Sjøørret

Ny bok i bokhylla igjen. Nå den aller siste boka på markedet om sjøørret og sjøørretfiske. En såkalt "må-ha-bok".

Denne boka er lokalt eller regionalt forankret også. Det er nemlig fisket etter sjøørret på Sørlandet som boka har fokus på. Da hører den hjemme her i huset i hvert fall.

Innholdslista indikerer fristende lesning

Det må sies at boka har et større innhold enn bare den sørlandske sjøørreten, så alle sjøørretfiskere vil finne matnyttig stoff her.

Et spennende kapittel for undertegnede!

Boka kjøpte jeg enkelt og raskt via haugenbok.no.

Nytt i bokhylla

Thorbjørn Tufte er ikke feil når det gjelder bøker om sportsfiske og friluftsliv. Der er det mange å velge blant.

En ny er ankommet bokhylla i stua hos meg. Riktignok gammel bok av Tufte dette, som kom i postkassen for litt siden fra et antikvariat.

Det var Sven Richard som tipset meg om boka som jeg manglet i "Tufte-samlingen". Takk for tipset!

Høsten på hell

En liten tur øst til en fjordarm i morges uten fangst å snakke om. Det er tydelig at høsten er på hell selvom temperaturen tilsvarer en fin juni. Tosifret temperatur de få timene jeg var ute i dag.

Foruten forsøket etter sjøørreten stoppet jeg også innom et godt ørretvann. Ingen kjenning der. Joda, det høstes både over og under vann virker det som og til natta skrur vi klokka om til vintertid.

Nytt liv til møresilda

Slukene mine slites ut etterhvert, lakken slites av og fargene forsvinner. Tilslutt er det bare tomgodset igjen, fargeløst.

Det blir derfor etterhvert mange slike sluker. Ikke til å unngå så mye som slukene er i bruk, spesielt favorittslukene, som møresilda må sies å være, både til brunørreten og sjøørreten. I 10-grams størrelse går det mange. Disse er alltid i bruk på fisketurene i ulike farger.

Slike gamle sluker pusser jeg ned med sandpapir, setter på nye splittringer og krok. Slukene på bildet ovenfor har fått svart lakk og glitter på begge sider + et øye.

Møresilda "svømmer" svært godt, og enda bedre med enkeltkrok som jeg bruker nå. Denne svarte varianten blir spennende å prøve etter ørreten i ferskvann. Jeg har fortalt tidligere her på bloggen om ørretfangst på svart sluk.

Men's Ghost Whisperer™ Down Hooded Jacket

Jeg har vært fryktelig glad i en god fleecejakke som har fulgt meg i mange år på tur. Den er fremdeles brukbar, men i høst ble den byttet ut med en dunjakke til langturene.

Det er Hekta på tur som har levert meg denne dunjakka fra Mountain Hardwear. Jeg har lenge ønsket meg en slik og nå var det på tide syntes jeg. I høst var den på plass i sekken.

Dunjakka har to store fordeler framfor den gamle fleecejakka den erstatter. Dunjakka er lettere og tar mindre plass. Viktige faktorer med tanke på langturer. Denne har også hette i tillegg. Jeg sparer nesten halve vekta ved dette byttet. Volummessig snakker vi om en god halvvering ved komprimering som vist på bildene her (den pakkes i den ene lommen). Dunjakka i min størrelse (XL) viser 275g på min kjøkkenvekt.

Denne jakka har fått god kritikk og omtale rundt om ser jeg, bl.a. "Gear of the Year" i 2012 av National Geographic Adventure. Det er jo kjekt å vite og bør være et kvalitetetsstempel. Den har virkelig fungert etter hensikten i høst. Svært behagelig og den går fint også under skalljakka, hvis det skulle bli nødvendig.

Ut fra det jeg har lest og sett rundt om så er ikke denne jakka et dårlig valg. Den blir med på alle lengre turer framover, som erstatning for fleecejakka.

Mountain Hardwears omtale av produktet på egen nettside:

The world’s lightest full-featured hooded down jacket. The sub-eight-ounce Ghost Whisperer Hooded Down can be compressed into its own pocket for easy storage. It’s been designed with the essentials in mind: Q.Shield™ DOWN 800-fill insulation resists moisture and maintains warmth, elastic stealth elastane binding inside cuff seals out moisture, toggle hem adjusts easily.

