Vinterferiedager på Sørlandet

Jeg tok det meste av vinterferien på Sørlandet, som jeg også har gjort de siste årene.

Vekslende vær fra svært vindfullt til nesten vindstille. De siste dagene kom også noen centimetere med snø.

Ikke mye action egentlig. Det ble nesten ikke fisket heller, tro det eller ei. En liten ørrettass hadde jeg riktignok i håven da jeg tok en liten snartur til Reme, og fire små sei ble det like nedenfor hytta.

Ellers bitte litt vedsjauing ble gjort. Da blir det kløyvearbeid i påsken da jeg tar en tur ned igjen. Skal fiske litt mer da.

Villmarks-TV!

Jens Kvernmo har uten tvil gitt oss de siste års høykvalitets villmarks-TV via NRK, vår største kringkaster av kvalitets-TV.

Jens Kvernmo er i Canada i disse dager og er i gang med å oppfylle sine villmarksdrømmer der borte. Etter to sesonger på NRK her hjemme med villmarks-TV, så har han tatt med kamera og drone til villmarka i Canada for å følge egne drømmer som vi får ta en liten del i.

Jens Kvernmo er i virkelighet en slags "Monsen-etterkommer", men er kanskje enda tettere på villmarksfølelsen enn hva Lars Monsen klarte å vise oss. Enda mer tett-på-TV! Han går også langt utenpå alle andre bloggeres forsøk på villmarks-TV, her også blonde kvinnelige.

Det er en egen "ekthet" i Kvernmos formidling via kamera i villmarka i Canada. Kanskje er det den herlige dialekten han av og til må oversette for oss som gjør dette, eller hvor sårbar han klarer å formidle at han er ute i bushen, hundrevis av kilometer fra nærmeste siviliserte utpost.

Man føler virkelig at man er tett på villmarka gjennom Kvernmos kameraføring her.

Vil man oppleve ekte villmarksfølelse via TV-skjermen i dag, ja så velger man Jens Kvernmo på NRK. Du slipper til og med å betale direkte for dette, annet enn over skatteseddelen.

Jens Kvernmo er ALLTID tilgjengelig på NRK, så og si gratis!

Revhiet i Flensmarka

På turen min i Flensmarka i 2016 så gikk jeg innom denne lille, rare koia kalt Revhiet.

Jeg var på tur ut fra Flensmarka da jeg stakk hodet innom Revhiet like under tregrensa sørøst for Stenfjellet.

Denne koia, eller kanskje rettere sagt gamma, ligger noen hundre meter inn i naturreservatet kommer man fra vest, som jeg gjorde på denne turen. Gamma dukket opp i gråværet etterhvert over myra jeg tok meg over.

Det er alltid artig å kikke innom slike åpne, små husvær. En dag så får man helt sikkert også bruk for et når uværet ikke frister til teltliv.

Innendørs er det panelte vegger, tregolv, to brisker og en liten vedovn ved døra. Alt hva man måtte behøve av luksus for en natt under tak skulle det være behov.

Gamma på bildene her er en erstatning for en tilsvarende som ble satt opp her i 1957. Den sto like ved.

Revhiet ligger en drøy kilometer vest-sørvest for Grådalsbua som er en av Statskogs åpne koier.

Jeg fant ikke så mye info om Revhiet da jeg var innom. Hvis noen som leser dette vet mer enn hva som fremkommer her i blogginnlegget så skriv gjerne dette i kommentarfeltet eller ta kontakt.

Andre buer i Flensmarka beskrevet på bloggen:
Grådalsbua

Roadpics

Kanskje ikke akkurat hva turbloggen vanligvis formidler, for her kommer en rekke roadpics fra sist sommers tur nordover.

Å kjøre opp til Finnmark fra hjembyen min Haugesund er et lite stykke uten å overdrive. Det er snakk om et kvart tusen mil omtrent, én vei. Det blir selvsagt tatt noen bilder underveis og her i dette innlegget vil du finne noen.

Jeg og turkompisene mine, Frank og Johnny kjørte i to biler nordover sist sommer, fra Haugesund hvor jeg bor, og Karmøy der Frank og Johnny har adresse. Vi hadde foran oss tre dager i bil, med to hotellnetter underveis før vi kunne labbe i vei mot første fiskevann i Finnmark.

