Sider

torsdag 14. juli 2016

Femundsmarka 2016


Det måtte bli en ny tur, nøyaktig et år etter, så og si. Frank og Johnny ble med, igjen, hekta som de også er blitt. 23. juni var datoen for avreise. Sekkene er pakket for 14 dager i villmarka. Det er gode 11 timers kjøring til herligheten, til Femundsmarka.

23. juni
Det går unna østover. Første fridag denne sommeren. Laaaang sommer og mange turer på planen. Nå først til Femundsmarka. Foran meg et eller annet sted ligger Frank og Johnny. Vi tar første praten i Røldal på Shell. Avtaler middag på samme sted som i fjor. Myklegard før Elverum. God plan.


Det går unna på E6 etter Oslo. Guilty pleasure for miljøverner'n å ligge i langt over hundre på veien. Er ikke vant til det på Vestlandet. Kilomtrene raser unna. Femundsmarka nærmer seg.



Etter felles middag er det i rasende fart gjennom Trysil og nordover mot Femunden. Kalde bokser med voksenbrus handles på butikken i Engerdal. Skal bli herlig vorspiel på brygga på Jonasvollen.

Vi ankommer en time før båttaxien er bestilt. Perfekt. Da rekker vi de kalde vi kjøpte som Frank har holdt kjølige i kjølebaggen i bilen. Skål for årets tur!


I Storvika treffer vi to hyggelige karer. Turblogger'n blir gjenkjent. Jaggu er man ikke blitt en av "friluftskjendisene". Ingenting galt i det. Artig å vite at trivelige folk leser denne bloggen. Hei til dere. Håper dere også hadde en fin tur!


Vi har planer om å komme oss inn til Skogtjønna denne første kvelden. Det er tunge kilometere. Det innrømmer jeg glatt. Frank og Johnny er gode harer og drahjelp.

Regnværet går heldigvis nord for oss

Panorama av Røvoltjønnan

Ved sørbredden av Skogtjønna treffer vi noen unge karer som fyrer kveldsbålet. Ingen fangst ennå kan de fortelle. Vi spør om det er i orden om vi setter leir i østenden, et par hundre meter fra deres leir. Ikke noe problem.

"Monsenplassen" er ledig. Sist jeg hadde leir her i østenden av Skogtjønna var i 2013, bloggtreffet. Her er det ok teltplasser og ferdig opparbeidet bålplass. Vi skulle bare ha ei natt her og sto over bålfyringa, trøtte som vi var.


24. juni
Vi drøyer det litt på morgenen. Litt fisking og avklimatisering til villmarkslivet må til. Johnny forsøker flua på røya som vaker på blankstille Skogtjønna. Ingen fangst.

Johnny forsøker fluestanga i Skogtjønna på morgenen

Vi vil fort inn til Kratlan og er utpå formiddagen i gang med en av de tyngste etappene på turen. Inn Grøtådalen og over stenrammelet til Kratlan, helt innerst til Rundtjønna. Vi håper å oppleve like fin fisk der inne som i fjor. Spesielt Frank er ivrig, som i fjor hadde kun en ukes tid til rådighet og gikk hjem fra Kratlan uten fisk. Nå ville han også ha fisk i Kratlan. Både jeg og Johnny tok fin fisk der i fjor.


Fra Skogtjønna tar vi oppover mot stien Johnny fulgte i fjor fra Krokåthåen. Den er ikke avmerket på kartverket vårt, men den går der, garanterer han. Vi finner den til slutt og følger den bort til T-stien fra Oasen.


Vi finner også snart stien fra Oasen (er markert på kartverket) som går innover Grøtådalen mot setra. Ved Heimveitjønna tar vi lunsj, eller var det middag? Jeg hadde hørt det var fisk å få her, men de vi ser er ufattelig små ørreter. Kan umulig være matfisk uti der konstaterer vi mens vi får i oss noe næring før siste etappe inn til Kratlan. Fiskestengene forblir nedpakket.

Turblogger'n er ikke sliten i det hele tatt! (foto: Frank Bergtun)

Vi tar en pust på Grøtådalssetra, på den fine benken der. Det er folk her ser vi, men ingen hjemme da vi pauser utforbi. Sikkert ute og fisker gjetter vi på.


I duskregnet tar vi fatt på stenrammelet, som gamle Torfinn Slettvoll, kaller det, tidligere oppsynsmannen her. Vi mister tråkket innover støtt og stadig og til slutt helt. Franks GPS er til hjelp her. Uansett så må vi over og oppe ser vi ned på det forgjettede land, Kratlan. Et herlig syn.


Bare det å se målet der framme gir ekstra guts, slitne som vi er. Kun en kort kilometer igjen eller to. Ved Rundtjønna skal vi bli et par dager er planen.

Dødssliten egentlig, men manner meg opp til et smil. Snart framme.

Nede ved Stortjønna prater vi med tre karer inne i ett(!) telt. De hadde gått fra Haugen i dag (dvs. langt!) og måtte sove noen timer. Forståelig nok. Vi prata bare gjennom teltduken. Respekt for turen helt fra Haugen på én dag med tunge sekker, men 3 karer i samme telt (!) da, svette og jævlige. Uforståelig! Vi rister litt på hodet av nettopp det. Ingen av oss ville funnet på noe slikt. Hvert vårt telt er regelen!

