Vilt, vakkert, grått og vått i Etnefjellene

På alternativlista jeg har over turmål i år står Etnefjellene øverst. Når andre turmål blir for langt borte denne sommeren, ja da er det raka vegen opp i nærfjellene mine, opp i Etnefjellene.

Halvannen time tar det omtrent hjemmefra til jeg parkerer bilen. Da har jeg allerede gjort unna nesten 500 høydemeter. Det hjelper skal sies.

Før jeg dro sendte jeg en melding til Frank, som jeg visste hadde fri denne uka, om han ville hive seg med. Joda, men ikke før i morgen, var svaret. Vi kunne møtes der inne, inne i fjellene.

De første kilometrene går på kjente veier, men så blir det inn i mer ukjent terreng. Innover og oppover. Ikke den stien folk flest følger inn i fjellene her er sikkert. Jeg har retning mot nye fiskevann, langt der inne. Alltid spennende. Men, det er et stort MEN. Er isen gått der inne? Informasjonen jeg sitter på tilsier at det bør den være i akkurat området jeg skal inn i. Kan bli litt nervepirrende akkurat det.

Ørna holder øye med meg

Ei ørn holder meg under observasjon både ovenfra og fra bakken etterhvert på vei innover tråkket jeg følger nede i dalen. Jeg føler det skarpe synet dens i nakken der jeg starter på første klyvingen oppover.

Lurt å kikke ned i blant også

Jeg kjenner jeg blir fort andpusten i dag. Har kjent i kroppen de siste par dagene at den ikke er helt hundre prosent, men ikke verre enn at det her bør gå. Svetten siler.

Det er i grunnen supert turvær i dag. Rundt 15 grader da jeg startet. Gråvær, med kun en svak bris. Helt greit å gå i med tung sekk. Nok ikke mer enn et par og tjue kilo. Nok til fem-seks dager. Mye fiskeutstyr da. Bare det tynger noen kilo.

En flokk med kyr følger meg med øynene da jeg passerer dem på tjue-tretti meters hold. De har det tydelig fint her oppe i dalen virker det som.

 Snart oppe ved første vann i dalen

Første vannet jeg passerer blir det ikke fiskestopp. Jeg vet med ganske stor sikkerhet at her er det mye smått. Jeg vil heller ta noen kast innerst i det øverste vannet. Før den bratte kneika. Der kan det gjøre godt med en pause, før klatringen begynner.

Øverst i bakken, like før det innerste vannet i dalen her, går jeg rett på et sauekadaver. Det lukter ille, et tegn på at det er fra i år, helt sikkert. Hvem som er synderen er for meg umulig å se, men en som har vært med på festen har i allefall lagt igjen spor. Med all tydelighet.

 Sauekadaver

Spor etter festdeltaker

Over kammen ser jeg rett bort på det innerste vannet her inne i dalen. Helt der inne i enden starter brattkneika jeg ikke har sett fram til, for å si det slik. Bratt som unnarennet i Holmenkollen kan det se ut som. Like langt også. Det blir en fiskepause her innerst.

 Innerst inne ser jeg kneika jeg skal klatre opp

Jeg ser fisk som vaker i vannet, men jeg får snart inntrykk av at dette kun er småfisk. Gode gyteforhold og ingen som kanskje bidrar med noe kultivering her. Jeg tar likevel noen kast med stanga, men ikke i kontakt med noen der nede. Tydelig selektive småtassene i vannet her i dag.

Så er det dags for klatreetappen. Jeg ser meg snart ut en rute som jeg vil følge oppover. Da unngår jeg også snøfonna som stenger for tråkket jeg vet går oppover der.

 Styggbratt oppover, men bilder skal tas

Jeg hiver etter pusten ikke mange høydemeterne oppe, men klyver videre. Kommer på at jeg må få tatt bilde av denne galskapen og rigger til kameraet litt over halvveis oppe. Med selvutløser og fem bilder på rad med 3 sekunders mellomrom bør jeg være dekket. Jeg puster og peser opp og ned for å få tatt bildene.

Forbanna strå! Jeg ser gjennom bildene og ser raskt at et stort strå tar masse oppmerksomhet i bildene jeg nettopp tok. På'n igjen, stille inn kameraet løpe nedover og så slite oppover mot kameraet igjen, med full oppakning. Alt for den bloggen!

Jeg kommer selvsagt opp etterhvert, men jeg skal si jeg er rimelig sliten. En femminutter på en stein med utsikt nedover tar jeg meg tid til, før jeg finner tråkket og følger det opp på kammen.

