Hardangerviddatur 6.-13. juli 2010

Dag 1: Tirsdag 6. juli
Endelig i vei! Dette har vært planlagt lenge. I hele vinter har turen vært i tankene og nå bar det innover forbi Etne, Langfoss, Odda og Eidfjord, til jeg stod i bua ved bommen på Tinnhølveien, ved Tråstøl likeforbi Dyranut, på riksvei 7. 50 kroner i konvolutten ble lagt i stålkassen på bommen og kvitteringen på dashbordet. Viddeturen var igang. Fiskekortet brant allerede i lomma.

11 kilometer innover cirka så dukker Trondsbu og parkeringen ved Tinnhølen opp. På vei innover fikk jeg fine utsyn utover Bjoreidalen. Tinnhølen er innsjøen hvor elva Bjoreia starter. Kildene til vassdraget ligger mye lenger inne, vest av Langavatnet et sted. Jeg sløser ikke med tiden på parkeringsplassen og hiver meg i vei over brua ved dammen, som ble bygget mange tiår før nasjonalparken ble opprettet, for å føre vannet østover til kraftproduksjon der. Nå renner vannet vestover igjen til bruk der. Nok om det...

50kroner i bompenger betales her

Tinnhølen og Trondsbu turisthytte

Jeg tar av turistløypa etter en liten kilometer og tar ned til stien som følger selve innsjøen Tinnhølen sørøstover. Stien tar meg mot Hestosen der elva Snero renner inn i Tinnhølen. En kjent fiskeplass. Så kjent at da jeg når fram så ser jeg så mange telt nær oset at jeg vender nesa oppover Snero istedet for finne min egen plass. Treffer hyggelige fiskere oppover som beretter om liten fangst så langt. Det kjølige været skyldes det på. Er nok noe i det. Fin temperatur å gå i med tung sekk er det i allefall. I vestenden av det største Kleivshovdtjørnet på 1215 moh finner jeg en nydelig teltplasse ved siden av to velvede båter. Like bortenfor kommer Snero inn i vannet. Der må det være en fin fiskeplass.

Joda, innoset er et sikkert kort. Første kastet der, før jeg har begynt innsveivinga så sitter fisken på mørsilda. Den beit på andre siden av djupålen av innoset. En fin liten fight så er den i håven. Middagen er sikret. Nesten 45cm og 800g. Fin fisk!

Finfin teltplass ved båtene her ved Kleivshovdtjørna

Middagen er sikret første dagen

Sjekk den fine kjøttfargen!

Dag 2: Onsdag 7. juli
En grå morgen utenfor teltet. Så og si vindstille. Et værskifte er i anmarsj noe også myggen antyder der den angriper fra vierkrattet. Etter frokost pakkes alt og jeg legger ivei oppover Snero mot brua i østenden av Langavatnet. Jeg tar, kun for å ha gjort det, et par kast i en kulp i elva. Ikke napp. Ved brua tar jeg og endrer litt på planene for turen. Hadde nå egentlig planlagt å gå vestover langs sørsiden av Langavatnet og telte i enden der. Været er grått og det tegner til regnvær. Velger derfor å ta turen over mot Sandhaug turisthytte og der finne ut hvor turen går videre.

Mobildekningen forsvinner idet jeg runder åskammen og ser nedover Eiriksbudalen. Treffer en håndfull turgåere som kommer fra Sandhaug nederst i dalen. Tar en liten rast og drikkepause ved Reinsmyrtjørna. Nå er det regn i lufta og vinden har begynt å ta seg opp. Sørlig vind. Jeg slår fra meg tanken på noen kast i tjørna, og tanken om en omvei via Trondevadtjørna er bare å glemme. Det får bli en annen gang. Det er utforbakke mot Sandhaug. Ingen gjester på hytta. Kun meg. Kjøper et par sjokolader og tar en kopp kaffe i sofaen der. Et skikkelig regnvær trommer mot vinduene i stua. Godt jeg kom innendørs.

Sandhaug turisthytte ved Nordmannslågen

Etter en time i sofaen på Sandhaug bærer det videre. Nå er vinden opp i kuling i kastene føles det som. Krokbøyd og varm i regnbuksa sliter jeg meg over flatene ved Holmsbustrykene. Hengebruene kjennes ikke særlig solide ut i vindkastene. Ikke før jeg er nogenlunde i le av Lakadalsbergene og stien vender nordvestover kan jeg rette opp ryggen igjen. Nå er det nærmest medvind mot Besso turisthytte. Der var jeg innom såvidt for 15 år siden. Nå er tiden moden for en tur innom igjen. Kun en titt.

