Nye sluker til brunørreten i vår

Det er ikke lenge til nå før jakten er i full gang etter de første brunørretene her i distriktet hvor jeg bor. Det gledes!

Sant og si så har jeg jo allerede tatt de første, tidlig i februar, men det er nok ikke før ut i mars de livner til i fiskevannene jeg gjerne først starter vårfisket etter brunørreten.

I dag etter jobb var jeg innom Salar Sportsfiske som sponser bloggen og ville se om det var noen nyheter på slukfronten som var kommet inn. Det var det og Frode kunne vise fram nye, spennende fargekombinasjoner på Møreungen fra Remen. Nordlys kalles varianten (se bildet øverst).

Jeg fikk med meg hele fargekolleksjonen i 12g, og disse har jeg virkelig god tro på. Møreungensluken har en fantastisk fin svømmende gange jeg vet trigger fisken. Varianter av Møreungen er alltid med i mitt slukskrin. Med en enkeltkrok på også, så vil de riste skikkelig godt på rumpa disse nye slukene!

"Juletrepynten" fra Sølvkroken er en god vårsluk!

Som sagt er det ikke lenge til nå før jeg vender blikket mot brunørreten for fullt igjen. Jeg har fått spørsmål om gode sluker til ørreten tidlig på våren. Knalle farger er aldri feil da og "juletrepynten" fra Sølvkroken kommer jeg ikke utenom. Det var denne jeg tok de aller første brune på i år, 5. februar.

Jeg må ikke glemme Møresilda! Versjonen i gull holografisk og rød er blant de slukene jeg har mest tiltro til på vårparten. Min egen svarte versjon av Møresilda skal man heller ikke kimse av, både til brunørret og sjøørret. Det tror jeg flere blogglesere har fått med seg.

Aura Flake fra Sølvkroken er alltid med i mitt slukskrin

En slager fra Sølvkroken er jo selvsagt Aura Flake og spesielt er det den røde versjonen jeg nok har tatt mest ørret på. Den er alltid bankers i mitt slukskrin, dog med en liten modifisering som jeg gjør med sluken, et øye på. En god tidligsluk!

Jeg anbefaler denne spinneren

I slukskrinet er det også alltid med en svart Myrans-spinner. Jeg kaster langt med denne spinneren og det er en god fiskefanger.

Jeg hadde en liten fisketur i tankene i dag etter jobb, men med den kalde nordvesten som blåser frisk så fristet det lite. Har i stedet begynt å pakke sekken for en Sørlandstur til helga. Det er meldt kaldt vær, men jeg skal vel klare å ta noen kast etter sjøørreten for det.

PS! Alle slukene fra Remen og Sølvkroken vist i innlegget er levert av Salar Sportsfiske som sponser bloggen.

Ingen fiskelykke

Etter rundturen i går visste jeg hvor det var isfritt og mulig å fiske. Frank var allerede på plass da jeg ankom.

Fin temperatur i lufta, nesten litt vårlig av og til og lite vind. Alt lå egentlig til rette for en fin fisketur.

Fin fisketur ble det, men fangsten uteble 100%. Jeg har slitt med fiskelykken den siste tiden og har trodd det kanskje bare gjaldt meg, men i dag hadde heller ikke Frank et eneste napp. Da er det ikke bare meg.

Kan vi få skylde på noe så gjør vi det; kanskje litt lavt vann i dag? Noe må det jo være.

Neste helg legges turen mot Sørlandet er planen. Krysser fingrene for bedre fiskelykke der.

Det ble til slutt innedag

I formiddag tok jeg en rundtur på leit etter åpent vann, men det var rimelig fånyttes der jeg sjekket. Med surt og kaldt regnvær var det i grunnen ikke så farlig.

Tilbake i heimen fant jeg heller å klargjøre litt til neste helg bl.a. modifisering av gamle sluker der noen er tiltenkt saltvannet på Sørlandet. Turen neste helg går sannsynligvis dit for noen dager.

