Travle dager

Det er travle dager nå på tampen av mai. Snart juni. Det nærmer seg også raskt datoen for langfri og turer på Nordkalotten. Nå er det utforbakke!

Det er mye jeg må få gjort i disse dager, både jobbmessig og privat. Jeg blir ferdig med skolesemesterets siste rettebunke i morgen håper jeg. Da blir det litt roligere på jobb igjen.

Ellers har turbloggeren hatt tannsjekk, noe jeg gjør årlig, før sommeren. Bilen fikk sin service i dag og er klar for turen opp på Nordkalotten. Med servicen i dag, en grundig og dyr en, bør bilen tåle langturen godt.

I går kom ny bukse fra Nordic Outdoor/Sølvkroken som jeg har et samarbeid med. Den gode, lette turbuksa jeg fikk til test i 2015 var moden for skifte. Hull og blodflekker som ikke er å få vekk lenger gjorde at jeg ba om å få tilsendt en ny bukse, men med en farge som er mer praktisk når man krabber rundt på alle fire eller sløyer fisk. I går kom den i hus (bildet øverst).

Buksa fra Exofficio er fin i sommerfjellet som her i Femundsmarka 2015

Denne turbuksa fra Exofficio er jeg blitt svært fornøyd med etter mye bruk de siste to årene. Den holder insektene borte. Det er helt klart. Buksa er ikke laget for de mest ekstreme turene, men suveren på sommerfjellet i fint vær og er svært behagelig på kroppen, synes jeg. Skulle den bli våt, tørker den fort. Den er også lett, med lite pakkevolum.

Buksa er også selvskreven når jeg tar turene ned på Sørlandet til flåttområdene der. Jeg er sikker på at denne har holdt flåtten på avstand når den har vært i bruk der.

Apropos Sørlandet så tas buksa med på tur allerede dit i pinsen, kommende helg. Jeg må ned på hytta en tur.

Når pinsen er over er det knappe to uker til avreise og langtur Det blir spennende angående den lange vinteren i nord i år. Alternativlista ligger klar, men jeg satser på en start på Enaresjøen i Nord-Finland med en uke og to der. Deretter mer usikkert hvor kursen legges, men i Finnmark blir det nok.

NB! Buksa nevnt i innlegget her er levert meg gratis fra Nordic Outdoor/Sølvkroken.

Siste tur i vårfjellet i år

Langhelga måtte utnyttes maksimalt og endelig så værmeldingen også ok ut for flere dager i strekk. Turen gikk opp i de ytre delene av Etnefjellene til kjente vann.

Jeg har fått onsdagen fri fra jobb denne uka og med Kr. himmelfartsdag og fri fredag så er langhelgen sikret med mange dager. Onsdag formiddag er første stopp i Etne sentrum for kjøp av fiskekort og litt mer vekt i sekken.

I det jeg går fra bilen henger fremdeles tåka litt igjen oppe i fjellene jeg har kurs mot, men jeg vet det skal bedres utover ettermiddagen og er ikke bekymret. Morgendagen derimot kan bli grå har meteorologene meldt, med tåke og regn, men fra fredag ok vær igjen.

Jeg bruker som vanlig god tid opp til vannet med flere fotostopp underveis. Sist jeg var i området, i første halvdel av mai, lå isen på vannene i denne høyden, men nå har det vært isfritt en god stund her oppe. Ørreten bør være i bettet.

Teltet er snart oppe på neset, på den fine teltplassen der, og første ørret er også på etter få kast. Ingen storing, rundt 2 hekto kanskje. Det er godt med fisk vannet her, så alle tas opp i kultiverings øyemed.

Det blir en fin onsdag ettermiddag som ikke brukes til mye anstrengende. Fisking fra neset og boklesing. To bøker er med på turen. Torsdagen er meldt svært grå og da kan lesestoff trenges.

Det blir 3 ørreter før sengetid onsdag. Ikke veldig til bett og heller ikke noen størrelse å skryte av. Alle i omtrent samme størrelse som den første i dag.

Torsdagen blir som meldt grå og det blir mye teltligge, men en og annen tur også ut for noen kast med stanga fra neset, men ingen reaksjon fra dypet i dag. Da er heller bøkene jeg har med mer fristende.

Radioen er også hyppig i bruk gjennom dagen. Jeg beveger meg ikke langt fra teltet i den tette tåka, som ligger som et lokk over landskapet. Det er ikke mange timeterne sikt på det tetteste.

