeg lagt igjen håven hjemme på vandreturene. Jeg må jo si at det har jo gått bra. Ganske sikkert har jeg nok kunnet sikre fangsten litt tidligere med håving når jeg har fått fisken inn til land første gang. Likevel har jeg vel stort sett berget fangsten på andre, eller tredje forsøket.

Røya er klar for "Monsengrepet"

Med "Monsengrepet", et solid tak med tommel og pekefinger med press inn mot gjellene på fisken, så er fangsten som regel berget på land (se bildet øverst).


Et alternativ jeg har brukt noen ganger er en plastpose som jeg ofte har med i lommen. Med den under vannlinja så kan jeg få fisken i den og få løftet den opp og i sikkerhet. Dette er særlig greit hvis jeg vil slippe fisken ut igjen da. Plastposen er jo skånsom slikt sett.


Der det er fin strand er det også fint å landdra fangsten, altså å dra den opp på stranda. Med litt hastighet like før landkjenning så er fisken ofte godt innpå land før den evt. er av kroken. Da gjelder det raskt å være bak før den får sprellet seg ut i vannet igjen. Jeg har hatt noen slike situasjoner også opp gjennom.


På nærturene og i kano har jeg håven med. Da er verken vekt eller volum avgjørende og jeg har berget fin fangst da. Jeg bruker da stort sett håv med gummiert nett. Jeg anser det som mest skånsomt mot fisken.

Det kan godt hende at en håv blir med på en fjelltur i år, men den må i såfall kjempe om plassen til annet i sekken. Jeg har som sagt klart meg uten de siste årene, og det har jo gått ganske bra.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Du må gjerne kommentere blogginnlegget.