Villmarksflanøren Martin HJ på Youtube!

 

Jeg er ikke den som følger flest friluftslivkanaler på YouTube, men noen følger jeg med på og Martins kanal her synes jeg er virkelig fin.

Martin har jeg kjent til i flere år og da han begynte å filme og legge ut resultatene ja da så jeg fort at den her karen raskt leverte kvalitet.

Mine favoritter til nå må være filmen hans fra Femundsmarka og den siste med packraftturen hans på Myklandsvatna i vår.

Virkelig severdige filmer og som med rolig puls betrakter turen og naturen forsiktig og ikke høylydt og brautende.

Jeg har nemlig sansen for tilnærmingen Martin har til landskapet og naturen han ferdes i. Jeg gleder meg til neste film. 

Her kan du følge Martins Youtubekanal.

Pakksekk på hekken

 

De litt lengre turene i sommer er under planlegging og da også pakking og lasting av båten og hvordan det kan gjøres.

På sist tur i Etnefjellene pratet vi om det jeg og turkompis Frank. Hvordan mest effektivt pakke båten når vi ikke skal bære mye. Turbloggeren har som nevnt noen etterplager etter bruddet i fotsålen like før sist jul. Litt hensyn må tas.

Derfor har vi sett på muligheten der vi også kan ha last bak på hekken på packraften, altså rett bak ryggen. Kanskje kan dette også bidra til litt ekstra ryggstøtte der bak?

I dag kom den bestilte vanntette, 35 liter store pakksekken i posten, Ortlieb av merke. Kjent vet jeg for nettopp vanntette produkter. Fjellsport hadde denne inne til en grei pris synes jeg.

Jeg og Frank snakket nemlig om å pakke en del av utstyret som ikke endres i volum på en tur, bak på båten. Jeg sjekket om jeg hadde noen solide pakksekker liggende, men fant ut at her måtte jeg få tak i noe langt bedre enn hva som fantes i samlingen av pakksekker fra tidligere.

Utstyr som typisk ikke volumendres gjennom en tur er telt, sovepose, liggeunderlag og tarp. Dette er utstyr som normalt utgjør et ganske stort volum i ryggsekken. Kunne jeg nå laste dette bakpå packraften i stedet og dermed frigjøre rom i ryggsekken, ja da kan det gå mot turer i sommer med høyere komfort enn vi har gjort plass til tidligere.

Pakksekken på bildene i innlegget her inneholder nettopp telt, sovepose, liggeunderlag og en tarp. Sekken på bildene inkludert innholdet har en vekt på totalt 5,1 kilo. Pakksekken har plass til mer, kanskje også stormkjøkkenet kan få plass eller noe annet med fast volum.

Å feste pakksekken til båten er såre enkelt. Her kan jeg bruke en av de gode bagasjestroppene jeg alltid har med (kjøpt på Biltema). Krokene er i plastikk og det er solide stropper. Det er ingen sjanse for at pakksekken vil løsne, om ikke selve stroppen ryker da.

Jeg har nevnt tidligere at jeg har litt plass foran beina i båten. Her har jeg testet ut noen ganger en 20 liters pakksekk fylt med ved. På turene i sommer tenker jeg at denne 20-literen i stedet kan inneholde mye av maten. Ryggsekken som festes over baugen trenger strengt tatt ikke bli veldig stor i sommer.

Når alt dette er sagt, ja så kan jeg også til slutt nevne at turene i sommer med høy sannsynlighet går østover. Innsjøen Isteren er hovedmålet med inntil en uke der. Deretter er det to andre alternativer der godt vær er langt viktigere enn hva vi nok er avhengig av lengst øst i landet.

PS. Før noen føler for å nevne å bruke Tizip'n, nei så gidder jeg ikke det. Hadde jeg kjøpt båten i dag hadde jeg nok valgt uten Tizip. Jeg har til nå ikke funnet bruk til den muligheten på turene jeg har vært på.

Finfin tur i packraften

 

Det ble noen fine formiddagstimer i packraften i nabokommunen i dag. Helt vindstille til tider.

Varmt ble det også de timene jeg var utpå. Noen og tjue varmegrader viste termometeret i bilen da jeg startet i titiden.