Utsikt fra hotellrommet i Hudiksvall

Første etappe gikk nærmest rett østover mot Østersjøkysten i Sverige. Hudiksvall var målet for første etappe. Ganske nøyaktig 100 mil er det fra Haugesund til Hudiksvall. Seint på kvelden fant vi hotell med utsikt over havna der.

Fra E4 på Höga Kusten

Med E4 nordover langs Østersjøkysten og Bottenviken så går milene unna. Sverige er et langstrakt land, det skal man ikke glemme, men man kan holde ganske høy hastighet nordover.

Middag i Torneå i Finland, like over grensen fra Sverige, før ferden går nordover på E75 langs Kemijoki. Forbi Rovaniemi og julenisseland ved polarsirkelen.

Det brygger opp til skikkelig regnvær nord i Finland der vi suser nordover E75 nord for Rovaniemi retning Ivalo. Tanken har lenge vært hotellnatt i Karasjok, men vi tar til takke med hotell i Ivalo.

Det er rundt regnet 130 mil fra Hudiksvall til Ivalo i Finland. Det er langt nok på en dag bak rattet. Vi deler hotell med en busslast kinesere.

Dagen etter er vi i vei forbi Enaresjøen og tar av mot Karasjok. Her flyr vi lavt gjennom og er raskt ute på E6 mot Lakselv.

Det blir en forholdsvis tidlig middagsstopp i Lakselv, der jeg også må ha en kikk på Banak flystasjon der jeg var i militæret i forrige årtusen. Noen forandringer selvsagt på et slikt sted.

Vi bruker ikke mye tid i Lakselv og er snart etter i vei nordover langs østbredden av Porsangerfjorden retning Ifjord. I to halvtretida kan vi legge i vei fra bilene derfra på sommerens flotteste tur.

 Grense Jakobselv

Etter turen på Ifjordfjellet og Laksefjordvidda, ja så ble det to døgn i Kirkenes der det ble tid også til en tur lengst øst i Norge, til Grense Jakobselv. Fascinerende.

Etter turen jeg og Frank hadde i Vätsäri, ja så tok jeg to netter i Alta, den største byen i Finnmark. To hotellnetter her gjorde godt, og så fikk jeg også sett igjen denne plassen i Finnmark jeg oppholdt meg to år på rad, 1989-1991, på folkehøyskole.

Nordlyskatedralen i Alta

Etter Alta så bar det ut mot vakre Sørøya via Øksfjord. Bildet øverst er tatt i Øksfjord, med kjente Øksfjordjøkelen i bakgrunnen.

I Øksfjord

Det ble en lang dag før jeg endelig var framme på denne svære øya, lengst vest i Finnmark. En fantastisk flott øy, med eventyrlige fiskemuligheter både til fjells og til havs.

Mot Dønnesfjord på Sørøya

Etter fine dager på Sørøya gikk turen sørover mot Troms og tur i Dividalen nasjonalpark. Herfra ble det knapt fotografert et eneste roadpic.

Mot Øksfjord etter fine dager på Sørøya

Bilturen fra Dividalen nasjonalpark i indre Troms tok meg via Kiruna i Sverige, der jeg hadde en hotellnatt, og så på E45 "Innlandsvägen" sørover til Mora for siste hotellnatt på turen hjem. Herfra ble det straka vegen til Haugesund.

Det ble fem-sekshundre mil i bil og 10 hotellnetter sist sommer for eventyret nordpå.

Mer enn 60 turer registrert på Fjellforum

På Norges største nettportal for friluftsliv, Fjellforum, har jeg gjennom de siste årene registrert mange av mine fineste turer.

Det interaktive turkartet på Fjellforum er en genial plass å kikke er man på let etter info om turområder. Her finnes altså også mange av mine fineste turer registrert med lenke til turen beskrevet her på bloggen.

Vil du sjekke mine over 60 turer registrert der, ja da kan du følge denne lenken direkte til Fjellforums turkart, eller gå inn på denne siden her på bloggen.

Fjellforums turkart med ALLE turrapporter m.m. finner du her.

Surt i formiddag

Etter uværet i natt burde det gjøre seg bra med en fisketur i formiddag. Så også gjort.

I litt bedre form enn går, ja så var det helt ok å få seg en luftetur også i dag. Godt kledd til forholdene, for vindrossen kom med både regn og hagl til tider der jeg var.

Det var den første timen som gav mest. Den første i håven var størst i dag, kanskje gode 6 hekto stor. Fin i formen. Noen under minstemålet også ble det. Som i går, ble også alle i dag tatt på Lill-Zigge.