Jeg skal innrømme det først som sist. Jeg var helt utslitt da jeg ankom Rundtjønna og teltplassen i nordøstenden. Siste kilometeren var en manndomsprøve! Svette, regn og myggmiddel i øynene er ingen god kombinasjon. Nesten før sekken var av ryggen var det full skylling av hode og ansikt i vannet. De siste hundre metrene hadde jeg gått nærmest i tåka. Sviende øyne og tåkesyn. Alle var enige om at den siste biten, fra Stortjønna til enden av Rundtjønna var umenneskelig lang. Det føltes slik i allefall.

25. juni
Vi tar turen nedover mot tjønnene nedenfor Rundtjønna denne dagen. Ok vær i forhold til gårsdagen. Det regnet i natt.

Jeg og Frank er først i vei og starter i Langtjønna (vi går litt for langt på tråkket og går forbi Djuptjønna). Johnny er snart etter. Vi ser pen fisk som viser seg i overflaten, men de vil ikke ha noe av det vi serverer dem. Hverken metall eller Johnnys fluer.


Det er nesten frustrerende til slutt og ikke ha kjenning med fisken vi ser der ute, ikke langt fra land. Den er stor! Jeg tipper det er verst for Frank som gikk tomhendt herfra i fjor.


Tilbake i teltleiren ved Rundtjønna blir det frysetørket og/eller nudler til middag. Nudler på turbloggeren. Sekken min er pakket svært spartansk i år. Det skal holde hardt i to uker ser jeg. Heldigvis er ruta lagt innom Røvollen mot slutten. Det kan blir redningen, proviantlageret der.


Jeg og Frank tar turen opp til Kratltjønna utpå kvelden. Et par timer senere er vi tilbake i leiren like fiskefattig som da vi gikk. Ikke sjans i havet! Kresne jævler!

 Fiske fra leirplassen (foto: Johnny Svendsen)

 Det er noen som får seg i Femundsmarka i sommer!

 Frank forsøker alt i slukskrinet i Kratltjønna uten hell

Ikke annet å gjøre enn å stirre inn i de velsignede flammene

26. juni
Vi tar turen nedover igjen. Denne gang tar jeg turen helt ned til Vonsjøen og kikker på koia der nede. Det er såvidt jeg vet Engerdal Fjellstyre som eier den? Hadde vært fint å hatt noen uker på den et år. Kan det ordnes? Jeg svinger stanga et par kast også i Vonsjøen, bare for å ha gjort det. Ingenting der heller.

 Vonsjøtjønna


Turen innom alle tjønnene nedover fra Rundtjønna er like fiskefattig som gårsdagen. Selv Jesus ville slitt med å mette turblogger'n og fiskekompisene hans her.

 Tilbakeblikk mot Vonsjøtjønna og Vonsjøen

 Frank på vei ned mot Langtjønna

Teltleiren ved Rundtjønna

Utpå kveldingen tar Frank og Johnny turen igjen opp til Kratltjønna for et siste forsøk. Jeg blir i leiren. Noen timer etter ser jeg de komme gående tilbake. Begge med venstrehånda bak ryggen. Endelig fisk slår det meg. Neida, de kunne ikke dy seg. Tulle litt med turblogger'n. Ikke et gram på land.

Frank og Johnny tilbake fra Kratltjønna. Har de fisk med?

Middagen ble nudler og pølsesnabb

27. juni
Tid for neste etappe. Kratlan har ikke vært gavmild i år, fiskemessig. Ikke en fisk på land de dagene vi har vært her. Nesten litt frustrerende, i allefall sammenlignet med i fjor. Da ble det flere fiskemåltider her. Nå ble det nada, nix og null. Sånn er det og lite å gjøre ved.


Oppe ved Kratltjønna treffer vi de to karene Frank og Johnny snakket med i går kveld. Nettopp stått opp. De gikk helt inn hit i går med tung bør. Ikke rart de har ligget utpå i dag. En liten uke skal de bli kan de fortelle. Igjen blir jeg gjenkjent som turblogger'n. "Kjendis i Femundsmarka". Hyggelig det altså. Hei til dere. Håper dere fikk mer fisk enn oss!

Han store i midten er undertegnede!

Vi tar kursen videre mot Voltjønnan. Vi har hørt det skal finnes fisk der, men vårt sluksortiment vil de i såfall ikke ha. Derfra er det utfor nedover mot Midtrøsttjønnan på østsida av begge. Så nedover langs bekken mot Øvre Storfisktjønn. Vi forsøker å fiske litt i Midtrøst, men ikke mye å kjenne der.

Gratispassasjer hos Johnny

 Johnny stifter et nytt bekjentskap i villmarka. Frank dokumenterer.

En flott libelle?

Noen kast også i Øvre Storfisktjønn gjør vi, men heller ikke her er det kjenning. Jeg hadde en flott leir her i 2012 kan jeg fortelle Frank og Johnny, på andre siden riktignok fra der vi pauser. Der ligger også "maurtua", en liten "gamme", men ikke til å overnatte i.

På vei ned mot Midtrøsttjønnan


Vi følger bekken nedover mot T-stien og der møter vi dagens utfordring, "brua" over bekken. Alltid spennende på glatte stokker.