Tilbakeblikk nedover dalen jeg er kommet opp

Rimelig fornøyd turblogger med å være oppe

Jeg har retning T-stien. Den skal jeg følge en kilometer halvannen før jeg tar av den og over et fjell der et spennende fiskevann skal befinne seg som jeg er tipset om. Det er ennå en time og to til jeg er framme. Jeg er rimelig sliten allerede.

 Fascinerende landskap

Det blir en timinutter da jeg endelig finner T-stien. Den er tydelig merket med de karakteristiske røde T-ene. Jeg hviler ryggen opp mot en liten varde med en T på toppen. Ti minutter.

Jeg er dypt inne i Etnefjellene, eller kanskje er det Saudafjellene? Jeg er i allefall grenselangs her inne. Det er her de gode fiskevannene skal ligge. Langs kommunegrensen, langt innover i fjellet her.

At det har vært mye snø sist vinter er det ingen tvil om. En kald vår også tydeligvis. Mange steder må jeg klatre over store snøfonner som har slukt T-stien. Litt skeptisk noen steder med tanke på hva jeg klarte i fjor litt lenger nord i fjellene her. Da datt jeg gjennom. Jeg trår med lange skritt da jeg "går i land" fra snøfonnene. Det er langs bergene at man kan la seg lure, som jeg gjorde i fjor.

Etter en drøy kilometer tar jeg av T-stien og starter turen over fjellet mot vannet jeg har som mål i dag. Frank skal jeg treffe her inne i morgen er planen. Nå er jeg inderlig spent på om isen er gått.

Isflak på vannet, men fiskbart likevel

Oppe på fjellkammen med utsikt mot det forjettede vannet, ser jeg at det ennå driver is utpå vannflaten, MEN det er fiskbart. Det er en lettelse. I samme øyeblikk kommer to karer med et par bikkjer løpende mot meg der jeg har satt meg ned på en stein.

Det er to spreke og hyggelige saudabuer som også ville inn å sjekke forholdene i dette fiskevannet. Ivrige sportsfiskere begge to. Et annet vann de hadde sjekket i dag, der var det ennå mye is, men her var det lovende mente de.

Jeg trenger ennå noen minutter å komme meg på før jeg setter kursen nedover mot vannet, men saudabuene, spreke som fjellgeiter alle sammen der inne, legger småløpende i vei nedover mot vannet. Jeg prater med de litt seinere på kvelden.

Jeg finner til slutt en ok teltplass, men litt langt fra vannet kanskje. Det er faktisk ikke alltid lett å finne gode teltplasser i Etnefjellene. Det er mye tuer og stein som ødelegger. Trolig er det også plass til Frank like ved siden av ser jeg. Det er enda sjeldnere, plass til to telt. Det blir en solid middag i kveldingen etter at teltet er oppe. Etter 5-6 timers vandring over fjellet og inn hit er det absolutt nødvendig.

Jeg fisker kort ved teltplassen utover kvelden. Jeg er mektig sliten i kroppen etter turen inn og orker ikke gå langt. Saudabuene som kun er på dagstur legger i vei hjemover igjen etter en hyggelig prat ved vannet. De er lommekjente her inne og jeg suger selvsagt til meg all info jeg kan få. Takk for praten dere!

Jeg våkner til ok vær, men ser at det nok kan komme en byge i løpet av formiddagen. Jeg stresser ikke og nyter fjellivet. Kaffen tas utenfor med utsikt ned mot vannet.

Orkideen Flekkmarihånd fant jeg et lite felt av ved vannet

Jeg forsøker fisket borte i en vik i vannet utpå formiddagen og her får jeg snart kjenning med fisken, men sitte vil den ikke. Tre sikre napp har jeg fra et lite nes, men jeg får aldri sett fisken. Saudabuene jeg traff i går kunne fortelle om finfin kvalitet på fisken i vannet her. Noe jeg også hadde fått vite tidligere. Det var jo en grunn til at jeg ville inn hit.

Her hadde jeg kjenning med fisken i vannet

Jeg innser at jeg nok er litt tidlig inn til dette området. Utrolig nok, sent i juli som det er. Nesten august!

Teltpause i en regnbyge

Et par regnbyger driver forbi og det blir noen småpauser i teltet. Har med god og stor bok denne gang. Jeg går ikke tom for sider med det første. Jeg antar også at Frank nok er på vei innover til tross for regnbygene. Er han på vei bør han komme utpå ettermiddagen.

