Med el-sykkel, packraft og telt i Etnefjellene

 

Endelig var det igjen opp i Etnefjellene for tur. Det er en stund siden sist, men nå var det altså tid for et gjensyn.

Jeg kom meg avgårde rett fra jobb like over to, fredag ettermiddag. Frank ville starte rett fra jobb han også, men sluttet ikke før i firetiden. Vi avtalte at jeg kunne vente på han der vi skulle starte padlingen på Krokavatnet.

I det jeg pakker ut av bilen på parkeringsplassen på Skarstøl, dukker jammen Frank opp lenge før tida. Han hadde kommet seg fra jobb litt over to han også. Glimrende. Da kunne vi sykle sammen innover.

Det er utrolig hva vi får plass til på sykkelen. I tillegg til packraften, årene og vesten, får vi begge også med oss de gode campingstolene vi har. Det skal ikke mangle på komfort på denne turen.

Foto: Frank Bergtun

Et lite uhell er det for turbloggeren øverst i den bratte kneika før Røde Korshytta, ved demningen der. Kjedet hopper av. Frank er frampå og fikser på null komma nix.

Det går radig innover, egentlig lettere enn vi kanskje så for oss. Langt innover er det vel ikke heller, knappe 2 kilometer fra bilen er det å sykle.

Vi har fått god rutine på riggingen av packraft etter noen turer sammen og vi er på vannet ved den gamle hytta til Haugesund energiverk kort tid etter at syklene er parkert og låst.

Det er fantastisk å sige utover vannflaten på Krokavatnet, eller kanskje heter det vel Basurdevatnet her i denne enden av vannmagasinet vi padler på.

Vi vil se oss om etter en campplass lengst nordvest i vannmagasinet og ha base for helga der. Det tar heller ikke lange tiden før vi finner en grei plass med flatt underlag til teltene.

Det blir rimelig "slappoff" resten av kvelden på oss begge. Frank prøver fiskestanga litt etter småørreten som vaker rett ved leiren, men de er kresne i matveien.

I det fullmånen kommer opp i sørøst er vi allerede i gang med praten rundt bålet og god drikke i hånda. Vi klarte å skrape sammen litt småved til bålfyringen. 

I syvtiden bikker sola over fjellkanten øst for oss og starter den ubønnhørlige oppvarmingen av teltet. Før åtte er vi ute og drikker morgenkaffen i campingstolene og planlegger dagen.

Kort fra leiren er det noe som fyker rundt nede i lyngen. En liten firfisle løper rundt der, men stopper opp lenge nok til at turbloggeren får et bilde. Den geniale appen Artsorakel, forteller også hva slags firfisle det er som kikker på meg.

Nordfirfisle

Formiddagen blir brukt til en rusletur til noen småtjønner i nærheten. Det er satt ut fisk i mange av tjønnene i Strypeheiene som vi er, også tjønnene vi kikker innom.

Noen fangster å snakke om, nei det er det ikke, men vi ser et par vak av pen fisk. Det er sikkert. 

Vi dropper turen opp i et tjønn litt lenger øst og tar heller lunsj i campen før vi legger i vei sørøstover i packraftene. 

I en finfin svak bris i ryggen dorger vi oss sørøstover i Krokavatnet retning innoset fra Ilsvatnet. Det var i Ilsvatnet vi sist padlet packraft her i fjellene. Det var også da vi ble enige om å foreta turen vi nå var på.

Det blir ikke de store fangstene å berette om fra padleturen heller. Frank fikk riktignok en liten tass og turbloggeren mistet en tilsvarende.

Turen hjem til leiren ble litt tyngre enn andre veien. Nå hadde vi vinden i mot, men jevn jobbing nordvestover så gikk det likevel fint. En time og ti minutt brukte vi hjem til campen.

Etter middagen så ble det middagslur på packraften. Har du ikke forsøkt det ennå, ja da har du virkelig gått glipp av noe.

I kveldingen er Frank av gårde og henter en fin, tørr rot vi fant på turen i formiddag. Den kan gi litt varme på kvelden regner vi med.

Frank er den av oss som nok liker best å fyre bål og på denne turen har vi også med et godt verktøy skulle det være litt vanskelig å få det til å brenne skikkelig.

Temperaturen faller faktisk ned mot null på natta, men ikke under. Det er jo egentlig sommer nå.

Morgenen er kanskje enda finere søndag enn den var lørdag. Blikk stille og et yrende fugleliv rundt oss i fjellet.

Vi har det slettes ikke travelt og nyter morgenen og formiddagen for hva det er verdt. I tolvtiden så begynner vi likevel forsiktig nedpakking av leiren.

Den svake vinden vi vil ha i ryggen på vei østover igjen vil gi oss skikkelig kosepadling.

Turen tilbake nytes med små avstikkere gjennom små sund og under kampesteiner her i Basurdevatnet, den nordligste delen av dette vannmagasinet.

Turbloggeren har gitt opp fiskeriet, men Frank er ennå tålmodig og har snøret uti på nesten hele tilbaketuren.

Han belønnes da også med en liten tass kort før vi tar landkjenning ved utoset i vannet.

Nå gjelder det å få pakket utstyret slik at det igjen får plass på syklene. Det går enkelt og greit det også. Vi var nemlig begge litt spente på om vi ville få med oss alt på syklene. 

Ryggsekkene er også langt lettere å ta på ryggen etter at mat og all den gode drikken ikke lenger tynger. Nå var det også utforbakke helt ned til bilene. Stort greiere avslutning på denne flotte helgeturen kunne det jo ikke blitt.

I bilen kan jeg se tilbake på en fantastisk fin helg i godt selskap. Knapt et menneske så vi, ja de vi så kunne vi nok telle på en hånd. Litt rart i grunn når et slikt flott område ligger så lett tilgjengelig for alle på Haugalandet, og i det finværet da gitt!

At en slik tur kan bli en årlig tradisjon, ja det er vi ganske sikre på jeg og Frank. Takk for turen.

PS! Vil du lese om flere av mine turer i Etnefjellene så klikker du her!