Sist i februar

Hvem kunne forventet så fine og milde dager sist i februar i år på Sørlandet? Bildet ovenfor er fotografert klokka 11 siste dag i februar.

Dette blogginnlegget skrives på verandaen på hytta. Kjøttmeisen og blåmeisen har startet krigen om fuglekassene mine rundt hytta. Ærfuglen gir lyd fra seg nede på sjøen. Det er virkelig vårstemning her akkurat nå.

Før soloppgang 28. februar 2019

Det er nok litt mot normalt å sitte i T-skjorta ved sjøen i februar. Nesten blikk stille. Det er riktignok rimelig kjølig i vannet og nok også en av årsakene til lite kontakt med sjøørreten. Likevel var en fin kilosfisk etter sluken flere ganger i går, på turen til Underøy og de gode sjøørretplassene der.

Like etter soloppgang 28. februar 2019

Før lunsj er det et tosifret antall grader i skyggen her. Noen og tjue i sola vil jeg tippe. Egentlig deilig, men kanskje er det et forvarsel om en framtid i endring, som vil gi et vær som vi ikke er vant til, og som vi egentlig ikke ønsker.

I morgen drar jeg hjemover fra Sørlandet. Vårmåneden mars er i anmarsj. Det ser ganske mildt ut på langtidsvarselet på Sørvestlandet. Passer meg i grunnen bra. Jakten på ørreten i ferskvann  kan fortsette der jeg slapp. Det er ikke så galt at det ikke er godt for noe...

Vinterferie på Sørlandet

Det har vært fine og milde dager på Sørlandet så langt. Vårlige temperaturer egentlig sist i februar.

Det har ikke vært mye action siden jeg kom ned sist lørdag. Det er lite stress når jeg er på hytta. Litt vedkløyving gjøres, lesing av god litteratur og fisking. Stort sett er det akkurat slik tida brukes til.

Det er vår i lufta på Sørlandet

Som sagt er det mildvær og også finvær. Litt utypisk februar langs kysten det, men jeg nyter det. I dag var det tosifret antall grader i skyggen, igjen. Andre dagen på rad. Kan ikke klage da.

Sjøørretjakt på Underøy, Lindesnes

En tur etter sjøørreten i dag var særs fin, men fisk på land ble det ikke. En virkelig fin fisk var dog etter sluken helt inn til land der jeg stod. Rimelig høy puls på turbloggeren da skal innrømmes.

Bildet øverst er fra soloppgangen onsdag 27. februar.

Vårfornemmelser i februar

Mildværet har holdt en god uke og to nå og det var ikke til å unngå å få en fornemmelse av vår i dag da jeg igjen tok en tur med fiskestanga.

Termometeret strakk seg opp mot 10 varme grader da jeg parkerte bilen for noen små timer ved fiskevannet.

Det var tidlig kjenning med fisk, men det tok en halvtimes tid før det var en i håven. Ingen kilos i dag, som forrige torsdag, men rundt 3 hekto stor omtrent. Liten nok til å tas opp som del av kultiveringen her.

Jeg hadde flere fisk etter sluken og helt inn mot beina mine der jeg stod i vadebuksa, men ta skikkelig var det ikke mange som ville. To mistet, rundt samme størrelse som den første på land.

På vei hjem ble det en liten til i håven, en halvannenhektos i god form. Også den ble igjen på land.

To og en halv times fiske ble det i ettermiddag. Det var kaldt i vadebuksa den siste halvtimen. Det er ennå kaldt i vannet.

Til helga legger jeg i vei til sørligere strøk. Det er meldt flott vær i vinterferien.

Medio februar

Det har blåst en mild vind fra øst og sørøst de siste dagene her på sørvestlandet nå midt i februar. Ørreten har såvidt våknet fra vinterdvalen.