Det går bra over stokkene. Snart kommer vi til "Waterworld". Her har den lille tjønna langs T-stien tydeligvis blitt proppet igjen på ett eller annet vis slik at vannstanden har steget og tatt livet av masse trær. Et naturfenomen? Vi lar oss selvsagt imponere. Hva her egentlig skjedd her? Merkingen av T-stien kan ses på flere av trærne langt ute i vannet.


Litlbuddhåen er dagens mål. Leirplass og to netter er planen. Min idé. Jeg er kjent, etter to ganger leirplass her, både i 2011 og 2013. Flotte teltplasser oppe i skogen et titalls meter fra vannet. Fine fiskeplasser nede i håen, både i oset og i selve håen.


På nøyaktig samme spot som teltet mitt sto i 2011 finner Frank plass til sitt. Mitt et par meter unna og Johnny noen meter fra mitt igjen. Litt tett egentlig. Alle snorker!

 Frank i innoset i Litlbuddhåen

 Pen harr på i Litlbuddhåen

Rundt 7 hekto? Tok på svart Myranspinner. Den fikk svømme ut igjen

28. juni
Jeg og Johnny fisker oss ned til Storrundhåen og ut på neset der. Jeg fikk en fin abbor der i 2011, men nå er det rimelig dødt. Jeg slår av en prat med noen Stavangerkarer i kano. De er fire karer der to av dem skal helt ned langs Røa til fots og de to andre skal padle de to kanoene opp igjen til Käringsjön. Tja, lykke til kan jeg virkelig ønske. Det blir nok tunge tak for de to. Ingen lettvektskanoer de har med seg i allefall ser jeg.


Det er harr å få i allefall i Litlbuddhåen og Rogshåen oppstrøms. Johnny sikrer en smakebit for oss alle på kvelden. Han har en fin harr på i Rogshåen på første kastet utpå kveldingen. Harren bør gjøres opp og spises så snart som mulig vet vi og det går ikke mange minuttene før den er i panna over bålet. Et "harr(e)måltid".

Fingermat ved bålet ved Litlbuddhåen (foto: Johnny Svendsen) 

Teltleiren ved Litlbuddhåen

Vi har truffet noen mennesker ved Litlbuddhåen siste døgnet, både dansker og nordmenn. Alle forteller om ganske dårlig bett. Unggutta Frank snakker med kan i midlertid fortelle om fin røye fra Røvolfjellet. Godt vi skal dit da mot slutten av rundturen vår.

Utpå kvelding får vi også besøk av fjelloppsynet. Det er Martin som jeg også traff i 2013 oppe ved Revsjøen. Hyggelig kar som gir oss tips om fisket nord for Røa. Dit vi skal de nærmeste dagene.

29. juni
Etter to fine overnattinger ved Litlbuddhåen settes kursen mot Revsjøen. Via Reva. En kikk innom Møllerbua er obligatorisk.

Over helårsbrua ved Litlbuddhåen

Møllerbua


Det går radig mot Reva. T-stien er veiviser og vi er snart over reingjerdet og derfra er det kun en liten kilometer til riksgrensen. Skuffelsen er selvsagt stor da vi ikke finner hverken godisbutikk eller Systembolaget der. Vi er jo tom for alt av godis og voksenbrus. Vi tar det selvsagt ved fatning.


På norsk side må vi jo selvsagt se innom Revabua, "Badstua" som ligger helt ned i vannkanten her ved Reva. Denne koia ble i sin tid brukt som badstu av tømmerhoggerne her inne ved Rogen. Kanskje den flotteste bua i Femundsmarka dette. 3 køyer kan den tilby og fin ovn. Masse ved.


Vi tar en liten pause her før ferden videre oppover langs Reva mot Revsjøen. Dette er nytt terreng også for meg, stort sett, selvom jeg gikk opp til Revsjøen i 2011, men da ikke innom Reva. Jeg padlet riktignok Reva i 2013 til Revsjøen, men var knapt på land da langs Reva oppover.


Turen fra Reva til Revsjøen går overraskende bra. Vi følger i starten et tråkk oppover langs Reva, men tar etterhvert inn i landet for å unngå nesene og vikene. Her kommer vi etterhvert over i brannområdet fra 2010(?). Greit å vandre her, samtidig interessant å se at naturen etter kun noen år er på vei tilbake.

Den siste kilometeren får turblogger'n los på god leirplass, nemlig den fine plassen fra 2013. Den er heldigvis ledig og her finner vi mange fine teltplasser. Jeg får plassen "min" fra 2013.

Varmen denne dagen har tatt på og et sjeldent syn er å se ved Revsjøen denne ettermiddagen. Er det en hval, eller en svær sel som velter seg der ute? Nei, det er faktisk bare turblogger'n som tar noen svømmetak! Kanskje like greit at det ikke ble tatt noen bilder av hendelsen!

Tydelig lite folk her denne sesongen for det er nok ved å finne ser vi fort og bålet fyres i kveldingen. Det hjelper også mot myggen, som sant og si ikke har vært altfor plagsom til nå.

 Frank prøver fisket i Revsjøen

 Jeg fikk teltplassen min fra 2013!