Sørlandsørret tatt på 10g modifisert møresild

Jeg har fått fin fisk på svart sluk før på Sørlandet og slike er alltid med i slukskrinet når jeg jakter sjøørreten. Også noen svarte til ferskvannsfisket som snart er i gang er også laget. De minste 2 slukene på bildet øverst i innlegget er begge tidligere gamle 7 grams og blir med etter brunørreten i vår.

Enkel turmat fra nærbutikken

Det hender jeg er seint ute med innkjøp av kjapp og enkel turmat. Frysetørket turmat som f.eks. Real turmat og Mountain House er ikke å få kjøpt overalt. Nærbutikken derimot kan redde turen er jeg seint ute.

På bloggen har jeg tidligere skrevet litt om hva jeg har med av mat på tur. I dette innlegget har jeg fokusert på det man kjapt kan plukke opp i nærbutikken på vei ut på tur for noen overnattinger.

Bildet ovenfor viser litt av hva jeg kan tenkes å hive i sekken på en tur der jeg er seint ute med innkjøpene. Kanskje er jeg allerede på vei til fjells og stikker innom en butikk på veien for matkjøp der. Det har hendt mer enn én gang.

Det som finnes på bildet øverst i innlegget her utgjør noen hundrelapper til sammen antar jeg. Har ikke finregnet på det.

5 minutts koketid er bra

Av middagsmat så kan jeg anbefale en billig pastarett fra First Price. Den er med ostesaus og er klar på fem minutter. Skal kun tilsettes vann og koster kun 10-12 kroner. Velger man litt kjøtt i denne kan jeg anbefale Chorizo pølsesnabb som vist på bildet øverst. Noe skiver av denne kjapt stekt i meierismør på steikepanna for så oppi pastaen med ostesaus, ja da er middagen reddet for meg. Bacon er også fin i denne.

Chorizo-pølsa er også finfin i potetstappe. Jeg sverger til Maggi med gressløk. Denne inneholder tørrmelk og er også et viktig tilbehør til fisk hos meg.

Maggi potetmos er godt også til stekt fisk

På bildet øverst ses også en Strandamør snabb. Den er også god i stappa. Det skal ikke mye til nemlig, for å gi potetstappa, eller pastaen smak. En pølsesnabb på 2-300g er nok til flere turmiddager. Det er gjerne et ok utvalg av slike pølsesnabber på nærbutikkene og de som er avbildet øverst kostet meg rundt 60-70 kr stykket mener jeg.

Hurtigris kan være et fint alternativ til potetmos. Begge deler er med på lengre turer for variasjonens del. Chorizopølse i ris er ikke verst.

Chorizopølse stekt i meierismør i hurtigris er finfin turmat

Toros Lofoten fiskesuppe er også med meg på tur. Den har blitt en gjenganger. Er best selvsagt med egenfanget fisk i som bildet nedenfor viser: Ørret fra Femundsmarka!

Biter av egenfanget ørret er snadder i Lofoten fiskesuppe fra Toro

På en helgetur har jeg gjerne en matpakke og to i starten. Det redder kveldsmaten og kanskje en frokost eller en lunsj. Deretter er det havregryn som gjelder til de tidlige måltidene. Jeg liker porsjonspakkene fra Axa med tørrmelk. Som regel spiser jeg disse med kaldt vann(!). Ekstra tilbehør til en slik havregrynsfrokost er litt Solfrokost (frokostblanding) på toppen. Disse havregrynsposene fra Axa koster rundt en tier pr stykk på min nærbutikk.

Solfrokost frokostblanding som topping på havregrynsfrokosten

Nudler er også gjerne med i min tursekk. Veier lite, men kan jo utgjøre litt volum. I et nudlemåltid er det også smakfullt med et par skiver pølsesnabb.

Chorizopølse i nudlene kan anbefales

Legg merke til posen med sprøstekt løk i bildet øverst. Den er ikke dum og kan piffe opp også nudlemåltidet, eller fisken. Lite vekt og til en billig penge. Man trenger jo ikke en hel pose med seg heller.