Det ble en runde med noen besøk i spennende viker. Her finnes fin fisk, men det er alltid et stykke mellom dem.

I dag ble det kun noen napp de timene jeg var utpå. Fra en holme jeg lunsjet på hadde jeg også noen napp.

På vei hjemover så jeg faktisk en oter på samme holmen jeg hadde lunsjen på. Det er jammen ikke hverdagskost. 

Trodde nemlig først det var en mink, men da jeg fikk se hele dyret var det tydelig nok. Kraftig hode og hale og mye større enn minken i størrelse. Noe bilde fikk jeg ikke.

Et yrende fugleliv var det både i skogen langs vannet, men også ute på vannet. Flere ulike andefugler var å se.

Nå får jeg se hva det blir neste helg, packraft eller ikke.

Overnattingsturen med valgfag friluftsliv

 

Sist døgn er tilbrakt i vakre Djupadalen i Haugesund, dette nære og lett tilgjengelige friluftsområdet som alle som trives ute her i distriktet er veldig glad i.

Valgfaget jeg underviser sammen med kollega Per Andreas la i vei i halv femtiden fredag 24. mai sammen med Haugesunds fineste ungdom. 30 tenåringer og 2 halvgamle gubber skulle tilbringe nesten et døgn sammen under stjernene inne i Djupadalen.

Vel, lite så vi av stjernene så herlig lyst det er om nettene nå sist i mai, men et vårvær uten sammenligning opplevde vi.

Julie, Ida og Sofie stekte mange pannekaker på stormkjøkken

Etter at leiren var rigget ved det koselige friluftshuset til turistforeningen, ja så var det opp til ungdommen selv. Snart putret det i stormkjøkken der pannekakerøra ble omgjort til deilige pannekaker.

Det ble etter hvert også grillings på grillene lærerne hadde tent opp, for bål ble det dessverre ikke. Brannsjefen sa tydelig i fra til Bjarne turblogger som ringte, at nei, det gikk ikke pga. skogbrannfaren, men grilling på kull var lov i de kommunale, geniale fastgrillene som finnes flere steder i Djupadalen.

Etter grillmiddagen ble det badetur ned til Eivindsvatnet, men det var knappe halvparten som var uti der.

Alfred var den eneste som hadde tatt med fiskestanga og hadde kompisene som tilskuere den lille timen det ble tid til akkurat det, mens andre badet.

Gustav, Sigurd og Liam ser om kompisen får fisk

I tolvtiden ble det ro i leiren, i 4 lavvoer til sammen og 5 telt, fordelt rundt i skogen ved friluftshuset. Vel, ro og ro fru blom....

Ungdommer er ungdommer og gamle Bjarne måtte ta en tur til en lavvo og jage ut noen jenter som ikke var der de skulle være, langt utpå natta. Det gikk helt greit skal sies.

Halv ti blåste turbloggeren i fløyta lørdag morgen og fikk vekket syvsoverne, de som ikke allerede var stått opp. Den bærer langt den gamle fløyta.

En del trøtte tryner var å se, men de fleste rimelig fornøyd med natta møtte til samling ved gapahuken etter hvert. Til slutt var alle klare til avgang. Undertegnede tok en siste runde og sjekket at alt så bra ut etter oss.

Før 12 var alle tilbake til startpunktet i fremdeles strålende vårvær. 

PS! Vil du se mer fra valgfaget jeg underviser, ja så klikker du her. Over 100 blogginnlegg har innhold fra min hverdag som lærer i ungdomsskolen i Haugesund.

PS! Bildene er fotografert og gjengitt med tillatelse av elevene.

Ny turvennlig Rett i koppen fra Toro!

 

Nå snakker vi, tenkte jeg, da jeg så denne fra Toro i butikken i vår. Flatpakket Rett i koppen. Den må prøves på tur!

Så gjort også. For et par forskjellige av denne ble med på sist tur til fjells. Det angrer jeg ikke på, for denne fungerte jo helt slik den er ment som, i følge produsenten tydeligvis.

Det er noe som heter "genialt enkelt - ganske enkelt genialt" og det kan sies om denne lunsjretten, ja for det var lunsj jeg tenkte på med denne Toro-retten.

