Skummelt i skogen!

Denne var god og mett da jeg fotograferte den sommeren 2007

Det er nå de våkner disse små, ekle krypene. Jeg har til dags dato ennå ikke forstått dette krypets økologiske betydning i norsk natur. Har det i det hele tatt en betydning? Er det noe eller noen i Norges utmark som i det hele tatt, på noe vis er avhengig av denne, økologisk sett? Jeg tviler sterkt.

Skogflåtten (Ixodes ricinus), som er én av 8-10 flåttarter som er påvist i Norge, regnes som den verste smittebæreren av alle blodsugere i Nord-Europa. Vi snakker om en midd som tilhører de såkalte edderkoppdyrene. Blodsuger. Skogens og utmarkas vampyr!

I første rekke er det bakterier i slekten borrelia som kan overføres fra skogflått til mennesker og gi sykdommen Lyme Borreliose. Ved smitte kan man oppdage et ringformet utslett rundt bittstedet. Da må lege kontaktes så snart som mulig så behandling med antibiotika kan igangsettes. Uten behandling vil sykdommen bryte ut med redusert allmenntilstand, leddsmerter, lammelser m.m.

I de siste årene har også en annen sykdom spredd av skogflått fått endel mediedekning. Dette dreier seg om et virus, det såkalte TBE-viruset (tick-borne encephalitis) som kan gi skogflåttencefalitt (hjernebetennelse). Vi snakker her om en infeksjon i sentralnervesystemet. Der Lyme Borreliose behandles med antibiotika finnes det ikke noen behandling eller medisiner for TBE-smitte. Skogflåttencefalitt (TBE) kan man derimot vaksineres for! Også et par andre sykdommer kan flåtten stå bak, bl.a. kan den overføre harepest/tularemi.

Denne fant jeg vandrende nedpå leggen en sommerkveld

Flått er blitt svært vanlig i kyststrøkene de siste 10-20 årene, hovedsakelig i Sør-Norge, men den er også funnet lenger nord. Et mildere klima gjør at den finner fotfeste både lenger inn i landet og lenger nord.

Flåtten bør fjernes så snart den er oppdaget. Gjerne med en spesialpinsett til formålet (fås kjøpt på apotek). Man merker gjerne litt kløe der den biter seg innover i huden. Den leter seg helst fram til steder med tynn hud hvor den lett kommer gjennom huden. Etter tur i skog og mark bør man ta en flåttsjekk på kroppen. Fjernes flåtten før det er gått 24 timer er man rimelig trygg for smitte av borreliose sies det. TBE overføres visstnok raskere.

Her i mitt distrikt finner jeg mye flått spesielt der hjortedyrene trekker. Ofte i fuktig underskog med høyt gress. Rådyr og hjort er sett på som stor spreder av flått og en reduksjon av disse hjortedyrene kan nok avhjelpe problemet noe.

Jeg får normalt flere flåttbitt i året på turer i skog og mark. Fram til nå har jeg kun opplevd borreliosesmitte én gang. Etter at jeg oppdaget det typiske ringformede utslettet etter et flåttbitt i 2001 fikk jeg en antibiotikakur hos legen. Det var medisinen.

Her er noen gode nettsteder for informasjon om flått og sykdom i forbindelse med flåttbitt:

Flåttsenteret
Folkehelseinstituttet
Wikipedia
NRK-Østfold
Dagbladet
Folkehelseinstituttet - TBE
Flått.no
Bergens Tidende
NRK-Østfold 8. april 2012
NRK Brennpunkt
Lyme-meningitt hos barn
Klikk.no
NRK-Rogaland 5. juni 2012
NRK Muggsopp mot flått 9. juni 2012
Fasting.nu Svensk side om flått
UT.no Artikkel om flått og flåttbeskyttelse
Kjartan Trana´s fotoblogg
Storm.no Ny flåttsykdom sprer seg i Norge
Lars Monsen med borreliose

TV2 februar 2013

NRK-Viten (film som viser hvordan flåtten biter seg fast)
Aftenposten 27. mai 2014
Fleip og fakta om flått (NITO Bioingeniøren)
Farlig flåttbakterie oppdaget (11. mai 2015)

Laks og sjøørret

De høye tåkeskyene trodde jeg skulle forsvinne utover formiddagen, men den gang ei. Det ble ikke mye soling på svabergene i Skjoldafjorden. Det var faktisk litt surt og kaldt når en svak nordlig bris traff meg der jeg stod og dengte sluk etter sjøørreten.

