Til fjells!

En langhelg med fint vær er ikke meldt for ofte. Denne skulle bli fin sa meteorologene og da var det endelig klart for første fjelltur!

Helga har vært markert på kalenderen lenge. Bare det kunne bli fint vær så var første fjelltur innen rekkevidde i år. Det er alltid stas å klatre opp i høyden og jakte fjellørreten.

Frank ville være med i år, men jeg hadde et lite forsprang på ham da jeg la i vei fra jobb i tolvtiden fredag. Mitt fiskekort var betalt i fjor og jeg slapp den stoppen på vei inn. Kursen var lagt til de nærmeste nærfjellene mine, Vikefjellet i Vindafjord. I fjellene lenger øst lå ennå isen, derfor ble det Vikefjellet i år igjen.

 Oppover fra Bjordal

Det er også god trening til langturene i sommer å klatre bakkene opp fra Bjordal. Det er på tide å legge av seg sofaformen. Svetten siler.

Det er god trening bakkene her

Det blir noen pauser oppover. Heldigvis en kjølig bris som avkjøler. Det er ikke mange gradene i lufta da jeg endelig bikker kanten og terrenget flater ut. Sola skinner bak meg, men jeg treffes av flere og flere snøfnugg som kommer med vinden fra nord. Dette var ikke meldt!

Snart flater det ut

I det jeg ser fiskevannet så kommer snøfnuggene tettere og tettere og ved den gamle teltplassen fra i fjor så reises teltet i rekordfart. Her er det bare å komme under tak.

Heldigvis er det ikke langvarig, snøværet. Det gir seg like etter at teltet er reist. Mobiltelefonen forteller at Frank er noe forsinket. Da er han her om en times tid eller to tenker jeg.

I påvente av at Frank skal innfinne seg her oppe så tar jeg en liten fisketur. Inne i ei lita vik er det snart kontakt. Skikkelig kontakt! Ørreten raser ut multilina fra den lille snella. Skal si det er krefter i fisken i dette vannet!

Etter litt får jeg den inn på den fuktige mosen. I sidelommen på buksa har jeg også i år med meg en plastpose fra Coop. Den veies ørreten i. Gode 600 gram dras vekta ned til. En pen, liten kubbe av en ørret er det, der den får svømme ut igjen. Jeg er ikke fiskesulten på denne turen.

I det jeg tar en kaffekopp i teltåpningen ser jeg Frank dukke opp i andre enden av vannet. Skal bli trivelig med selskap. Jeg kan fortelle ham at han gikk glipp av den fine fighten jeg hadde med ørreten like før han dukket opp.

Frank ankommer

Etter at Frank har fått opp teltet blir det fisketur. Vi fisker oss rundt vannet, men det blir ikke de store å få. Kun tre småtasser.

Utover ettermiddagen og kvelden blåser det kaldt fra øst og nordøst. Minst opp i frisk bris mener vi.

Lørdag morgen forsøker jeg stanga like nedenfor teltet i åttetiden. En ørret er på noen sekunder før den slår seg av. Ingen storing, men den var virkelig sprek.

En time etter ser jeg at Frank også forsøker seg. Han hadde sett et vak like utenfor teltplassen sin og måtte bare forsøke litt forteller han. Jeg tar noen kast jeg også og jaggu er det ikke fisk på ganske snart, på en liten svart 7g sluk. En skikkelig kubbe denne gang. Kilosfisk?

Kilosfisk på? (Foto: Frank Bergtun)

Fisken kjører fram og tilbake ute i vannet og er flere ganger oppe i overflaten og prøver å slå seg av. Sluken sitter godt kan det se ut som. Jeg roper at Frank må komme å ta noen bilder av kampen.

Den er oppe flere ganger i overflaten

Foto: Frank Bergtun

Til slutt får jeg ørreten inn mot land og klarer endelig å løfte den forsiktig inn på torvmosen. Frank er klar med Coop-posen. Når den er i posen får jeg løsnet enkeltkroken som hadde godt feste i snuten. Det går fint.

I bæreposen veies ørreten til hele 1,5 kg! Det er jammen en god start på fjelltursesongen. Etter et par bilder får vi fisken ut igjen i vannet.

Fornøyd turblogger! (Foto: Frank Bergtun)

Det er en rimelig fornøyd turblogger som kan vinke farvel til ørretkubben der den siger utover i vannet. Vi glemte å måle lengden på den, men med den magen og bredden over ryggen vil vi anta en rimelig solid K-faktor.

Den får friheten tilbake (Foto: Frank Bergtun)

Det skal sies at ørreten tok en liten 7g sluk, svartlakkert med gullglitter og øye, og enkeltkrok. Mulig at fisken tok denne for en liten frosk. I vannet observerte vi mye frosk og froskeegg langs bredden. Ikke umulig at det er kosten nå på vårparten.

Utpå formiddagen rives leiren. Vi vil høyere opp i vassdraget og sjekke forholdene i tjønnene der oppe. Vi ser det er snø i terrenget der oppe, men det kan vel ikke ligge is på vannene nå?

Det er tunge kneiker å forsere oppover langs elva. Frank er litt lettere til beins enn turbloggeren, men han er en tålmodig kar. Det blir endel pustepauser oppover til vi endelig bikker kanten og det flater ut innover dalen.

 Gjennom bjørkeskogen oppover

Det ligger snø i terrenget der vi nærmer oss de første tjønnene vi vil prøve. Heldigvis ikke is. Da er det håp og muligheter.

