Sider

onsdag 22. juni 2016

Fiskeutstyret i Femundsmarka


Det er snart avreise og det pakkes og pakkes. Hva skal med, hva skal prioriteres er det store spørsmålet, alltid. Fiskeutstyret er viktig!

Jeg sa jeg skulle komme tilbake til litt mer om fiskeutstyret som blir med på tur i sommer. Utstyret som får plass i og på sekken i Femundsmarka er avbildet nedenfor. Alt løst og smått får plass i fiskevesten, ellers blir det tre stenger på sekken.


Jeg tar med to haspelstenger. Den ene er ny av året og levert av Sølvkroken/Nordic Outdoor. Stang og snelle der er fra toppserien deres, en 4-delt Norse 9,6' stang med slukvekt på 5-20g. Flott stang som jeg nå får prøvd ut over en lenger tur. Den minner mye om Speedmaster 10'-stanga jeg har brukt noen år både i spenst og aksjon. Onyx 3000-snella er litt tyngre enn hva jeg er vant til av Shimanosnellene jeg har brukt i mange år, men føles solid og god. Det blir spennende å bruke den over en lenger periode, daglig. Den er satt opp med FINS Windtamer multisnøre i 0,10mm som Salar Sportsfiske leverer meg.

Haspelstang nr. 2 er en Speedmaster BX 270L, en virkelig god 9' stang med slukvekt på 3-14g. Til denne har jeg en Shimano Sonora 1000-snelle med FINS Windtamer i 0,10mm. Stanga er levert av Salar Sportsfiske.

Den billige fluestanga i aksjon på Laksefjordvidda i 2014

Fluestanga er et kapittel for seg selv, nemlig en 300-kroners 5-delt 5/6-stang kjøpt via finn.no. Snella som er med ble kjøpt for egne konfirmasjonspenger i 1985. Den fungerer utmerket. Et godt utvalg fluer og nymfer er med i egen flueboks.

Gode sluker i Femundsmarka

I fiskevesten har jeg to slukskrin med, der det minste inneholder småsluker på 4-7g og spinnere. Det største innholder sluker fra 10-22g. Et utvalg som nok er i største laget, men det er her det er aller vanskeligst synes jeg, å prioritere. Dobbelt med av de beste slukene, de som har fungert godt tidligere. Det vil være krise å miste den beste og ikke ha i reserve. Vi skal fiske mye og da er dette viktig.

Ellers i fiskevesten er det med fiskevekt, fortomsmateriale, svivler med hemper, ekstra spole til Shimanosnella, fluedupp, Attraqua røyeagn, ekstra enkeltkroker, m.m.

Flere har spurt meg om det er nødvendig med fiskevest med på langtur. Neida det er det selvfølgelig ikke, men den er svært praktisk, synes jeg. Den store rygglommen rommer bl.a. både anorakk og mat til en dagstur. Som en liten ryggsekk. Da er alt samlet lett tilgjengelig på kroppen. I bruk ute er det også  plass til myggmiddel og solkrem + fyrstikker og litt førstehjelpsutstyr m.m. Den praktiske bruken trumfer altså den ekstra vekten her.

Fiskeutstyret til sammen inkl. vesten har en vekt på i underkant av 3 kg. Sikkert en kilo halvannen for mye for mange, men i min sekk prioritert. Jeg tar ikke med håv i Femundsmarka. Sjanser på at jeg berger storfisken med "monsen-grepet".

søndag 19. juni 2016

Pakking og pakkliste


Det er ikke mange dagene igjen før avreise. På torsdag settes kursen østover. Inntil da skal alt være pakket og klart.

Turen i Femundsmarka i sommer, som er den første av sommerturene, vil ha en varighet på inntil to uker. Dermed pakkes sekken med utstyr og mat slik at jeg overlever så lenge selv uten fiskefangst. Jeg vil i år også bruke 65-liters sekken på den turen. Til forskjell fra i fjor så skal et par dager til oppi sekken i år. Da må jeg pakke litt lurere og komprimere litt mer det som går an. Det er mat og gass det da hovedsakelig er snakk om, til de ekstra dagene.

Jeg har fått mange spørsmål om å få se min pakkeliste med hva jeg har med på tur. Her er den jeg jobber med nå før turen til Femundsmarka. Den er ikke helt klar ennå, for den skal nærmere 23 kg før jeg er helt fornøyd. Det blir litt flikking på lista de nærmeste dagene, men på onsdag skal alt være klart.