Etter to stykk små og ti minutter fisking så jeg en svær kjeft som åpnet seg over sluken kun et par meter fra land. Stanga fikk kjørt seg i drøye ti minutter, snella likeså. Laksen som haddde tatt møresilda ville ikke gi seg. Tanken slo meg at det var godt jeg nettopp hadde skiftet både snøre og fortom. Håven var altfor liten for håving og jeg fikk til slutt dratt den inn over tangen i fjæra. Et kjapt bilde med stanga som målestokk, som vanlig. Den var tynn. Fikk lagt den i håven ute i vannet og veide den til 3,5kg. Jeg lot den få svømme videre. Den kan jo fort bli både fire og fem kilo den der i løpet av sommeren som kommer. Det så ut som en vill-laks. Fine finner. Er det noen laksefiskere som leser dette som eventuelt kan kommentere det?

Det ble vel et tosiffret antall sjøørreter på denne turen. Sola så jeg først da jeg kom hjem. Finfin tur igjen og litt laksekjøring takker man jo ikke nei til på spinkelt utstyr.

Den fikk svømme videre etter fotografering

En av de største sjøørretene i dag

Vårgjedde?

Solvarmen lot vente på seg i dag morges sør for Burmaveien på Karmøy. Ikke før i 11-tiden slapp sola skikkelig i gjennom. Jeg var ute for å se om gjeddene hadde våknet etter vinterdvalen. Ett kraftig napp og en liten kar etter jigwobbleren var alt jeg kan rapportere om av gjedde. Kanskje ennå litt tidlig? En fin tur var det i allefall.

Sola forsøker seg såvidt gjennom tåka

Passerer nordenden av Mjåvatnet (som er gjeddefritt?)

Tåka slipper endelig taket

Liv og røre i vannkanten

Knipsetips

Knipsetips, med undertittelen; ta bedre turbilder, kom ut for bare en ukes tid siden, når dette skrives. Jeg var kjapt ute å skaffet meg et eksemplar. Boka er laget av turfolk, for turfolk. Vi snakker om turfolk som har med seg kamera på tur. Forfatterne av boka, Kristin Folsland Olsen og Randulf Valle er kjente turfolk/ekspedisjonsmennesker. Jeg kjenner best til Randulf Valles bedrifter. Han er bl.a. en glimrende fotograf. I det siste har jeg også sett endel av bildene til Kristin Folsland Olsen som var en av "Baffinbabes" etter en jenteekspedisjon over den øya for noen år siden. Kristin kan virkelig fotografere hun også.

Boka er bra! Detaljert og beskrivende tekster. God oppbygning der den er inndelt i 4 hovedkapitler. Første kapittel tar for seg kameraer og utstyr. Det neste teknikk og komposisjon. Et stort kapittel er viet det praktiske, nemlig fotograferingen på tur. Siste kapittel i boka forteller hvordan du kan bruke bildene f.eks. på nett eller salg av bilder i artikler til aviser og magasiner.

Hele boka er krydret med svært godt bildemateriale fra forfatternes arkiver. Boka fyller nok en nisje i markedet. Den er ikke for de ihuga naturfotografene, men heller for ihuga turfolk som vil ha bedre bilder med seg hjem fra tur enn hva de tidligere har klart. Boka treffer disse godt.

Av negativ kritikk må jeg nesten få nevne at jeg reagerte på bokas tittel. "Knipsetips" er ingen god tittel i mine øyne, ei heller ører. Å "knipse bilder" er noe hvem som helst klarer å gjøre. Forsidebildet på boka er f.eks. ikke "knipset". Det bildet er bra gjennomtenkt og bygger på kunnskap om fotografering. Å fotografere, å ta et godt bilde, ja det krever nemlig litt. Boka handler nemlig ikke om å "knipse bilder". Den gir leseren tips om hvordan man kan ta bedre bilder på tur. Tittelen burde heller være "Bedre turbilder!". Uansett tittel er dette en bra og nyttig bok til turfolket! Har har mange mye å lære.

Jeg kjøpte boka på haugenbok.no for 299.-

Fiskelykke igjen!

Med finvær meldt utover dagen var det tidlig opp i dag. Var framme ved gromplassen litt før ni. Per Andreas dukket opp litt over. Vi hadde kjenning med sjøørret ganske snart. Litt kald nordavind gjorde det i starten litt surt, men vi var godt kledt. Etter en time halvannen var det liv hos Per Andreas. Han tok etter en kort kjøring iland en pen 900 grammer. Den fikk vi satt ut igjen etter et par bilder og den svømte fint utover i fjorden igjen.