Prøv sprøstekt løk på nudlene

I tillegg til insta-kaffe på helgeturer til fjells er også en pose og to med kakao og solbærtoddy med i sekken, eller kanskje en fancy kaffevariant. Nærbutikkene har gjerne et godt utvalg i slike hurtigvarianter. Er det kaldt og trist vær så er ingenting som smaker så godt som en varm kopp kakao eller toddy i teltet på kvelden før leggetid.

Rett-i-koppen-suppe er med på mine turer

Rett-i-koppen-supper er genialt synes jeg. Mine favoritter er ertesuppe, tomatsuppe og klar grønnsaksuppe. Her er det et godt utvalg i nærbutikken ofte. Rundt en tier koster slike poser. Et par slike er alltid med i sekken min.

Smør og litt krydderier er selvsagt også viktig å ha med seg i sekken for at måltidene skal bli smakfulle.

Har du et tips til meg om lettvint og billig turmat fra nærbutikken, så kommentér gjerne.

EDIT 3. mai 2021: Frysetørket turmat som selges i nærbutikken.

Andre og siste dag på isen

Med en haug kuldegrader sist natt så burde isen ha lagt på seg siden i går. Den holdt såvidt i går, og såvidt i dag også.

Frank ble med på isen i dag. Det er alltid en trygghet å være to når man skal ut på isfiske. Vi møttes på parkeringsplassen kort fra vannet i Sveio. Minus 5 grader i lufta. Nede ved bredden borret vi et prøvehull. 6 cm var vi enige om at det måtte være. Litt tykkere enn i går.

Frank er lettest av oss og går fremst i taulaget over isen

Vi krysset vika på isen, men for sikkerhets skyld hadde vi et tau mellom oss. Vika er nok ikke dypere enn at vi kunne stått i bunn og hatt hode over vann skulle vi være uheldig, men tauet gav en psykisk trygghet i seg selv. Med ti-femten meters avstand oss i mellom så kom vi velberget over uten et knepp fra isen.

Et rimelig avslappet friluftsliv dette isfisket vi bedriver

Ute på neset var det å finne fram stikker og agn og slå opp campingstolene. Vi er ikke veldig aktive på isfisket vi driver og campingstol er fine saker å ha med.

6 cm stålis sånn omtrent, skummelt når den knaker

Vi satte ut to stikker hver på forskjellige dybder, både med og uten lokkelys, agnet med maggot og Attraqua-agn. Etterhvert flyttet jeg den ene stikka enda lenger ut og lot den fiske på drøye 3 meters dyp.

Vi var ikke lenge av gangen ute på isen. Med andre ord var vi ikke helt komfortabel med den og vi passet på å holde god avstand mellom oss var vi ute på isen samtidig. Ispiggene var alltid klare i snor rundt halsen. Mest nervøs var vi når vi måtte ut til de ytterste stikkene. Der ville vi ikke stå bånn skulle vi gå gjennom. Det gikk bra.

Fiskeplassen vi holdt til på disse søndagstimene i dag er normalt en god fiskeplass uten is. I dag derimot ingen verdens ting. Ikke et pling i noen av varselbjellene på stikkene.

Det får så være. En finfin tur i godt selskap var det i alle fall. Trolig forsvinner isen til uka. Neste helg er det meldt en haug varmegrader og regn. Tror ikke det blir flere kuldeperioder denne vinteren, så jeg kan pakke ned isfiskeutstyret.

På tynn is

Jeg var rimelig sikker på at isen på vannet jeg hadde kursen for i morges skulle være sikker. Det var den ikke.

Rimelig tidlig av gårde, ivrig etter å prøve isfiske igjen, så viste ikke akkurat termometeret i bilen lystig lesning. En over null på vei innover, men heldigvis en knapp minusgrad der jeg parkerte bilen, på høyde med vannet jeg ville forsøke.