 Johnny fanger minste gjedda på turen!

 Det er flott ved Revsjøen!

 Johnny fikk fin abbor i tjønna ved Styggsjøkoia. Oppi suppa havna den!

 Johnny i ilden


30. juni
Revsjøen legges bak oss. Et finfint besøk der, men vi vil nordover til Volsjøan, der Monsen ikke fikk fisk. Det kan jo ikke stemme?

 Lirypehøna flakset opp rett foran oss. Litt seint med egg nå sist i juni?

Vi følger først et tråkk langs Revsjøen, men så må vi tråkke egne spor. Greit at Frank har GPS da. Da blir det lite surring i terrenget og vi finner greieste vei.

 Langs vestbredden av Revsjøen

 Tilbakeblikk mot Revsjøen der nede i sør

Johnny vil sikre seg bilder

Etter få timer er vi over kammen og ser endelig søre Volsjøan. Langs østbredden der vil vi campe er planen.

 Volsjøan er endelig innen rekkevidde

Teltleiren etableres ved Volsjøan

Vi finner snart fine teltplasser på ryggen mellom søre Volsjøan og det søndre Skjedbrotjønnan. Et titalls meter til første og et par hundre til det andre. Perfekt plass.

Det er fuktig vær, men både Johnny og Frank er snart avgårde med fiskestanga. Sjøl forsøker jeg like ved leiren. Både Frank og Johnny har tatt turen over til søre Skjedbrotjønn. Etter et par små timer er Frank tilbake med et nesten tosifret antall abbor av fin størrelse. Vi skal ikke sulte her med det første. Selv kan jeg kun skilte med knappe 20cm ørret. Knapt en munnfull, men på steikepanna okke som.

 Knappe 20cm ferdig ørret for steikepanna

 Knapt en munnfull

 Frank, abborfiskeren fra Karmøy, redder dagen for sultne villmarkinger!

 Beinfrie fileter av abbor i steikepanna er skikkelig villmarkskost!

Stekt abbor og ris er å anbefale!

Utpå kveldingen tar jeg og Johnny en tur over til søre Skjedbrotjønn og opplever tilsvarende abborbonanza som Frank hadde tidligere på dagen. Med andre ord ville vi ikke sultet her!

Abbor fra Skjedbrotjønna

Johnny har abbor på i Skjedbrotjønna

Tilbake ved søre Volsjøan får Johnny en fin ørret på kroken, rundt 4 hekto stor. Den lar han går igjen. Vi er mette på abbor.

 Johnny med ørret på i Volsjøan

 Klar for håven

 I håven

Utsikt over Volsjøan mot Stor-Svuku

Like etter hører vi Franks stemme borte fra leiren. Vi må komme å se, sier han. Mens jeg og Johnny har fisket abbor, stort sett, har Frank tatt turens til nå største ørret. Snakk om pen fisk! 850g veies den til. Frank har sikret seg en real kveldsmat og frokost på den. Nydelig fisk! Rart at Monsen ikke fikk fisk her, synes vi (i følge boka).


Frank har tatt turens til nå største ørret!

1. juli
Vi legger i vei rundt 10. Det er rutinen på turen. Avgang klokka 10. Kursen legges mot T-stien som vil ta oss forbi Litlvolsjøen og derfra nedover mot Nedre Muggsjøen. Alt er nytt terreng også for meg nå. Etter Revsjøen har jeg ikke satt min fot og hver meter er nytt også for meg. Spennende. Nå er vi på vei til Nedre Muggsjøen, et vann jeg bare har sett bilder fra. Flotte strender og innbydende teltplasser. Jeg gleder meg!


Ørreten biter i Litlvolsjøen, det får vi alle bekreftet. Ingen store, men i svært godt hold de vi tar inn til land. Alle får svømme ut igjen. Vi skulle ikke sultet her noterer vi.

På vei nedover har vi regn i lufta. Det gjør steinene, som det er plenty av i Femundsmarka glatte. Frank erfarer det ned fra en morene, men heldigvis gikk det bra. En skeiv finger er trolig kun en ettervirkning av det hele. Det kunne gått verre.


Nede ved Mugga må det vades. Kartverket vi bruker har indikert det med tydelig tegn. Et tau er trukket over ved vadestedet og det ser greit nok ut. Her er det bare å brette opp buksa og ta slipperser og crocs i bruk.


Johnny har ikke med seg lett fottøy på turen og jeg tar dermed turen over med Franks crocs slik at Johnny får en greiere tur over Mugga. Kaldt vann til tross, i grunnen deilig avkjølende for undertegnede i allefall.


En liten kilometer videre så er vi ved bredden av Nedre Muggsjøen. Et fantastisk fint vann jeg lenge har sett fram til å besøke. Flotte hvite strender langs store deler av vannet. Et fantastisk syn her i innlandet.


Det er fuktig vær i lufta men Johnny tar en tur langs bredden med fiskestanga. Utpå kveldingen forsøker også Frank å fyre bål, og det får han til også. Tydelig at Karmøybuen har fyrt med fuktig ved før!

 Johnny forsøker fisket i regnværet i Nedre Muggsjø

 Leiren ved Nedre Muggsjø på sørøstbredden

Frank fyrer bål på fuktig ved. Det brenner godt etterhvert!


