Dypt inne i Åkrafjordfjellene

Har nevnt tidligere her i bloggen at de indre delene av Etnefjell har vært et interessant turområde. Allerede i vinter har kartet vært saumfart og nettet surfet for informasjon. Ikke mye info å finne, men nok til at jeg gjennomførte en tur nå i slutten av juni. En fantastisk flott tur.

Dag 1: 23. juni
Bilen var ferdig pakket før siste dag på jobb. Elevene fikk sine sommerkarakterer, god ferie og så lunsj med personalet. Ti over tolv var det nok smørbrød på meg. Kollega Eivind og jeg hoppet i bilen. Eivind ville sitte på til Ølen og sykle derfra til hytta i Vikedal. Sjøl måtte jeg inn til Langfoss og hente fiskekort for området. Bomtur egentlig for fiskekortet var ikke levert til kiosken der som avtalt. Greit nok. Jeg kunne jo betale når jeg kom ned til Langfoss etter turen. Den var grei.

Innerst i Stordalen, innforbi Frette innerst i Stordalsvatnet i Etne, der finner man gården Øyna eller Øyno som det visst også kalles. Der kan man parkere for 40 kroner. Her er det merket turiststi med røde T'er innover fjellet. Bratt skulle det bli og sola steikte. Litt av en start på turen, men alternativet lokket mindre, nemlig OPP Langfoss. Da var det nok bedre å gå ned langs den fossen. Den tid den sorg. Nå bar det i allefall oppover mot Blomstølen (Haugesund Turistforenings hytte) ved Blomstølvatnet på 628 moh. Etter treogenhalvtime kunne jeg strekke ut kroppen på benken utforbi nyhytta på Blomstølen. Der traff jeg to hyggelige unge par på tur samt et eldre par som faktisk hadde gått OPP Langfoss denne dagen og skulle overnatte på Blomstølen. Utrolig spreke gamlinger!

Tilbakeblikk mot Stordalen før jeg svinger inn mot Blomstølen

Etter halvannentime på Blomstølen bar det noe videre innover Stordalelvvassdraget. Ved neste vann, Svartavatnet teltet jeg. Her forsøkte jeg noen kast med slukstanga, men småtassene i det vannet var ikke interessert. Tror ikke det er mye storfisk i disse vannene(?)

Dag 2: 24. juni
Avgårde fra Svartavatnet i nitida. Målet var Vaulovatnet og kanskje helt til Skardhiller denne dagen. Det skulle bli bratt i dag også! På vei mot Sandvasshytta forsøkte jeg noen kast i Tvitjørnene 725 moh. Noe smått gikk i det øverste så jeg, men ikke napp. Forbi Blomvatnet på 731 moh startet en tøff kneik som tok meg opp i 900 meters høyde. Oppe i skaret tok jeg opp et fjellrypepar som jeg kun fikk noen dårlige bilder av. Oppturen tok hardt på, men det er deilig når kroppen fungerer. Det må jo være sundt å svette!

I tolvtida nådde jeg Sandvasshytta ved Sandvatnet 815 moh. Her tok jeg inn i sikringshytta og kokte meg suppe. Her provianterte jeg også litt tørrmat. Knekkebrød, pålegg m.m. Veldig grei ordning det der å være medlem av DNT. Anbefales! Den nye hytta sto nesten ferdig så det ut som. Den virker råflott.

Svett fjellfant på 900 meters høyde i indre Etnefjell
 

Lunsjpause og proviantering på Sandvasshytta

Etter lunsjen på Sandvasshytta bar det nordøstover oppover Austmannadalen. Nå så jeg at regnværet ville ta meg igjen snart. I det jeg ser ned på Vaulovatnet prikker regnet meg i ryggen. Vurderer å sette opp teltet nede ved vannet, men biter heller tennene sammen og trasker våt og kald rundt hele vannet mot Skardhiller. Der var det i allefall tak over hodet.

