Seint i oktober

Tidlig opp denne siste søndagen i oktober og kursen satt østover til en fjordarm. Først og fremst sjøfiske i dag.

Jeg kan ikke skryte på meg særlig fangst i dag, kun småtasser som havnet i håven. Likevel en finfin tur selvom duskregnet vedvarte så og si alle timene jeg var ute. Ikke så mye å bli våt av og så lenge det var blikk stille så gjorde det heller lite.

Frokosten og termoskaffen tok jeg ved fjorden. Smaker jo ekstra godt ute.

Jeg oppdaget også på den fuktige måten at jeg hadde en stor flenge i den ene gummistøvelen. Knappe ett år gamle støvler. Irriterende greier!

Det er i allfall høstlig ute nå helt på tampen av oktober. Ennå litt farger å se, men nå er det snart slutt også på det. Vintertiden er i gang. Klokka er stilt en time tilbake.

På turen fikk jeg filmet en artig sekvens også, men det får jeg komme tilbake til litt seinere her på bloggen. Kan si så mye at det var rimelig erotisk det jeg fanget på film.

Neste tur neste helg antar jeg. Trolig ikke noe før det.

Friluftsliv i Finnmark

Denne uka dukket endelig boka opp i postkassen min. Den var ventet fra Cappelen Damm, et anmeldereksemplar av Randulf Valles siste bok, «Friluftsliv i Finnmark».

Det kunne jo ikke passet bedre med akkurat denne boka nå. Nylig er nemlig noen ekstra permisjonsdager sikret slik at turen som planlegges til Nordkalotten neste sommer kan strekkes enda litt lenger hvis behov. Nå kan det bli bortimot 8 uker på tur nordpå.

Tilbake til boka og Randulf Valle, så ba jeg pent værgudene om rufsete innevær resten av uka og er blitt ganske bra bønnhørt. Boka er lest fra perm til perm.

Jeg har lest en del av Randulf Valle de siste årene og har hatt glede av artiklene hans i magasinet Friluftsliv som jeg har abonnert på en rekke år nå, artikler av høy kvalitet både hva tekst og innhold angår og ikke å forglemme den høye bildekvaliteten som har illustrert artiklene hans. Magasinet Friluftsliv er dessverre ikke det samme i dag som da Randulf Valle svingte penn og kamera der. I stedet har magasinet Villmarksliv fått høyere kvalitet, der vi nå kan lese Valles artikler. Foruten dette vet jeg at han leverer stoff og bilder også til andre publikasjoner.

Annet sted på bloggen så finnes min omtale av fotoboka han skrev sammen med en annen dyktig skribent og fotograf for noen år siden. Randulf Valle har også flere bøker på samvittigheten og har også levert stoff til Monsens bokserie «Turer med trøkk».

Randulf Valle er kanskje en av de aller fremste turfotografene jeg vet om. Bildene hans fra turene går langt utenpå hva andre kjente villmarkinger vi kjenner kan levere. Naturbildene hans er også av virkelig høy kvalitet.

I boka Friluftsliv i Finnmark presenterer Randulf de fineste turene han har hatt de siste åtte årene. Med utgangspunkt i Hammerfest har han fartet rundt til mange kriker og kroker i fylket og han har i boka delt opp fylket i elleve områder, fra øyene på kysten, de store halvøyene, til finskegrensa og helt øst mot Russland. Også området mot Troms er beskrevet. Finnmarksvidda er selvfølgelig også med.

De elleve hovedkapitlene i boka inneholder beskrivelser fra flotte turer både vinterstid og på barmark som han har hatt sammen med familie, kamerater eller alene. Her er det høy villmarksstemning gjennom hele boka og i turbeskrivelsene ser også Valle tilbake i historien om plasser han besøker og kommer forbi. Finnmark har en dramatisk historie langt tilbake i tid, men også en krigshistorie som har preget fylket. Alt dette serverer forfatteren svært fint i tekstene fra turene der han vandrer enten på ski, til fots, er i båt eller padler allykano gjennom den fantastiske Finnmarksnaturen.