2. juli
Vi vil oppover langs Mugga. Har hørt hvor rørosingene fisker ørret der oppe. Dit vil vi også og prøve. Vi vil ta turen om Fisklaustjønnan. Det kan jo ikke stemme, at det vannet er fiskeløst?

Vi finner etterhvert stien opp til Muggsjøbua. Tråkket, er vel mer passende enn "sti". Bua er avmerket på kartet, likevel litt utenfor allfarvei, eller utenfor T-sti for å være mer presis.

Det ryker fra pipa da vi ser koia mellom trærne. Her er det folk, sier jeg. Joda, det er det, kjentfolk til og med! Det er jeg som blir gjenkjent, igjen, turblogger'n. Veldig hyggelig prat ved Muggsjøbua med "kjentfolk". Hei til dere. Håper dere også hadde en fin tur i marka og fin fisk i Mugga.


Første kastet i Fisklaustjønnan avkrefter navnet. Her er det krefter i andre enden av snøret og det er fisk, uten tvil! Jeg merker snart at det er gjedde i andre enden av snøret. Seige drag, for så et par raske, men korte utras. Den gir snart opp. Dessverre må den bøte med livet. Kroken har satt seg fast langt nede i svelget og den må dermed bøte med livet. Til gjengjeld får jeg et fint og blodig kutt i tommelen. Sikkert fortjent.

 1,7 kg gjedde fra Fisklaustjønn

Kort etter min gjeddefight er det gjedde også på hos Johnny. Endel større hans, men han fikk satt den ut igjen uten å veie den. Det er langt fra fiskelaust dette vannet.


Alle tar vi også abbor i Fisklaustjønna. Det vil si at her er det fisk og vi ville ikke ha sultet om vi la oss til her. Det var nemlig et alternativ, at vi skulle ta en leir her øverst ved Mugga, som renner kun noen hundre meter fra Fisklaustjønn. Med tanke på det fuktige været denne dagen så var det vel like greit at vi etablerete camp nede ved Nedre Muggsjøen. Vi var enige om det.


Vi forsøker i tjønna ovenfor Storhåen i Mugga, dvs. i tjønna nordøst for Storhåen i Mugga. Gjedde og abbor var på her. Ørreten glimret med sitt fravær.

I Storhåen i Mugga, tok jeg turen bort til innoset og etter et par kast der med den svarte Myran-spinneren så var det krefter i andre enden av snøret. En finfin ørret gav kamp i oset. Flere sprang høyt i lufta gjorde den, men spaknet etterhvert. Et kraftig grep med tommel og pekefinger over gjellene på ørreten berget fisken på land. Middagen og vel så det var berget. Nydelig fisk i fantastisk fin kondisjonm!

 Flott Muggaørret på nesten 8 hekto!

 Frank prøver sluken ikke langt fra utoset i Storhåen i Mugga

 Bever i Beverhåen i Mugga. Det kunne ikke passet bedre!

Beverhytta nedstrøms Beverhåen i Mugga

På vei nedover langs Mugga tar jeg inn også en pen 3 hektos ørret i en fin kulp. Middagen denne dagen er virkelig berget. Kanskje kan jeg også dele litt av den?

 Muggaørret på stubbe

 Gråvær på vei mot Nedre Muggsjø

 Muggaørret klar for middag

 Klar for både suppe og steikepanna her

 I mangel av snacks til EM-kampen på radio. Panert Muggaørret! ...

Endelig skinner det opp igjen etter regnværet

3. juli
Klokka 10 er vi avgårde. Nedre Muggsjøen skal vades! Jeg har overtalt Frank og Johnny at det må gjøres skal vi unngå en omvei på nærmere 2 kilometer. Jeg skal går først, er avtalen.

 Siste morgen ved Nedre Muggsjø


Det går overraskende bra. Strømmen som dannes mellom de to markerte nesene i sørøstenden av Nedre Muggsjø er helt grei å vade går man litt mer nedstrøms enn der det er på det smaleste. Knapt over knærne egentlig. Fin sandbunn der og det går derfor fint også uten fottøy.

Det største problemet på land igjen er å få all sanda av beina før sokker og sko skal på igjen. Det er dette som tar tid egentlig.

Vi finner snart stien vi skal følge vestover. Den er tydelig i terrenget og markert på kartverket vi bruker. Snart er vi framme ved den fine Langmyrbua, Her tar vi en kort rast. Frank besøker også veslehuset her. Fornøyd kunde kan bevitnes.

 Framme ved Langmyrbua


Det tar ikke lange stunden langs stien før vi skimter Svartsjøen mellom trærne der vest. Der vil vi prøve fiskestanga er planen. Ørret og abbor skal finnes der vet vi.

 Svartsjøen skimtes i vest mellom trærne

 Framme ved Svartsjøen

 Johnny ved Svartsjøen

Bruene ved Svartsjøen kan trenge en opprustning

Ved Svartsjøens vestbredd kaster vi sekkene og tar en rast. Frank må ha mat, mens jeg og Johnny tar turen en liten halvkilometer vestover til Gubbtjønnbua for en kikk innom der. Dette er virkelig en av de mest velholdte og fineste buene i Femundsmarka må sies. Fortjener et eget blogginnlegg seinere denne bua, sammen med andre fine buer i Femundsmarka og omegn (klikk på lenke under bildet nedenfor!).