Den ene hengebrua ved Holmsbustrykene

Treffer et par stykker på stien mot Besso også. De angret litt på at de ikke stoppet innom der. Nå gikk de krokbøyd mot vinden til Sandhaug i stedet. I regnværet dukker turisthytta opp, endelig. Nærmere halvannen mil sålangt i dag. En hyggelig fiskeprat i stua over en kald Ringnes gir styrke til noen kilometer til i dag. Kjøper med meg et hjemmebakt brød og legger i vei videre opp langs elva Besso. Forbi Bessevatnet, gjennom Dimmedalen der fjellvåken gir lyd fra seg og forbi Dimmedalstjørna med steinbua. Over elva på steinene i Steinkjeret så har jeg to sagnomsuste fiskevann på begge sider av meg. Endelig. To mils tur i dag! Teltplassen finner jeg ved Bismarvatnet, faktisk kun 200 meter fra Dimmedalsvatnet. Også kort vei til utosene til begge vannene. Strategisk teltplass fiskemessig. Ingen fisking i kveld. Det blåser friskt og regnbyger. Kjøpemiddag i teltet.

Dag 3: Torsdag 8. juli
Sola skinner, men det blåser stikker og strå. Ut og prøve fisket uansett. Godt jeg tok med halsen. Den beskytter øra godt i vinden. Det blåser fra sørvest. Må være kuling i kastene. Ute på et nes i den østligste enden av Bismarvatnet forsøker jeg en times tid. Ingenting. Er nok litt tidlig ennå på sesongen her oppe i høyden. Vinden gjør det nok ikke bedre heller. Jeg tar en runde i området. Forsøker en times tid i Dimmedalsvatnet også. Etter lunsj i teltet tar jeg turen ned mot Dimmedalstjørna. Der skulle det i det minste være litt steikefisk ble det sagt på Besso. Joda, et par små beit på. Jeg lot de svømme videre. Oppe ved Dimmedalsvatnet igjen tar jeg endelig en halvkilos middagsørret. Litt slank, men fin mat for det. Den tok en Herring Jig som dunket i bunnen. Er nok trikset i kjølig vann.

Bukkefall ved Bismarvatnet

Bismarvatnet 1333 moh

Dimmedalsvatnet 1335 moh

Eidet mellom Bismarvatnet og Dimmedalsvatnet

Middagsørreten fikset i Dimmedalsvatnet

Småkjølig på øra for fjellfiskern

Dag 4: Fredag 9. juli
En lang frokost i teltet til reiseradioen og værmeldingen der. Sånn passe vær meldes det. Sakene pakkes og turen går lenger inn i eldorado. Langs Dimmedalsvatnet er det frodig. Her er jeg nok litt tidlig ute, men reinrosene har begynt og blomstre i liene. Det tyder på kalkholdig grunn.

Turen går over vannskillet i Dimmedalshøgdene til noen fine vann Sylfest på Besso anbefalte jeg burde prøve. Første vannet gir kun en liten fisk. Den svømmer der ennå. Vannet nedforbi gir en halvkilos i sørenden. Den fikk også svømme videre. Litt tidlig for middag og en kald vind tar meg over til et annet vann mer i le av vinden. Der kjennes ikke tegn til liv. Liv er det nok i vannet, ellers ville det vært bortkastet med båten som ligger velvet på land på andre siden. Er nok garnfiskere som har den. Det tyder på at det nok er fisk i vannet.

Frodig langs Dimmedalsvatnet

Tok en halvkilos i enden av dette vannet

I midten skimtes Sandvatn i Kvennedalen. Blyvarden til venstre for det

Jeg klatrer opp fjellsiden mot vannet som jeg har hørt skal inneholde fin fisk. På toppen av fjellet ser jeg at jeg må bestige et nytt for å nå fram til målet. Vestsiden er vanskelig å forsere. Bratt fjell rett ned i vannet. En 1400-meters topp fra eller til betyr ikke så mye når man er i 1300-meters høyde. En halvtime senere er jeg framme. Treffer der et hyggelig ektepar fra Skien. De har også hørt rykter om vannet. Både de og jeg skaffer middagsfisk den kvelden.

Halvkilos middagsørret

Dag 5: Lørdag 10. juli
Sola tar tak i løpet av formiddagen, men vinden er det ennå tak i. Fisker meg i løpet av dagen mot utoset. Der tar første fisk denne dagen. Herring Jig igjen dunkende i bunnen. 5-6 fine ørret tar jeg i løpet av ettermiddagen på dette viset. Største på 800g. Tar også vare på en halvkilos. Både middag og kvelds er sikret.

Vinden stilner utover ettermiddagen og avtar nesten helt etterhvert. Herlig med teltliv og solbading når været er slik i over 1300-meters høyde. Noen turer rundt i nærområdet blir det også med kameraet.

Rosenrot

Middagsørret og kveldsørret. Sulter ikke i fjellnorge!

Ørreten i dette vannet er kjent for sin kraftige rødfarge!

Slipperser var en lur ting å ha med i sekken. Veier jo ingenting!

