Under stjernene i Etnefjellene

Med det været som var meldt var det ingen tvil, det måtte bli tur opp i Etnefjellene. September er fantastisk i fjellet når været smeller til med klarvær og stjerneklart som denne helga.

Jeg var i vei før fire, fredag ettermiddag. En svak dis lå over fjellene og så langt vestover jeg kunne se. Likevel en herlig ettermiddag. Trøttheten jeg hadde kjent på jobb var borte. Den friske høstlufta gjorde godt å trekke inn. Det var bare å fylle lungene. Det er gratis.

 Innover langs Grindheimsvatnet

Jeg ville opp dit isen ikke var gått i vår. Nå var den selvsagt det, og jeg ville ha meg en leir på samme plass som da jeg var innom området i slutten av mai.

 T-stien er grei å følge oppover

Jeg treffer kun én person oppover og det er en eldre kar som tar meg igjen oppe i brattene. En gammel spreking som jogger(!) til Sauda. Kona hadde kjørt ham til Etne og nå skulle han løpe over til hytta i Svandalen. En skikkelig fjellgeit! Han forsvinner raskt oppover stien foran meg.

 Like bratte kneiker oppover som sist

Det er flott å bikke over fjellet og se ned på vannet endelig. Har brukt nesten tre timer inn, men det er verdt det. Et flott og fascinerende landskap her inne i midtre Etnefjell. Nå skal leiren reises ved utoset. Kanskje blir det også ørret i kveld?

Det er ikke før etter solnedgang og etter middagen at det er ørret på. Den kjemper tappert i utoset, men må bli med til land. Rundt 4 hekto konstaterer jeg og slipper den tilbake. Den er fin i formen. Det lover jo godt. Satser på en ørret til frokost i stedet.

 Samme teltplass som i vår

Siste lyset forsvinner i nord

Det var meldt nordlys disse siste dagene, men det er ikke mye jeg ser til det fredagskvelden. Et svakt i nord er alt jeg får med meg før det skyer mer og mer til. Jeg orket ikke å kikke ut teltdøra seinere på kvelden heller, trøtt som jeg var etter en lang uke. Jeg har tross alt sett noen nordlys før.

Svakt nordlys i nord

Det går ikke mange minuttene før ørreten er på, tidlig på morgenen. Det er blikk stille og sola er på vei opp bak fjellet. Frokostørreten er berget. Den gir en fin fight før jeg får hånda over nakken på den. Pekefinger og tommel over gjellene og press inn så er den berget. Fin halvkilos på land. En herlig morgen utenfor teltet med stekt ørret. For et deilig friluftsliv!

Herlig morgen i Etnefjellene

Den kjemper tappert

Det er når jeg skal filetere ørreten at jeg oppdager det. Jeg har glemt alt av knivutstyr! Jeg roter rundt i sekken og kan ikke tro det. Aldri har det skjedd før. Jeg har en ny sekk med på denne turen og skylda ligger litt i det. Filetkniven jeg alltid har med til fjells ligger selvsagt igjen i den andre, hjemme, i sidelommen i den. Jeg finner heldigvis en bitte liten tapetkniv sammen med "nødutstyret" som alltid er med. Den berger fileteringen, men det blir ikke noe fint "arbeid". Nærbilder av filetene viser jeg derfor ikke her. Flott kvalitet er det i allefall på ørreten.

Jeg legger ut på en liten dagstur utpå formiddagen. Litt lenger innover i fjellet her. Vil sjekke noen tjønner der inne. På veien treffer jeg fårikålgeriljaen som ennå holder stand her. Jeg regner med at de snart er nedkjempet og tatt med til nærmeste fårikålgryte. Jeg gleder meg til den.

 Spennende tjønn

 Må bare ta noen kast

 Fårikålgeriljaen

 Innover i Etnefjellene

Det blir en ørret i et tjønn jeg er innom, men ingen stor, men jeg ser noen pene. Nå er jeg i allefall kjent med disse tjønnene. Det er fisk der inne. Tilbake neste år kanskje.

Spennende tjønn

 Ørret på i et tjønn i Etnefjellene

Vakkert i Etnefjellene

 Alle skal få

 Her er det tak over hodet skulle det trenges

På vei tilbake til leiren treffer jeg på en hyggelig kar. Det er Espen, utflytta saudabu og nå bosatt i oljehovedstaden, som er på dagstur med fiskestanga. Han har kommet opp fra Svandalen og fisker seg gjennom kjente og kjære fiskevann og tjønner. Det blir en trivelig prat over kaffekoppen og et hyggelig bekjentskap stiftet. Takk for praten, Espen!

 Saudabuen Espen fisker seg rundt vannet på vei tilbake til Svandalen

Det blir et par ørreter til utpå kveldingen, etter at Espen har lagt ivei rundt vannet, retning Sauda, men ingen som blir mat. Fiskene får svømme ut igjen alle som en. Neste gang derimot.

En flott høstdag denne lørdagen , avløses av en like fin høstkveld under stjernehimmelen. I motsetning til kvelden i går så er det skyfritt denne kvelden. Jeg blir aldri lei av å ligge på rygg å kikke opp på nattehimmelen slik. Fascinerende!

 Under stjernene i Etnefjellene

Søndagen opprinner med strålende sol. Skyfri himmel. Vi er nesten midt i september! Det er nesten ikke til å tro at det kan være så flott her oppe i disse nærfjellene mine. Det er tross alt på Vestlandet dette her. Mot normalt!

Jeg er avgårde i titiden. Tar meg god tid tilbake. Det er bare å nyte fjellet. Det blir mange pauser og fotostopp underveis på hjemveien.

 Utsikt mot Folgefonna

 Prøver noen kast i et lite tjønn

I det jeg runder over kanten av fjellet og skal nedover ser jeg at tåka ligger tjukk i fjordene langt der nede. De skulle bare ha visst de som holder til nede i der. Her oppe stråler sola fra skyfri himmel og varmer nesten for godt.

Tåka ligger tjukk langt der ute i fjordene

Igjen en flott tur opp i Etnefjellene. Ingen store fiskefangster, men det gjør ikke så mye. Med et slikt flott høstvær betyr ikke det all verden. En god bok med, mange fine fotomotiver og et hyggelig bekjentskap i fjellet. Det klarer seg da.

Slik værmeldingen ser ut per nå, så blir det nok opp i fjellet også neste helg. Det er ingen andre alternativer da.

NB! Klikk på bildene for å se dem i større versjon. Da kan du også bla deg gjennom turen bilde for bilde. Høyreklikk og åpne i nytt vindu for største versjon.