Det skal være med litt godis og komfort på turen. Da spretter gjerne vekta i været på sekken, men det får gå. En kilo eller to forsvinner av sekken allerede de første dagene av turen vet jeg og etter en uke så er sekken bikket under 20 kg regner jeg med.

I fiskeutstyret i lista inngår fiskevesten der det aller meste av utstyret er samlet, som slukskrinene, fiskevekt, flueboks, impregnering, filetkniv, fortomsmateriale, reservespole m.m.

Jeg vurderer å droppe speilreflekskameraet og heller ta med to kompaktkameraer i stedet. Sparer litt vekt der selvom disse ikke er oppført i utstyr-i-sekk-lista.

I lista ovenfor er antall gassbokser satt til én, men vekta viser egentlig to bokser, en liten (370g) og en stor (670g). Spørsmålet er om jeg kan klare meg kun på den store? Det blir litt bålbrenning i Femundsmarka, men skulle det bli kaldvær og fuktig så går det langt mer gass.

Edit: Ser at skalljakka ikke er kommet med på listen. Den må med i sekken. 540g ekstra.

fredag 17. juni 2016

Om en uke


Om en uke er jeg etter planene her ved Skogtjønna i Femundsmarka sammen med Frank og Johnny, som også var med i fjor. Tur-og fiskefeberen er stigende.

Det har vært travle dager denne uka. Lokalpolitikken har krevd sitt av turbloggeren foruten lærerjobben, med flere møter både på dagtid og kveldstid. Debut i bystyret som ukens høydepunkt, om det går an å si det slik. Vel, nok om det.

Viktigere er det nå at fiskekort for hele Femundsmarka nasjonalpark er kjøpt og betalt. Helga som kommer nå skal benyttes til å forberede turene i sommer. Bilen skal nemlig pakkes for i allefall 2 turer, den første i nevnte Femundsmarka, den andre trolig Hardangervidda (er rimelig sikker på det). Deretter blir det en tur hjemom før ny tur. Litt uklart ennå hvor det blir.

Det er noen spenningsmomenter som gnager meg litt. Jeg er ganske bra igjen i hælen, eller hælene for å være nøyaktig. Jeg har litt vondt ennå. Har gått til innkjøp av såler på apoteket som skal gi god demping i fjellstøvlene. Jeg krysser fingrene og pakker kanoen i baksetet i år igjen i tilfelle rottefelle.

Litt mer forbruksutstyr skal anskaffes fram til avreise. Det bruker jeg de siste dagene til. Sekken som skal brukes i Femundsmarka pakkes 100% ferdig før avreise. Det som skal bli med av utstyr til tur nr. 2 pakkes i egen kasse i bilen. Det aller meste av fiskeutstyr er klart. Jeg kommer tilbake til nettopp det i et eget innlegg om ikke mange dagene.

Stay tuned!

søndag 12. juni 2016

Til Strype


En kort helgetur ble det denne helga, fra lørdag til søndag. Turen gikk til Midtre Etnefjell, til Strype.


Noen år siden sist jeg var i Strypeheiene og nå var det tid for en tur igjen. Tanken for denne helga var egentlig litt lenger inn i Etnefjellene, men med bilen på verksted til fredag så kom jeg ikke avgårde før på lørdag formiddag. Ingen vits å gå så langt inn da. Strype passet fint.

Halvveis til Etne oppdaget jeg at jeg hadde glemt speilreflekskameraet. Skitt au. Jeg hadde i allefall kompaktkameraet med og fikk klare meg med det. Nytt kompaktkamera er også bestilt før sommerturene. Det kommer til uka.


Sesongkort for Midtre Etnefjell betalte jeg ved bommen på Skarstøl. Parkeringsavgift også. Fint turvær oppover, men noen gråe skyer gav meg en påminnelse om hva værmeldingen truet med. Ettermiddagsbyger.


Det er ikke langt inn til Strype, et par kilometer bare, fra parkeringsplassen. Strype er et område som er godt besøkt. På nordsiden av vannet har jeg hatt teltplass før og det ble det denne helga også. Helt nede i vannkanten på et lite nes fant jeg fint underlag på mose. Teltet var snart oppe.

Et par telt var også å se på sørsiden av Strypetjødno. Sportsfiskere alle sammen. En av dem var runden rundt vannet og jeg fikk en prat med han da jeg hadde fått opp teltet mitt. Ikke det beste bettet kunne han fortelle, men han hadde lurt en halvkilos i vannet nedstrøms Osatjørna.