Mindre enn en håndball

Morgentur

Tidlig avgårde i morges. En tur innover til en fjordarm østafor fristet. Noen fangst ble det ikke, kun småtterier som var bortpå de små timene jeg fisket.

Derimot traff jeg en hyggelig, likesinnet kar, som spanderte en kaffekopp (jeg hadde snyltekopp med i vesten). Alltid trivelig slikt og vi hadde en fin prat i vannkanten. Takk for praten, Johnny. Håper du var heldigere enn meg i dag.

 Kun smått som var bortpå her i vika

 Litt høstfarger igjen i rogna ennå

Lek med kompaktkameraet

Kanskje fjelltur der, eller kanskje dit?

Det går ubønnhørlig mot en mørkere årstid i disse dager og min turaktivitet begrenser seg noe. Jeg trives best på barmark.

Neste sesong er allerede i tankene, selv om ingenting er sikkert før langt utpå nyåret planmessig. Årstiden vi går inn i er derfor tiden for planlegging av neste sommer. Da dumper det ikke rent sjelden ned en kartbunke i postkassen med kartblad over spennende områder jeg kunne ønske å besøke. Noen nye områder og noen gamle, som jeg lenge har hatt på ønskelista. Så får jeg bruke vinteren til å bestemme meg hvor fjellturene går neste sommer. Jeg har nok å velge i. Kanskje der eller kanskje dit?

Ved sjøen

Det er meldt et værskifte til helga, med regn og vind. Da måtte jeg  bare gripe muligheten i ettermiddag til en tur med fiskestanga i finværet. Det ble tur til sjøen.

Ikke langt fra Buavåg i Sveio fant jeg fine svaberg å fiske fra i Bømlafjorden. Flott ved sjøen i slikt vær. Sola varmet, men da den dukket under horisonten så sank gradene fort.

Det ble fangst. En finfin lyr tok møresilda. Det kjentes godt i ørretstanga det og det gikk litt tid før jeg fikk den på land. Håven var for liten. Like etter gikk det igjen en like stor lyr på, men den fikk jeg satt ut igjen. Det får være grenser for hvor mye fisk jeg trenger å dra opp.

3,5 kg lyr fra Bømlafjorden

Noen småsei var også etter sluken i kveldingen, men de fikk svømme videre. Jeg hadde håpet på et par makrell, men det ble det ikke.

 Bømlo ses i horisonten til høyre

Solnedgang ved Bømlafjorden

Det ble virkelig en fin tur dette til en ny fiskeplass i ettermiddag. Kjekt å gjøre seg kjent på nye plasser og det blir nok tilbake hit en gang om ikke lenge.

Valgfag friluftsliv i Djupadalen

I flott høstvær tok klassen turen opp i Djupadalen i dag. Vi kunne nok ikke vært heldigere med været. I sola var det nesten t-skjortevær.

Ved Stemmen møtte vi Christoffer fra Haugesund turistforening som tok oss med opp i skogen ovenfor friluftshuset deres. Her ble det en halvtimes lek i skogen som Christoffer hadde forberedt for oss. Deretter ned til gapahuken og samling rundt bålet. Her fikk klassen informasjon  om turistforeningens ungdomstilbud, om både X-ung og DNT-ung i Haugesund.

En flott tur i dag og masse fin info fra Christoffer. Takk for turen!

Høstlig også i Sveio

Hadde meg en fin tur til tre fiskevann i Sveio i formiddag. Ingen storfisk å snakke om på land, men fin tur likevel.

Litt vekslende vær, men mest fint. Det ene av de tre vannene jeg var innom var nytt på lista over besøkte vann i Sveio. Som de andre gav også dette fangst, det ble nemlig fiskefangst i alle tre vannene, men som sagt, ingen store. De finnes riktignok der, de store, det vet jeg med sikkerhet.

Bildene for tale for seg selv i dag:

Etter sjøørreten i Skjoldafjorden

Frank ble med og det ble en fin fisketur til Skjoldafjorden i dag. Fisk fikk vi også begge to. Den største på 6 hekto ble med hjem.