Turkompis Frank fikk også forsøke en pakke og han falt for Carbonaraen direkte, og den skulle jammen bli med på tur i sommer, uttalte han ganske så kjapt.

Jeg er svært enig med Frank angående Carbonararetten, den likte jeg best av de tre forskjellige jeg har forsøkt.

Mac'n Cheese fungerte også fint synes jeg og noen slike er også med meg på tur videre.

Prismessige er det ikke så verst med min lommebok. På billigbutikkene Rema 1000 og Kiwi fant jeg de til 26 kroner stykket. 

Kalorimessig så utgjør de ikke all verden, men en porsjon er oppgitt å gi rundt 250-270 kcal. Det kan passe til en liten lunsj det.

Tilberedningen var såre enkel, men vi lot den stå noe lenger enn oppgitt. Det tror jeg ikke er så dumt og er også erfaringen med andre frysetørkede merker. 

Den utbrettbare pappkoppen som er en del av innpakningen fungerte helt etter oppskriften. Litt dumt at det er kun koppen som kan brennes, posen må tas med hjem som restavfall. Det er rart de ikke klarer å fikse det snart?

Et tips er å bruke Carbonararetten som et tilbehør til stekte pølser. Jeg hadde en pakke baconpølser med på turen, men hadde ikke noe tilbehør. En Rett i koppen Carbonara var virkelig suveren da.

Vektmessig har Toro truffet godt. En pakke veier 80-85 gram totalt. Det er slett ikke verst.

Som sagt så blir flere av disse med på turene framover, også sommerturene i juli, der packraften også skal pakkes med slike lunsjretter, garantert.

PS. Her finner du noen andre som også har testet disse.

Vigdarvassdraget infisert!

 

Vigdarvassdraget i Sveio kommune er beviselig infisert av denne fiskearten som naturlig ikke har funnet veien dit på egen hånd, garantert.

Karpe, Cyprinus carpio, har riktignok hatt opphold i landet i flere hundre år, men ikke ankommet ved egen hjelp. Skjellkarpe som den også kalles, har vært spredd i store deler av verden som matfisk i gamle dager. Til Norge kom den trolig først til Bergen på slutten av 1600-tallet.

Her på Haugalandet har denne arten bevisst blitt spredd av miljøkriminelle sportsfiskere, ja for det er ingen som nok gjør dette av andre årsaker. Karpen er nemlig en ettertraktet troféfisk i noen sportsfiskemiljøer som finnes her i distriktet. Til høyre faksimile av Haugesunds Avis 4. juni 2022 (i nettavis 3. juni 2022)

Bildet øverst, og videoen lenger ned i dette innlegget, ble fotografert 20. mai 2024 i Mannavatnet i Sveio kommune i Vestland fylke, midt på lyse dagen. Flere titalls store karper var å finne tett ved land på grunt vann. Alle flere kilo i størrelse.

Offisielt er det registrert karpe i 3 lokaliteter i Sveio i følge Artsdatabanken (Mannavatnet, Maritjørna og i Midtstemmetjørna på Tveit), men jeg har sett bilde av garnfanget karpe også i Liavatnet som drenerer ned  nordøst i Vigdarvatnet gjennom en kort, sakteflytende elvestubb. Med andre ord så finnes denne fiskearten også dermed garantert i det store Vigdarvatnet.

Kilde: Artsdatabanken.no

Maritjørna ligger nord for Vigdarvatnet og drenerer gjennom minst to vann før hovedbassenget i vassdraget. Det er med stor sannsynlighet også karpe i disse vannene. Jeg er fortalt om en 13 kilo stor karpe fanget i Maritjørna for ikke mange år siden.

Karpen er ikke velkommen i vann der den ikke har funnet veien helt på egenhånd. Den vil med tiden forrykke den økologiske balansen i vannsystemet, forringe habitatet til stedegne fiskearter og også beite ned naturlig forekommende arter i økosystemet.

Det er trist at noen med viten og vilje er i stand til å spre arter slik som her. Terskelen for å begå annen miljøkriminalitet er nok heller ikke stor da.

