Å fyre bål ute med en såkalt kvistbrenner er blitt svært så populært de siste årene. Ikke trenger de å ta så stor plass heller i sekken.
Skånsom mot naturen er også en slik kvistbrenner gjerne og dermed lurt kanskje å ha med i områder hvor bålfyring slik man liker det ikke er like lett. Det var derfor jeg fant fram igjen kvistbrenneren etter flere år og tok med på tur i sommer.
Det er nemlig noen år den har ligget nedpakket den lille kvistbrenneren fra Firebox før jeg endelig tok den skikkelig i bruk i sommer på turene da. Jeg mener å huske jeg fikk tak i denne på tilbud hos Speidersport for, ja kan det ha vært 3-4 år siden nå? Det fulle navnet på brenneren er "Firebox Folding Stove Nano G2".
Jeg tror heller ikke jeg betalte så mange hundrelappene for den heller. Utgaven jeg har er i stål, men det selges også en tilsvarende i titan, som dermed er bitte litt lettere.
I størrelse nedpakket utgjør ikke denne kvistbrenneren et særlig større volum enn mobiltelefonen omtrent. Vektmessig også, ca. 250 gram.
At kvistbrenneren ble med i sommer var også planlagt da første turen gikk til innsjøen Isteren. Her skulle vi være en liten uke i naturreservatet nord i innsjøen med tydelige bålrestriksjoner. Kvistbrenneren kom virkelig til sin rett. At den også holdt myggen borte i campen var også fint.
Kvistbrenneren fra Firebox er blant de minste jeg har funnet og dermed er også selve brennerrommet begrenset til, ja nettopp kvist. Kongler var også en slager i brenneren i sommer, der vi campet mellom furutrærne.
Brenneren er et virkelig fint lite supplement til det tradisjonelle bålet og gir både bålfølelsen og ikke minst den gode lukta. Der jeg har vært på tur hvor veden til bålet måtte spares på kom da kvistbrenneren til sin rett.
Jeg testet også ut å ha med tennbriketter som ved til kvistbrenneren i høst (jeg tipper jeg "banner i kjerka" når jeg forteller dette til ihuga kvistbrennere der ute). Det hadde nemlig vært mye nedbør i dagene i forkant av der turen gikk og jeg regnet med at det ville være svært fuktig i terrenget. 100 tennbriketter fra Biltema fikk fint plass i båten på den turen og fungerte etter hensikten. Litt mer soting av kaffekjelen riktignok, men kaffevannet ble varmt.
Å koke opp en liten kjele kaffevann på denne vesle kvistbrenneren går ganske så greit, men jeg ville nok ikke basert meg kun på denne for all matlaging. Der er det lille stormkjøkkenet mitt langt mer effektivt.
På nærturene finner jeg også plass til en eske med slike store opptenningsfyrstikker. Fungerer helt glimrende også til kvistbrenneren.
Kvistbrenneren her finner jeg også ganske så trygt å bruke selv oppå campingbordet som har vært med på noen turer i år. Selve oppbevaringsboksen fungerer fint som både beskyttende og stødig underlag.
Det jeg fant ut i etterkant av kjøpet av denne kvistbrenneren er at den også faktisk er tilpasset bruk av gassbrenner eller rødspritbrenneren fra Trangia stormkjøkken. Det var jo en finurlig ting også, men jeg har ikke fått testet ut akkurat det ennå. Du kan se det i videoen her:
Jeg ser at det er blitt et stort hav av kvistbrennermodeller til salgs der ute siste året og enhver friluftslivinfluenser ser ut til å ha fått navnet sitt på sin egen versjon.
De virkelig entusiastene lager sine kvistbrennere selv med enkle hjelpemidler. Noen blikkbokser er gjerne da hoveddelene i slike DIY-brennere har jeg sett.
En kvistbrenner anbefales gjerne, men jeg ville ikke kun basert meg på en slik liten sak som dette for all matlaging på lengre turer. Da er du i så fall en skikkelig entusiastisk kvistbrenner!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Du må gjerne kommentere blogginnlegget.