Knappe 4 cm is tåler ikke en velvoksen mann

Vel nede ved vannkanten så er jeg ikke veldig optimistisk. Stålisen ser tynn ut og et prøvehull på grunna viser knappe 4 cm. Det knaker og sprekker i isen der jeg gjør et forsiktig hopp. Nei, den her tåler ikke en velvoksen mann på 100+. Jeg tar ikke sjansen.

Jeg gir likevel ikke opp og legger kursen litt lenger nord i Sveio. Dette vannet kikket jeg innom sist onsdag og tippet en istykkelse på kanskje 2 cm da. Nå var jeg spent på om dette vannet hadde holdbar is.

Sola holder på å bryte gjennom skydekket da jeg borrer et prøvehull noen meter fra land. Jeg er godt kjent i dette vannet og kjenner bunnforholdene bra akkurat her. Langgrunt. Her er istykkelsen minst 5 cm. Jeg er litt tryggere her.

Jeg tømmer lommene for kamera og annet før jeg forsiktig subber utover isen mot litt dypere vann. Det er kun inne ved land at det knaker litt i isen, litt lenger utpå er det ingen lyd. Jeg borrer et par hull, det ytterste drøye 25 meter fra land.

To ståsnører setter jeg ut, det ene med en Ritsemblink og lys på, det andre en mormyska. Begge agnet med maggot og Attraqua røyeagn.

En liten halvtime forsøker jeg også mormyskastikka med nesa nesten ned i hullet. En neve eggeskall har gjort bunnen synlig knappe halvannen meter nede. Jeg tør ikke gå lenger ut enn at jeg kan stå i bunn skulle jeg gå gjennom. Det er regelen jeg følger slavisk i dag.

Jeg er også rimelig trygg med ispiggene i snor rundt halsen. Alene på isen tar jeg ikke større sjanser enn dette.

Frokosten tas på land og kaffekoket gjøres i ekspressfart på Soto'en. Den er kraftfull den bensinbrenner'n der. Den er ikke mye brukt hos meg, men tas fram på slike turer som dette. Jeg hadde tenkt meg bålfyring i dag også, men her ved vannet jeg til slutt endte ved i dag så er jeg litt for nærme sivilisasjonen til nettopp det synes jeg.

Etter tre timers tur så pakker jeg sakene. Ingen lyd fra bjellene på ståsnørene og heller ingen fisk å se på kikkfisket den halvtimen jeg lå ute på liggeunderlaget og kikket ned i vannet.

Litt artig å tenke på at for seks dager siden så tok jeg de første ørretene i denne vika på stang. I dag ble det ingen her på isen. Jeg gjør et nytt forsøk igjen i morgen. Det er meldt et par minusgrader til natta.

PS! En liten advarsel til slutt. 5 cm stålis kan som regel holde en voksen mann. Det gjorde den akkurat der jeg var i dag, men ta likevel ingen sjanser og ha ispiggene klare. Jeg gikk ikke lenger ut enn at jeg kunne stå på bånn skulle jeg gå gjennom.

Jeg måtte jo prøve

Med mildværet den siste tiden så måtte jeg jo bare prøve i dag, å forsøke å ta den første brunørreten.

Jeg så nemlig på facebook at Richard hadde tatt brunørret på Karmøy denne uka og i dag måtte jeg prøve jeg også. Turen gikk til Sveio og vannet der jeg ofte starter brunørretsesongen, men aldri så tidlig som i dag.

Fire fattige varmegrader i lufta, men helt vindstille. Det kunne bli en finfin tur ut av det selv om det var litt grått.

Noen forvilla snøklokker i blomst ved vannet

I det jeg nærmer meg vannkanten i den første vika ser jeg en plogbølge fra en ørret som legger utover mot dypt vann. Fisken har stått helt inne på grunna. To slike ser jeg like bortenfor også, disse også setter utover mot dypere vann. Fin størrelse må det jo være, sier jeg til meg selv, når de kan skape slike bølger. Mulig de har søkt litt varmere vann helt inne ved bredden på grunna?