Hele torsdagen er det å ligge i ro på neset. Det er yr og regn i lufta i tillegg til tåka som ligger tett hele dagen. Tidtrøyta er to gode bøker med.

Middagen gir seg selv i dag. Fransk meny fra Real. Ris og fisk ser det ut til at det er i dag.

Fredag morgen slipper tåka taket etterhvert og sola skimtes mer og mer bak skydekket. Nå skal det bli et par dager med fint vær på rad er det meldt.

I titida er jeg i vei med fiskestanga for en liten rundtur  i fjellet her. Sola bryter endelig gjennom og det går ikke lang tid før anorakken må kastes. Det blir hett til tider.

Utpå tidlig ettermiddag er jeg i vei tilbake mot leiren uten fiskefangst. Jeg har sett fisk, men mine sluker eller fluer var det ingen som ville ha der jeg forsøkte.

På avstand ser jeg at det er besøk i leiren. Det kan se ut som Frank og Johnny har tatt turen opp hit i helga de også. To telt til er nemlig å se på neset og de har jeg jo sett før på tur.

Joda, Frank og Johnny er på plass på neset og vil bli til søndag. Det blir et trivelig selskap. Så mye fisk derimot blir det ikke denne fredags ettermiddagen.

Det blir en finfin kveld på neset i godt selskap. Været kan man ikke klage på denne kvelden i hvertfall og det stilner helt av etter solnedgang også.

Ikke før nærmere midnatt er det tid for soveposen denne fredagskvelden.

Vi er tidlig avgårde lørdag formiddag og tar kursen over fjellet til vannet jeg møtte isen for to uker siden. Der vil vi forsøke oss i dag.

Turen i dag tar oss opp i over 800 meters høyde her ytterst i Etnefjellene på grensa mellom Hordaland og Rogaland. Utsikten er formidabel.

Vestover ser vi havet og i nordøst den store, hvite snøkappen som ligger som en dyne over fjellene der inne. Folgefonna.

Vannet jeg besøkte for to uker siden er alt annet enn islagt i dag. Det blir noe timer med fiskestanga der.

Våren spretter fram langs vannet, men det er ikke mye liv nede i vannet. Ennå kaldt vann kjenner vi.

Frank er eneste med fisk i håven, en tynn, vårslank ørret på litt over halvkiloen. Til høsten kanskje drar den vekta ned til rundt 7 hekto. Den får svømme ut igjen.

Jeg opplever å ha en ørret på et par sekunder, før den slipper. Ellers er det ikke mye mer kjenning med fjellørretene her.

I det vinden tar seg opp fra sør, legger vi kursen over fjellet igjen mot leiren. Vi tar en ny vei denne gang som vi ikke har forsøkt før. Greit å slippe å gå samme vei tilbake.

Sola steiker godt i dag og jeg har passet på å ettersmøre meg med høy solfaktor. Likevel har det begynt å svi godt noe steder kjenner jeg. Litt typisk det.

Lørdag ettermiddag og kveld blir det slaraffenliv i leiren. Det blåser frisk fra sør, men det er ikke kaldt. Sola steiker. Frank tar etterhvert inn den ene ørreten etter den andre fra neset vårt. Kanskje er det vinden som har bidratt til at fisken biter igjen her.

Værmeldingen som Johnny sjekker lørdagskveld sier at det er sjans for gråvær søndag. Vi bestemmer oss for en tidlig avmarsj da søndag morgen.

Johnny er først oppe søndag, etter en vindfull natt. Frank måtte ut på natta og legge stein på pluggene rundt sitt telt og rebardunere mot vinden, kan han fortelle, da han opplevde at teltet la seg over ham i den kraftige vinden.

Vi er nedover tidlig søndag med vinden i ryggen. I sør ser vi antydning til gråvær, men vi går tørre helt ned. Ikke tegn til regnvær.

Dette var nok siste fjelltur i vår, denne sesongen for undertegnede. Det ble en finfin tur i trivelig selskap da Frank og Johnny dukket opp fredagen. De store fiskefangstene ble det ikke, men vi fikk da tynnet ut bittelitt i vannet vi lå ved. Ellers fikk jeg gode kilometere og høydemetere i beina før sommeren. Frank og Johnny var gode harer der.

