Godt nytt turår!

Året renner ut og jeg ser både bakover og framover med tanke på turlivet. Det har vært et fint turår kan jeg greit fastslå nå på tampen. Jeg skal ikke foreta noen lang oppsummering her. Viser til den jeg tok i høst. Etter den oppsummeringen, i slutten av september, så ble det hyttetur på Sørlandet og siden kun dagsturer. Jeg trives best i telt på barmark. Et av høydepunktene i høst må vel sies å være Osloturen der jeg overvar Gullkroken 2012. Ikke mye friluftsliv selve turen, men artig lell!

Dagsturene i høst har alle vært verdifulle på sin måte. Litt fangst har det også blitt. Det er tross alt viktig det også. Fiskestanga er ofte med på disse turene.

I høst ble jeg også kontaktet av Helsport med forespørsel om å teste litt utstyr for dem. Det takket jeg ja til og er i full gang der. Artig med slikt og noe som også kan komme bloggleserne til nytte vil jeg tro.

Jeg kom på ideen i høst om å kanskje skaffe meg en sponsor for kommende tursesong. Ikke det at behovet er det største, jeg er tross alt en holden mann, men litt artig kunne det jo være.

Det gikk i boks på første forespørsel faktisk. Frode Pedersen på Salarsport/Salar Sportsfiske tente på ideen med en gang. Han vil sponse meg med litt utstyr fra butikken i 2013. Butikken til Frode er lokalisert i mitt distrikt, nærmere bestemt ved Oasen Storsenter, over Rema 1000, fastlands-Karmøy. Kikk innom butikken via logoen til høyre på siden her.

Nå på tampen av året har ikke turværet, slik jeg liker det best, vært mye å skryte av. Mye gråvær, og nå i juletider også flere stormer her i sørvest. Det har blitt mye innevær for å si det slik.

Kommende tursesong er under planlegging, men ingenting spikres. Plutselig dukker det opp et tips om nye områder som kan virke spennende eller annet som kan forandre det jeg har på papiret. Med tanke på at sist sommer ikke var en normalsommer værmessig, eller snømessig, der jeg var på tur, så vil jeg nok besøke de samme områdene også i 2013 er tanken. Femundsmarka har jeg på papiret både til fots og med kano denne gang. Børgefjell vil jeg også forsøke en gang til og nå håper jeg på en normalsommer der oppe. Hardangervidda ligger alltid og frister. Kanskje siste langtur går dit til sommeren. Får jeg det til, f.eks. på vei sørover fra Børgefjell, skal man ikke se bort i fra en snartur inn i Rondane heller. Er noen fine fiskevann der har jeg hørt. Jeg har andre alternativer også liggende skulle ting måtte forandres på. Ikke dumt det.

Ellers har jeg ordnet meg noen fridager i mai i forbindelse med røde dager der. Da blir det flere langhelger og da kan det fort bli noen turer i mine nærfjell hvis snøen er gått. Må heller ikke glemme den årlige hytteturen i påsken. Sjøørreten frister på Sørlandet som alltid. Høsten lar jeg stå åpen foreløpig. Noen helgeturer regner jeg med før sørlandstur igjen i oktober. Lurer på om jeg skal være litt mer kreativ i juleferien neste år. Jeg får se.

Ellers må jeg takke for mange hyggelige tilbakemeldinger på bloggen. Hyggelige kommentarer og mange mailhenvendelser. Jeg svarer så godt jeg kan. Det er jo tydelig at mange kikker innom bloggen min og kanskje finner info de har lett etter. Håpet er også at den kan motivere for tur, kort eller lang. Det er ikke det viktigste bare man kommer seg ut litt.

Ha et riktig fint, nytt turår! Kanskje vi ses der ute?

Ikke bare en, men to kilosørreter!

Det var meldt bedre vær i dag enn hva som kom. Det er sikkert. Det var hustrig til tider den timen jeg fisket i en fjordarm øst av Haugesund i formiddag. Regn, hagl og sludd om hverandre. Nesten ikke pause mellom bygene. Jeg fant le for den kalde sørøstlige vinden i ei vik og her ble det to fine sjøørreter i løpet av kort tid. Den første oppunder kiloen, den andre noen hundre gram over. Det kaller jeg fin uttelling.