Døgnfluene svermer over teltet


En fin, svak  bris vekslet mellom himmelretningene utover dagen og når den stilnet inni mellom, svermet små døgnfluer i lufta over teltet. Kanskje noen fluefiskere kan identifisere arten for meg?


Etter at teltet var oppe og alt klargjort inni det ble lunsjen inntatt utenfor. Medbrakt pizza smaker fortreffelig på fjellet.


Det var fin fisk som viste seg i vannflaten utover dagen og av og til var ørreten helt inne ved land og tok døgnfluene som klekket. Jeg gjorde noen tapre forsøk på snikfiske når de vaket tett på land, men det jeg hadde å tilby var ikke rette sorten tydeligvis.


I løpet av ettermiddagen hadde jeg et par napp på sluk, de fleste på svart sluk. Sitte ville de ikke ørretene i Strypetjødno. Kresne er de.


Jeg trodde en tid regnværet ville gå forbi lenger sør, men plutselig kom regnet som var meldt. Ingen krise i og for seg. God bok, godis og god drikke med fungerer fint innendørs i teltet. På kveldingen gav regnet seg og det ble fint igjen.


Knotten har våknet i fjellet merket jeg, ingen virkelig stor plage, men jeg måtte fram med myggmiddelet. Det hjalp.


Rimelig resultatløst fiske på kvelden og det ble litt inn og ut av teltet. Boka fristet mer og mer jo lenger det gikk mellom nappene.


Fotball-EM er i gang og klokka 21 begynte kampen mellom England og Russland. Radio er med på tur og det ble spennende helt til siste slutt av kampen. En tur ut i pausen for noen kast med sluk ble det, uten resultat der.


Egentlig fint å ligge slik å høre på radio og kikke ut mot vannet like ved. En regnbue var synlig en periode på himmelen mot sør.

Rengbue i sør

 Snart leggetid


Litt før ni var jeg ute av teltet. Heldigvis ingen sprengvarme i teltet selvom sola stod høyt. En fin, avkjølende bris fra øst sørget for akkurat passe temperatur inne i teltet.


Litt fisking fra land, men uten kjenning i det hele tatt. I titida startet jeg nedpakkingen og jeg var snart i vei nedover igjen mot bilen.


En finfin fjelltur tross magert fiskeresultat ble det. Det er virkelig fint i Strypeheiene, men kanskje var jeg litt seint ute i år. Jeg har vært på plass tidligere på våren her før og da har det vært litt lettere å lure ørreten. Ny tur til våren igjen da kanskje.

fredag 10. juni 2016

Utetime


Det kjekkeste som naturfagslærer er når vi kan ta en tur ut i skoletimen. I første time i dag gjorde vi det.

Vi tok turen bort der vi i høst samlet inn blader fra trær og lærte oss navnene på mange av disse. I dag repeterte vi. Mange navn vi lærte i høst var glemt, men forhåpentligvis husker vi noen flere neste skoleår.

Foto: Simen

Simen i klassen fikk i oppdrag å ta noen bilder mens lærer'n gikk gjennom fangsten elevene hadde samlet. At han også ville dokumentere at lærer'n begynner å bli tynn i håret var ikke akkurat endel av foto-oppdraget...

Foto: Simen

torsdag 9. juni 2016

Turdag


Sammen med den kjekkeste ungdommen i Haugesund, dvs. hele 8. trinn på skolen jeg jobber, tok vi en liten rundtur i byheiene i dag med lunsjstopp ved Krokavatnet.

Med start på Stemmen ved Eivindsvatnet gikk turen oppover Djupadalen og til Søre Krokavatnet. Der ble det en lunsjpause. Fra Krokavatnet tok vi opp den nye grusstien til Iglavasstjørn og derfra av grusstien nedover mot Djupadalen igjen. Ved Eivindsvatnet ble det avslutning med bading for de som ville og siste bit av nista for de som hadde noe igjen.

Kjekkeste ungdommen i Haugesund! (publisert med tillatelse)

Heldige med været var vi og glad vi slapp å gå Kyststien i den kalde nordavinden i dag. Det var nemlig lunt og godt og fin temperatur i Djupadalen.

