Røvær

 

Siste dag i august ble det en liten tur til Røvær, lengst vest i Haugesund kommune. 

Det er ikke ofte turen går hit for turbloggeren, men nå ble det en tur ut i jobbsammenheng, en tur med tiendeklassen jeg er kontaktlærer for.

Det er Havbrukssenteret på Røvær som inviterer tiendeklasser i Haugesund ut for å lære litt om sjømat- og oppdrettsindustrien som har gode kår på Røvær.

Det mest spennende for ungdommen var nok turen i RIB'en. De kunne ønske seg litt mer sjø mange og litt høyere fart. Likevel var alle fornøyd med rundturen.

På hotellet fikk vi servert laksewrap der noen også fikk lov å forsyne seg to ganger. 

Et hyggelig opphold var det med klassen der i dag. Noen uttalte at det var det artigste de hadde gjort på ungdomsskolen i år. Kanskje vil jeg se noen av elevene satse innen denne næringen om noen år.

PS. Endel info vi fikk servert på Røvær i dag er nok noe farget av industrien selv. For å balansere litt kan denne episoden av Folkeopplysningen på NRK gjerne ses.

Ny tur i packraften

 

Med finværet denne helga så fristet det igjen med en tur med den nye packraften. Denne gang med overnatting.

Jeg er virkelig spent på mulighetene denne farkosten kan gi turlivet mitt, derfor pakket jeg tung sekk med på turen. Jeg må teste litt hva packraften er god for med tanke på lastekapasiteten.

Jeg ble anbefalt tizip skulle jeg kjøpe packraft. Det ble det og den ville jeg teste ut på denne turen. Den gir nemlig mulighet å laste bagasje inn i lufttuben, altså inni packraften. Her er det god plass nemlig!

Hvor mange vedsekker kunne jeg få med meg i en packraft ville jeg finne ut, og kunne jeg lempe den inn gjennom tizipen? I Allykanoen får jeg enkelt med både to og tre sekker ved. Jeg er godt vant.

Jeg pakket om veden i noen gamle pakkposer og i et par plastsekker. Ca. halvannen vedsekk fikk da fint plass gjennom tizipen og plassert inne i tubene på hver side. Jeg fikk også ca. en halv vedsekk i fotenden i packraften, denne også pakket i pakkpose.

I tillegg ble også teltet sendt inn gjennom tizipen sammen med litt annen bagasje. Kanskje mellom 20 og 30 kilo til sammen inne i packraften. En sekk i 20-kilosklassen ble plassert i baugen oppå campingstolen som absolutt også måtte med. Packraften var godt lastet for et døgn på Liervatnet.

Det gikk egentlig strålende overfarten til campplassen. Jeg fløyt som en kork, selv med all lasten både inni og oppå packraften. Vel i land så ble innholdet tømt og leiren etablert.

Noen gode bagasjestropper med plastkrok fungerte fint til bruk på packraften. Disse fungerer så lenge jeg ikke skal bære den på sekken oppblåst. Der har jeg kjøpt noen solide reimer til den bruken.

Inne i en vik med vannliljer fikk jeg en finfin ørret i halvkilosklassen, litt under kanskje. Den gav en skikkelig fight før jeg fikk den i håven. Jeg lot den få friheten tilbake.

I totida dukker Ove opp fra nord. Han hadde noen ærender å gjøre i formiddag og kom ikke fra tidligere. Nå var han på en dagstur her.

Noen små timer senere dukker også Frank og Lars Mangor opp. De har vært lenger øst i Liervatnet og fisket, men kan ikke skryte på seg mange. Et par små.

Frank er interessert i å prøve packraft og får seg en prøvetur i Oves. Den er litt kortere enn min og vil passe Frank bedre. Han blir rimelig fort frelst, Frank. Når dette skrives har han en packraft allerede i bestilling.

Det blir trivelige ettermiddagstimer på holmen i godt selskap, men i halvsju, sjutida legger selskapet i vei nordover mot Lier i Allykano og packraft i god motvind.

Etter dagsrevyen på radio så fyrer jeg kveldsbålet og får grillet noen ostesmørbrød til kvelds. Brisen fra nord holder insektene borte.

Jeg klarte altså å få med meg to sekker ved i packraften. Det bør holde godt gjennom kvelden. Kanskje også får jeg et morrabål.

Den blir kjølig vinden utover kvelden så det er helt ok å sitte tett på bålet. 

Det er god underholdning på skjermen i kveld. Jeg fristes til å kikke litt. De får det til i statskanalen med svingende skjermunderholdning.

Jeg skal være ærlig på det at jeg benytter meg gjerne av tilbudet via skjermen der jeg har god 4G-dekning, selv ute på tur.

I ellevetida kryper jeg inn i teltet og under posen. Det er ikke veldig kjølig, godt over 10 grader i lufta, men det blåser en bris fra nord nesten gjennom hele natta.

Jeg er relativt tidlig oppe, i åttetida, og fyrer morrabålet. Det er rimelig stille og litt knott i lufta i campen. Røyken fra bålet holder de fleste unna.