Nå gjenstår det ikke mange ukene før jeg tar i vei mot langturene jeg har planlagt for sommeren. Tre uker til så er jeg etter planen i vei. Før det så skal mye gjøres, bilen skal bl.a. på service og mulig blir det en snartur ned på hytta på Sørlandet også. Siste helg før avreise nordover blir det siste tur med valgfag friluftsliv jeg underviser. Krysser fingrene for fint vær der. Da får man mye gratis.

En siste liten tur ut

Jeg måtte ha meg en siste tur ut denne langhelga der jeg har hatt fri fem dager på rad, fra og med 17. mai.

Det var rimelig dødt fiskemessig på kanoturen tidligere i dag, ikke et napp hadde jeg de timene vi var ute, jeg og Frank.

For å døyve abstinensene noe tok jeg en liten kveldstur. Tanken var å svinge fluestanga, men det gikk dårlig uten snella. Jeg trodde den lå i bilen, men det gjorde den jo ikke. Godt Speedmasteren lå i bilen fra kanoturen tidligere i dag. Den berget fiskefangsten i kveld.

Jeg fikk fem i håven der to ble tatt på land med kultivering som unnskyldning. Den største i kveld var nok nærmere 7 enn 6 hekto stor.

En litt tynn halvkilos fikk også bilde på bloggen før den også fikk svømme ut igjen.

Alle fem ørretene tok den slitte møresilda som jeg tok kilosørreten på sist helg. Den ligner nok godt på en stingsild som det finnes i vannet her og som ørreten jager.

Oppsummert må jeg si jeg har fått utnyttet langhelga rimelig godt, selv om det ikke ble fjelltur som jeg hadde sett for meg. Tre kanoturer på tre forskjellige vann i tre ulike kommuner på Haugalandet er ikke å kimse av det heller.

Nå blir det to dager på jobb, retting av matteprøver og så er det forhåpentligvis til fjells, kanskje allerede kommende onsdag. Jeg har nemlig nok en langhelg på kalenderen min.

I kano på Tuastadvatnet

Den tredje kanoturen på de fem siste dagene gikk til Karmøy kommunes fastlandsside. Der ligger alltid Tuastadvatnet og lokker.

Jeg har fisket i Tuastadvatnet flere ganger og fått fin ørret, men aldri padlet der. Nå var det dags for nettopp det. Denne siste dagen i langhelga jeg hadde ordnet etter 17. mai.

Frank er ikke vanskelig å be når det gjelder kanotur og han meldte i gårkveld at han var med. Jeg ville tidlig avgårde og foreslo klokka 8, søndags morgen. Den var grei.

Værmeldingen kunne melde litt regn litt utpå formiddagen, derfor såpass tidlig avgang for å utnytte finværet. Frank dukket opp like etter at jeg hadde fått Ally av biltaket og snart var vi begge på vannet.

I et strålende vær la vi avgårde med et yrende fugleliv i skogen langs vannet. Det var skikkelig som de sang. Frank opplevde også få en gjøk helt nærme på turen. Så tett på er det sjelden man kommer den fuglen.

Med ganske høy vannstand var vi litt spente på om passeringen under brua ville la seg enkelt gjøre. Det gikk akkurat ved å legge seg flat og trekke inn magen litt for turblogger'n.

Ute på hovedbassenget på vannet fikk vi vinden i mot da vi la kursen sørover. Vi stoppet innom noen viker og kastet fra kanoen og i en av disse hadde også Frank en ørret etter sluken. Det var forsåvidt den eneste kontakten vi hadde med fisk i dag.

Vi tok turen helt inn i vika mot Tuastad og lå her litt og fisket. Deretter gikk turen til en av holmene sør i vannet hvor vi tok oss en times pause på land. Her fikk vi også regnværet etterhvert i hodet. Langt mer mente vi enn hva som var meldt.

Vi fisket også litt fra land på holmen vi lunsjet, men ingen kjenning her heller i regnværet.

Vi trodde at regnværet skulle være rimelig forbigående, men det varte og rakk og til slutt så hoppet vi i kanoene og la nordover. Nå med god medvind.

Det var først da vi til slutt gikk i land ved bilene at regnværet gav seg, men da var vi også rimelig fuktige.

Det ble en fin kanotur i dag på rundt en fem timers tid, men i vekslende vær kan man vel godt si. Ikke særlig fiskefangst å melde, men fisken skal finnes der den. Det er pen ørret som går i Tuastadvatnet, det er sikkert. Fiskekort kan man få kjøpt hos Salar Sportsfiske i Salhusveien, like nord for Toyota Haugesund.