Våt som en snått når jeg Skardhiller utpå kvelden etter en god mils vei denne dagen. Ingen hadde tydeligvis vært der siden i fjor. Måtte koste brisken og bordet fritt for fugleskit og mose. Rått og kaldt var det der inne også. Forsøkte å tørke litt klær og sko, men fånyttes. Det er jo ikke akkurat tett i den hilleren, men likefullt litt spesielt å tenke på at den har vært brukt i kanskje mange hundre år av både fangstfolk, gjetere, skurker og fjellfanter. I løpet av natta fant jeg ut også at moderne taktekking hadde vært et pluss ja.

Vaulovatnet viser seg idet regnet prikker meg i ryggen
 

Skardhiller nås våt og kald til skinnet

Dag 3: 25. juni
Tidlig opp fuktig og kald i Skardhilleren. Det var likegreit å komme seg videre opp til Svartavatnet. Alt var like vått som kvelden før. I regnvær bar det oppover den trange dalen mot Svartavatnet 961 moh, nesten inne ved Saudagrensa, oppunder Svartenut. Etter noen kilometer får jeg se vannet. Et fantastisk syn! Noen isflak driver ennå rundt, men ellers helt isfritt. Kanskje noe is inne ved land i sørenden der sola sjelden når.

Teltleir etableres på en perfekt plass i nordenden, få meter fra vannet. Fiskeplass rett ved teltet. I løpet av denne dagen som er tåkefyllt og fuktig så blir det 6 pene ørreter på oppunder halvkiloen alle sammen. Tre blir middag.

3 fjellørreter til middag

Dag 4: 26. juni
I løpet av formiddagen trenger sola igjennom tåka. Deilig! Varmen stiger til shortsvær. I teltet tørkes klær og sko. Går barbeint og fisker langs bredden av Svartavatnet. Krystallklart vann! Noe kjølig. I løpet av dagen tar jeg turen opp til Steffenvatnet på 995 moh, oppforbi Svartavatnet. Der ligger det, ikke helt overraskende ennå godt med is på vannflaten. Tar noen kast i utoset. Ett napp indikerer at det er liv i vannet. Bruker ikke mer tid der og tar resten av dagen ved Svartavatnet.

I løpet av dagen tar jeg inn 4 ørreter på samme size som gårdsdagens. Jeg beholder to til middag. Fantastisk kvalitet på fisken selvom det er litt tidlig på sesongen.

En fantastisk fin dag i nesten vindstille vær og utpå kvelden stilnet det helt av. Blankstille på vannet.

Dette anbefales på en varm dag i fjellet!
 

Krystallklart vann i Svartavatnet
 

Fantastisk naturopplevelse i Åkrafjordfjellene
 

Kan det bli bedre middag?

Dag 5: 27. juni
Nesten vemodig å dra fra dette paradiset. Et strålende vær viser landskapet fra sin mest fantastiske side. Vanvittig at Haugaland Kraft gjerne vil ødelegge dette området for noen kilowatt timer. Noen der burde tatt seg en tur ut.

Blankstille på Svartavatnet

Trasker nedover dalen mot Skardhiller og Vaulo igjen i et vindstille og praktfullt vær. Nesten for fint. På veien nedover tar jeg noen kast i Driftavatnet, en utviding i elva på vei ned mot Vaulo. Tar et bilde av Skardhiller i finværet før Vaulo viser deg fra sin fineste side, blankstille. Fisken vaker. To kast og den første er på. Ikke så stor som de i Svartavatnet så den får svømme videre. Ute på tuppen av et nes i Vaulo settes teltet opp. Enda en perfekt teltplass og med praktfull utsikt nordover mot Folgefonna som soler seg i finværet. Sørvestover ser jeg til endes av Vaulovatnet hvor jeg kom ned i regnværet her om dagen. Sørover ser jeg nesten Skardhiller.