Det går ikke lang tid før vinden tar seg litt opp og jeg bestemmer meg for å pakke ned. Jeg er på vannet i packraften litt over ni. Nå fikk jeg alt ned i sekken og slapp å sende noe gjennom tizipen. Jeg merker jeg ligger litt høyere i vannet.

Jeg følger land langs vestbredden nordover og er på Lier etter en god halvtimes lett padling.

Det har blitt ganske nøyaktig et døgn på Liervatnet denne helga da jeg pakker inn i bilen. En flott tur har det vært der jeg godt fikk testet packraften og noen av mulighetene den gir. Når det er sagt så vil jeg nok velge Allykanoen neste gang jeg skal på vannet her. På en slik tur er kanoen enklere synes jeg og har bedre lastekapasitet.

Packraften er super den, men den har sine begrensninger på en tur der høy komfort er et av målene. Overnattingsturer jeg gjør på lokale vann som her, ja da vil jeg gjerne ha med noe ekstra. Jeg fikk ikke plass til kjølebagen min i packraften. Jeg savnet den.

Det har blitt langt færre teltovernattinger denne sesongen så langt, enn jeg hadde håpet. Med denne siste så er 22 gjennomført. Det har vært en noe amputert tursesong på sett og vis, men jeg satser på noen teltnetter til i høst er været på min side. Med tilgang på hele tre båter, ja så er også turalternativene gode til vanns i alle fall. Jeg håper likevel på en helgetur til fjells i høst. Fingrene krysses for nettopp det.

I gang med valgfag friluftsliv

Da er vi godt i gang med valfag friluftsliv på skolen jeg jobber. Det var andre gang vi møttes i dag i høst.

33 elever har fått plass i år på valgfaget jeg og kollega Per Andreas har undervist i siden høsten 2013. Vi har på disse årene funnet vår form og vår måte å gjøre dette valgfaget på.

I dag var det kano på nærvannet vårt som ble gjennomført. Vi har kort vei dit og elevene klarer fint å bære kanoene dit fra skolen og bort til vannet.

Det ble padling litt på skift siden vi er såpass mange elever på få kanoer. Likevel fikk alle seg en liten rundtur utpå i dag. Også neste torsdag skal vi på vannet igjen i kano her. Da blir det mulighet for bading også.

Det er skjedd noen forandringer for dette valgfaget siden i fjor. Ny læreplan i grunnskolen har bl.a. gitt et kortere navn på valgfaget, fra "natur-, miljø og friluftsliv" til kun "friluftsliv", gjør akkurat det litt enklere. Endringer også i kompetansemålene er skjedd. Disse har vi tilpasset noe til våre muligheter i vårt nærmiljø.

Vi får i høst ikke lov å dra på overnattingstur grunnet pandemien, men vi har fått innvilget en lang dagstur en lørdag i oktober opp i fjellet. Den kan bli fin den.

Ellers så blir det både fisketur i nærområdet, kurs i enkel førstehjelp, allemannsretten og flere turer i nærturområdet vårt i høst.

Vil du lese og se mer fra natur- og friluftsliv i skolen jeg jobber på eller mer fra dette valgfaget, ja da klikker du her. Det finnes mer enn 80 blogginnlegg med tema "skole" på bloggen.

Jomfruturen i packraft

 

I dag fikk jeg meg jomfruturen i packraften som ble anskaffet sist uke. Liervatnet i Sveio ble besøkt.

Det er alltid spennende å ta i bruk en helt ny og ukjent farkost som packraft er for meg i år. Jeg hadde egentlig tenkt å vente til over jul med anskaffelsen, men ble fristet etter turen på Vigdarvatnet sist helg og heiv inn bestilling.

I dag ble det jomfrutur i båten på vakre Liervatnet i Sveio. Nabo og kollega Ove som også nylig skaffet seg en slik båt ble med. For han var det første turen på Liervatnet.

Vi fikk oss en finfin tur på et par timers tid i dag i rimelig vekslende vær. Kaldt var det ikke, heller ikke i vannet. Så mye fisking ble det ikke. Jeg vil nok trenge en god stangholder til båten ser jeg. Da blir det litt enklere.

Neste gang så vil jeg få testet mulighetene med tizipen, altså glidelåsen som gir mulighet til å laste bagasje inn i selve packraften. Det skal bli artig å prøve.

Det er en overgang å gå fra kanoen til en packraft og jeg ser både fordeler og ulemper. Jeg får i alle fall ikke mange vedsekkene med meg i denne nye båten, men minst én bør jeg klare.

Foto: Ove Igland

Nå krysser jeg fingrene for en fin neste helg. Da blir det overnattingstur regner jeg med, og bålfyring.

Packraft - endelig!

Det har ikke vært få som har anbefalt meg å skaffe meg en packraft de siste årene. Nå i august kom det endelig en i hus her.

Jeg har dratt lenge på det om dette var noe for meg, men etter turen i Femundsmarka i sommer, ja så ble jeg overbevist om at en slik farkost nok vil kunne være et godt supplement til Allykanoen.

Allykanoen havner nok ikke i opplag, men blir kanskje brukt kun her lokalt, på lokale vann i framtiden for det meste. Det er fordeler og ulemper med begge disse farkostene, og noe som også har holdt meg litt igjen med tanke på en packraft.