Neste tur for turbloggeren blir til helga, men litt amputert. Hadde håpet å komme avgårde i morgen, men nå blir det ikke før på lørdag. Med bilen på service og EU-kontroll i dag viste seg å gi meg større utgifter enn hva jeg hadde tenkt. Godt feriepengene kommer denne uka. Bilen blir ikke klar før i morgen ettermiddag. Da drøyer jeg helgeturen til lørdag.

tirsdag 7. juni 2016

Mer om vekt på turutstyret jeg bruker


Forrige blogginnlegg gav meg flere tilbakemeldinger fra lesere, både via mail og på Facebooksiden til bloggen. Det er flere som også lurer på vekten på annet essensielt utstyr jeg har med på tur.

Ved siden av kokeutstyr er "bo-og sove-utstyr" essensielt turutstyr som ofte tar både plass og tynger i sekken. Flere har derfor spurt om nettopp vekten på dette utstyret hos meg og hva jeg bruker av slikt utstyr for tiden.

Jeg kan starte med soveutstyret, dvs. sovepose og liggeunderlag. Dette er også hva som blir med på turen til Femundsmarka i sommer, dvs. ikke i høyfjellet. Der blir det noe forskjell.


Soveposen som blir med til Femundsmarka i sommer er posen jeg kjøpte for noen år siden etter en kald opplevelse i nettopp Femundsmarka, nemlig en UltraLite-pose fra amerikanske Western Montaineering. Kostet riktignok flesk, men er en fantastisk god pose. Posen er 200cm lang og har mumieform. Vekta er på akseptable 958g på min vekt. Oppgitt vekt er 880g. Jeg pakker denne posen i en vanntett pakkpose som vist på bildet ovenfor. Komforttemperaturen på posen er -7 grader. Denne stemmer bra er min erfaring etter noen års bruk. WM-posen kan jeg komprimere ned mot størrelsen på en håndball. Det er bra.

Alternativt har jeg posen fra Warmpeace som jeg brukte på alle turene i fjor, men den pakker litt mer og er noen hundre gram tyngre. Veldig bra pose det også, og langt billigere! Den tas nok med på kanoturer framover.


På turene i sommer, og som jeg har brukt de siste sesongene, tar jeg med det oppblåsbare liggeunderlaget fra Therm-a-Rest et Neoair Xlite LW-underlag. Dette er noe av det beste jeg har benyttet av oppblåsbare underlag. Jeg ligger virkelig bra på dette. Det har forholdsvis lite pakkevolum, og størrelsen tatt i betraktning en lav vekt. 495g på min vekt, dette inkluderer rep-kit. Lengden sammenrullet er knappe enn halvliters flaske og litt tykkere.

Neoair Xlite-underlaget i Femundsmarka i 2013

Underlaget har en såkalt R-verdi på 3,2, dvs. at det passer bra som 3-sesongsunderlag. Jeg har large-modellen som er 196cm langt og 63cm bredt på det bredeste. Tykkelsen er oppgitt til 6,3cm. Dette stemmer bra.

Underlaget er her veid i forkortet utgave (ca. 130cm langt)

I Femundsmarka og andre steder under skoggrensa tar jeg med et skumplastunderlag i tillegg til det oppblåsbare. Dette bruker jeg utenfor teltet, ved bålet gjerne. På natta legger jeg det under det oppblåsbare. I år tar jeg med meg et Therm-a-Rest Z-lite Sol underlag. Dette har jeg kortet litt ned og det er kun ca. 130cm langt. Det holder. På min vekt veier dette avklipte underlaget 297g. Dette blir pakket utenpå sekken.

Helsport SL 2 i Børgefjell juli 2015

I fjor tok jeg i bruk Helportteltet Reinsfjell Superlight 2. Dette er et fantastisk telt. Jeg har snart 50 døgn i dette. Med to innganger og rimelig romslige fortelt i begge ender så er dette blitt en virkelig favoritt. Kuppeltelt er virkelig å anbefale og gjerne dette.

Helsport Reinsfjell SL 2 på min vekt

Reinsfjell SL 2 har, når stenger og plugger pakkes for seg, et svært lite pakkevolum. Komprimeres lett ned til en håndballs størrelse. Stenger og plugger, som finnes i samme pose, pakker jeg for seg. Til sammen, uten rep-kit, veier teltet på min vekt 2053g. Jeg har 2015-modellen. Det er foretatt noen små endringer har jeg sett på årets modell i forhold til modellen jeg har.