Dagen går med til fisking og leirliv dvs. soling og radiolytting utenfor teltet. Deilig. Det stilner helt av 100% på ettermiddagen. Nesten for mye av det gode. Heldigvis kommer en liten trekk snikende som avkjøling utpå kveldinga.

I løpet av denne dagen ser jeg de første menneskene siden Blomstølen. Et par stykker som fisker på andre siden av Vaulovatnet i tillegg til en menneskelig fjellgeit som småjogger med stor sekk nordøstover mot Simlebu. Av fiskefangst så beit det jevnt hele dagen, men ingen av slik størrelse som jeg fikk i Svartavatnet. En snikende mistanke om at det kanskje er litt for gode gyteforhold bl.a. i Vaulo. Mer hardt garnfiske på riktig størrelse vil nok hjelpe vil jeg tro.

Et bilde av Skardhiller i finværet på vei nedover mot Vaulovatnet
 

Satte opp teltet på tuppen av neset midt på bildet
 

Utsikt nordover mot Folgefonna fra leirplassen ved Vaulo
 

Utsikt sørvestover fra teltet ved Vaulo

Dag 6: 28. juniVåknet tidlig av rumling i det fjerne. Torden! Jeg hadde egentlig planlagt en laaaang frokost på senga med reiseradioen som sengehygge utover formiddagen. Men, tordenvær her oppe fristet lite. Etter en rask frokost ble teltet revet, sekken pakket og kursen staket mot Langfoss. I fint turvær bar det nedover og nedover Langfossdalen. Rimelig bratt noen steder på vei ned mot Langfosstølen. Der tok jeg en pustepause før den store kraftprøven nærmet seg, nemlig selve nedstigningen langs Langfoss. Fantastisk idyllisk plass Langfosstølen!

Idyllisk like ved Langfosstølen
 

Over 600 meter ned!
 

Turen ned stien langs fossen er fascinerende, men knallhard påkjenning for kroppen, spesielt beina. Med tung sekk på ryggen er det gjerne tyngre å gå ned enn opp. Svett og skjelven i beina nådde jeg tilslutt ned i regnværet. Sleipt noen plasser, men jeg slapp billig unna med kun ett fall på veien ned. Det kunne gått riktig ille. Man må for all del ikke miste fokus på vei nedover. Nede ved kiosken fikk jeg betalt fiskekortet. Flere timers venting på Haukeliekspressen forsvant idet jeg skaffet meg skyss til Kyrping med en nederlandsk turistbuss full av trivelige pensjonister. De fikk virkelig nærkontakt med en svett og illeluktende fjellfant fra Norge. Kanskje eksotisk på et vis for dem?? På bensinstasjonen på Kyrping ringte de til drosje for meg. Denne tok meg inn til Øyna igjen hvor bilen stod parkert.

En fantastisk tur i et fantastisk fjellandskap. Anbefales på det sterkeste!

Se flere bilder fra turen her!

Eivindsvatnet

Hadde klasseavslutning ved Eivindsvatnet i dag. Bading og fisking var aktivitetene å velge blant. Litt overskyet gjorde at de fleste valgte bort bading, mens de som hadde med fiskestang nok hadde det triveligst på avslutningsturen. Et par småørret ble det på meg. Bildet viser Mats og Tor Inge som frister ørreten med slukene.

Norges beste fisketurer!

Du verden for en flott bok! Fikk den i postkassa i dag og har kost meg i sola med den noen timer i ettermiddag. Artig å se bilder og beskrivelser fra Sørøya, akkurat fra de vannene jeg var for snart 20 år siden. At det var storfisk i de vanna der var soleklart i forrige årtusen også. Et annet kapittel i boka var også spennende og kom som en liten overraskelse på meg. Nemlig et kapittel om Etnefjellene og området jeg forhåpentligvis skal besøke nærmere helga, går alt etter planen. Det tegner til meget godt fiskevær den nærmeste uka. Krysser fingrene!
Morten B. Stensaker er forfatteren av denne gilde bok. Utgitt på Tun Forlag. Jeg bestilte den sist lørdag hos Haugen Bok via nett. I postkassen allerede i dag. 349kr inkl frakt.