I sommer så møtte jeg og Frank på et par med packraft og fikk se og høre litt fordeler med disse i turområder vi frekventerer, som Femundsmarka.

Det er mange modeller der ute å velge blant, men jeg har av flere blitt anbefalt denne fra Kipara.  Mange lovord er også skrevet om dette merket har jeg sett, derfor havnet jeg på en Kipara Char 265 Large m/tizip.

Med en kajakkåre i karbon, samt en NRS Chinook flytevest så vil vekta på dette utgjøre knappe 6kg til sammen. Det er overkommelig og får plass på sekken.

Allerede i sommer snakket jeg og Frank om en retur til Femundsmarka neste sommer i packraft med start på svensk side, i Käringsjön, gjennom labyrinten og oppover mot de svenske Övre og Nedre Muggsjöene, der Nedre på norsk side kalles Midtre Muggsjø. Herfra nedover Mugga. Det kan bli en flott tur i packraft tror vi.

Nå håper jeg på litt finvær, så jeg får prøvd denne farkosten lokalt snart. Det kommer nok noen ord på bloggen om jomfruturen, helt sikkert.

EDIT: Etter kontrollveiing med den digitale fiskevekta finner jeg at utstyret veier 6,3 kg. Dette er inkludert pumpesekk, kjølfinne, ryggstøtte, pute samt spruttrekket og oppbevaringsposen. 200g ekstra blir det med den elektriske pumpa.

Tilbake på Vigdarvatnet

Det ble et finfint døgn på vakre Vigdarvatnet i Sveio denne helga midt i august. Det er sjelden feil å ta turen på Vigdarvatnet.

Jeg er tilbake i jobb igjen etter en noe annerledes sommer, på godt og vondt. Til uka blir det å undervise ungdommen igjen, men først fikk jeg meg en fin overnatting på Vigdarvatnet igjen.

Ally ble montert i sommervarmen på terrassen sist i uka og lørdag morgen var jeg i vei mot Lindøy og sjøsetting der. En nordlig bris i mot gav ikke mye problemer. En drøy halvtime brukte jeg over mot Dyngjevågen.

I titida var allerede leiren etablert på Skorpeneset og det komfortable turdøgnet kunne ta til. 

På vei over hadde jeg hatt en sluk bak kanoen, men ingen kjenning. Utover ettermiddagen ble det noen kast også fra neset, men lite å kjenne.

Det var først seint på kvelden en liten tass var på en stund før den slapp. Ikke så farlig at fisken uteble. Jeg hadde nok mat med.

Det er tydelig et ganske godt bærår her vestpå i år. Litt tyttebær ble konsumert på Skorpeneset i helga.

Det er sjelden lite folk å se på vannet utover dagen. Jeg prater med to karer i en båt som er forbi, men ellers så er det lite aktivitet. Det står i stor kontrast til turen hit i vår. Da var det overraskende mange på tur her.

Jeg har med godt med ved i kanoen. Der har kanoen en stor fordel framfor packraft og kajakk. Det blir en overgang neste år å ta i bruk packraft tenker jeg.

Bålet fyres til dagsrevyen som jeg har på DAB-radioen. Genialt egentlig å sende den på radio.

Det blir en finfin kveld ved bålet. Jeg nyter stillheten med god bok, og av og til en pause fra den med noen kast med stanga fra neset.

Det stilner helt på kvelden og da blir det litt knott å kjempe mot. Bålrøyken holder de fleste unna heldigvis.

I ellevetida er jeg innendørs i teltet, men det er så mildt at dørene i ytterteltet står oppe. Jeg trenger den gjennomtrekken.

Jeg sover forbausende godt gjennom natta til tross for den milde temperaturen. Normalt ville jeg nok våknet langt flere ganger i løpet av natta enn hva jeg gjør denne. 

Jeg våkner i halv åttetida til tett tåke utenfor. Teltet er fuktig som resten av terrenget her. Heldigvis ikke kaldt.

Morrabålet fyres likevel og jeg nyter å sitte i røyken derfra pga. endel knott som vil holde meg med selskap. Heldigvis så kommer et vinddrag fra sør i nitida som også hjelper på.

I det tåka slipper litt av taket og jeg kan se over Dyngjevågen så starter jeg nedpakkingen av leiren.

Jeg har vinden i mot sørover mot Lindøy. En 18g møreungen sluk bak kanoen gir ingenting på vei over. 

Det er kun én båt jeg ser på vannet denne formiddagen, ellers helt stille der jeg tar turen sør for "Japan" før jeg tar inn mot bilen som er parkert ved Lindøy.

Det ble igjen et virkelig fint døgn på Vigdarvatnet og som sagt overraskende stille. Fuglelivet som var så høylydt i vår, var også nesten helt fraværende. Det går virkelig mot høst der også.

Nå blir det full jobb fra i morgen av og framover. Jeg håper likevel på fine helger i høst og at september og oktober kan bli fine værmessig. Da skal man ikke se bort i fra en ny tur her på vakre Vigdarvatnet med Ally.