I grunne vann i midt distrikt er det verdt å prøve nå i disse dager når temperaturen stiger opp mot 10 grader i lufta. Ørreten merker tydelig det. I ettermiddag ble det én på land, men langt fra så fin som den jeg tok sist torsdag.

Vel 2 hekto stor var den i dag og ble tatt opp i kultiverings øyemed.

Holder mildværet seg framover, ja så blir det nok å prøve litt mer etter brunørreten i distriktet. Til helga  setter jeg kursen sørover mot Sørlandet er planen. Der blir det nok mer sjøfiske tenker jeg.

Postvegen i Rullestadjuvet

Hyttetur med jobbkolleger denne helga til Rullestad i Etne gav muligheten for en liten tur på den gamle postvegen i Rullestadjuvet.

Kjører man gamleveien gjennom Rullestadjuvet vil man på motsatt side av elva skimte denne gamle postvegen som biter seg fast i fjellet langs elva oppover. Postvegen går fra gårdene nede på Rullestad og opp til Skromme på toppen av juvet.

Postvegen skimtes på andre siden av juvet til høyre på bildet

Mildværet siste tiden hadde resultert i endel issprang både langs gamle E134 gjennom Rullestadjuvet og på den gamle postvegen på motsatt side av elva.

Vi starter fra Juv bru oppe i Rullestadjuvet

Litt småskummelt var det derfor å forsere noen partier nedover der vi fulgte postvegen fra Juv bru og nedover mot Rullestad.

Denne delen av den gamle postvegen fra 1800-tallet  ble ferdig restaurert og sikret i 2009.

Det var rimelig sleipt og glatt enkelte partier nedover da vi tok turen denne helga, men det gikk overraskende fint. Det fungerte fint med de sikringene som er gjort, med bl.a. vaiere i fjellsiden man kan holde seg fast i.

Snart nede på Rullestad over Perbru

Vi startet nede på Rullestad og fulgte gamle E134 først oppover til Juv bru og derfra nedover igjen langs den restaurerte postvegen tilbake til Rullestad, en rundtur på i overkant av 3 kilometer.

Man kan gå postvegen oppover fra Rullestad

Vil man ta turen så er det nok aller best på noe tørrere føre enn hva vi hadde denne helga. Likevel en flott rundtur ble det.

Litt høyere opp i Rullestadjuvet finner man de berømte jettegrytene. Dit får jeg ta turen en annen gang.

Sist jeg var i dette området på tur var sist sommer. Da kom jeg ned til Rullestadjuvet etter en flott 4-dagerstur fra Seljestad.

Kilosørret på første turen!

Med nærmere tosifret antall varmegrader i lufta i dag, ja da måtte jeg bare prøve. Isen burde være gått nå på fiskevanna.

En tung forkjølelse noen dager har lagt en demper på turaktiviteten den siste lille uka, men i dag måtte jeg benytte sjansen. Med tidlig fri fra jobb måtte jeg ut og prøve noen kast i mildværet.

9 varme grader i lufta da jeg parkerte bilen ikke langt fra fiskevannet. Det er St.Hans-temperatur det her jeg bor, altså sommerlig. Med mildværet siste uka burde isen på vanna i distriktet være borte nå.

Neida, det lå ennå is i vikene i fiskevannet, men trolig siste dagen i dag. Iskaldt i vannet i alle fall. Det tok ikke lange tiden før jeg kjente kulda gjennom vadebuksa, selv med et isolerende plagg under.

To-tre ganger var ørreten etter julepynten, før den endelig tok. Da vippet jeg bare sluken uti, der jeg så den sist, så hogg den på få meter fra beina mine.

En ikke altfor lang kamp, før jeg fikk den i håven. De er nok litt preget av det kalde vannet ørretene nå.

Kilos! 1030g når håven trekkes i fra

Etter noen bilder og veiing i håven fikk kilosørreten, en finfin kubbe, svømme ut igjen. Jeg setter normalt all fisk over halvkiloen tilbake her i dette vannet.