Johnny titter inn
Det blir lite fiskefangst i Svartsjøen. Vi fisker oss sørover langs vestbredden, men uten kjenning av noe slag. Langs vestbredden kommer vi over rester etter ei gammel bu. Ukjent for oss. Kanskje noen som leser dette vet mer om denne? (Her er info om denne)


Lengst sør i Svartsjøen gjør vi de siste forsøkene med stengene. Frank prøver i innoset, men uten kjenning. Helt dødt. Ingen har kjent noe i Svartsjøen i dag. Det er i allefall ikke overbefolket, kan vi trøste oss med, da ville vi nemlig med all sannsynlighet hatt kontakt med fisk. Den fisken som finnes uti der må være av bra kvalitet, abbor som ørret, er vi samstemte om.


Hadde vi fått kjenning eller fisk i Svartsjøen ville vi trolig tatt camp her, men nå tar vi noen kilometer til i dag. Skarpåstjønnan blir dagens mål. Et sted midt mellom dem vil vi lete etter teltplass.

Frank balanserer på stokkene i bekken mellom Skarpåstjønnene


Midt mellom Nørdre og Syndre Skarpåstjønna blir jammen ikke det enkleste på Femundsmarkaturen i år. Trolig den tøffeste kryssingen av en bekk må sies. Alle kom tørrskodd over, men med hjertet i halsen alle sammen. Artig lell!


Dette var en av plassene på rundturen der det var vanskeligst å finne teltplass, men vi fant til slutt en alle sammen vi var tilfreds med for en natt. Et oppblåsbart liggeunderlag kan avdempe det meste.

Her, like ved utoset til Nørdre Skarpåstjønna fant vi denne lille båten på land. Noen som leser dette som vet hvem som er opphavet til denne eller eier denne lille farkosten? Årer lå ikke langt unna, men den ene brukket. Den lille båten er langt fra sjødyktig, for å ha sagt det.

 Regnværet hamrer løs på Storviglen

Kaffevannet snart klart

 Johnny og Frank, flotte turkompiser!


Det skal være røye å finne i Skarpåstjønna, men ingen fant våre sluker eller fluer fristende. Vi så riktignok fine vak der ute på vannflaten, men ikke innenfor vår kasteradius. Mye ørekyte så vi riktignok  langs land. De var ivrig etter sluken...

 Et skikkelig regnskyll hamrer løs på oss

 Regnskyllet er fort glemt når regnbuen viser hvor skatten er gjemt

 Panorama med regnbuen over Nørdre Skarpåstjønna


Den eneste som kunne vise til fangst fra Nørdre Skarpåstjønn var selvsagt turblogger'n himself. Den aller, aller minste fisken på turen sikret turblogger'n. Tja, rundt 5cm ørekyte, gram ukjent, men ny art for dem som er interessert i det (det er noen vet jeg).

Turblogger'n med minste fisk og ny art! (foto: Frank Bergtun)


Det er vekslende vær på kvelden ved Nørdre Skarpåstjønna. Fram og tilbake til teltene. Noen skikkelige regnskyller rammer oss, men teltdukene holder selvsagt tett,


4. juli
I titida er vi avgårde fra Nørdre Skarpåstjønna. Frank geleider oss fint gjennom marka med GPS'n. Jeg ville slitt med kart og kompass her, er sikkert. Skulle jeg vandret turen alene i år ville jeg mest sannsynlig fulgt stien vestover mot Langen. Inni her hvor vi er nå er det helt greit at Frank styrer retningen med moderne teknologi. Jeg er ikke helt der ennå, med GPS, så er det sagt.


 Virkelig dimensjoner over furuene her inne. Snakker vi mange hundre år?

I dag har vi kursen mot Røvolfjellet og de siste dagene av rundturen der. Vi gleder oss. Der oppe vet vi med sikkerhet at storfisken finnes.

Vi prøver noen kast i Heggrøsttjønnan, men kun noen "abbornapp" i det søndre registrerer vi. Derfra tar vi kurs mot T-stien og proviantlageret på Røvollen turisthytte. Både jeg og Frank har nøkkel til hytta.

 Røvollen turisthytte endelig!

 Røvollen

For undertegnede, dvs. turblogger'n, så er Røvollen mer eller mindre essensiell i årets Femundsmarkatur. Mer presist proviantlageret der. Jeg har gamblet ganske mye på  matbudsjettet. Jeg hadde ikke dødd av å følge det slavisk, men Røvollen passet utmerket inn med tanke på påfyll av blant annet frokost. Der gikk jeg nemlig rimelig tom ved Nedre Muggsjø. Dagens frokost ved Nørdre Skarpåstjønn berget jeg med Rett-i-koppen-suppe og ris. Helt greit det, men ikke som planlagt.

Det er folk å treffe på Røvollen. Allerede på trappa treffer vi ei flott dame fra Hellas. Vi har egentlig ikke sett mange damer på denne rundturen vår og da blir i allefall undertegnede litt perplex og snakker og spør om alt i grunnen. På engelsk, som damen snakket godt. Inne i hytta finner vi et hyggelig ungt par fra Køln og en kar fra Østerrike som også var oppegående i engelsk språk.