Bo-sove-utstyret som er med til Femundsmarka i sommer

Jeg nevnte ovenfor at under skoggrensa tar jeg med et skumplastunderlag. Dette først og fremst med tanke på at det tåler litt røffere bruk, f.eks. ved bålfyring. Over skoggrensa derimot dropper jeg gjerne dette underlaget og tar i stedet med en fjellduk. Jeg bruker Helsports fjellduk, uten fôr. Her legger jeg igjen armer og hette hjemme. Duken bruker jeg ofte som ekstra isolasjon under det oppblåsbare liggeunderlaget i teltet, men også som et slags trekk til underlaget når dette brukes utendørs.

Fjellduken fra Helsport bruker jeg som trekk til liggeunderlaget

Når armer og hette er tatt av kommer vekta ned på akseptable 573g. Fjellduken er også en nødduk og jeg bruker den også som footprint i ytterteltet, eller kun som sitteunderlag utendørs. Kan også brukes som en liten tarp. Fjellduken har flere bruksområder.

Fjellduk fra Helsport

I Femundsmarka og ellers under skoggrensa har jeg alltid hatt med en tarp. I år som i fjor, blir nok dette en 3x3m tarp fra Dovrefjell regner jeg med. Den jeg har fikk seg en rift og to i fjor, men litt gaffatape har fikset den biffen. 609g viser vekta på denne tarpen. Da er den veid uten barduner og tauverk.

En tarp er alltid med under tregrensa. Her er en tarp fra Helsport i bruk.

En tarp, eller en presenning, kan gjøre et teltopphold langt triveligere ved at man får større uteplass under tak. Man kan stå tørt og oppreist. I finvær og varme gir også tarpen velsignet skygge. Tro meg, det er deilig.

Fint under tarpen i regnværet i Rogen sommeren 2015

Det blir fort endel snakk om vekt på turutstyr. Det blir gjerne det når man ønsker å nå langt inn i villmarka og bære minst mulig. For noen kan det bli en besettelse har jeg registrert. Jeg er heldigvis ikke der, men jeg er svært bevisst etterhvert på hva utstyret veier og hvor mye det pakker, ikke minst.

Oppsummert i dette innlegget så utgjør "bo-og sove-utstyret" jeg tar med i sekken til Femundsmarka i sommer rundt regnet 3,8 kg. Med tarpen i tillegg, inkl barduner til denne, er jeg oppe i ca. 4,5 kg. Det er en vekt jeg kan akseptere for denne komforten. Så kommer kokeutstyr og gass oppå dette. Da regner jeg med å være oppe i litt over 6 kg ("Bo-sove-koke-utstyr"). Klarer jeg å holde totalvekta på sekken på under 22-23 kg i sommer er jeg godt fornøyd. Alt skal ned i 65-liters sekken min. Det blir spennende å se om jeg klarer det. Det bør gå.

PS! Telt og fjellduk omtalt i dette blogginnlegget er levert av Helsport. Liggeunderlagene er levert av Hekta på Tur.

mandag 6. juni 2016

Hva veier turkjøkkenet?


"Hvilket turkjøkken bruker du på tur og hva veier det?", er et spørsmål jeg ofte får. Mange har nok sett her på bloggen hva jeg bruker av kokeustyr, men litt flere detaljer av både innhold og vekt kan jeg vel si litt mer om.

Stormkjøkkenet jeg sverger til og har lenge sverget til som turkjøkken er Trangias Serie 27 Ultralight. Jeg bruker dette på tur med Trangias gassbrenner, en kjele og en kaffekjele. Av utstyr pakket sammen med dette er Trangias kjeleklype + titanspork, titangaffel, rengjøringssvamp og full fyrstikkeske (før ny tur). Selve gassbrenneren får plass nede i kaffekjelen.



Kjelen er på 1 liter og kaffekjelen på 0,6 liter. Lokket/steikepanna har såkalt non-stick-belegg. På bildet ovenfor ses alt det som pakkes i stormkjøkkenet før en normaltur f.eks. sist helgetur i Etnefjellene.

Stormkjøkkenet veier da på min kjøkkenvekt 867g med innholdet vist ovenfor. Det hender jeg pakker med i stormkjøkkenet en rett-i-koppen-suppepose, en rett-i-koppen-solbærtoddypose og litt pulverkaffe. Også litt krydder og en liten flaske med matolje har fått plass her. Da øker vekten med 100-150g.