Frank ble med på sjøørretfiske i dag

Været viste seg også fra en ok side i dag, selvom det kom noen regnbyger av og til. Fin temperatur og fint fiskevær kunne vi slå fast. Det var møresilda som vi hadde flest kjenninger på og som gav fangst i dag.

Trivelig tur i hyggelig selskap en fin oktoberlørdag det her. Dette må gjentas. Takk for turen, Frank!

Høsttur etter ørreten i Tysvær

Tidlig opp i dag på jakt etter oktoberørreten i et vann i Tysvær. Fine timer ved vannet før vinden tok seg opp og noen regnskyller kom drivende.

Høstfargene var skarpe et par plasser der inne. Synd jeg ikke tok med litt skarpere optikk og måtte klare meg med et kompaktkamera.

 Fargesterke ospetrær på holmen

Det ble to i håven, rundt halvkiloen begge to, i tillegg flere kjenninger. Det var møresilda i 10g, gull holografisk med rød rygg de ville ha. Jeg  forsøkte andre sluker også, men kun kjenning på møresilda. Fisker den med enkeltkrok, som jeg sterkt anbefaler.

Romegresset er fargerikt

På vei hjem stakk jeg innom Frode på Salar for påfyll av nevnte enkeltkroker. Alltid hyggelig å kikke innom der for en drøs.

Blokkebærlyngen frisker opp i Tysvær

Spennende ryggsekk fra New Zealand

Går du med planer om å skaffe deg ny tursekk så bør du kanskje ta en titt på den her. Jeg ønsker meg i hvertfall en slik etter å ha prøvd denne på noen turer i høst.

Rune hos Hekta på tur spurte meg nemlig tidlig i høst om jeg ville prøve en ny sekk de vil ta inn i sortimentet i løpet av høsten. Sekken så virkelig spennende ut på bildene og jeg takket straks ja til forespørselen.

Sekken jeg fikk tilsendt er en Aarn-sekk fra New Zealand, landet «down under». Der produserer firmaet Aarn Design de såkalte Flowmo Bodypacks, ryggsekker der tyngdepunktet i bæresystemet skal være langt bedre tilpasset kroppens naturlige tyngdepunkt, enn tradisjonelle sekker. Dette skal gi bedre balanse og bevegelighet på tur.

Sekken jeg har hatt med på tur i høst er Peak Aspiration og er large-modellen på 47 liter. I tillegg kommer frontlommene, eller Balance Pockets, på til sammen 12 + 2 liter til denne modellen. De to literne er smålommene på utsiden av hovedrommet i frontlommene. Frontlommene jeg har hatt med er modellen «Sport». Som en liten kuriositet kan vel nevnes at disse frontlommene allerede har fått tilnavnet «Pamelas» (så jeg på en video på Youtube).

Sekken utgjør til sammen da rundt 70 liter, noe som passer undertegnede veldig bra for gode helgeturer, volummessig. Til og med en liten ukestur bør jeg klare med dette volumet.

Det første jeg merket meg med sekken, bortsett fra frontlommene, var det gode hoftebeltet. Jeg har vært vant til hoftebelter med et bredt nylon, webbelte. Her var det to smalere som enkelt kunne strammes individuelt (se video lenger ned). Genialt egentlig med tanke på at sekken er unisex. Jeg brukte god tid til å tilpasse sekken til min runde kropp. Etter litt satt den, nesten bokstavelig, som støpt. Skulderremmene er forholdsvis brede, men med forholdsvis lite polstring, noe som jo er unødvendig med tanke på dette bæresystemet.

Det er ett hovedrom i selve sekken som består av en fastsydd innerpose i vanntett ripstopnylon. Denne har borrelås og rulletopplukking. Litt uvant å pakke en sekk med kun én åpning, men med litt planlegging gikk det greit. Tanken på at alt nede i sekken ligger vanntett oppveier bakdelen med kun toppåpning synes jeg.

Det er ikke så mange lommer ellers på ryggsekken, en liten i lokket fra utsiden og en på hver side. I tillegg en i front, på utsiden der jeg fint fikk plass til slippersene. Nevnte sidelommer gav god plass til fiskestenger, teltstang, teltplugger og kniver. Jeg fikk fint plass til de 3 fiskestengene i lommen på den ene siden. Det er en kompresjonsreim oppe på hver side av sekken som også hjalp fint til å sikre fiskestengene.