Den største ørreten satt for øvrig lett og fikk friheten tilbake etter et foto. Fikk veid den i håven. Den minste ble med hjem til middag.

Tre fluefiskere jeg traff og slo av en prat med overtok hotspoten etter meg. Jeg regner med de fikk uttelling de også?

Hustrig vær på fiskeplassen

Den største fikk friheten tilbake etter fotografering

Nord-Trøndelag 1993

Igjen noen bilder fra gamle dager. Børster støv av slike når stormen raser rundt hushjørnene denne romjula.

I første halvdel av 90-tallet hadde jeg meg noen år i Nord-Trøndelag. Skole og studier. Det ble noen turer rundt om i fylket og spesielt etter småvilt. Det ble aldri noen store fangster på undertegnede, men likevel flotte turopplevelser i de trønderske skoger og fjell. Bildet ovenfor er fra et fjellområde vest for Namsen i Namsskogan. Her ble det et par fjellryper på kompisen min og sannelig tok han ikke også ei røy i skogkanten på andre siden av stormyra på bildet.

Dette andre bildet er av undertegnede under en lunsj i skogene i Bangdalstraktene. Tror faktisk det ble ei rype på meg på den turen.

Når dette skrives er neste års turer under planlegging. Igjen står en tur opp til Trøndelag på papiret, dog ikke jakt. Jeg vil forsøke en ny tur inn i Børgefjell. Turen sist sommer ble flott den, men ikke som planlagt. Til sommeren håper jeg å få gjennomført den som ble planlagt.

Tursiden

Jeg har noen favorittblogger jeg stadig er innom for påfyll av friluftstoff. Jan Eriks turblogg "Tursiden" er blant disse. Jan Erik dyrker friluftslivet slik det skal. Ekte og i lange drag. Langturer spesielt er Jan Eriks varemerke. Han har holdt på med dette i mange år. Lang erfaring både sommer og vinter og det oser bloggen over av.

Jan Erik har også en virkelig god penn. Det er ingen dum egenskap å inneha for en blogger. Det gjør det langt mer fristende å lese. Han er også en habil fotograf noe som unektelig gjør innleggene på bloggen ekstra severdige og leservennlige.

På Tursiden er det mye snadder å finne for oss friluftsfolk og villmarkinger. Her er det lesestoff for enhver fjellfant. Anbefales!

Nordkalotten 365

Lette i morges etter DVD'n til Monsen, Nordkalotten 365. Var ikke å finne i rotet mitt, men jeg fant den på NRK der den er til nedlasting og til streaming. Dette er finfin underholdning denne mørkeste tida av året. Lars Monsen er god på dette.

Også på Youtube er episodene å finne. Her er første og andre episode der Monsen befinner seg i Finnmark.

Tidlig i byheiene

Skareføre i byheiene

Jeg liker å være tidlig ute når jeg skal opp i byheiene i Haugesund. Er det finvær kan det fort bli en del folk. Ja, jeg kan være litt folkesky, men mest er det fordi er man tidlig ute så kan man gjerne få litt større naturopplevelser selv her innenfor bygrensa. Både hjort og rådyr har jeg titt og ofte sett på mine tidligturer.

Minus 6 grader i det jeg legger i vei fra bilen en liten time før soloppgang dagen etter solsnu. Småkjølig i vinden. Kald østlig bris. Ingen hjortedyr å se. Skaren som ligger i terrenget må nok ta på seg litt av skylda for det tror jeg. Det ble litt mer lyd enn hva jeg liker. Inne i skogen var det helt stille bortsett fra en meiseflokk jeg stod midt i blant på vei tilbake.

Isen på Krokavatnet er holdbar nå hvis man tar sine forholdsregler. Antar 10-12cm tykkelse. Likevel skal man ha stor respekt for isen. Det har vært en periode med mildvær den siste tiden. Det kan ha trøblet til isen noen steder. Jeg hadde ikke ispigger med i dag og holdt meg klokelig ikke langt fra land. Jeg får finne fram isfiskeutstyret snart hvis kulda holder seg. Det er fin ørret i dette vannet.