Det oser natur- og turstemning i tekst og bilder gjennom hele boka, og det er mange bilder. Alle av høy kvalitet. Her er Randulf Valle virkelig dyktig! Det dukker også opp noen fototips her og der. Bak i hvert kapittel gir Valle fin og matnyttig informasjon om området han har beskrevet, bl.a. om fiskemulighetene, overnattingssteder, gode startsteder for turene, padling i området, jaktmuligheter og områder for fugletitting. Også nettressurser som finnes om området er med her. Et oversiktskart finnes også bak i hvert hovedkapittel.

Jeg gjorde et forsøk på å telle antall bilder i boka som er på 300 sider, men stoppet da jeg hadde talt 113 på de 100 første. Det sier litt om hva som venter leseren her. For en sportsfisker og turentusiast som undertegnede er alle stemningsbildene fra fisketurene inspirerende i seg selv og mye fin fisk er å se på mange bilder. Fiskefeberen er alltid stigende da.

Friluftsliv i Finnmark er virkelig en praktbok i sitt slag og garantert en som havner under mange juletrær i år. Skulle jeg kunne sette fingeren på noe så måtte det være formatet som jeg ikke helt ble fortrolig med. Når det er sagt så vil den nok skille seg ut både i bokhandelen og på stuebordet, da den har en utforming som omtrent liggende A4-format. Den vekker jo absolutt oppsikt på bordet da og det er kanskje hensikten også? Litt "Coffee table book"?

Planlegger du tur til vårt nordligste fylke eller er generelt glad i friluftsliv og trenger litterært påfyll om nettopp det så er dette boka du skaffer deg i år. Mer turstemning fra Finnmark mellom to permer er det vanskelig å få til. Der har Randulf Valle lykkes virkelig bra med denne boka!

At undertegnede hadde noen år i Finnmark på 1990-tallet og har besøkt noen av områdene som er beskrevet, gjør at lengselen mot nord nå begynner å bli uholdbar. Denne boka er medskyldig. Til sommeren drar jeg nordover igjen.

Boka er utgitt på Cappelen Damm.

God bok!

Bålfyring på tur

For mange er bålfyring på tur nærmest en essensiell del av turen. Lukter man ikke bål når man kommer hjem, ja da har ikke turen vært vellykket.

Bålfyring er virkelig noe som undertegnede også setter pris på på tur, men er nok ikke den aller viktigste ingrediensen som avgjør om turen har vært vellykket eller ikke. Likevel er de velsigna flammene og kaffekjelen over bålet utrolig stemningsskapende og er alltid et av høydepunktene på turen.

Jeg har fått noen kommentarer opp gjennom fra lesere av bloggen som lurer på om jeg ikke er på kant med bålforbudet når de ser at jeg har fyrt opp bål, f.eks. på tur i Femundsmarka. Jo, kanskje har jeg vært det, sett strengt i forhold til den da gjeldende forskrift.

I år ble det faktisk lempet litt på dette, for noen irriterende bålforbudet. Tidligere har forskriften vært rimelig knallhard og gitt et ganske entydig forbud mot bålbrenning, bruk av åpen ild, på eller i nærheten av skogsmark. Fra 15. april i år så gjaldt fremdeles et forbud, men det var skjedd en endring der det fra i år står, sitat; "Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen."

Det som fra i år likevel gir oss anledning til bålfyring i den lyse årstiden er "... Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann." Med andre ord har vi fra i år av fått muligheten til å bruke skjønn(!). Det er jo akkurat det vi har savnet!

Bålfyring som vi liker det altså, kan vi fra i år gjøre med god samvittighet, så lenge det ikke kan medføre brann, det være seg i skogen eller på fjellet, ved sjøen eller andre steder. Likevel skal vi gjøre bålfyringen med måtehold synes jeg og like viktig, så skånsomt som mulig overfor underlaget og vegetasjonen.

Her er hele paragrafen (§3) som nå regulerer vår bålfyringslyst. Hentet fra den nye Forskrift om brannforebygging:

§ 3.Generelle krav til aktsomhet

Enhver plikter å vise aktsomhet ved gjennomføring av aktivitet som kan føre til brann.

Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs under slike forhold eller på en slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokket.