Jeg forsøker først svart møresild som jeg har hatt god erfaring med her, men bytter etterhvert over til en i gull holografisk og rød. Denne har jeg napp på snart, men sitte vil den ikke. Det er jaggu liv nedi der første uka av februar. Tenke seg til!

Med juletrepynten på fortommen, ja da er det snart fisk etter. Tre kast på rad er den etter sluken helt inn mot land, jeg ser den gaper etter juletrepynten, men ta skikkelig vil den ikke, ørreten. Den bare smånapper i metallet.

Et kvarter senere sitter den endelig. Første brunørreten i år kan håves! Den sitter godt på enkeltkroken på juletrepynten av en sluk. Ingen storing dette og den tas derfor på land i kultiveringsøyemed.

Et par kjenninger til blir det uten at de sitter før jeg tusler retning bilen. Noen siste kast tar jeg inne i ei vik som gir fem minutter med fiskemoro. Tre kast på rad gir tre ørreter som kjemper tappert. Den ene går høyt i lufta og slår seg av, de to andre kjemper og vinner kampen helt inne ved land. Ingen store, omtrent som den jeg fikk på land tidligere, men fisk med virkelig futt.

To kast til i vika så sitter den fjerde på og denne blir med opp på land. Litt mindre enn den som tok tidligere og denne også blir dermed kakket med kultivering som unnskyldning.

Jeg kan ikke huske at jeg har tatt ørret så tidlig på året før på stang. Første uka av februar er virkelig tidlig. Jeg så også ørret i dag som vaket, men hva de gikk etter var umulig å se. Det var ikke overraskende spesialen fra Sølvkroken, juletrepynten, som gav fangst i dag.

Jeg vet ikke helt om jeg kan erklære sesongen for å være i gang. Det er meldt minusgrader til uka og da fryser det nok til. Blir kulda langvarig blir det kanskje isfiske til helga? Uansett, moro var det i dag!

En mager trøst

En mager trøst var det vel i dag at det var nærmere tosifret antall grader i lufta der jeg var, for noen fisk ble det ikke å snakke om i dag heller.

En fønaktig sørøstlig vind gjorde at det ikke ble "naglabett" i dag, som sist helg. Jeg var innom tre plasser på rundturen, men det var kun den siste plassen jeg hadde kjenning med fisk.

Hårda bud for denne skarven. Jeg fant også en slik sist helg.

Det var mildere temperatur inne i fjordene i dag, enn ute ved kysten. Det var tydelig og må skyldes en slags fønvind som ikke nådde helt ut til Haugesund.

Vinteren er fremdeles grønn på mine kanter av landet. Den må gjerne fortsette slik.

Grønn vinter

Vinteren til nå har i all hovedsak vært av det grønne slaget der jeg bor. Det har vært lite snø å se der jeg ferdes til daglig så langt.

Det gjør meg i grunnen ingenting. Jeg er ikke veldig opptatt av vinteraktiviteter og oppsøker heller sjelden vinteren. Jeg klarer meg i grunnen fint uten snø.

Denne vinteren til nå, har vært rimelig snøfattig på mine kanter av landet altså. Et par snødryss har det vært, men den har forsvunnet raskt igjen, snøen.

På tur er det uten snøen lett å se de vintergrønne plantene på bakken. Sist helg fant jeg meg selv krypende rundt på den mosedekte bakken i et forsøk på å finne ut hva som vokste der. Jeg skal innrømme med en gang at mosearter syntes jeg var vanskelig å artsbestemme da jeg studerte. Den på toppen i innlegget her er jeg ganske sikker på må være etasjemose, en av de aller vanligste moseartene vi har.

I den grønne bekkedalen jeg passerte gjennom sist søndag fant jeg også den vintergrønne bregnen bjønnkam. Den har jeg alltid lett lagt merke til der den ofte finnes i litt fuktige bekkdaler. Bjønnkam er mest vanlig på Vestlandet i Norge.

En ny mild helg er i anmarsj her i sørvest. Jeg prøver optimistisk fiskestanga igjen på lørdag.