Oppe i det gamle brannfeltet vest for Krokavatnet fant jeg en ekskrementhaug som jeg antar er fra orrfugl. Like etterpå tok jeg opp tre av arten. De fløy mot soloppgangen. Den møtte jeg på vei tilbake til bilen.

I vest er skylaget i lavtrykket Gislefoss meldt i går tydelig. Det er meldt storm på lille julaften.

Søre Krokavatn før soloppgang

Trygg is?

Krokavatnet

Orrfugl?

Rådyrspor på stien

Soloppgang

Haugesund har våknet

 

Villmarksdag 12. januar 2013

Riktig sted å være 12. januar 2013!

Mer fra Sølensjøen 2012

Det ble mange bilder på turen min til Sølensjøen i sommer. Her har jeg satt sammen en del av disse. Jeg hadde en overnatting på Mefurua fjellstue før jeg padlet nordover via Fiskevollen og så opp Sølna til Sølenkroken. To teltovernattinger på turen. Dette er et flott område nord i Hedemark, Rendalen kommune. Anbefales og gjerne til dere padlere. Les om turen her i tekst og bilder.

Friluftsliv under nordlyset?

http://issuu.com/odderik/docs/www.oytun.no/1

Mer teltlektyre

Som nevnt tidligere i bloggen er det ikke til å stikke under en stol at turværet ikke har vært det beste denne sesongen. Jeg har vært glad jeg har hatt med meg litt lesestoff. Våte dager og lange kvelder gir anledning til å lese i teltet.

Jeg har nevnt at jeg har en forkjærlighet for litt dokumentariske bøker. Den boka her tilhører kategorien og ble kjøpt inn sammen med flere tilsvarende i samme sjanger. Krigslitteratur.

Alf R. Jacobsen forteller her historien om den tyske krysseren Blücher og dens endelikt i Drøbaksundet 9. april 1940. Fascinerende lesestoff om den norske helten, oberst Birger Eriksen som var ansvarlig for senkingen av Blücher. Forberedelsene på Oscarsborg og de andre norske festningeverkene beskrives. Den manglende og fraværende politiske krigsevnen får vi også ta del i. Vi får også godt innblikk i de tyske forberedelsene til angrepet på Norge og vi følger Blücher og de andre tyske skipene mot Norge og innover Oslofjorden.

Dette er fengslende lesing og det var ikke lett å legge fra seg denne i teltet. Boka er gitt ut på Vega Forlag. ISBN 978-82-8211-300-7.

Litt sommer

Jeg må innrømme det. Jeg er et sommermenneske. Jeg trives best på barmark. Har i grunnen gjort mitt på snø i mine yngre dager. Har hatt mine år i Nord-Norge med lange skiturer vinterstid. Overnattinger i telt, lavvo og snøhule. Begynner å dra på åra tror jeg.

Jeg lengter til sommer'n. Snøen laver ned nå. Nærmer seg snart halvmeter'n er jeg redd. Roter meg gjennom gamle sommerminner på pc'n. Fant et herlig et fra 2004. Min niese er ikke redd for småkryp. Den her fant vi utenfor hytta på Sørlandet. Fin hva?!

Fortsatt en bedrager?

Fremdeles villfaren?!

I september 2011 ble Kristoffer Clausen, en kjent jeger og filmskaper tatt med buksa nede og han krøyp for norsk media og den seriøse delen av friluftslivnorge. Hans "Ett år i villmarka-prosjekt" var gjennomskuet som kun "delvis". Flere ganger under "villmarksåret", som resulterte i film på TV2, et salg på et femsiffret antall bøker i tillegg til statusen som "Årets villmarking", hadde han gjort avbrudd fra oppholdet i villmarka og bla. vært på jaktturer i Sverige med hotellopphold og "harryhandel". Han hadde også besøkt sin syke far ved flere anledninger.

Ingen av disse avbrudden fra villmarka hadde han opplyst om verken i filmen eller i boka! Først mer enn et år etter "villmarksåret" kommer det for en dag at han har løyet. Han legger seg flat. Sponsorer takker for seg. I flere større medier er dette en sak i september/oktober 2011. Clausen beklager også på sin egen blogg 13. september 2011 at han ikke har fullført året som planlagt.