Kveldstur til Nes

En kveldstur inn til Storavatnet på Nes i Tysvær. Et par små på land og mange napp. Litt kald nordavind, men finfin tur for det.

Morgenstund har gull i munn?

Var fryktelig tidlig oppe i morges med fiskefeber igjen. Den gir seg ikke. Men, en titt ut i kulingen utforbi vindu var feberdempende. Et par timer til på øyet ble det i urolig søvn. Vinden utenfor tok ikke lenger så hardt og i halv nitida bar det avgårde likevel til nabofylket i nord. På første kastet satt fisken. Den satt så godt på også at jeg måtte ta den med. Det gav meg en gyllen mulighet til å se kvaliteten på fisken innvendig også. Det er mye ender og noe måker i vannet og det er bra næringsrikt. Har vært litt beskymret for parasitter av den grunn. Topp kvalitet innvendig også og en K-faktor på nøyaktig 1,0 kan man egentlig ikke klage på det. Det ble tilsammen to fisk på morgenturen. Den siste var noe mindre og løsnet lett. Den fikk svømme ut igjen.

37cm Sveioørret
Testet nye kompaktkameraet på fisken

Fin fisk

Fin innvendig kvalitet

Kun få dager igjen til sommerferien

Det går mot sommerferie og jeg har flere turer jeg har lyst å gjennomføre i sommer. Etter en strålende tur til Strype sist helg tok jeg fram kartet over indre Etnefjell igjen. Et område jeg har hatt i bakhodet en tid. Blir været turvennlig fra kommende onsdag av legger jeg i vei. Planen er å gå inn i fjellheimen fra Øyno via Blomstølen og østover derfra. Setter av en 4-5 dager til turen. Ut i juli er planene lagt for to turer på Hardangervidda. Før viddeturene må jeg få meg en tur på Sørlandet også. Det går mot en aktiv sommer...

Tur i tåkeheimen

I vår fikk jeg kjennskap til et område i Etnefjellene som virket interessant. Lett tilgjengelig og muligheter for fin fisk. Her passet det fint å teste ut nytt telt og utstyr for "ekspedisjonene" senere i sommer. Strype heter området og ligger på rundt 500-600 moh. Parkering ved Skarstøl hvor parkeringsavgift på 35kr og fiskekort på 250kr betales i en kasse med lås. Enkelt og greit. Fra parkeringen er det lett stigning opp langs grusvei en liten kilometer. Stien inn mot Strype er skiltet og starter like forbi Røde Kors-hytten. Så er det å følge røde T-er og skilting innover. Jeg teltet ved det største vannet i Strypeheiene.

Skilting mot Strype

Tåka kommer sigende

Teltet i tåkeheimen

Utsikt fra teltet et øyeblikk tåka lettet

Undertegnede med Strypetjørna i bakgrunnen

Strypeørret

Nærkontakt med Strypeørret

Frokost i teltet

For de som er over gjennomsnittet interessert så ble ikke fluestanga benyttet. Været var ikke med meg der...

Storavatnet på Nes?

Jeg fikk spørsmål i dag om hvor dette vannet på Nes i Tysvær lå, nærmere bestemt. Hvor kan man parkere og hvor er det gode plasser å fiske fra? Jeg er ikke redd for å dele info om vannet her. Her bør det fiskes aktivt skal vannet kunne gi fin kvalitet på fisken videre. Vannet er som nevnt i tidligere blogginnlegg bra næringsrikt og gir nok opphav til gode oppvekstvilkår for fisk. Vannet er også som man ser svært kronglete om man kan si det slik, med bukter, viker, sund, øyer og holmer. Svært variert altså. Med kano kan jeg tenke meg dette er et ideelt vann å padle. Tenk å ha noen fluer hengende etter kanoen. Det vil nok gi fin fangst en sommernatt....