På Røvollen ble det innkjøpt knekkebrød, syltetøy, kjeks (bixit m/sjokolade), kakao, pulverkaffe, 500g pasta og en pose fruktsuppe. Mer enn nok til et par dager til i Femundsmarka!

 Røa krysses. Tilbake i Hedmark, endelig!

 Vi forsøkte oss etter storrøya i Svartjønna

Fjellvandrern's venn

Endelig var vi oppe på Røvolfjellet igjen. Et par dager her burde gi oss en fair mulighet til pen fisk. Kort fra utoset til største vannet av Røvoltjønnan fant vi teltplass til alle tre telt. Igjen var jeg fornøyd med samme teltplass som jeg hadde både i 2011 og i 2013. Finfin plass!

Teltleiren på neset ved utoset

Regnværet går sør for oss

Frank forsøker fisket ute på neset

Nydelig vær på Røvolfjellet


En regnskyll treffer Flenskampan på andre siden av Femunden

Regnbygene er over og sola titter fram igjen


5. juli
Johnny er eneste som kan melde om kontakt med fisk til nå på Røvolfjellet. Han har fisket nesten hele natta gjennom med fluestanga. Et par små ørreter er alt han kan berette om. De svømmer der ute ennå i Røvoltjønnan.

 Ingen fiskefangst, ja da blir det pasta og pølsesnabb. Kjempegodt!

 Første snøfall på Svuku? Kanskje bare hagl?


Det blir rimelig resultatløst hele dagen, fiskemessig. Alle tjønner nær teltleiren blir forsøkt uten kjenning, bortsett fra tjønnet angitt med 773 moh. Her har jeg flere sikre napp og jeg observerer flere solide vak. Tipper pen røye der.

Tilbake i leiren kan Frank, med nesten tårer i øynene, fortelle om storrøya som var høyt i været og ristet av seg sluken i Abbortjønna. Jeg tror han, der finnes nemlig stor fisk i det vannet. I morgen er det et nytt forsøk der.

 Skiftende vær på Røvolfjellet


6. juli
En rundtur via Abbortjønna til Skogtjønna gjennomføres. Frank vil forsøke igjen i Abbortjønna. Vi legger alle tre i vei dit.

Det blåser stikker og strå, men røya vil ikke på. Derimot er det Johnny som selvsagt drar abbor opp fra Abbortjønna. Halvkilos? Matfisk i allefall.

 Smakte utmerket tross datostempling

 Kald nordavind! Buffen jeg fikk i julegave fra niesen min reddet dagen!

 Johnny kjører abbor i Abbortjønna!

 Middagsfisk konstaterer Johnny

 Legg merke til at fluefiskeren Johnny bruker enkeltkrok på sluken. Bra!

Turen legges ned via Skogtjønna uten annet enn besøk av en liten tamreinflokk som minner meg på et besøk hos Rørosrein til helga. Tørka reinkjøtt og tørka hjerte skal handles der. Jeg får vann i munnen bare av tanken! I ettertid kan jeg si at jeg handlet for et firesifret beløp der! Snadder turdigg!

 Simler og kalver kikker innom ved Skogtjønna


Siste kvelden på Røvolfjellet kan vi oppsummere nada ørret eller røye passende i steikepanna. Vi har vært midt i smørøyet siste dagene og har hatt tilnærmet null kjenning med storfisken, ser vi bort fra Franks gigarøye som sleit seg. Sånn er det. I fjor, siste døgnet hadde både jeg og Johnny mer enn nok matfisk her oppe. I år nada og nix. Vi skulle gjerne akkurat visst hvorfor!

7, juli
Vi er tidlig oppe den femtende dagen på tur, Frank har hatt alarmen på på telefonen. Vi skal rekke båten på Røoset klokka halv ti, Leiren rives.

 Svuku har hatten på, men finværet trumfer

 Frank er rutinert etterhvert med å pakke ned telt

 Farvel til Røvolfjellet og Stor-Svuku. Ses vi snart igjen?

 Femunden der nede

 Nedover mot Røoset

 Starrhåen

 Langs Femunden mot Røoset

 Framme ved koia ved Røoset

 Grå fluesnapper(?) over vinduet på koia ved Røoset.

 Et flott syn på Femunden! 

 Johnny skal nyte verdens beste frokost!!

Her er grovt skissert ruta vi gikk gjennom Femundsmarka i år

Det ble 14 netter og 15 dager på tur gjennom indrefileten av Femundsmarka. En skikkelig indrefilet vil jeg mene. Jeg kan ikke forstå hva annet som kan toppe de to ukene. Fantastisk fine dager med gode kompiser. Artig også å treffe "kjentfolk" på turen. Hei igjen til dere!

Jeg sa det underveis til Frank og Johnny at det hadde nok ikke blitt en slik rundtur hadde jeg tatt turen alene. Jeg ville nok tatt kurs mot Synnervika og Langen etter Nedre Muggsjøen. Franks GPS sikret oss en rimelig sikker vei uten for mye surr, fra Svartsjøen til Røvollen turisthytte i stiløst terreng. Derfra på T-sti opp til Røvolfjellet.