Skjermbilde fra Clausens nettbutikk med omtale av boka pr 11. desember 2012

For ikke lenge siden ble jeg oppmerksom på at Clausen har fjernet all informasjon der han har kunnet, om bedraget som skjedde under "villmarksåret". Boka og filmen selges pr dags dato i Clausens egen nettbutikk til en stiv(?) pris UTEN NOEN informasjon om at "villmarksåret" hans ikke ble som beskrevet i boka/filmen. Clausen gjør seg i julehandelen til kjeltring, er min reaksjon. Han forsøker kanskje å melke de siste kronene ut av det skakkjørte villmarksårprosjektet? Ikke la deg lure!

Vanntette pakkposer

Gikk til innkjøp av flere slike sist vår for å ha mer system i sekken enn jeg har hatt før. Også med tanke på noen fuktige opplevelser der utstyr og tøy har blitt vått i sekken tidligere.

I sekken på turene denne sesongen har jeg benyttet meg av 3-4 pakkposer av merket "Sea to summit Ultra-Sil Dry Sack". Dette er svært tynne og lette pakkposer. To stykker på 13 liter, en på 8 og en på 20 har jeg brukt. Den ene 13-literen har vært benyttet til soveposen, den andre på 13 til klær. 20 literen også til klær der jeg har pakket mer med. 8-literen til småting som bl.a. førstehjelpsutstyret.

Jeg var noe skeptisk til disse posene i starten da jeg syntes de så veldig tynne ut. Etter et uttall ganger pakking og utpakking og inn og ut av sekken denne sesongen kan jeg vel si at posene har holdt godt. En liten revne i 13-literen til soveposen har jeg registrert og det er nok ikke mer enn forventet med tanke på den litt røffe håndteringen jeg har gitt posene. Feil vinkel på en glidelåshempe er ikke mer som skal til for en revne. Greit å ha i bakhodet når man håndterer posene. Posene er virkelig fine til å komprimere utstyret i. Det kommer særs godt med, spesielt når man vil pakke lett og i en mindre ryggsekk.

Liten revne i 13-literen jeg bruker til soveposen

Disse pakkposene er noe stive i pris, men jeg anbefaler de gjerne. Spesielt for de som forsøker å pakke lett. Ønsker man større trygghet med tanke på styrke/holdbarhet så finnes det et stort utvalg ser jeg. Også pakkposer til langt lavere pris enn vist her. Egenvekten på posene blir nok da endel høyere.

Jeg har kjøpt mine pakkposer på xxl hvor de har hatt et godt utvalg. Ser de selges overalt på nettbutikkene også.

Hardangervidda 1995

Noen gamle bilder fra forrige årtusen igjen er tatt fram. Fra juli 1995. Jeg og en kompis bestemte oss for å krysse Hardangervidda fra Mogen til Lofthus. Det ble en fin tur, men i varierende vær.

Vi tok Haukeliekspressen fra Haugesund til Åmot. Derfra videre med lokalbussen til Rjukan hvor vi hoppet av på Skinnarbu. Fjellvåken var full og ekstrabåt ble satt inn og ble vår redning. Ryggsekkene ble med ombord på Fjellvåken. En halvtime etter at Fjellvåken var lagt avgårde kom vår båt. Den gjorde langt større hastighet enn rutebåten og vi var framme på Mogen en liten time før. Da fikk vi gjort unna fiskekortkjøp og tatt en kikk før Fjellvåken ankom med ryggsekkene. De altfor tunge ryggsekkene ble lempet på ryggen og vi la ivei oppover forbi Argehovd og langs nedre Kvenna.

 Utsikt sørover mot Kvenna og Sandhøl på vei opp mot Mjågevatn

Vi hadde et tredagers fiskekort for Austre Vollane, dvs. området som inkluderer Mjågevatn, Skardvatn og Grunntjønn nordvest av Mogen (i dag er dette området innlemmet i SAMS). Etter første natt ved Kvenna, før nasjonalparkgrensa, bar det inn i nasjonalparken. Ved Sandhylstøylen tok vi av stien og tok oss opp over tregrensa så vi kom opp i høyden. Dette istedet for å følge stien opp langs Skvetta til Mjågevatn. Vi kom opp i fjelltrekken og slapp unna myggen som var plagsom nede i bjørkebeltet. I sørenden av Mjågevatn tok vi andre campen og fisket her uten resultat.