Parkering og gode fiskeplasser markert

Rette matteprøver eller fisketur?

Det ble fisketur! En kveldstur inn til Storavatnet på Nes i Tysvær. Her går det fin ørret. Et rimelig næringsrikt vann som huser både røye og ørret. Her er det mye fisk. Forsøkte fluestanga først på noen vak, men uten resultat. Slukstanga ble redningen. Den største, av i alt 4 på land i kveld, tok den alltid sikre Abu Droppen 12g blå refleks spinner.

550 gram er fin ørret

En ål kom svømmende forbi

Jeg tåler opp i frisk bris

Sitter og følger med på været, nesten fra time til time. Planlegger en liten tur til Etnefjellene i helga. Kun én overnatting. Nytt telt skal testes ut + endel annet nytt utstyr. Regnvær og blest er ok mtp. å teste telt m.m......men, jeg vil fiske litt også og da er det greit å unngå altfor kraftig vind. Max. frisk bris. Der tror jeg grensa går for tur/ikke-tur. Pr. nå ser det positivt ut både på Yr og Storm. Regnvær og opp i frisk bris sier de. Litt fortærende også. Har jo vært glimrende vær de siste ukene og så er det akkurat denne helga det skal bli et værskifte. Det positive er vel at et værskifte ofte kan gi godt fiske....Jeg krysser fingrene for akkurat det.

Havørn, hubro og vårmarihånd

...men, ingen fisk. Gjør ingenting det. Strålende morgen på Fosen (Karmøy) i dag. Måtte forsøke sluken i et vann der. Må tilbake til sluttten av åttitallet sist jeg fisket i dette vannet. Da fikk jeg fin ørret der. Skal visstnok finnes ennå, men jeg traff ikke på den.

Det eneste jeg så av fisk var mye stingsild som gikk langs land. De virket lite sky, mulig et tegn på lite ørret i vannet kanskje? Til høyre på bildet ovenfor fant jeg orkideen Vårmarihånd. Den har en særegen lukt, lukter litt piss egentlig. I krattet midt på bildet ovenfor, på andre siden av vannet, sitter en hubro. Jeg så den lande der i det jeg kom ned til vannet. En havørn sirklet høyt over meg en periode mens jeg fisket. Litt villmarks-feeling får man selv om man befinner seg like ved sivilisasjonen som her på Fosen.

Vårmarihånd (Orchis mascula)

Fiskefeber

Siste døgnet har fiskefeberen rast skikkelig i kroppen. Så det var opp i morges kl. 05, kaffe og nistesmøring. Avgårde nordover lenge før klokka slo 06. Over fylkesgrensa ligger mange fine fiskevann og flere med fin fisk. Ett av disse var målet i dag tidlig.

Mye klekking av fjærmygg og noe døgnfluer. Selvsagt ingenting liknet på det jeg hadde i flueboksen. Uansett var det lite vak å se, noe stort langt ute og småfisk inne ved land. Hadde med vadebuksa da dette vannet er ganske grunt rundt det meste og det var en suksess.

Fjærmygg på vadebuksa
Godt over halvkiloen den her

Det skulle ikke mange kastene til før første fine ørret satt på sluken. 10g Møresild kobber og rød. Godt over halvkiloen vil jeg anta. Fikk ikke veid den da jeg ville få den ut i vannet igjen så snart som mulig. Den satt heldigvis løst på sluken og datt av i håven. Da lar jeg de gjerne svømme videre hvis det ikke er skrikende nødvendig å få mat i hus.

Oppunder halvkiloen denne

Det ble 4 fine ørret denne morgenen. Den største på godt over halvkiloen. Den minste på 2-3hg. Slikt døyver fiskefeberen noe i allefall.

Et melkespann som har sett bedre dager