Det er i tidsrommet 15. april til 15. september forbudt å gjøre opp ild i eller i nærheten av skog og annen utmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann.

Hvis brannfaren er spesielt stor utover tidsrommet nevnt i tredje ledd, kan kommunen innføre forbud mot å gjøre opp ild eller behandle brannfarlige gjenstander utendørs i bestemte områder. Forbudet kan vedtas som forskrift uten forhåndsvarsling og kunngjøring etter forvaltningsloven § 37 andre ledd og § 38 første ledd bokstav c). Kommunen skal sørge for å gjøre forbudet alminnelig kjent på stedet det gjelder.

Kilder: Allemannsretten.no

Siste tur med valgfag friluftsliv i år

I dag var det siste turen med valgfag friluftsliv på denne siden av jul. Neste tur går av stabelen i mars.

Denne siste turen gikk rundt Tjelltjørn i fjellet øst for Bleikmyr i Haugesund. En av de lengste nærturene vi har i høst og vi måtte derfor utvide skoledagen med en time.

Surt vær var det, men godt humør på hele gjengen. Det er jo den kjekkeste ungdommen i by'n som er på tur så godt humør er helt naturlig.

Neste onsdag blir innendørs på klasserommet. Da evaluerer vi høsten og ser litt på hva som skal skje til våren.

Lærer'n glemte kameraet sitt i dag, men Tuva S tok noen bilder med mobilen. Takk for hjelpen Tuva, med alle bildene i innlegget her.

Se innslaget på TVH her

PS! På turen i dag møtte vi også TV-Haugaland som intervjuet oss. Klikk her eller på lenken under bildet over for å se innslaget.

I lenkene nedenfor finner du de fleste andre turene valgfag friluftsliv har hatt i høst:

Endelig i gang med valgfag friluftsliv igjen
Til gapahuken i Djupadalen med valgfag friluftsliv
Valgfag friluftsliv i kano
Med ungdommen opp i Etnefjellene
Orkjå med valgfag friluftsliv

Her finner du litt informasjon om hvordan vi driver dette valgfaget på skolen jeg jobber:

Friluftsliv i skolen

En i håven

Tidlig ut i dag søndag. Jeg måtte gjøre et nytt forsøk etter røya og dro til samme vann som sist søndag.

Langt kjøligere i dag enn sist søndag. 3 grader pluss viste termometeret i bilen da jeg parkerte. Overskya, grått vær. Burde være bra fiskevær.

Framme ved gromplassen i vannet så ser jeg snart noe som kan indikere på røye inne ved land på andre siden av vannet. Det er fisk der som jager etter noe helt inne på grunna. Litt som jeg har sett før her, men da på min side av vannet. Fisken jeg ser er på kastehold, men det er ikke sjans. Jeg ser et og annet vak også, men det er trolig heller ørreten som er oppe i vannflaten og henter noe smått.

Jeg fisker kun med sluk i dag og forsøker noen sluker med skarpe farger i rødt og gult, røyefarger. Det er blitt litt kaldere i vannet kjenner jeg. Noe dråper fra oven kommer også mens jeg fisker, men ikke å bli våt av. Da er det i orden.

Det går faktisk halvannen time før jeg i det hele tatt kjenner fisk på og den sitter også. Tenker først at det er røya, men i stedet er det en liten kraftplugg av en ørret. Den sitter godt på treblekroken på sluken jeg har brukt siste kvarteret. Den er under halvkiloen og blir derfor tatt på land. 360g viser vekta. Stingsild i magesekken forteller at det er endel av føden til fisken i vannet her.

Det blir med den ene. På vei hjemover forsøker jeg i et annet vann der det også kan gå fin røye, men ingen kjenning der.

Neste tur ut med sekk på ryggen blir kommende onsdag. Da med valgfag friluftsliv jeg underviser.

Sesongens siste date med Ally?

Stille vær var meldt denne helga og da var det om og gjøre å få utnyttet den maksimalt. Først et døgn på Vigdarvatnet.

