Med finværet denne helga så fristet det igjen med en tur med den nye packraften. Denne gang med overnatting.
Jeg er virkelig spent på mulighetene denne farkosten kan gi turlivet mitt, derfor pakket jeg tung sekk med på turen. Jeg må teste litt hva packraften er god for med tanke på lastekapasiteten.
Jeg ble anbefalt tizip skulle jeg kjøpe packraft. Det ble det og den ville jeg teste ut på denne turen. Den gir nemlig mulighet å laste bagasje inn i lufttuben, altså inni packraften. Her er det god plass nemlig!
Hvor mange vedsekker kunne jeg få med meg i en packraft ville jeg finne ut, og kunne jeg lempe den inn gjennom tizipen? I Allykanoen får jeg enkelt med både to og tre sekker ved. Jeg er godt vant.
Jeg pakket om veden i noen gamle pakkposer og i et par plastsekker. Ca. halvannen vedsekk fikk da fint plass gjennom tizipen og plassert inne i tubene på hver side. Jeg fikk også ca. en halv vedsekk i fotenden i packraften, denne også pakket i pakkpose.
I tillegg ble også teltet sendt inn gjennom tizipen sammen med litt annen bagasje. Kanskje mellom 20 og 30 kilo til sammen inne i packraften. En sekk i 20-kilosklassen ble plassert i baugen oppå campingstolen som absolutt også måtte med. Packraften var godt lastet for et døgn på Liervatnet.
Det gikk egentlig strålende overfarten til campplassen. Jeg fløyt som en kork, selv med all lasten både inni og oppå packraften. Vel i land så ble innholdet tømt og leiren etablert.
Noen gode bagasjestropper med plastkrok fungerte fint til bruk på packraften. Disse fungerer så lenge jeg ikke skal bære den på sekken oppblåst. Der har jeg kjøpt noen solide reimer til den bruken.
Inne i en vik med vannliljer fikk jeg en finfin ørret i halvkilosklassen, litt under kanskje. Den gav en skikkelig fight før jeg fikk den i håven. Jeg lot den få friheten tilbake.
I totida dukker Ove opp fra nord. Han hadde noen ærender å gjøre i formiddag og kom ikke fra tidligere. Nå var han på en dagstur her.
Noen små timer senere dukker også Frank og Lars Mangor opp. De har vært lenger øst i Liervatnet og fisket, men kan ikke skryte på seg mange. Et par små.
Frank er interessert i å prøve packraft og får seg en prøvetur i Oves. Den er litt kortere enn min og vil passe Frank bedre. Han blir rimelig fort frelst, Frank. Når dette skrives har han en packraft allerede i bestilling.
Det blir trivelige ettermiddagstimer på holmen i godt selskap, men i halvsju, sjutida legger selskapet i vei nordover mot Lier i Allykano og packraft i god motvind.
Etter dagsrevyen på radio så fyrer jeg kveldsbålet og får grillet noen ostesmørbrød til kvelds. Brisen fra nord holder insektene borte.
Jeg klarte altså å få med meg to sekker ved i packraften. Det bør holde godt gjennom kvelden. Kanskje også får jeg et morrabål.
Den blir kjølig vinden utover kvelden så det er helt ok å sitte tett på bålet.
Det er god underholdning på skjermen i kveld. Jeg fristes til å kikke litt. De får det til i statskanalen med svingende skjermunderholdning.
Jeg skal være ærlig på det at jeg benytter meg gjerne av tilbudet via skjermen der jeg har god 4G-dekning, selv ute på tur.
I ellevetida kryper jeg inn i teltet og under posen. Det er ikke veldig kjølig, godt over 10 grader i lufta, men det blåser en bris fra nord nesten gjennom hele natta.
Jeg er relativt tidlig oppe, i åttetida, og fyrer morrabålet. Det er rimelig stille og litt knott i lufta i campen. Røyken fra bålet holder de fleste unna.
Det går ikke lang tid før vinden tar seg litt opp og jeg bestemmer meg for å pakke ned. Jeg er på vannet i packraften litt over ni. Nå fikk jeg alt ned i sekken og slapp å sende noe gjennom tizipen. Jeg merker jeg ligger litt høyere i vannet.
Jeg følger land langs vestbredden nordover og er på Lier etter en god halvtimes lett padling.
Det har blitt ganske nøyaktig et døgn på Liervatnet denne helga da jeg pakker inn i bilen. En flott tur har det vært der jeg godt fikk testet packraften og noen av mulighetene den gir. Når det er sagt så vil jeg nok velge Allykanoen neste gang jeg skal på vannet her. På en slik tur er kanoen enklere synes jeg og har bedre lastekapasitet.
Packraften er super den, men den har sine begrensninger på en tur der høy komfort er et av målene. Overnattingsturer jeg gjør på lokale vann som her, ja da vil jeg gjerne ha med noe ekstra. Jeg fikk ikke plass til kjølebagen min i packraften. Jeg savnet den.
Det har blitt langt færre teltovernattinger denne sesongen så langt, enn jeg hadde håpet. Med denne siste så er 22 gjennomført. Det har vært en noe amputert tursesong på sett og vis, men jeg satser på noen teltnetter til i høst er været på min side. Med tilgang på hele tre båter, ja så er også turalternativene gode til vanns i alle fall. Jeg håper likevel på en helgetur til fjells i høst. Fingrene krysses for nettopp det.