Dag 6: Søndag 11. juli
Etter to netter ved hemmligvann ville jeg videre. Men, nå kom styggværet. Jeg ble fanget av tåka oppe i Dimmedalshøgdene og mistet retningen en periode. Det resulterte i en kilometer eller to lengre tur over høgdene. Var også meningen å prøve fisket i noen storfiskevatn her oppe, men med regn, tåke og vind fristet det lite å stoppe opp. Når jeg i tillegg holdt på å feilnavigere nedover mot Dimmedalsvatn igjen, så var det bare å peise på mot Besso på nordsiden av fjellene. Ikke noe værende sted i drittvær der oppe. På Besso var det varme i hytta og Ringnes til ok fjellpris. Bestilte full pakke. Herlig med dusj, tre retters middag og seng med sengetøy. Litt luksus kan man vel unne seg i fjellet. For ikke snakke om hyggelig selskap i stua på kvelden. Nordmenn, amerikanere og engelskmenn om hverandre i stua. Noen mer særegne enn andre.

Brua over Besso. Regnværet i Dimmedalshøgdene er lagt bak meg

Fin størrelse bl.a. fra Dimmedalsvatn den ene her

Dag 7: Mandag 12. juli
En herlig morgen med deilig frokost på Besso. Anbefales! Ikke ble jeg fattig heller av oppholdet. Medlemskap i DNT gir også fordeler her på denne hytta. Før ti er jeg ut døra med sekken på ryggen. Det tegner til bra vær i dag. Kuene som kom til Besso i helga forsøker hele tiden å stikke av. Budeia har nok å gjøre med å hente dem inn igjen. Så også denne morgenen. Jeg møter dem etter to kilometer fra hytta. Da hadde hun fått stoppet dem ved elva fra Gravagilstjørna. De så ikke så blide ut så jeg trakk godt vekk fra stien da de passerte.

I nordvestenden av Nordmannslågen er det et eidet som elva fra Heisantjørna kommer gjennom. Lagareidet heter det her. I vinter hadde jeg planer om å telte nettopp her pga. sikkert en god fiskeplass. Nå var målet mitt i stedet Nordvatnet noen kilometer lenger nord. Andre hadde gjort noe med mine tanker fra i vinter. Ute på neset ved innoset var det nemlig to telt. En av telterne var stått opp og kom bortom brua for en prat. De hadde kommet opp sist lørdag, men hadde ikke hatt det store fisket. Noen halvkilos var det blitt, så de hadde til maten.

Kuene blir hentet tilbake av budeia

Lagareidet i nordvestenden av Nordmannslågen

På veien oppover traktorslepa opp mot Grønahæ får jeg hilse på Hårteigen igjen. Den troner flott i vest. Jeg var forbi der sist i -95, men været var så dårlig så vi skippa å klatre opp. Nå, derimot, skulle jeg gjerne vært på toppen en tur. Det hadde vært moro.

Lunsj ble tatt utenfor teltet på et nes i Nordvatnet. I flott vær klarte jeg nesten å lure en middagsørret med fluestanga (!). Det stilnet nesten helt av utpå ettermiddagen og en vårflue ble testet på en vakende ørret i et lite sund. Jeg var nok litt for rask i tilslaget. Real Turmat, kylling i urtesaus ble redningen. Forsøkte slukstanga littegrann på kvelden idet regnværet kom inn fra sør. Et kraftig napp var alt. I løpet av natta kom et kraftig regnvær med vind og filleristet teltet. Egentlig litt søvndyssende. Jeg sov faktisk ganske bra den natta.

Hårteigen 1690 moh

Hårteigen sett fra Nordvatnet

Dette kan vel kanskje kalles et rom med utsikt

Ved Nordvatnet 1258 moh ble myggen plagsom utover kvelden

Dag 8: Tirsdag 13. juli
I kamp med masse mygg ble teltet pakket og sekken salet på undertegnede. Siste dagen skulle bli en transportetappe mot Tinnhølen og bilen. 10-12 kilometer eller deromkring. Måtte av med støvlene når Nordåna skulle vades. Første gang på turen det. Oppover forbi Holmavatnet og opp på Reet. Høyden mellom Langavatnet og Nordmannslågen. Så en fjellvåk igjen oppe på Reet. Mektig syn. Rundt ett-tida tok jeg en sjokoladepause ved brua over Snero. Ringen litt sluttet akkurat her. Fulgte de røde T'ene fra Hellehalsen til Tinnhølen. Unnagjort under timen. Dette muliggjorde å være hjemme til Dagsrevyen. Det gikk nesten. Fikk med værmeldingen da...

Panorama av Langavatnet sett fra nord (klikk på bildet)

Parkeringen ved Tinnhølen

En fantastisk fin tur over. Anbefales på det sterkeste. Sjekk innom Besso. Det vil du ikke angre på! Neste tur er ferdig planlagt og blir innover mot Litlostraktene i månedskiftet juli/august. Om ikke lenge altså....