Jeg ser plutselig en skikkelse oppe på fjellet før den forsvinner nedover, men på feil side slår det meg. Er det Frank så er han på vei til å klatre ned på feil side av fjellet. Han har tydelig ikke sett teltet mitt her nede og har tatt kursen mot utoset i vannet. Kanskje tror han at jeg er i det området.

Jeg springer opp på en haug i nærheten og avventer. Han bør dukke opp på en fjellrygg på andre siden av et skar om ikke lenge. I det jeg ser ham brøler jeg ut og vifter med armene i den pysjamasblå bomullstrøya jeg har på meg. Jeg er godt synlig mot resten har inne. Joda, der får han øye på meg og jeg ser han er rimelig forbanna. Vil han hit så må han nemlig klatre høyt oppover fjellet igjen. Det misunner jeg ham ikke i såfall, etter den lange turen inn hit han nok har i beina.

Frank på vei nedover mot campen

Frank dukker opp etterhvert oppe i bakken. Jo, han er mektig sliten han også etter turen inn hit. Det blir ikke mye vandring resten av kvelden. Kun fiske fra land like ved leiren.

Ingen av oss har flere kjenninger med fisken i vannet her på kvelden. Det er kun jeg som hadde napp i formiddag som kan bekrefte fisk i vannet.

Et aldeles nydelig vær er vekkerklokke god nok på morgenen. Det blir morgenkaffe på gressbakken utenfor teltene. En finfin dag ser det ut som det skal bli. Likevel vil vi flytte oss. Hadde vi fått fangst i går hadde vi nok blitt en dag til her, men trolig er det litt tidlig i dette vannet ennå. Derfor pakker vi sakene og legger i vei nordover utpå formiddagen, i strålende vær.

Vi får en flott tur over fjellet og videre innover i Etnefjellene. Har kurs mot noen vann jeg besøkte i fjor. Da beit fisken selv om det lå isflak på vannet der. Det kan det nok gjøre nå også, men disse ligger noe lavere enn vannet vi har forlatt. Håpet er større om fiskefangst da.

 På vei oppover til nye fiskevann

 Tilbakeblikk. Vi skal tilbake hit en gang, med mindre is og snø

 Over snøfonna

 Retning nord

 Bratt nedover noen snøfonner

Vi er rimelig ukjente begge to i dette området og det blir litt fram og tilbake før vi finner ned til et vann vi vil prøve på veien videre. Ingen kjenning her etter en liten halvtime og vi tar kurs videre mot noen tjønner høyere oppe i fjellet.

 Bratt oppover noen steder

 Innover mot noen småtjønner som må prøves

Tåka kommer sigende gjennom dalen vi følger oppover. Den blir tettere og tettere og snart klarer vi ikke se enden på kastene vi gjør med sluken. Vi må lytte etter plasket av sluken.

Nedover en snøfonn opplever vi å lure på om vi skimter vann langt der nede eller om det er fast grunn. Det er bratt nedover. Et kast med sluken nedover snøfonna gir ingen plaskelyd i retur og vi går derfor utfra at det er fast grunn der nede. Jeg tar sjansen og setter utfor.

Frank på vei nedover snøfonna i skodda

Joda, det er gress jeg lander på langt der nede og roper opp til Frank at her er det fast grunn. Han kommer seilende nedover etterhvert han også.

Vi finner fram til et tjønn jeg har fisket i før. Her vet jeg med sikkerhet at det går fisk, men vi er helt innhyllet i tåke her. Tjønnet er ikke stort, men vi har ingen mulighet til å se andre siden, selvom det ikke er mange timeterne over dit.

Etter en liten pause ved tjønnet uten kjenning med fisken der tar vi kurs over fjellet til vannene som har stått på planen siden i morges. Der blir det camp i dag.

Nesten framme er det slutt på batteriene i GPS'n til Frank. Han har ekstra i sekken, men vi klarer oss uten videre. Vi ender til slutt opp på samme teltplass jeg hadde sist jeg var her. Jeg var litt usikker på hvor bra den var med tanke på to telt, men det gikk. Tett på vannet er alltid ideelt både med tanke på vann til mat og til fisket. Her blir vi to netter.

 Frank har første fisk på i tåka

Frank leder 2-0

Det er Frank som utpå kvelden tar de første ørretene på turen. Når kvelden endelig senker seg leder han 2-0. To steikefisker på rundt 4 hekto hver ble det. Jeg tar ham i morgen er planen.

