Med el-sykkel og packraft i eventyrlige Etnefjell

 

Vi måtte tilbake etter den flotte turen vi hadde inn hit i fjor. Inn i ville, vakre Etnefjell med el-sykkel og packraft igjen.

Bare vi kunne få litt fint vær så ville det bli tur. Og tur ble det virkelig! Sommerværet ramlet ned over Sør-Norge denne uken og da bar det til fjells rett fra jobb torsdag 16. mai. Frank var allerede på vei innover fikk jeg melding om da jeg dro fra jobb.

Kun Frank sin bil var å se på parkeringsplassen på Skarstøl. Sykkelen ble raskt lastet og så bar det oppover og innover grusveien mot Krokavatnet. De få kilometerne inn dit tok i alle fall ikke mange minuttene.

Like raskt som jeg hadde lastet på sykkelen, lastet jeg av. Båten var snart sjøklar og klokka var knapt passert halv fire 16. mai da jeg la ut fra den gamle hytta til Haugesund energiverk, retning vestover.

Vi hadde sett oss ut en campplass på flyfoto og jeg regnet med Frank ville vente der til jeg dukket opp. I god medvind gjennom sundet i Basurdevatnet vestover dukker et lite norsk flagg opp der framme, høyt satt opp på en stein. Joda, der var Frank og han hadde funnet en nydelig campplass for helgen.

Det blir ikke mye båtliv kvelden 16. mai. Litt mye vind gjør det heller mer fristende å være i campen og heller fiske litt fra land der. To andre packraftere kommer forbi, men de tar ikke videre kontakt og vi ser de etablerer en camp på en holme lenger sør i vannet.

17. mai morgen varter opp med saluttdrønn nede fra Etne klokka 7. Turbloggeren er først ute av teltet morgenfuglen som han er. Frank derimot tar et par timer til før han også tumler ut av teltet til morgenkaffen.

Vi tar oss en liten rundtur på formiddagen til noen tjønner i nærheten. Kanskje kunne det finnes fin ørret der. Litt bratt er det å ta seg ned til det første tjønnet, men etter litt så er vi nede. Her tar vi faktisk opp et par med traner du! Ikke visste vi at den fuglen hadde fast bosted her i fjellene, men de har kanskje det?

Det er vanskelig å få et godt bilde med mobiltelefonen, men den ene skimtes til venstre for bjørka midt i bildet.

Noen storørreter var det heller ikke å få i tjønnet vi forsøkte, derimot beit småørreten ivrig. Trolig et tjønn med gode gyteforhold.

Frodig var det i alle fall rundt tjønnet og det er herlig å se vårfloraen blomstre her kort etter at snøen har forlatt området.

Vi nyter finværet på rundturen og stopper opp her og der og trekker inn vårlufta i fjellet. Det er kanskje den fineste tiden i fjellet akkurat på denne tiden.

Tilbake i leiren blir det stort sett avslapning og litt fisking mellom slagene. Det er stort sett småtasser som tas opp og noe tynne er de også. 

I kveldingen tar Frank seg en padletur og forsøker fiskestanga litt lenger sør i vannet uten de store fangstene å fortelle om da ha er tilbake seinere på kvelden.

Både 16. og 17. mai har vært noe vindfulle og ikke veldig packraftvennlig. Morgenen 18. mai derimot viser seg frem fra sin aller beste side. Vindstille og finfin sommertemperatur. 

Før Frank er stått opp har turbloggeren tatt inn fire ørreter i vika rett ved leiren og mistet kanskje like mange. Dagen skal nytes godt både til vanns og til lands.

Vi er i båtene i 10-tiden og glir sakte ut på en helt vindstille vannflate her nord i Krokavatnet. Ennå hører vi fra andre siden at orrfuglene ikke har tatt dagen ennå. De har holdt på i hele natt med leken like over vannet fra der vi har leiren. Av og til akkompagnert av en rypestegg nå og da gjennom natten. Fascinerende.

Nord i Krokavatn-magasinet heter det Basurdevatnet fra gammelt av. Dette er den delen av vannmagasinet vi trives best i. Her kan man føle på rester av vill natur der vi kan gli inn mellom kampesteiner og fjelloverheng.

Det er nok litt den høye vannstanden i vannmagasinet nå som gjør at alle disse sprekkene, overhengende og grottene er tilgjengelige med packraften. Vi kom ikke til alle disse i fjor da vannstanden var langt lavere.

Vi forsøker å ikke bryte den ville stillheten som vi føler på her. Med en gang vi åpner munnen så bærer ekkoet fram og tilbake mellom kampesteinene.

Foto: Frank Bergtun

Jeg forsøker å fange litt av opplevelsen med mobilkameraet der vi snirkler oss rundt og mellom enorme kampesteiner ute i vannet. Nederst i innlegget her finner du filmsnutter fra turen med flere bilder fra dette fascinerende landskapet.

Vi glir sakte nordover Krokavatnet og går i land i et bekkeos som vi følger oppover. Strypeheiene skal besøkes i dag.

I det vi drar packraftene på land oppdager vi godt med tørt trevirke på stranda. Der har vi til bålet i kveld. Det er meldt stille vær framover og da tar vi sjansen på litt bålfyring i vannkanten til tross for det tørre været.