Kilder: Artsdatabanken, Haugesunds Avis, NRK 

Nytt liggeunderlag

 

Det er kommet et nytt liggeunderlag i hus og årsaken ligger i turplanene for sommeren. De skal gjennomføres mest med båt.

Vel, med båt mener jeg packraften som skal lastes til randen er tenkt. Jeg kan derfor droppe de fjærlette, smale liggeunderlagene jeg har benyttet de siste årene og koste på meg langt høyere komfort.

Så veldig kostbart var ikke dette fra Urberg som jeg nylig fant i en kjent nettbutikk til en overkommelig pris synes jeg. Liggeunderlaget har det fulle navnet Urberg Delux Airmat Rio Red og har de vitale målene 195cm lengde, 66cm bredde og 7,5cm tykkelse.

Total vekt med transportposen er på respektable 1383 gram på min kjøkkenvekt. Underlaget skal heldigvis ikke bæres lange avstander på ryggen er planen i sommer. Det er omtrent 1000 gram tyngre enn de letteste, oppblåsbare underlagene jeg har i sortimentet mitt.

Liggeunderlaget fikk sin jomfrutur sist helg i Etnefjellene med 3 deilige overnattinger. Det svarte godt til forventningene om god søvn i alle fall. Det var utrolig godt med den gode bredden.

Det gikk også svært kjapt å blåse det opp med den elektriske luftpumpa jeg har med til packraften. Ventilen er plassert i fotenden på undersiden.

Hvor holdbart liggeunderlaget er får nesten tiden vise. Det blir med på packraftturene i sommer er planen der lengste bæring kanskje ikke er lenger en kilometeren lang. Volumet på liggeunderlaget er riktignok ganske stort i forhold til det jeg er vant til, men i sommer skal det pakkes både i en ryggsekk og en en dedikert pakksekk på packraften. Da spiller ikke det volumet så stor rolle. Det blir uansett spennende å bruke på lengre turer.

Med el-sykkel og packraft i eventyrlige Etnefjell

 

Vi måtte tilbake etter den flotte turen vi hadde inn hit i fjor. Inn i ville, vakre Etnefjell med el-sykkel og packraft igjen.

Bare vi kunne få litt fint vær så ville det bli tur. Og tur ble det virkelig! Sommerværet ramlet ned over Sør-Norge denne uken og da bar det til fjells rett fra jobb torsdag 16. mai. Frank var allerede på vei innover fikk jeg melding om da jeg dro fra jobb.

Kun Frank sin bil var å se på parkeringsplassen på Skarstøl. Sykkelen ble raskt lastet og så bar det oppover og innover grusveien mot Krokavatnet. De få kilometerne inn dit tok i alle fall ikke mange minuttene.

Like raskt som jeg hadde lastet på sykkelen, lastet jeg av. Båten var snart sjøklar og klokka var knapt passert halv fire 16. mai da jeg la ut fra den gamle hytta til Haugesund energiverk, retning vestover.

Vi hadde sett oss ut en campplass på flyfoto og jeg regnet med Frank ville vente der til jeg dukket opp. I god medvind gjennom sundet i Basurdevatnet vestover dukker et lite norsk flagg opp der framme, høyt satt opp på en stein. Joda, der var Frank og han hadde funnet en nydelig campplass for helgen.

Det blir ikke mye båtliv kvelden 16. mai. Litt mye vind gjør det heller mer fristende å være i campen og heller fiske litt fra land der. To andre packraftere kommer forbi, men de tar ikke videre kontakt og vi ser de etablerer en camp på en holme lenger sør i vannet.

17. mai morgen varter opp med saluttdrønn nede fra Etne klokka 7. Turbloggeren er først ute av teltet morgenfuglen som han er. Frank derimot tar et par timer til før han også tumler ut av teltet til morgenkaffen.

Vi tar oss en liten rundtur på formiddagen til noen tjønner i nærheten. Kanskje kunne det finnes fin ørret der. Litt bratt er det å ta seg ned til det første tjønnet, men etter litt så er vi nede. Her tar vi faktisk opp et par med traner du! Ikke visste vi at den fuglen hadde fast bosted her i fjellene, men de har kanskje det?