Turblogger'n har snart fisk på land

Nøyaktig en halv kilo

Det blir fisk utpå formiddagen på meg. Ingen stor, men den drar vekta ned til nøyaktig en halv kilo. Det er nok mat til lunsj. Ellers går det langt mellom kjenningene vi har med fisk denne dagen i de to vannene vi fisker. Det er høyere temperatur i vannet her enn der vi sist campet, men likevel er fisken ikke skikkelig i bett.

Frank skimtes til venstre i bildet

Jeg tar riktignok inn én til utpå ettermiddagen, men den får svømme ut igjen, tynn som den var. Med full mage og brei over ryggen ville den nok dratt vekta ned til kanskje 8 hekto.

Denne var for tynn og fikk svømme ut igjen

 Fin kvalitet

Det blir en fin kveld, men småkjølig. Det kjølige været hindrer i allefall en eventuell insektplage. Det har vært gjengs i hele sommer, så og si. Nesten ikke mygg har jeg opplevd. Ingen plage i allefall, så jeg går med overskudd i myggmidler.

Stillingen etter denne dagen fiskemessig er 2-2. Vi står likt. Jeg fikk to i dag, Frank to i går. Ingen konkurranse, men vi teller jo.

Værmeldingen meldte om gråvær og vindskifte. Det får vi. Regnet kommer i det vi legger over fjellet til neste og siste camp. Vannet der vet vi det går fin matfisk i. Begge har vi vært der tidligere.

I regnværet retning siste vann og camp

På veien tar vi en stopp i et tjønn det er fisk i. Vi ser også noen vak som nettopp beviser det, men verken sluk eller svart spinner vil den ha. Kresen i matveien.

Ingen kjenning i tjønnet

Det er en sur vind som møter oss der vi leter etter campplassen jeg vet skal finnes på et nes ved siste vannet. Vi finner den etterhvert. Plass til to telt der. Jeg må plugge fast teltet i en plugg når jeg trer teltstengene, i fare for at det skal fly avgårde for meg. Sur sørlig vind med regn er i anmarsj. Det er meldt.

Det er gråvær og regn i anmarsj fra sør

På en 18g møresild i kobber og rød har jeg snart kjenning med fisk. Også Lillauren i kobber gir kjenning, men det er ikke før utpå ettermiddagen at fisken endelig sitter på møresilda. Den tok rett utenfor neset der vi har teltleiren. Ingen storing, rundt 4 hekto antar jeg ut fra størrelse og lengde. En liten matbit blir det likevel ut av den.

 Matfisk som tok møresilda

Frank har fisk på utpå kvelden, rundt halvkiloen får han på land, men den er tynn som et slips. Kunne vært større den med en kortere vinter, helt sikkert. Da hadde den fått tid til å legge på seg. Den er nemlig tynn til august å være. Det er faktisk første august i dag. Snart høst. Ikke si det.

Frank har på en tynn ørret

Stillingen er 3-3 da natta senker seg. Snakk om å senke seg, et forrykende regnvær hamrer løs på teltene våre gjennom natta. Langt borte høres torden. Håper ikke det kommer opp hit, jeg har nemlig teltet oppe på en liten topp. Ikke gøy i det hele tatt da i tordenvær. Det holder seg unna, heldigvis.

 I vei over fjellet på hjemvei

Vi er på vei hjemover før ti. Teltene ble søkkvåte nedpakket. En kilo vann å bære på når man ikke får tørkevær. Grått er det, været som tar oss over fjellet. Tåka hilser på. Tjønnene vi tenkte å ta noen kast i frister ikke da vi ser dem. Is og snø på vannflaten gir nok ikke beste fiskebett tipper vi og pakker ned fiskestengene i le av en stor stein. Med begge hender fri setter vi utfor brattene nedover.

 Vi følger T-stien nedover

Regnbygene kommer og går underveis nedover. Sleipt og vått mange steder i stien. Vi tar en kort utsiktsstopp før vi gir oss i kast med det bratteste partiet. Vi holder fint tempo tross alt. Brusen vi begge vet vi har i hver vår bil der nede er med å opprettholde godt tempo. Hvem kjenner seg ikke igjen?

I overkant av to timer bruker vi ned til parkeringen fra siste campplass. Det er ok tempo til oss å være. Både regnværet og etterhvert rimelig lette sekker er nok faktorer som skal tas med der. At også formen er ok etter noen turer i sommer kan heller ikke avskrives, for undertegnede i alle fall.

Det ble tross alt en fin tur på oss, tross svært så skiftende vær og forholdsvis dårlig fiskebett. Ingen store ørreter vi kan skryte av, men at vi fikk sett et nytt område og nye fiskevann er alltid et pluss. Vi er nok tilbake en annen gang. Takk for turen, Frank!