Oppsummert en fantastisk fin rundtur der mye av Femundsmarka ble servert oss. Trivelige møter med andre fjellfolk i marka ble det. Litt skuffet kanskje over noe mager fiskefangst sør for Røa. Et par ørreter eller røyer hadde gjort seg her. MEN, vi skal ikke klage. Fisken var der, det vet vi godt. Vær, vind og temperatur og andre faktorer er medvirkende årsaker her. I fjor traff vi relativt godt, i år bommet vi, på ørreten og røya i allefall. Harr, abbor og gjedde fikk vi jo! Og ørekyte!

Ellers gav Femundsmarka alt hva vi ønsket. Takk for en fin tur, Frank og Johnny! Den kan gjentas! 

PS! Klikk på bildene for større versjon. Da får du også muligheten til å bla deg gjennom turen bilde for bilde.

16 kommentarer:

Ola S. M. sa...

Som vanlig høy kvalitet her! Topp tilbehør til morgenkaffen.

Fisket i Kratlland kan være til å få magesår av. Har selv vært der fire av de siste fem årene uten å få skikkelig fisk. Man kan ikke dra til Femundsmarka utelukkende for å fiske - da blir man ofte skuffet!

Per Christian sa...

Flott rapport! :-)

Aud sa...

Ser ut som en flott tur, selv om det gikk litt opp og ned med fisket :-)

Oddgeir Riseth sa...

Flotte bilder fra en flott tur, men husk at det heter Røvolfjellet og -tjønnan. Har ikke noe med Røvollen og gjøre :) På samme måte heter det Kratlan, uten d. -an er flertallsending. Takk for turen!

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for kommentarer til innlegget folkens og takk for korrigering ang. navn, Oddgeir. Det er notert. :)

Ståle sa...

Som ektefødt nordlending har jeg noen begeistrede uttrykk på lager men av hensyn til øvrige lesere sørfra: Fy flate!! Dette var herlig lesing!
Etter å ha lest og sett i gjennom dette her må det bare bli en ny tur til de traktene der allerede nå i sommer. Øvrige ferieplaner må nok justeres. Utmerket timing på dette innlegget siden jeg tar fire uker ferie fra i morgen ettermiddag.

Kjell Gunnar Klaksvik sa...

Litt av en tur, Bjarne! Fisket selv i Volsjøan i 2013, helt resultatløst. Gikk fra Langen opp til nedre Muggsjø, videre til Roasten via Revsjøen og ned til Røoset. Fikk noen små ørreter nede i Mugga, samt noen abborer i Litlsjøen, ble skuffende lite fisk den turen.

John Petter Nordbø sa...

Herlig innlegg! Vi drar selv inn til Femundsmarka andre uka i august, og dette gir ikke mindre blod på tann. Satser på at vi er litt heldigere med bettet i Kratlland. Hvordan er det å finne leirplasser blant steinrammelet langs alle tjønnene der inne? Må man lete lenge?
Fortsatt fin tursommer!
Hilsen én som traff deg på Krossvatn i Suldalsheiene for to år siden ;)

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for hyggelige kommentarer folkens og takk for sist da, John Petter! :) Jeg vet om to ok teltplass i Kratlan. Den ene er på nordøstbredden av Rundtjønna i furuskogen der. Den andre i furuskogen innerst i den nordøstre vika i Kratltjønnan. Sikkert flere å finne også, men jeg har ikke sett bedre der inne i allefall. Den ved Rundtjønna er i allefall fin og sentralt plassert synes vi som har vært der to år på rad nå. Skitt fiske! :)

Unknown sa...

Hva tror du om lavvo der inne da? Er fire karer som har tenkt oss innover dit mandags morgen. Fantastisk lesning forresten! ;-)

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Hei Martin! Lavvo er det mange som har med inn i Femundsmarka, men man må kanskje lete litt mer etter egnet plass enn om man velger telt. Litt større bunnareal i en lavvo. På Røvolfjellet har jeg ofte sett folk med lavvo og langs Røa finnes fine åpne plasser til lavvo. Inne i Kratlan er det nok litt trangere mellom steinene de fleste plasser, men man finner sikkert en plass der også til lavvo.

God tur og skitt fiske! :)

Unknown sa...

Fantastiske bilder og beretning fra en flott tur denne gangen også Bjarne! Det er en fryd for øyet å lese bloggen din :).

John Petter Nordbø sa...

Takk for gode tips til leirplass, Bjarne! God tursommer!

Unknown sa...

Super flott tur. Kjempefine bilder. Litt av ein rundtur😎 Var selv i Femund 10-14 juli. Og fekk ein ørret på stang 1,1 kg da i fra båt😁 Flott natur/terreng i Femund. Snakka med lokale folk i Røros, de så at fisket var best i august!.

Unknown sa...

Super flott tur. Kjempefine bilder. Litt av ein rundtur😎 Var selv i Femund 10-14 juli. Og fekk ein ørret på stang 1,1 kg da i fra båt😁 Flott natur/terreng i Femund. Snakka med lokale folk i Røros, de så at fisket var best i august!.

Bjarne Heyerdahl Sætrang sa...

Takk for hyggelige tilbakemeldinger på blogginnlegget, folkens! :)

Legg inn en kommentar

Du må gjerne kommentere blogginnlegget.