Det er kanskje litt tidlige å si at brunørretsesongen er i gang, midt i februar, men holder mildværet seg framover, og vi unngår mer kulde, ja så kan vel jakten starte skikkelig snart her i mitt distrikt. Det var moro i dag uansett å ta brunørret på haspelstanga så tidlig. Strengt tatt var det ikke første turen i år heller. Jeg prøvde haspelstanga en liten tur også i januar, men da uten kjenning.

Jeg gav meg i ettermiddag da jeg begynte å miste følelsen i beina. Det var iskaldt i vannet. Da hadde jeg hatt en kjenning til med fisken i vannet, men ikke mer.

Nå blir det en rolig helg antar jeg. Hyttetur til Rullestad i Etne er planen. Om det blir så mye tur der, er litt usikkert.

Isfri fjord

Det tikket inn en melding fra Frank i morges om isfri fjord. Da fristet en tur og prøve.

Jeg ble riktignok ikke lenge sammen med Frank og Johnny på fisketur i dag. En times tid fisket jeg der de var før jeg flyttet meg til en annen fjordarm. En time der gav 100% mer uttelling, en liten tass i håven.

En forkjølelse har tatt turbloggeren og det var en slappfisk av en sportsfisker som tok tidlig kveld i dag. Jeg får se se hvordan formen er i morgen. En tur på formiddagen da trolig.

PS. Frank rapporterte senere om 6 sjøørreter, de største opp i 5-6 hekto. De har våknet i allefall.

Nok en flott dag på isen!

Det startet i snøvær, isfisketuren i dag, men sola kom fram etterhvert og det ble en riktig så flott dag på isen. Kanskje den siste på en stund?

Det var også de første timene i dag at det ble fangst. Frank tok 4 stykker før halvtimen var gått, fra samme hull. To av fiskene hans var riktig så fine steikeeksemplarer. Kanskje opp i 4 hekto størrelse?

Issac dukket etterhvert også opp på isen, og en time etter han kom også Børre og ungene. 6 stykker var vi til sammen.

I sola var det utrolig fint i dag. Helt stille vær. Litt bålfyring ble det også tid til, så ostesmørbrødene til turbloggeren kunne varmes.

Det var helt nede på dypet alle 8 røyene ble fanget i dag, på blink med rødt lys påmontert. Frankt tok de største eksemplarene. De 4 minste var det turbloggeren som fikk.

Langtidsværet melder mildere temperaturer framover nå. Trolig var dette kanskje siste turen på isen i vinter, hvis ikke det blir en ny kuldeperiode seinere i vinter.

Flott dag på isen!

I dag var det virkelig flott på isen der vi var, selv om fiskefangsten uteble i dag.

Rundt halv ti var vi på isen, turbloggeren og Frank. Minus 5 i lufta omtrent, sikkert det dobbelte i natt. Det burde holde til sikker is.

Helt sikker var vi dog ikke. Ca. 8 cm tykkelse målte vi. Det holdt akkurat. Frank syntes det var helt greit at turbloggeren var først utpå og sjekket istykkelsen. Frank er nemlig noen titalls kilo lettere enn turbloggeren.

En time eller to etter oss dukket Richard med familie opp. Da var vi fem på isfiske sammen. Det var hyggelig.

For å gjøre isfiskehistorien kort så kan det med en gang sies at noen fangst ble det altså ikke på noen av oss i dag. Frank var den eneste med kontakt. Hele tre ganger hadde han kjenning med fisken under isen, men opp ville de ikke.

Vi fikk rapport i løpet av dagen fra Vatnakvamsvatnet i Vats at der ble det tatt røye. Der var isen omtrent 10 cm tykk. Den tykkelsen vil nok vannet vi besøkte også ha i morgen, med minusgradene som er meldt i natt.

Foto: Frank Bergtun

Det blir ny tur på isen i morgen.