Det er vanskelig å få et godt bilde med mobiltelefonen, men den ene skimtes til venstre for bjørka midt i bildet.

Noen storørreter var det heller ikke å få i tjønnet vi forsøkte, derimot beit småørreten ivrig. Trolig et tjønn med gode gyteforhold.

Frodig var det i alle fall rundt tjønnet og det er herlig å se vårfloraen blomstre her kort etter at snøen har forlatt området.

Vi nyter finværet på rundturen og stopper opp her og der og trekker inn vårlufta i fjellet. Det er kanskje den fineste tiden i fjellet akkurat på denne tiden.

Tilbake i leiren blir det stort sett avslapning og litt fisking mellom slagene. Det er stort sett småtasser som tas opp og noe tynne er de også. 

I kveldingen tar Frank seg en padletur og forsøker fiskestanga litt lenger sør i vannet uten de store fangstene å fortelle om da ha er tilbake seinere på kvelden.

Både 16. og 17. mai har vært noe vindfulle og ikke veldig packraftvennlig. Morgenen 18. mai derimot viser seg frem fra sin aller beste side. Vindstille og finfin sommertemperatur. 

Før Frank er stått opp har turbloggeren tatt inn fire ørreter i vika rett ved leiren og mistet kanskje like mange. Dagen skal nytes godt både til vanns og til lands.

Vi er i båtene i 10-tiden og glir sakte ut på en helt vindstille vannflate her nord i Krokavatnet. Ennå hører vi fra andre siden at orrfuglene ikke har tatt dagen ennå. De har holdt på i hele natt med leken like over vannet fra der vi har leiren. Av og til akkompagnert av en rypestegg nå og da gjennom natten. Fascinerende.

Nord i Krokavatn-magasinet heter det Basurdevatnet fra gammelt av. Dette er den delen av vannmagasinet vi trives best i. Her kan man føle på rester av vill natur der vi kan gli inn mellom kampesteiner og fjelloverheng.

Det er nok litt den høye vannstanden i vannmagasinet nå som gjør at alle disse sprekkene, overhengende og grottene er tilgjengelige med packraften. Vi kom ikke til alle disse i fjor da vannstanden var langt lavere.

Vi forsøker å ikke bryte den ville stillheten som vi føler på her. Med en gang vi åpner munnen så bærer ekkoet fram og tilbake mellom kampesteinene.

Foto: Frank Bergtun

Jeg forsøker å fange litt av opplevelsen med mobilkameraet der vi snirkler oss rundt og mellom enorme kampesteiner ute i vannet. Nederst i innlegget her finner du filmsnutter fra turen med flere bilder fra dette fascinerende landskapet.

Vi glir sakte nordover Krokavatnet og går i land i et bekkeos som vi følger oppover. Strypeheiene skal besøkes i dag.

I det vi drar packraftene på land oppdager vi godt med tørt trevirke på stranda. Der har vi til bålet i kveld. Det er meldt stille vær framover og da tar vi sjansen på litt bålfyring i vannkanten til tross for det tørre været.

Her og der får vi en svak bris som avkjøler oss der vi fisker oss rundt det første vannet vi prøver oss i. Jeg var her for mange år siden og da fantes de fin fisk i vannet. Vi tar inn et par små eksemplarer før vi trasker videre.

I nordenden av vannet så blir vi underholdt av gjøken. Gjøken har virkelig inntatt Etnefjellet i vår både ser og hører vi. Det er koko over alt der vi vandrer. Spesielt rundt leiren er det et virkelig gjøkeliv og Frank opplever å være kun noen meter unna en vårkåt gjøk. Underholdene er det i alle fall. I filmsnuttene nederst i innlegget har jeg fanget litt av dette på film.

Oppe i Strypetjønna er det tilslutt Frank som får turens peneste ørret. Kanskje bortimot 4 hekto stor? Den får svømme ut igjen i vannet her. Jeg fikk filmet litt av kampen som kan ses i videoen nederst i innlegget.

Ved Strypetjønna er vi midt i smørøyet for slike som oss på tur i nærfjellene. Overraskende er det da at vi nesten ikke har sett mennesker. Vi så to packraftere nede på Krokavatnet og i løpet av denne dagen ser vi to karer på avstand lenger øst. Ellers er det helt stille i Strypeheiene denne flotte pinselørdagen.