Halv ett fredag ettermiddag er jeg på vannet fra Lindøy. Ally glir sakte utover langs land forbi bøketrærne som står i gyldne brunkulører. Været tegner bra og som meldt på Yr, men noen vindpust fra sørøst virker etterhvert mer enn meldt. Håper sola tar mer tak etterhvert tenker jeg der jeg siger forbi Vigdarheim.

Jeg hadde egentlig tenkt å "låne vekk" Vigdarvatnet til andre villmarkinger denne helga, men de meldte avbud og da tok jeg heller "kaka" sjøl. Jeg fikk nemlig en melding denne uka om at to villmarkinger ville ta turen over fjellet og padle på mine "jaktmarker" denne helga, da finværet var meldt her og ikke lenger øst. De ba om tips til padlevann.

Vigdarvatnet er i så måte et fantastisk fint vann å padle, men nå er sesongen virkelig på hell. Hadde det ikke vært meldt rimelig stille og fint vær denne helga så ville det ikke blitt en siste date med Ally nå, kanskje.

Jeg tar kursen mot Dyngjevågen med en sluk ute bak kanoen. Jeg har ikke den helt store troen på fiskefangster på denne turen, men to stenger er likevel med. Den ene er rigget og stangtuppen vibrerer lett som indikerer at sluken svømmer fint der bak.

Det blåser friskere enn hva jeg egentlig liker da jeg kommer ut på det åpne strekket. Her får vinden godt tak. Kanskje er den opp i 6-7 m/s? Ingen fare, men jeg er lite glad i vind når jeg er ute i Ally og har hatt mine opplevelser med mye vind på kanotur.

Jeg tar en runde ytterst i Dyngjevågen før jeg setter kursen mot Skorpeneset. Der har jeg en flott leirplass. Bare den er ledig?

Det er den og jeg får snart i land alt pikkpakk. Hele to sekker med ved har jeg med på denne overnattingsturen. Med tidlig mørke kvelder på denne årstiden bør to sekker holde brukbart.

Det blåser ganske så friskt ytterst på Skorpeneset da jeg reiser leir. Kaver litt med teltet i vinden, men det går fint. Det er heldigvis litt le bak furuene her ytterst på neset. Når teltet er oppe så går jeg i gang med bålgrua.

Med samekniven får jeg lett lirket opp torvringen fra sist jeg var her, for rundt to måneder siden. Det var nemlig ingen tegn til bålplass her før jeg fjernet torva som dekket sist bålplass. Steinene fra sist legger jeg rundt.

Etter at bålgrua er gjort klar med et bunnlag av noen fuktige vedrester og kvist fra tidligere så tar jeg en tur bort til en furubusk der jeg ser noe rødt som henger fast. Det viser seg at det er rester etter en gassballong som har havnet her. Selvfølgelig. Ett eller annet sted vil jo disse havne når de slippes. Denne går på bålet i kveld.

Som så mange andre turer jeg er på så har jeg også denne gang med lesestoff. I høstferien gikk jeg igang med Jon Michelets romanserie med krigsseilertema. Fantastisk spennende og givende lesestoff. Lærerikt ikke minst. Det er mye fakta og krigshistorie å finne selvom historien om "Skogsmatrosen" er fiction. Jeg hadde igjen rundt 200 sider av nr 3 etter høstferien. Det passer fint for et døgn på tur.

Bra lesestoff!

Inni mellom litt lesing i campingstolen så blir det et par kast med fiskestanga fra neset. Ingen stor tro, men utpå kveldingen så er det både kjenning og fisk i håven. To havner på land. Ingen store som sist her, men oppunder 2 hekto er de begge. Jeg tar de opp i kultiveringsøyemed. Det er mye fisk i Vigdarvatnet.

Jeg har nok kjøttmat med så fiskemat trenger jeg i grunnen ikke på denne turen. Pølser og lompe er tenkt til middag seinere i kveld etter at bålet er fyrt opp.

I det sola går ned i vest fyrer jeg bålet. Det var på tide med litt bålvarme. Det har vært ganske så hustrig siden jeg gikk i land på neset i ettermiddag. Dunjakka var fort på under anorakken. Den er virkelig god den jakka! Heldigvis så stilner vinden fra sørøst på ettermiddagen og i det sola bikket horisonten i vest så var det blikkstille på vannet.