Kanotur på Storavatnet i Tysvær

Tanken var fjelltur denne helga, men med usikre værmeldinger så ble jeg værende i lavlandet denne fredagen.

Kanotur er heller ikke å forakte og en dagstur med Ally kunne også gi finfin trening i forkant av den planlagte Enareekspedisjonen i sommer. Jeg kan trenge noen åretak som trening i forkant av nettopp den turen på Finlands tredje største innsjø.

Jeg har ordnet meg fri disse dagene mellom nasjonaldagen og helga. Med finværet denne fredagen så ble det altså kanotur. Jeg valgte meg Storavatnet i Tysvær og la ut fra Sandbekken i titida i formiddag. Fint vær og 13 grader i lufta.

Jeg har tidligere nevnt dette vannet som en kanoperle på Haugalandet. På Sandbekken er det svært enkelt å få kanoen på vannet. Man kan kjøre helt ned til vannet.

Det er nesten vindstille i det jeg legger i fra fra Sandbekken, men etter en liten halvtimes tid så får jeg en nordøstlig bris i mot. Det bremser fremdriften noe, men jeg tar det som trening. Dette er ingenting mot hva som kan vente meg i sommer. Her er det bare å kjøre på.

Jeg har to stenger ute, men det er lite kjenning. Et og annet napp er det, men heller ikke mer. Det er møresilda i 10 og 18g som følger bak kanoen, 30-40 meter bak.

Jeg stopper en liten halvtime i vika der Frank sier han fikk en fin ørret i vår. Her har jeg flere kjenninger og napp og til slutt også en 3 hektos som sitter.

Jeg padler nordøstover på østsiden av Foråsøya, men det resulterer i 50 meter kanodraging over myra som har gjort øya landfast. God trening det også.

Nær utoset av Storavatnet så tar jeg i land på en av de små holmene her. Her har jeg tidligere også pauset på tur her.

Sola steiker og jeg kjenner den tar skikkelig. Heldigvis husket jeg solkremen og med faktor 30 er jeg rimelig berget.

Det blir en liten times pause på holmen her. Sist jeg var her fant jeg mye traktkantarell akkurat på denne holmen og på naboholmen. Det er det ikke årstiden for nå, men jeg noterer meg at her er det både plass til telt og at det er en ferdig bålplass her. Det kan komme til nytte ved en senere anledning.

Jeg tok med meg en halv sekk ved i kanoen på denne turen. Like mye som ballast som tenkt til bålfyring. Jeg skippet bålfyringen i dag og kokte lunsjkaffen opp på gass i stedet. Fra holmen blir det litt fisking, men det er bare småtasser som biter på.

Etter lunsjen på holmen legger jeg turen rundt Svinaliholmen. Lenger nord i Storavatnet har jeg ikke vært og her snur jeg også og legger kursen sørover igjen. Storavatnet er langt og jeg har kanskje 5-6 kilometer i armene til nå i dag. Jeg kjenner det nå.

Vinden som var opp i en liten bris i formiddag glimrer nå med sitt fravær. Jeg skulle gjerne hatt den i ryggen nå. Sola steiker og jeg har snart gått tom for Solo. Leskedrikken som alltid er med på slike turer.

Med omtrent halvannen kilometer igjen til Sandbekken der bilen er parkert kommer endelig brisen jeg har savnet. Herlig! Avkjølende i nakken er den og litt også til hjelp med framdriften. Jeg er rimelig sliten i armene da jeg runder neset og ser bort mot bilen. En god mils padling er unnagjort da jeg klapper til kai.

Det ble nesten en hel dag på Storavatnet i Tysvær i dag. Må vel si at det ikke var den dårligste utnyttelsen av en fridag dette. Det er fint på kanotur. De store fiskefangstene ble det ikke, men virkelig god trening må jeg si at dagen gav. Det kan trenges.

Helga er ennå ung når dette skrives. Det blir nok mer tur  i helga regner jeg med.

Vil du lese om flere av kanoturene mine så sjekk etiketten #Allykano her på bloggen. Den tar deg med til alt jeg har skrevet om kano og kanotur. Det er ikke lite skal jeg si deg. Jeg har hatt mange fine turer med Ally.