Dypt inne i Åkrafjordfjellene

Har nevnt tidligere her i bloggen at de indre delene av Etnefjell har vært et interessant turområde. Allerede i vinter har kartet vært saumfart og nettet surfet for informasjon. Ikke mye info å finne, men nok til at jeg gjennomførte en tur nå i slutten av juni. En fantastisk flott tur.

Dag 1: 23. juni
Bilen var ferdig pakket før siste dag på jobb. Elevene fikk sine sommerkarakterer, god ferie og så lunsj med personalet. Ti over tolv var det nok smørbrød på meg. Kollega Eivind og jeg hoppet i bilen. Eivind ville sitte på til Ølen og sykle derfra til hytta i Vikedal. Sjøl måtte jeg inn til Langfoss og hente fiskekort for området. Bomtur egentlig for fiskekortet var ikke levert til kiosken der som avtalt. Greit nok. Jeg kunne jo betale når jeg kom ned til Langfoss etter turen. Den var grei.

Innerst i Stordalen, innforbi Frette innerst i Stordalsvatnet i Etne, der finner man gården Øyna eller Øyno som det visst også kalles. Der kan man parkere for 40 kroner. Her er det merket turiststi med røde T'er innover fjellet. Bratt skulle det bli og sola steikte. Litt av en start på turen, men alternativet lokket mindre, nemlig OPP Langfoss. Da var det nok bedre å gå ned langs den fossen. Den tid den sorg. Nå bar det i allefall oppover mot Blomstølen (Haugesund Turistforenings hytte) ved Blomstølvatnet på 628 moh. Etter treogenhalvtime kunne jeg strekke ut kroppen på benken utforbi nyhytta på Blomstølen. Der traff jeg to hyggelige unge par på tur samt et eldre par som faktisk hadde gått OPP Langfoss denne dagen og skulle overnatte på Blomstølen. Utrolig spreke gamlinger!

Tilbakeblikk mot Stordalen før jeg svinger inn mot Blomstølen

Etter halvannentime på Blomstølen bar det noe videre innover Stordalelvvassdraget. Ved neste vann, Svartavatnet teltet jeg. Her forsøkte jeg noen kast med slukstanga, men småtassene i det vannet var ikke interessert. Tror ikke det er mye storfisk i disse vannene(?)

Dag 2: 24. juni
Avgårde fra Svartavatnet i nitida. Målet var Vaulovatnet og kanskje helt til Skardhiller denne dagen. Det skulle bli bratt i dag også! På vei mot Sandvasshytta forsøkte jeg noen kast i Tvitjørnene 725 moh. Noe smått gikk i det øverste så jeg, men ikke napp. Forbi Blomvatnet på 731 moh startet en tøff kneik som tok meg opp i 900 meters høyde. Oppe i skaret tok jeg opp et fjellrypepar som jeg kun fikk noen dårlige bilder av. Oppturen tok hardt på, men det er deilig når kroppen fungerer. Det må jo være sundt å svette!

I tolvtida nådde jeg Sandvasshytta ved Sandvatnet 815 moh. Her tok jeg inn i sikringshytta og kokte meg suppe. Her provianterte jeg også litt tørrmat. Knekkebrød, pålegg m.m. Veldig grei ordning det der å være medlem av DNT. Anbefales! Den nye hytta sto nesten ferdig så det ut som. Den virker råflott.

Svett fjellfant på 900 meters høyde i indre Etnefjell
 

Lunsjpause og proviantering på Sandvasshytta

Etter lunsjen på Sandvasshytta bar det nordøstover oppover Austmannadalen. Nå så jeg at regnværet ville ta meg igjen snart. I det jeg ser ned på Vaulovatnet prikker regnet meg i ryggen. Vurderer å sette opp teltet nede ved vannet, men biter heller tennene sammen og trasker våt og kald rundt hele vannet mot Skardhiller. Der var det i allefall tak over hodet.

Våt som en snått når jeg Skardhiller utpå kvelden etter en god mils vei denne dagen. Ingen hadde tydeligvis vært der siden i fjor. Måtte koste brisken og bordet fritt for fugleskit og mose. Rått og kaldt var det der inne også. Forsøkte å tørke litt klær og sko, men fånyttes. Det er jo ikke akkurat tett i den hilleren, men likefullt litt spesielt å tenke på at den har vært brukt i kanskje mange hundre år av både fangstfolk, gjetere, skurker og fjellfanter. I løpet av natta fant jeg ut også at moderne taktekking hadde vært et pluss ja.

Vaulovatnet viser seg idet regnet prikker meg i ryggen
 

Skardhiller nås våt og kald til skinnet

Dag 3: 25. juni
Tidlig opp fuktig og kald i Skardhilleren. Det var likegreit å komme seg videre opp til Svartavatnet. Alt var like vått som kvelden før. I regnvær bar det oppover den trange dalen mot Svartavatnet 961 moh, nesten inne ved Saudagrensa, oppunder Svartenut. Etter noen kilometer får jeg se vannet. Et fantastisk syn! Noen isflak driver ennå rundt, men ellers helt isfritt. Kanskje noe is inne ved land i sørenden der sola sjelden når.

Teltleir etableres på en perfekt plass i nordenden, få meter fra vannet. Fiskeplass rett ved teltet. I løpet av denne dagen som er tåkefyllt og fuktig så blir det 6 pene ørreter på oppunder halvkiloen alle sammen. Tre blir middag.