867g veier stormkjøkkenet på min digitale kjøkkenvekt

Dette er kanskje ikke det letteste turkjøkkenet jeg kunne valgt, men det har flere fine fordeler synes jeg, framfor andre alternativer. Én stor fordel dette kjøkkenet har, synes jeg, er den kompakte formen nedpakket (lite pakkevolum). Kjøkkenet har "ferdig" vindskjerming når det er i bruk. Det står stabilt på mange underlag. Jeg mener, uten å være ekspert, at energiutnyttelsen er svært god med denne modellen, ved bruk av Trangias gassbrenner. Mao. at dette er drivstoffgjerrig i forhold til åpnere løsninger, uten tilsvarende vindskjerming og den kompakte formen denne modellen har.


Jeg har som regel, hvis det skal steikes noe, også med en dedikert steikepanne fra Eagle Products. Denne er litt større enn Trangias medfølgende på 18cm. Eagle-panna er på 21cm i diameter og har høyere sidevegg, 4,5cm. Steikepanna er tiltenkt bålbruk, men fungerer utmerket også på stormkjøkkenet. Panna har sammenleggbart håndtak som også er tilpasset kvistforlenger. Non-stick-belegg er det i panna og kobber i bunnen. Vekta med transportposen er 270g.

Steikepanna er i utgangspunktet tiltenkt bålbruk

Når steikepanna er nedpakket fylles panna, det ledige volumet, med turmat. Da utnyttes nemlig dette volumet også. Dumt å gå å bære på luft som opptar plass.

I tillegg selvsagt, må gassboks medbringes. For en helgetur holder det til mitt bruk lenge med en boks med 230g gassinnhold. Totalvekt på en slik boks er 370g.

lørdag 4. juni 2016

Sommervarmt ved Vigdarvatnet


Den lengste skoledagen dette semesteret skulle også bli den varmeste. Det var til tider hett denne fredagen.

Jeg svettet noen liter av meg de seks første timene av skoledagen, kunne det kjennes ut som, men skoledagen var ikke over da de andre gikk hjem. Siste overnattingsturen, ja siste turen med valgfag friluftsliv dette året startet kl. 14. Bussen tok oss nordover til Sveio og Lindøy. Der var Per Andreas allerede på plass med kanoene på hengeren. Flere og tjue varmegrader ventet oss ved Vigdarvatnet da vi gikk av bussen.


Effektiv kanolemping av ungdommen gjorde at alle jentene kom fort i kanoene med bagasjen sin. Sammen med to "guttekanoer" padlet de kanoene rundt Lindøy til den fine stranda på østsiden.

Leiren oppe i skogen var snart etablert. Ikke lenge etter var de første ungdommene i vannet for avkjøling. Fin vanntemperatur ble meldt.


Litt senere var de ivrigste fiskerne i gang. I løpet av kvelden ble det fangst på Emil, Einar og Linn. Marlene mistet en helt inne ved land på stranda. Mange hadde napp. Ingen kjempestore ørreter, men moro likevel.


På Vigdarheim lånte vi en liten pionerjolle med påhengs slik at vi kunne ha følgebåt når vi var på vannet og padlet. Litt sikrere det. Båten ble også brukt litt til å fiske fra, men uten resultat. Bl.a. annet ble oteren forsøkt litt.


Bålpanna fra Espegard kom i drift utpå ettermiddagen og storgryta sørget etterhvert for varmtvann til mange som hadde Rett-i-koppen-retter og Real turmat med seg.

På kvelden demonstrerte også Svale og Mats kameratredning med kano. Markus og Runar stilte opp som kamerater. Flott demonstrasjon!

 Demonstrasjon av kameratredning med kano


Den lange varme dagen var nok årsaken til at det var rimelig stille i teltleiren kl. 24. Man blir trøtt av varmt vær, bading og spising av godis ved bålpanna.

Jentene på kanotur, mens gutta fisker


Turbloggeren var oppe i sjutida og fyrte opp resten av veden i bålpanna. Sola hadde da vært oppe i flere timer allerede og fuglesangen var intensiv i skogen. Det var mange som sa de ble vekket av fuglesangen.

 I sjutida ved Vigdarvatnet


I titiden startet nedpakkingen av leiren og opprydningen. Guttene tok kanoene tilbake, sammen med et par jenter. Ryddingen gikk radig så det ble litt venting på bussen likevel, men bedre å ha for god tid enn for dårlig. Fint vær, men heldigvis ikke så varmt som i går.

Fisking fra stranda

Morgenidyll ved Lindøy


En flott tur igjen, avsluttet valgfaget dette skoleåret. Det var tredje gang valgfag friluftsliv tok turen hit. En flott plass.

Takk for turen folkens!