Ikke lenge etter hadde Per Andreas igjen en pen ørret på. Denne anslo vi vekta til ca. 7 hekto. Den også fikk svømme ut igjen. Det var jevnt godt bett en periode nå. Jeg fant meg le for vinden i en vik hvor fluestanga fikk svingt seg litt. Et par opp til halvkiloen ville ha pattegrisen i dag. I det jeg står og svinger stanga ringer Per Andreas. Han hadde fått storauren på andre siden av neset. Den ble middagsfisk til familien. 2 hele kilo!

En dag med fiskelykke igjen det her. Ingen store på meg i dag, men det er litt typisk når jeg fisker med Per Andreas. Da er det han som får de. Uansett så ble det nesten et dusin ørreter på meg. Opp til halvkiloen. De fleste på sluk, men fire, fem stykker ble også tatt med fluestanga. Pattegrisen viste seg god. Fem og en halv time i vadebukse er passe lang tur.

Per Andreas med 900-grammer

Den fikk svømme ut igjen

Per Andreas med 7 hektos ørret på

60cm og 2 kilo veide denne som Per Andreas tok på møresilda

Fiskelykke!

Dagen i dag gav fiskelykke! Hadde planlagt en tur innover til en plass jeg kun har vært én gang før og da uten å lykkes. Den gang ikke et napp å få. I dag ble det annerledes. Egentlig ikke så mange napp i dag heller, men desto mer fisk og kilo.

Det startet med en liten en som slo seg av inne ved land. Likegreit. En halvtime etter var det noe smånapping på møresilda, typisk ørret. En kort stopp i innsveivingen så kjente jeg hogget. Et voldsomt utras og sikkert et tosifret antall ganger over vann. En skikkelig fighter! Over fem minutter tok det vil jeg tro, før jeg fikk sjøørreten i håven. Fin i formen. Middag til mor og far den der. Som lovet.

En times tid etterpå og etter en matpakkelunsj så la jeg merke til litt småplasking helt inne ved land i en liten bukt. Ørreten jaget småfisk. Et langt kast langs land, men litt utenfor gav en 6 hekto ørret. Ville satt den ut igjen, men den var så godt kroket under kjeften. Den fikk bli med hjem.

En liten halvtime etter, og et par tre småørreter på som fikk svømme videre, så satt den igjen. På grunt vann, kanskje ikke mer enn 30-40 cm dypt så kom en plogbølge etter sluken. Jeg stoppet innsveivingen et lite øyeblikk og der satt den. Den raste utover så snella skreik og den kjentes godt ned i korkhåndtaket på stanga. Etter litt fikk jeg den innover, men i håven ville den ikke. Lite samarbeidsvillig var den. Ut igjen et par ganger. Litt fram og tilbake før den roet seg helt inne på grunna. Der fikk jeg "spadd" den på land med håven. Sluken løsnet i gresset. I løpet av et kort øyeblikk fikk jeg fotografert fisken og veid den i håven. Så var det uti igjen med den. Den svømte fint avgårde utover. Jeg hadde tross alt middagen berget i dag. Finfin fisketur og hvilken fiskelykke! Bedre kan man nesten ikke få det.

53cm og 1.5kg sjøørret!

6 hekto ørret til meg

55cm, 1.6kg sjøørret som fikk svømme videre etter fotografering

Stille og fint i dag i fjordstrøka innafor

Hurra for oldefar!

Med dette bildet av min oldefar, Carl Wilhelm Storm (t.v), fotografert på Newfoundland på begynnelsen av 1900-tallet, var jeg en av premievinnerne i en uhøytidelig konkurranse på bloggen til Lars Nilssen og Lars Lenth sist uke. Premien var Lars Nilssens siste film "Catch & Release - Veien til ørretmekka?" som nettopp er sluppet. Filmen lå i postkassen i dag.

Siste jaktdag

Siste jaktdag etter rypa på Bæskades (i Alta, Finnmark) vinteren 1990, kom på trykk i Jakt & Fiske nr. 3, 1994. Det var nede i bjørkebeltet, som ses i bakgrunnen i bildet, at rypa falt. Det var en fin tur ja.

Klikk her for en lesbar versjon av artikkelen.

Shimano Nexave-BX 300 LS

Jeg har fått et par henvendelser i det siste om hvilken haspelstang jeg benytter når jeg er ute etter sjøørreten. Opp gjennom har jeg brukt flere stenger uten å ha noen favoritt, men i fjor fant jeg endelig én som jeg syntes fungere utmerket til mitt bruk og min kasteteknikk. Jeg skal ikke påstå jeg har noen spesiell kasteteknikk å slå i bordet med, men vi er alle forskjellige og har vel våre særegenheter på det området tenker jeg. Denne stanga ble jeg i allefall fort venn med, for å si det sånn.