Her og der får vi en svak bris som avkjøler oss der vi fisker oss rundt det første vannet vi prøver oss i. Jeg var her for mange år siden og da fantes de fin fisk i vannet. Vi tar inn et par små eksemplarer før vi trasker videre.

I nordenden av vannet så blir vi underholdt av gjøken. Gjøken har virkelig inntatt Etnefjellet i vår både ser og hører vi. Det er koko over alt der vi vandrer. Spesielt rundt leiren er det et virkelig gjøkeliv og Frank opplever å være kun noen meter unna en vårkåt gjøk. Underholdene er det i alle fall. I filmsnuttene nederst i innlegget har jeg fanget litt av dette på film.

Oppe i Strypetjønna er det tilslutt Frank som får turens peneste ørret. Kanskje bortimot 4 hekto stor? Den får svømme ut igjen i vannet her. Jeg fikk filmet litt av kampen som kan ses i videoen nederst i innlegget.

Ved Strypetjønna er vi midt i smørøyet for slike som oss på tur i nærfjellene. Overraskende er det da at vi nesten ikke har sett mennesker. Vi så to packraftere nede på Krokavatnet og i løpet av denne dagen ser vi to karer på avstand lenger øst. Ellers er det helt stille i Strypeheiene denne flotte pinselørdagen.

Nede ved Osatjønn fisker vi hver vår side før vi møtes igjen oppe i fjellsiden sør for vannet. Her oppe har vi flott utsikt over området.

Nede igjen på Krokavatnet laster vi båtene med all den veden vi klarer å finne her. Det bør holde til et lite kveldsbål er vi enige om.

Det blir en makelig ettermiddag i campen med god mat og drikke. Da er det ikke feil å ta middagsluren på båten. Mer behagelig kan man knapt få det i fjellheimen.

Foto: Frank Bergtun

Frank tar seg en fisketur med båten utpå kveldingen mens turbloggeren har leirvakt. Den fine, svake brisen som kommer fra nordvest gjør ingenting og er finfin avkjøling etter en lang dag i sola.

I åttetiden på kvelden har vi fått fyr i bålet og nyter stillheten som senker seg over området. Ja, helt stille er det ikke når sant skal sies. Gjøken er fremdeles helt koko og vi ser ofte flere på en gang der de driver med åpenbar kurtise.

Vi våkner igjen til en aldeles nydelig vårmorgen i fjellet. Orrfuglene holder fremdeles på like over vannet på orrfuglleken som har pågått hele natten i gjennom. Sammen med både gjøk og rypestegger som høres, ja så er det virkelig ting på gang i fjellheimen. Det er en fantastisk tid i fjellet.

Vi har det ikke travelt i dag, selv om vi har bestemt oss for å runde av oppholdet her i år. Vi vil ta en siste tur mot Strype før vi pakker på syklene, men nå i båt. Vi ser at det kan padles langt nordover i vannmagasinet og inn i selve Strypeheiene.

Leirplassen vi har bodd de siste dagene forlates like fin som da vi ankom 16. mai. Denne plassen kan besøkes igjen neste år er vi enige om. En glimrende plass her i vannet og et sentralt utgangspunkt for fine turer i område.

I ellevetiden er vi i vei østover i fullpakkede båter, men litt lettere lastet. All den gode maten og drikken er lykkelig fortært.

Det blir en fantastisk fin tur i packraften nordover vannmagasinet og vi drar båtene opp ikke langt fra stien som går inn i Strype fra Røde Korshytta.

Lengst nord i den smale tarmen som utgjør denne delene av vannmagasinet går vi i land og utforsker tjønnene nedstrøms Osatjønn. Et virkelig fascinerende lite område dette her.

Vi ser noen fine fisker her og der og en og annen smaker på metallet såvidt også, men mer vil de ikke. Ganske sikkert er det godt med mat på gang nede i vannet i disse dager. Vi ser det klekker bra mye insekter som ørreten slurper i seg i vannflaten. Det betyr også at det er langt mer å finne av mat for fisken også under vann.

Det vi ser mer av i dag enn de foregående dagene er mennesker. Nå har mange kjent sin besøkelsestid i området og vi ser flere barnefamilier og andre som følger stien inn i Strypeheiene.

Vi er godt fornøyd med Strypeturen i dag da vi legger i vei sørover vannet igjen og retning utoset i vannmagasinet. 

Klokka bikker akkurat to da vi ruller nedover grusveien på fullpakkede el-sykler mot parkeringsplassen. Vi er rimelig forsiktige nedover. 

Frank har klart å feste både bord og stol på siden av sykkelen sin. Genialt. Selv fikk jeg stol, packraft og årer, samt vest og fiskestang bak på bagasjebrettet. Joda, det fungerer finfint det opplegget her. Det blir gjentatt neste vår avtaler vi da vi pakker inn i bilene på parkeringsplassen.

Det ble altså 3 netter i telt i herlige Etnefjell denne pinsen inkludert 17. mai. Dette kan gjerne anbefales. Ovenfor kan du kikke gjennom videoen jeg har lagt ut på kanalen min. Der er det samlet mange klipp og noen bilder som ikke er å se i blogginnlegget. 

PS! Vil du se mer fra turene mine i Etnefjellene, ja så klikker du her for de aller fineste!