Sider

torsdag 21. juli 2016

Etter ørreten i Etnefjellene


I frykt for å møte på is og snø i høyereliggende områder inne i Suldals- og Ryfylkeheiene, dit jeg gjerne kunne tenkt meg i sommer, ble det heller opp i Etnefjellene igjen og jakt på ørreten der. Etnefjellene er alltid et alternativ.

Per Andreas var klar for å bli med, med avreise sist mandag. Søndag er han på telefonen og lurer på om vi ikke bare skal hive oss rundt å dra allerede søndag ettermiddag. Jeg er med på den og i firetida er vi i bilen på vei østover mot Etne.


Vi har kursen for et område jeg sist var inne i i 2012. Da ble det mager fangst der inne, likevel vil jeg prøve igjen. Det skal finnes pen fisk der. Nå valgte vi en annen inngang til området enn jeg gjorde sist, litt kortere, men med en brattere start. Det kjentes godt i beina.


Bilen parkeres på nesten 400 moh og derfra er det oppover på grusvei først og så sti opp mot rundt 600 meter før det flater ut forbi noen støler her oppe over tregrensa.


Gråværet tar oss igjen til slutt, men heldigvis ikke så kjølig temperatur. Det går unna innover og så oppover igjen mot slutten.

 Gråværet har tatt oss igjen


Den siste kilometeren innholder en kneik på rundt hundre meters stigning. Den er drøy den kneika med 6-7 km i beina allerede, men der oppe skal vi campe de neste dagene. Herlig å bikke kanten og ta de siste hundre meterne bort til der teltene reises.


Tåka kommer sigende før teltene er oppe og regnværet trommer videre på teltduken gjennom natta. Ingen store mengder, men vått likevel.


På morgenen letter tåka mer og mer og regnet har gitt seg for lengst. Vi drøyer dagsturen ennå noen timer og fisker fra neset der vi har leiren. Vi må restituere oss litt etter turen inn i går kveld.


Vannet vi ligger ved her har godt med fisk, opp i halvkiloen er ikke uvanlig å få her. To stykker får vi på land og blir stekt med det samme nesten, i panna. Godt å få i oss litt proteiner før vi skal klatre over til neste vann å prøve i dag. Været er i bedring.

 3-4 hektos ørreter til lunsj


Det blir noen kilometers trasking i fjellet her dypt inne i Etnefjellene denne mandagen, men kun ett napp er resultatet av dagens fisketur til nabovannet. Vi så også ett vak. Det var det. Vårt metall var ikke veldig fristende for fjellørreten uti der.

 Campen langt inne i Etnefjellene

 Endelig ser vi ned på vannet etter en lite klatretur

Bratt nedover, viktig å se hvor man setter beina her

Etter flere timers fisking er vi i kveldingen på vei tilbake til leiren. Uten fangst med. Det blir å prøve i vannet ved leiren på kvelden.

 Fornøyd turblogger likevel, selv uten fiskefangst i dag

 Per Andreas tar et siste tilbakeblikk

Nedover mot vannet der vi teltet

Det blir like magert fiskemessig ved leiren også. Ikke et napp er å kjenne her heller, selvom fisken viser seg i overflaten. Tydeligvis svært selektiv. Fisk til middag må vi se langt etter denne dagen.

 Per Andreas forsøker iherdig å skaffe middagsfisk



Utpå kveldingen kommer tåka sigende igjen og den blir tettere og tettere. Til slutt er det bare å krype i posen og ta natta.


Det er ei like tett suppe vi våkner til som vi sovnet til kvelden før. Det blir å ligge i ro så lenge tåka henger tett over fjellene her. Vi tar ikke sjansen på å rote oss bort her inne.


Hele tirsdagen ligger vi tåkefast og går ikke lenger enn ned til vannkanten for å fiske litt inni mellom. Det blir mye bok og radiolytting i teltet, og kaffedrikking.


Onsdag morgen er tåka forduftet og vi er tidlig oppe. I sjutida er vi allerede på vei oppover mot et vann i nesten 1000 meters høyde. Der sier ryktene at det skal være fin ørret, som i flere vann her inne, helt inn mot Saudagrensen.


Det er endelig fint vær igjen og fin temperatur. Faktisk godt fiskevær også med en fin liten bris og lett overskyet. Passer utmerket til oss slukfiskere.


Det er et stykke mellom fiskene i dette vannet. Det er tydelig. Det går en time før det skjer noe som helst.


I det jeg gjør meg klar til å løfte sluken fra vannet for nok et kast fra neset jeg har plassert meg på, så ser jeg en rødbrun torpedo som kommer farende  bak sluken og hogger kjeften over metallet. Jeg rekker knapt å gjøre tilslag før ørreten raser utover noen meter. Den sitter!

Det er alltid et lite adrenalinkick å se fin fisk gape over agnet som her. Hjertet pumper bra mye ekstra. Enkeltkroken sitter godt ser jeg da jeg etterhvert får ørreten inn mot svaberget. Med pekefinger og tommel over gjellene kan jeg løfte den nydelige fjellørreten langt opp på land, i sikkerhet. Dette er middagsfisk!


Moro var det også at den tok den svarte, modifiserte sluken min. Kaldt vann som det var i dette vannet var sluken selvskreven. Lengst sør i vannet lå det ennå isflak.