Nede ved Osatjønn fisker vi hver vår side før vi møtes igjen oppe i fjellsiden sør for vannet. Her oppe har vi flott utsikt over området.

Nede igjen på Krokavatnet laster vi båtene med all den veden vi klarer å finne her. Det bør holde til et lite kveldsbål er vi enige om.

Det blir en makelig ettermiddag i campen med god mat og drikke. Da er det ikke feil å ta middagsluren på båten. Mer behagelig kan man knapt få det i fjellheimen.

Foto: Frank Bergtun

Frank tar seg en fisketur med båten utpå kveldingen mens turbloggeren har leirvakt. Den fine, svake brisen som kommer fra nordvest gjør ingenting og er finfin avkjøling etter en lang dag i sola.

I åttetiden på kvelden har vi fått fyr i bålet og nyter stillheten som senker seg over området. Ja, helt stille er det ikke når sant skal sies. Gjøken er fremdeles helt koko og vi ser ofte flere på en gang der de driver med åpenbar kurtise.

Vi våkner igjen til en aldeles nydelig vårmorgen i fjellet. Orrfuglene holder fremdeles på like over vannet på orrfuglleken som har pågått hele natten i gjennom. Sammen med både gjøk og rypestegger som høres, ja så er det virkelig ting på gang i fjellheimen. Det er en fantastisk tid i fjellet.

Vi har det ikke travelt i dag, selv om vi har bestemt oss for å runde av oppholdet her i år. Vi vil ta en siste tur mot Strype før vi pakker på syklene, men nå i båt. Vi ser at det kan padles langt nordover i vannmagasinet og inn i selve Strypeheiene.

Leirplassen vi har bodd de siste dagene forlates like fin som da vi ankom 16. mai. Denne plassen kan besøkes igjen neste år er vi enige om. En glimrende plass her i vannet og et sentralt utgangspunkt for fine turer i område.

I ellevetiden er vi i vei østover i fullpakkede båter, men litt lettere lastet. All den gode maten og drikken er lykkelig fortært.

Det blir en fantastisk fin tur i packraften nordover vannmagasinet og vi drar båtene opp ikke langt fra stien som går inn i Strype fra Røde Korshytta.

Lengst nord i den smale tarmen som utgjør denne delene av vannmagasinet går vi i land og utforsker tjønnene nedstrøms Osatjønn. Et virkelig fascinerende lite område dette her.

Vi ser noen fine fisker her og der og en og annen smaker på metallet såvidt også, men mer vil de ikke. Ganske sikkert er det godt med mat på gang nede i vannet i disse dager. Vi ser det klekker bra mye insekter som ørreten slurper i seg i vannflaten. Det betyr også at det er langt mer å finne av mat for fisken også under vann.

Det vi ser mer av i dag enn de foregående dagene er mennesker. Nå har mange kjent sin besøkelsestid i området og vi ser flere barnefamilier og andre som følger stien inn i Strypeheiene.

Vi er godt fornøyd med Strypeturen i dag da vi legger i vei sørover vannet igjen og retning utoset i vannmagasinet. 

Klokka bikker akkurat to da vi ruller nedover grusveien på fullpakkede el-sykler mot parkeringsplassen. Vi er rimelig forsiktige nedover. 

Frank har klart å feste både bord og stol på siden av sykkelen sin. Genialt. Selv fikk jeg stol, packraft og årer, samt vest og fiskestang bak på bagasjebrettet. Joda, det fungerer finfint det opplegget her. Det blir gjentatt neste vår avtaler vi da vi pakker inn i bilene på parkeringsplassen.

Det ble altså 3 netter i telt i herlige Etnefjell denne pinsen inkludert 17. mai. Dette kan gjerne anbefales. Ovenfor kan du kikke gjennom videoen jeg har lagt ut på kanalen min. Der er det samlet mange klipp og noen bilder som ikke er å se i blogginnlegget. 

PS! Vil du se mer fra turene mine i Etnefjellene, ja så klikker du her for de aller fineste!