To viper ble observert i dag ved Skjoldafjorden. Det er et tidlig vårtegn å ta med seg ut i siste arbeidsuke før vinterferien. Den blir ganske travel, før kursen settes sørover til helga.

Pimpe sjøørretsluken

På vei hjem fra fisketuren i dag så var jeg innom Salar Sportsfiske i Haugesund for noen flere sjøørretsluker.

Det er Salar Sportsfiske som har levert de omtalte produktene i dette innlegget på forespørsel. Salar Sportsfiske er hovedsponsor på bloggen.

Det siste året har jeg hatt bra suksess med sluken Lill-Zigge fra produsenten Abu Garcia. Det er den i 14g størrelse jeg virkelig har fått sansen for når jeg er etter sjøørreten. Også havabboren har tydelig vist interesse i nettopp denne.

Sluken her har en virkelig fin form, og gir lange, presise kast også på vindfulle steder.

Jeg utstyrer sluken med enkeltkrok og da får den en virkelig levende gange i vannet og blir ikke så baktung som med den medfølgende treblekroken. Til tross for at den er noe kompakt, så er den relativt høy, noe som også bidrar til den lokkende gangen i vannet.

På hver side klistrer jeg også på et holografisk øye. Dette forsegler jeg med klar fluebinderlakk som jeg påfører ganske enkelt med en Q-tip. Da sitter øyet skikkelig godt.

Også på dagens fisketur ble det fangst på Lill-Zigge!

Fire under og én over

Jeg måtte ha en luftetur i dag etter flere dagers innendørs tilværelse i febertåke.

Feberen gav seg heldigvis i går, og da måtte jeg bare ut en liten luftetur i formiddag med fiskestanga. Jeg trengte frisk luft etter flere dager innendørs med influensa.

De små timene jeg fisket i formiddag så ble det etterhvert fem sjøørreter, der fire var under minstemålet. Den siste derimot var godt over. Alle fikk svømme ut igjen i dag.

Jeg er ennå slakk i kroppen etter influensaen denne uka, men det var fint å få lufta seg litt likevel. Er formen ok i morgen, så blir det trolig en liten tur ut da også.

Bergans Microlight Jacket

Har du lest bloggen fra første blogginnlegg og fram til i dag, ja da har du nok kanskje lagt merke til nettopp denne jakka fra Bergans.

I Etnefjellene 2010

Kanskje burde jeg vært sponset av Bergans med tanke på nettopp dette innlegget, men det er jeg ikke. Vil de det, ja så er det jo bare å ta kontakt med meg.

Det er heller ikke første gang jeg forteller om denne jakka, eller anorakken om du vil her på bloggen. Den har vært nevnt noen ganger og er å se på turbloggeren på et utall bilder her på bloggen.

Jeg har slitt ut noen eksemplarer av denne lette turjakka som jeg har vært svært så fornøyd med. For slites ut gjør de.

Den har holdt vinden ute, og har en svært god passform til min atletiske kropp. I tillegg er den relativt lett. Veldig vanntett er den ikke, men den tørker svært raskt skulle den bli våt.

Den er også stor nok i størrelsen til at jeg kan ha ei tynn dunjakke innafor. Det liker jeg godt og da får jeg brukt jakka også vinterstid.

Jeg har vært litt redd for at jakka skulle forsvinne fra sortimentet til Bergans opp gjennom årene, men den har holdt seg fram til i dag.

Foto: Frank Bergtun

Jakka er svært enkel noe jeg liker godt. To lommer og ei hette som kan snøres igjen over capsen.

Med nål og tråd, pluss superlim har jeg når det har vært nødvendig fikset slitasjedeler på jakka, som f.eks, borrelåsstrammingen på håndleddene på ermene. Da holder de et par år til.

Her om dagen fant jeg jakka på Bergans outlett på nett til en ok pris. To nye eksemplarer hentet jeg på posten i dag. Da er jeg godt skodd for flere sesonger framover. De to jeg benytter per i dag er ennå ikke utslitt.

At det finnes jakker i dette segmentet som anses langt bedre av eksperter er jeg ikke i tvil om. Likevel har jeg ikke brukt tid på å lete etter de. Jeg er fornøyd med denne til bruken min.

Lett er den også. Godt under 300g på min vekt og lite pakkevolum. Et ganske viktig kriterium hos meg.