Fornøyd turblogger med ørret på 1,2 kg. Foto: Per Andreas Haftorsen

Det blir selvsagt tatt alle obligatoriske bilder av fisken. Det gjøres med all fisk som bikker kiloen her i gården. Det er nemlig ikke så dagligdags. Da må fisken dokumenteres skikkelig.


Per Andreas har også hatt en kjenning med fisken uti der, men hos han ville den ikke ta skikkelig og sitte.


Ørreten min legger vi ned i en snøfonn og følger elva nedover mot vannene lenger nede. De skal også inneholde pen fisk vet vi.


Vi fisker flere timer i to vann i samme vassdrag som ørreten min ble tatt, men ikke annet enn et napp og en ørret som Per Andreas observerte fra en knause over det ene vannet. De er kresne ørretene her inne i Etnefjellene.


Vi så knapt ryper på turen vår, men én fjellrypestegg var unntaket som vi fikk en liten prat med. Ellers ingen ryper å se der vi var.

 Tryggere å vade bekken enn å ta broa over

 Drikkepause ved fossen

 Fiske i et tjønn mellom fjellene


Vi fisker oss oppover igjen til vannet der jeg tok kilosørreten. En times fiske der vil vi ha før vi drar ned mot leiren og middag. Ørretmiddag.

 Been there..


Ingen kjenninger overhodet den timen vi fisker i vannet der ørreten tok tidligere. Sola steiker og da er det ikke lenger i slukfisker'ns favør, været, er vår erfaring.


Vi klatrer nedover igjen. Litt skummelt og vi tar en liten sjanse ved å ake på rumpa ned en skrent. Det går fint heldigvis.


Nede ved vannet der vi camper treffer vi, utrolig nok, karen som for noen år siden satte ut nettopp fisken jeg tok i morges. Det er Albert som er på vei opp til vannet der jeg tok ørreten. Han er på telt-og fisketur. En hyggelig prat med en av ildsjelene som sørger for at det finnes fin fisk i fjellene her. Takk for det og takk for en hyggelig prat.

 Flott kvalitet på Etnefjellsørreten


Etter at ørreten er filetert er Per Andreas snart i gang med steikingen. Hver vår halefilet blir forretten. Jeg tar min som "villmarkssandwich". Deretter steiker Per Andreas resten av ørreten, som er skåret opp i små biter, i griljermel, salt og sitronpepper. Herlig fingermat!

 Per Andreas steiker fjellørret


Vi bestemmer oss etter middag å legge kursen nedover og hjemover. Vi har hatt en fin tur disse dagene, tross tåka på tirsdag. Ikke mye fisk er fått totalt sett, men vi er likevel bra fornøyd med turen. Torsdagen er meldt med usikkert vær og mer vind, derfor greit å legge i vei nedover i ettermiddag er vi enige om.

 I vei nedover


Turen nedover er tung. Ofte er det tyngre ned enn opp, særlig med sekk på ryggen. I varmen også, som har lagt seg som et tungt lokk over landskapet. Svetten siler. Jeg tar ikke av kilo på vei nedover, jeg tar av liter!

Vi stopper der det er vann å kjøle seg med og får i oss litt energi også fra sekken. Stien føles mye lenger ned enn opp er vi enige om. Rart det der.


På en myr finner jeg de første modne moltene i år. Nesten en håndfull til sammen klarer jeg å finne. Smaker alltid himmelsk.

 Første modne moltene jeg finner i år

 Opp siste motbakke

 Nysgjerrige tilskuere langs stien

 Herfra er det utfor helt ned til bilen

Der nede skimtes sivilisasjonen

Igjen en fantastisk fin tur opp i Etnefjellene og denne gang ble det endelig en solid ørret over kiloen. Det er alltid moro.

Og, det er virkelig hyggelig å vite at det er ildsjeler som har sørget for nettopp den muligheten, å kunne få flott fjellørret, der høyt inne i disse vakre, grønne fjellene. Etnefjellene. Takk for det!

Takk for turen, Per Andreas!

Har du lest artikkelen min i nettmagasinet Harvest om Etnefjellene?

Flere blogginnlegg om Etnefjellene finner du under etiketten #Etnefjellene her på bloggen.

6 kommentarer:

Anonym sa...

Flott rapport frå flott område. Var der oppe for 14 dager siden, hadde kun eit napp. Kresen, stor og fin fisk der oppe.

Mvh
Erik

Anita sa...

Det er virkelig flott natur du ferdest i:))))En vidunderlig tur :))

Unknown sa...

Fantastiske bilder og herlig beretning Bjarne! Får nesten lyst å ta turen, men bare nesten... :D

Hel-G sa...

Flott rapport Bjarne. Kjenner suget etter tur for alvor nå etter denne lesinga.

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for hyggelige kommentarer til innlegget, folkens! :)

Fredrik Lunde Svendsen sa...

Herlig rapport Bjarne .. kjente meg igjen på noen av bildene å kan bekrefte at det går stor å fin fisk i noen av de vannå :) Ser du skriver om Suldal ,eg satser på kvanndalen å noen govann innover der om en 10 dagers tid :)

Legg inn en kommentar

Du må gjerne kommentere blogginnlegget.