Jeg tar noen pauser fra lesingen ved bålet og fisker litt, men mer fangst blir det ikke enn de to tidligere på ettermiddagen.

Stille ved Vigdarvatnet

 Solnedgang

Det er god bjørkeved jeg fant på Shell i Haugesund og den gir velsignet varme utover kvelden. Jeg har også med saga i kanoen på denne turen. Det er litt tørrved og nedfalls å finne her ute på Skorpeneset, men ikke nok til en hel kvelds bålfyring. Derfor har jeg alltid med en vedsekk og to på disse turene hit.

Det er først i timen før solnedgang at skydekket trekker unna og det blir blå himmel. Jeg hadde håpet på mer sol denne fredag ettermiddagen. Det kunne gitt litt mer varme. Nå blir det i allefall stjerneklart over Vigdarvatnet.

Jeg kryper i teltet i nitiden allerede. Det er svarte natta ute, men med hodelykta tent så får jeg lest et kapittel og to i boka til Michelet før jeg lukker øya.

I løpet av natta våkner jeg et par ganger av at noe romsterer i en pose ved bålgrua. Jeg finner snart ut at det er lyder fra lompeposen som jeg hører. Et par lomper igjen i den har nok fristet en mus eller noe. Hver gang jeg drar ned glideløsen i teltdøra og lyser ut med lykta så blir det knyst stille. Ikke tegn til liv. Tre ganger gjennom natta gjentar dette seg.

Rundt 08 er jeg ute av teltet. Det har vært noe i lompeposen ser jeg. En av de gjenværende lompene er dratt ut og er halvspist. Kan se ut som det er mus som har vært på ferde.

Bålet er fyrt opp lørdag morgen i leiren

Jeg får fyr på bålet og hørt litt nyheter på radio. Skuffet er jeg også på morgenen av at det er skyet til igjen i løpet av natta. Her blir det ingen fin soloppgang over vannet. Fordelen med skydekket er at det ikke har vært frost i natt. Temperaturen har holdt seg godt over null hele natta.

Jeg leser ut de siste kapitlene av boka på morgenen. Stille og fint. Blikk stille på vannet. Ostesmørbrød på bålet til frokost. Fin frokost det.

Værmeldingen har meldt opp i frisk bris i dag i Hordaland. I det jeg legger fra land litt over 12 lørdag, så er det likevel blikk stille på vannet. Fantastisk!

Jeg har snart ute en sluk bak kanoen og legger kursen rett sørover. Vil ta en sving rund "Japan" før jeg runder rundt Lindøy mot bilen.

Skydekket brekker mer og mer opp jo lenger sør jeg kommer, men det blir ikke helt klart. Litt småkjølig i kanoen og jeg beholder anorakken på. Jeg har faktisk opplevd å padle i t-skjorta på Vigdarvatnet i oktober tidligere, men i dag er det i kjøligste laget. Hadde bare sola skint fra skyfri himmel hadde det nok gått an.

Jeg ser et og annet vak på den stille vannflaten under overfarten mot Lindøy, men sluken min bak kanoen er urørt. Jeg sneller opp da jeg når fram til "Japan".

I sundet mellom "Japan" og Lindøy siger jeg sakte gjennom. Det er noen steiner her og der som er lett å gå på når det er så lite vann i Vigdarvatnet som det er nå.

.
Det går helt fint og snart runder jeg rundt mot snuplassen ved Lindøy og padler sakte langs land retning bilen.

I det jeg setter kursen hjemover i bilen, med Ally på taket, kan jeg bokføre teltovernatting nr. 40. Det er jeg fornøyd med og var også et lite mål denne sesongen, å bikke 40 netter i telt. Om det blir flere i år er nok rimelig usikkert. Det er skikkelig høst nå og lange kvelder og netter. For meg frister ikke teltlivet veldig da.

Trolig var dette også siste tur med Ally denne sesongen, men blir det stille vær en helg til nå før vi bikker november så kan det godt bli en aller siste tur. I november blir hun pakket ned er planen.