Det finnes flere små villmarksperler på Haugalandet. I formiddag tok jeg turen til ett av disse områdene.
En gang i året tar jeg turen inn hit for å forsøke stanga i et spennende fiskevann jeg vet om her inne. Det er gjerne nå i april jeg tar turen hit når varmen kommer på våren, så også i år.
Det er hele 10-12 varmegrader da jeg går fra bilen ganske nøyaktig klokka ni denne siste fridagen i påsken. En liten halvtime regner jeg å bruke inn.
Det blåser friskt fra øst og det er vel nærmest en fønvind jeg kjenner. Det er likevel deilig å kjenne at nå er virkelig våren her. Bjørka står i knopp og noen har også så smått fått bitte små musører. Det er et tegn på at fiskesesongen er i gang.
Det er fisk bortpå sluken allerede før ti kast er gjort, men sitte lenge ville den ikke. Jeg har god tro i dag med tanke på den temperaturen som nå har ramlet ned over Haugalandet. Holder den seg som det ser ut, ja da kan vi virkelig tromme sesongen i gang her vest.
En halvtime senere har jeg den endelig i håven. En virkelig vakker skapning med samme fargetegninger og flekker som den vakre jeg fikk her i fjor. God og rund i buken er den. Jeg lar den få friheten etter et bilde og tre.
Den medbrakte frokosten tar jeg på en stein ved vannkanten etter et par små timer. Deretter er det et par til som smaker på sluken, men sitte lenge vil de ikke. Omtrent i størrelse som den jeg hadde i håven.
Rundt ett er jeg tilbake i bilen godt fornøyd med årets tur inn til dette vannet. Det blir nok en tur også til neste år, i april da også tenker jeg. Det holder med en tur i året inn dit.
Armen er fremdeles vond etter malerarbeidet i påsken og fisketuren gjorde den nok ikke akkurat bedre. Nå skal den få hvile noen dager tenker jeg, selv om vær og temperatur nok frister til flere fisketurer. Aller mest spennende kan det bli til helga holder været seg. Kanskje Ally kan få vann under kjølen da?