 Terrenget flater ut

 Det er snø i terrenget

Det blåser iskald vind her oppe i femhundremeters høyde. Kald, kald østavind som river i kroppen. Det blir ikke lange fiskeøkter i vannene vi forsøker oss i. Iskaldt vann også. Ikke veldig positivt med tanke på godt fiskebett.

 Iskald vind i ryggen

Ikke et napp er det blitt i de tre-fire tjønnene vi har forsøkt og vi legger kursen for neste leirplass, litt høyere oppe. Litt spent på om teltplassene der oppe er snøfrie.

Så og si snøfrie ser vi, da vi kommer opp og ser bort på neset der det er ok teltplasser. Enda godt. Eneste aberet er den iskalde vinden som Frank mener nærmer seg liten kuling. Teltet barduneres i ene enden før jeg trer stengene, for sikkerhets skyld. Dumt om det skulle blåse ut på vannet.

Etter en matbit blir det middagslur på turbloggeren. To timer i soveposen med teltdøra åpen. Jeg våkner av at sola varmer trynet. Herlig!

Frank ser jeg i andre enden av vannet. Vi er snart sammen oppe ved det øverste vannet i vassdraget her. Jeg har aldri fått fisk her, men det skal visstnok være tatt fin fisk her tidligere. Det er verdt å prøve i alle fall.

 Iskaldt vann her

Etter et par små timer så gir vi opp. Ikke antydning en gang kan vi konstatere. Ikke et napp. Iskaldt vann også. Det er god kjøling fra snøen som ligger i terrenget rundt vannet.

I kveldingen treffer vi på Kristian som også camper ved vannet vårt. Han er lommekjent i området og er ofte i fjellet her på fisketur.

Frank sager ved

Det viser seg at vi har "knabbet" teltplassen til Kristian, men han er ikke sur for det. I kveldingen blir det bålfyring på tørr brakeved (einerved). Frank er bålfyrer. Kristian kommer bortom og nyter også litt av bålvarmen denne kalde vårkvelden langt inne i Vikefjellet.

Søndagen fortsetter den kalde vinden, selv om sola godt varmer teltet på morgenen. Frank skal hjemover og vil ta turen over fjellet og følge den merka stien nedover igjen mot Bjordal og bilen. Sjøl vil jeg ta samme veien nedover igjen som vi kom opp, langs elva, tilbake til første leirplassen vi hadde. Der er det nok lettere å finne le for vinden. Litt mer vegetasjon der å gjemme seg bak og fisken har jo også våknet der nede vet vi.

Jeg legger i vei nedover i titida med vinden i ryggen. Det er helt i orden. Heldigvis varmer sola ganske bra der jeg finner le for vinden.

Jeg bruker en liten time og to ned igjen inkludert fiskepauser. Med teltet oppe så er det tid for middag. Kristian som vi traff i går dukker også opp etterhvert og vil forsøke stanga i vannet her sier han. Han finner seg en fin teltplass like bortforbi.

Besøk på buksebeinet

Det blir avslappende timer denne søndags ettermiddagen. Med god bok og med en liten flaske edle dråper, som Frank donerte til turbloggeren da han dro hjemover, så er det fine timer på liggeunderlaget i sola utenfor teltet.

Fint under ei furu på liggeunderlaget

Kristian får en 400 grammer på land på ettermiddagen og sikrer seg fiskemåltidet han hadde lyst på. Sjøl har jeg liten kjenning med fisken i vannet på kvelden, men etter solnedgang er det ørret på den svarte sluken igjen. Ikke noen storing, men en kraftplugg likevel. Jeg roper på Kristian som har videokamera med. Denne må han filme.

Ørreten er ikke mer en kanskje 3 hekto? Den har en skikkelig pukkelrygg. Jeg har sett liknende tidligere. Den er kraftig, og i godt hold ellers. Den får svømme ut igjen. Neste vår er den kanskje rundt halvkiloen om ikke større?

Jeg fikk ingen bilder av fisken, men kanskje er den å se i Kristian sin film fra helgeturen hans i Vikefjellet denne helga. Sjekk Kristians YouTubekanal her!

Kristian fisker fra leirplassen sin

Det blir en stille og kjølig kveld etterhvert. Vinden har gitt seg helt, men temperaturen kryper nedover mot null kjennes det som. Et yrende fugleliv likevel rundt vannet selv lenge etter solnedgang. Det er en herlig tid vi går i møte nå. Lyse kvelder og korte netter.

Mandag morgen, 1. mai, er det et kontant hogg i sluken og et hissig utras inne i ei vik, men så slipper den, ørreten. Den må ha vært fin roper jeg bort til Kristian som også er oppe. Ikke så farlig egentlig. Jeg har fått dosen min her oppe i vår. På tide å rive leir.

I titida sier jeg ha det til Kristian og legger i vei nedover mot Bjordal og bilen som står parkert der.

Jeg er nede ved bilen på en drøy time. Da har jeg hatt et par fotostopp også underveis. Brattene nedover er tunge de også, men heldigvis er sekken litt lettere.

Oppsummert kan jeg ikke være mer fornøyd. Kilosfisk på første fjellturen, og i nærfjellene til og med! Tre teltovernattinger ble det. Som sagt tidligere på bloggen har jeg et mål om minst ti før langturene i sommer. Det bør jeg klare.

Neste helg? Kanotur kanskje?