3 fjellørreter til middag

Dag 4: 26. juni
I løpet av formiddagen trenger sola igjennom tåka. Deilig! Varmen stiger til shortsvær. I teltet tørkes klær og sko. Går barbeint og fisker langs bredden av Svartavatnet. Krystallklart vann! Noe kjølig. I løpet av dagen tar jeg turen opp til Steffenvatnet på 995 moh, oppforbi Svartavatnet. Der ligger det, ikke helt overraskende ennå godt med is på vannflaten. Tar noen kast i utoset. Ett napp indikerer at det er liv i vannet. Bruker ikke mer tid der og tar resten av dagen ved Svartavatnet.

I løpet av dagen tar jeg inn 4 ørreter på samme size som gårdsdagens. Jeg beholder to til middag. Fantastisk kvalitet på fisken selvom det er litt tidlig på sesongen.

En fantastisk fin dag i nesten vindstille vær og utpå kvelden stilnet det helt av. Blankstille på vannet.

Dette anbefales på en varm dag i fjellet!
 

Krystallklart vann i Svartavatnet
 

Fantastisk naturopplevelse i Åkrafjordfjellene
 

Kan det bli bedre middag?

Dag 5: 27. juni
Nesten vemodig å dra fra dette paradiset. Et strålende vær viser landskapet fra sin mest fantastiske side. Vanvittig at Haugaland Kraft gjerne vil ødelegge dette området for noen kilowatt timer. Noen der burde tatt seg en tur ut.

Blankstille på Svartavatnet

Trasker nedover dalen mot Skardhiller og Vaulo igjen i et vindstille og praktfullt vær. Nesten for fint. På veien nedover tar jeg noen kast i Driftavatnet, en utviding i elva på vei ned mot Vaulo. Tar et bilde av Skardhiller i finværet før Vaulo viser deg fra sin fineste side, blankstille. Fisken vaker. To kast og den første er på. Ikke så stor som de i Svartavatnet så den får svømme videre. Ute på tuppen av et nes i Vaulo settes teltet opp. Enda en perfekt teltplass og med praktfull utsikt nordover mot Folgefonna som soler seg i finværet. Sørvestover ser jeg til endes av Vaulovatnet hvor jeg kom ned i regnværet her om dagen. Sørover ser jeg nesten Skardhiller.

Dagen går med til fisking og leirliv dvs. soling og radiolytting utenfor teltet. Deilig. Det stilner helt av 100% på ettermiddagen. Nesten for mye av det gode. Heldigvis kommer en liten trekk snikende som avkjøling utpå kveldinga.

I løpet av denne dagen ser jeg de første menneskene siden Blomstølen. Et par stykker som fisker på andre siden av Vaulovatnet i tillegg til en menneskelig fjellgeit som småjogger med stor sekk nordøstover mot Simlebu. Av fiskefangst så beit det jevnt hele dagen, men ingen av slik størrelse som jeg fikk i Svartavatnet. En snikende mistanke om at det kanskje er litt for gode gyteforhold bl.a. i Vaulo. Mer hardt garnfiske på riktig størrelse vil nok hjelpe vil jeg tro.

Et bilde av Skardhiller i finværet på vei nedover mot Vaulovatnet
 

Satte opp teltet på tuppen av neset midt på bildet
 

Utsikt nordover mot Folgefonna fra leirplassen ved Vaulo
 

Utsikt sørvestover fra teltet ved Vaulo

Dag 6: 28. juniVåknet tidlig av rumling i det fjerne. Torden! Jeg hadde egentlig planlagt en laaaang frokost på senga med reiseradioen som sengehygge utover formiddagen. Men, tordenvær her oppe fristet lite. Etter en rask frokost ble teltet revet, sekken pakket og kursen staket mot Langfoss. I fint turvær bar det nedover og nedover Langfossdalen. Rimelig bratt noen steder på vei ned mot Langfosstølen. Der tok jeg en pustepause før den store kraftprøven nærmet seg, nemlig selve nedstigningen langs Langfoss. Fantastisk idyllisk plass Langfosstølen!

Idyllisk like ved Langfosstølen
 

Over 600 meter ned!
 

Turen ned stien langs fossen er fascinerende, men knallhard påkjenning for kroppen, spesielt beina. Med tung sekk på ryggen er det gjerne tyngre å gå ned enn opp. Svett og skjelven i beina nådde jeg tilslutt ned i regnværet. Sleipt noen plasser, men jeg slapp billig unna med kun ett fall på veien ned. Det kunne gått riktig ille. Man må for all del ikke miste fokus på vei nedover. Nede ved kiosken fikk jeg betalt fiskekortet. Flere timers venting på Haukeliekspressen forsvant idet jeg skaffet meg skyss til Kyrping med en nederlandsk turistbuss full av trivelige pensjonister. De fikk virkelig nærkontakt med en svett og illeluktende fjellfant fra Norge. Kanskje eksotisk på et vis for dem?? På bensinstasjonen på Kyrping ringte de til drosje for meg. Denne tok meg inn til Øyna igjen hvor bilen stod parkert.

En fantastisk tur i et fantastisk fjellandskap. Anbefales på det sterkeste!

Se flere bilder fra turen her!