Jeg har ingen dyre fiskestenger i mitt sortiment som nå sikkert er oppe i 10-15 haspelstenger rundt omkring. Hos meg er stenger nærmest forbruksvare. Da er det jo greit at de ikke koster skjorta. Denne koster nå under tusenlappen ser jeg, på nett. Til stanga bruker jeg en Shimano 2500-snelle, billig modell, men med god utveksling, hele 6,2:1, noe som er glimrende til sjøørreten. En mindre snelle gir dårligere balanse synes jeg. Jeg har forsøkt.

Jeg bruker stanga også etter fjellørreten. 10 fot er stanga og tredelt. Fint under transport. Den digitale kjøkkenvekta viser at stanga veier 192g, tørrvekt.

Slukvekt er angitt til 2-15g på stanga. Jeg bruker opp til 18g sluk og det går fint. Fisk over kiloen kjennes godt ned i korkhåndtaket. Se bilde fra denne turen hvor jeg har på en sjøørret på halvannen kilo.

På svaberg og fjell ved sjøen er det fint med en stang litt lenger en tradisjonelle 8- og 9-fots stenger. Også på fjellet er det greit med en litt lenger stang synes jeg. Derfor er jeg blitt riktig glad i denne stanga. Har nylig bestilt ett eksemplar til. Kjekt å ha en stang i reserve også, av samme slag.

Nesten til Ryfylke

Tidlig innover i dag for å rekke floa på stigende. Regn, yr og tåke. Ikke så mye vind som i går. Da er det greit. Det ble en skikkelig rundtur med 4-5 fiskestopp underveis, men noe særlig fangst er det ikke å snakke om i dag. Nesten til Ryfylke nådde jeg idag før jeg vendte vestover igjen. I Ryfylkekommunene er sjøørreten fredet nå i vår, er det siste jeg har hørt.

Tåka lå tung i Vindafjord i dag

Blikkstille fjord

Vindafjordørret

Var tidlig innover i dag og før ni var jeg på plass på en ny fiskeplass i en fjordarm i Vindafjord. Langgrunn, spennende plass på stigende flo. De to første kastene gav meg to sjøørret på 2-3 hekto. De fikk svømme videre. Dette lovet godt. Ikke lenge etter tok en litt større en. Feit og fin sjøørret som beit på en 10g møresild. Vekta viste 7 hekto. Da fikk den bli med hjem. Etter denne så var det ikke mer kjenning den neste timen. Vinden tok seg opp og regnet gjordet det også mer utrivelig. På vei vestover igjen stoppet jeg en liten time i en fjordarm på en gromplass. Kun et par napp indikerte ørret i sjøen der. Fin formiddagstur oppsummert.

Fiskesommer

I helga har jeg også fått lest denne godbiten av en bok. Boka er ikke å få fatt i lenger utenom i brukthandelen. Jeg fant mitt eksemplar via antikvariat.net. Forfatteren Vidar Lunde er fra Sauda i Ryfylke, altså ikke så langt unna her jeg bor. Han har hovedfag innen ferskvannsøkologi og når boka er dedikert fluefiske så snakker vi om en fagmann her av livet under vann. Artig er det også å lese kapittelet om Fredrik, nevøen til Vidar Lunde, sin første fisketur i Saudafjellene med onkelen. Fredrik Lunde Svendsen er i dag en dyktig fluefisker og blogger.

Vidar Lunde holder nå til i Suldal og er, ved siden av en dyktig fluefisker også en fremragende fotograf. Han er å finne via nettstedet SuldalFoto.no.

Mammutsalg

To bøker fra mammutsalget hos Haugenbok.no kom i postkassen denne uka. Det passet bra for en som har gått på en kraftig forkjølelse i inngangen til denne helga. Greit med lesestoff da. All info om Hardangervidda er velkommen her i huset og "kanobok" passer fint i vår da kano snart er å finne på denne adressen.

Tur til Krokavatnet

Finværet slo til i dag. Hastet hjem fra jobb og hoppet i turklærne. Nesten vindstille i byheiene i dag. Kjølig i skyggen, men fint i sola. Fiskestanga var med. Ikke fisk å se eller å kjenne. Fin tur uansett!

Krokavatnet i byheiene i Haugesund

Krokavatnet sett fra brannfeltet i sørvest