 Langs Mjågevatn

Neste camp ble ved Grunntjønn hvor tanken var å fiske et døgn og to. Ingen kjenning med fisk her gjorde at vi pakket sammen etter en natt og vandret videre. Fra Grunntjønn fulgte vi Elsjåbekken nordover til vi traff T-stien. Herfra ble det skikkelig gråvær og regn hele veien til Sandhaug. To netter tok vi på Sandhaug for å tørke.

Eskerlandskapet ved Sørfjordingsrindane

Tørr i tøyet og med tørt utstyr la vi i vei videre vestover, men om Besso turisthytte for en kikk innom der. Vaffler og kaffe. Videre langs Nordmannslågen, forbi Heisantjørna og opp i Sørfjordingsrindane og det fascinerende morenelandskapet der (eskere). Teltet ble plassert like ved stidelet sørøst av Store Grananutane. Natta ble kald og et snøfall(!) vekket oss da teltduken la seg over oss på natta pga. snøen som tynget. Litt spesielt å oppleve 17. juli. Snøen smeltet fort og turen videre gikk i fint vær via Hadlaskar hvor vi tok lunsj og så videre til Viersdalen hvor neste camp ble satt.

Snart på Hadlaskar med Hårteigen i vest

Tanken var å klatre opp på Hårteigen, men tåka lå tett da vi sto ved foten av denne fjellklossen. Vi lot det være. Videre via Torehytten for lunsj der og prat med hyttevakt og andre vandrere. Camp for natta ble satt opp halvannen kilometer vest for Torehytten like ved stien.

I strålende vær la vi dagen etter ut på turens lengste etappe. Etter så mange dager på tur var vi i god turform, sekkene var blitt noen kilo lettere og kroppene fungerte langt bedre enn i starten. Vi langet ut i finværet.

Vi fulgte T-stien vestover forbi Kinsevatnet og Veivatnet. Ved Holmavatnet tok vi en lang matpause. Videre forbi Austmannavatnet og Heinaberg.

Etter en pause ved Kinso, ved Kinsekvelven, tok vi fatt på Myrtakleiva. Seint på kvelden i tussmørket satte vi opp teltet for siste gang like før nedstigningen startet til Lofthus, helt på kanten. Dagen etter, i flott vær fulgte vi Munketrappene ned til Lofthus, mens utsikten ble nytt i lange drag på vei nedover. En flott tur over vidda kunne vi se tilbake på da vi satt på bussen vestover igjen.

Utsikt fra Heinaberg mot Myrtakleiva

På toppen av Myrtakleiva i det sola går ned i vest

NB! Bildene er scannede slides.

Uten et spor

Jeg har hatt mange fine leirplasser på mine turer. En jeg hadde sist sommer var virkelig fin. Det var på en morenerygg ved Sølensjøen, nord i Hedemark. Der fant jeg flatt og tørt underlag samt godt med ved til bålet.

 Legg merke til torvbiten jeg skar ut som ligger ved siden av bålet.

Ingen spor etter bålet mitt her med torvbiten på plass igjen

Ved hjelp av samekniven skar jeg ut bålgrop i torva. Torvbiten tok jeg forsiktig opp og la til side. Da jeg pakket og ryddet etter meg dagen etter la jeg tilbake alle steinene jeg hadde brukt + la torvbiten på plass igjen i bålgropa. Ingen spor etter bålplassen min der.

Jeg anstrenger meg alltid å lage minst mulig spor etter meg. Når jeg drar videre ønsker jeg selvsagt å etterlate meg leirplassen like fin som da jeg fant den. Dette er et viktig prinsipp for meg, nemlig hensynsfull og naturvennlig ferdsel.

Et kaffekok og to

Det var det det ble i vinterskogen i Sveio i dag. Fantastisk fint, men tungt føre med nysnøen som var falt i natt. Vanskelig å se myrhullene og jeg plumpet nedi et par stykker. Skoa holdt tett, men det ble endel baksing. Villmarksfeeling ble det med ei ørn som tok til vingene ikke langt unna. Hadde også med en tarp fra Helsport som jeg ville kikke nærmere på. Kommer tilbake til den her på bloggen over nyttår.