Sekken er utstyrt med svært mange fester. Tydelig at produsenten også henvender seg til klatremiljøet der slikt nok er ettertraktet. Sekken har gode kompresjonsmuligheter for å få strammet inn og holde innholdet stabilt.

Frontlommene leveres med vanntette pakkposer som innerposer. Disse festes med borrelås nederst i frontlommene. På utsiden av frontlommene er det nettinglommer der det er god plass til drikkeflasker. Min halvliters Solo, som jeg alltid starter turene med, hadde god plass.

Frontlommene tynger ikke på skuldrene. Dette gjør jo sekken og bæresystemet ganske så genialt. En metallskinne inne i ryggen på frontlommene sørger for at disse står med vekta ned på hoftebeltet. Frontlommene er riktignok festet til skulderremmene, men kun for å stabilisere. Sekken og skulderremmene justeres nettopp slik at all vekt fra disse lommene går ned på hoftebeltet. Dette fungerer helt glimrende i praksis fant jeg snart ut. Samtidig skaper frontlommene motvekt til sekken på ryggen.

Jeg fikk plass til alt stæsjet i frontlommene og mer til. Det er en del småtterier som skal med på tur og alt dette gikk i lommene foran. Kompaktkameraet fikk plass i en nettinglomme på utsiden av den ene frontlomma. Alt fiskeutstyr som jeg ville ha behov for underveis ble lastet foran bl.a to slukskrin. Også reservesnelle, førstehjelpsutstyr, en halvflaske skotsk kildevann, tre matpakker, mobiltelefon, toalettsaker og en halv rull toalettpapir ble det plass til + soloflasken på utsiden. Det ble noen kilo.

Frontlommene kan enkelt hektes av og på hvis man kun ønsker å bruke ryggsekken.

På helgeturene sekken har vært benyttet på i høst har den totale startvekten vært på rundt 18 kilo. Jeg har fått plass til alt jeg har hatt behov for på turene inkludert mat (tørrmat og tilbehør til fisk). Da snakker vi om tomannstelt, sovepose, liggeunderlag, Helsports fjellduk og Trangia stormkjøkken + gassboks nede i hovedrommet i sekken. I tillegg selvsagt ekstra klær som dunjakke, lue, votter, headover og ekstra undertøy. Godt komprimert alt sammen så gikk det fint.

Med tunge «Pamelas» på skulderremmene er det litt kludring å få sekken på ryggen de første gangene, før man finner ut av det. Det er jo en del kilo som henger på skulderremmene inntil hoftebeltet er strammet og vekta overtas der.

Det er tydelig benyttet solide materialer i sekken bla. såkalt corduranylon og ripstopnylon. Sømmer virker sterke, klips og remmer likeså. Det bevegelige hoftebeltet kan justeres etter kroppen, samme også kan sekken justeres etter rygglengde med enkle grep. Her også smarte løsninger synes jeg.

På min digitale fiskevekt veier sekken med frontlommene og alt tilhørende 2215g. Det er ikke galt synes jeg.

Modellen jeg har fått prøve har nok flere finesser enn hva jeg har prøvd ut på et par høstturer. Aarn har en innholdsrik nettside med mye informasjon og her finnes nok resten hva de ulike modellene har av finesser bl.a. gjennom mange informative videoer. Her er en om tilpasningen av Peak Aspiration til kroppen:



Det er i terrenget, i fjellet, at man merker at sekken skiller seg ut fra alle de andre man har benyttet opp gjennom årene. Systemet fungerer akkurat som fortalt på alle videoene jeg så før jeg la i vei sjøl. Det er nesten litt pussig at det går an å lage noe slikt i dag, at det ikke er kommet tidligere. Dette er virkelig innovative og spennende løsninger synes jeg i en ryggsekk.

Sekken er genial for fjellvandreren, hytte-til-hyttevandreren og ikke minst til sportsfiskeren. Til klatreren også regner jeg med. Jeg ser Aarn har et stort utvalg modeller å velge blant.

Som sportsfisker ble jeg fort glad i denne sekken med den lette tilgangen til utstyr i frontlommene. Utstyr som jeg før måtte bak i sekken å finne fram under fiskevandringen. Nå fant jeg alt jeg hadde behov for rett under haka. Jeg må få meg en slik sekk før neste tursesong.