I packraften igjen på vakre Vigdarvatnet

 

Det måtte bli tur i packraften denne helga og vakre Vigdarvatnet fristet til et besøk der.

Med finvær meldt for både lørdag og søndag så var det bare å komme seg av gårde lørdag formiddag. Det var ledig parkering ved Lindøy og snart var jeg på vei utover på den blanke vannflaten.

Jeg siger sakte forbi Vigdarheim leirsted og utover vannet forbi "Skilpaddå" med "Japan" rett øst.

Packraften har god ballast på overfarten. Jeg har fått plass til både campingstol- og bord denne gang, + en 40-liters vedsekk framme på baugen. I tillegg har jeg en 20-liters pakksekk med ved også i fotenden.

På hekken har jeg en 20-liters vanntett pakksekk lastet med telt, tarp, liggeunderlag, fjellduk og en steikepanne. Den gir også litt ryggstøtte den sekken der. Resten av bagasjen får jeg plass til i 45-literen som også festes framme på båten.

På Skorpeneset er det heldigvis ledig. Jeg har outet den plassen litt for ofte på bloggen og jeg er, når finværet setter inn, alltid litt engstelig for at noen har okkupert plassen når jeg vil dit. Nå var den heldigvis ledig og campen er oppe allerede i ellevetiden.

Det tegner til en herlig dag ute på neset her med kun en svak bris fra nordlig retning. T-skjortevær.

Jeg ser det har vært storfe på beite her ute på neset for ikke lenge siden. Heldigvis er det ikke mange rukene jeg må flytte på og ingen akkurat der jeg har teltet på denne plassen.

Like ved den opparbeidede, velbrukte bålgrua her ser jeg små gule trompetsopper. Litt for små og for lite til noe måltid, men det sier meg at kanskje er det mer i nærheten. Å joda, det er det.

Litt lenger innover på neset finner jeg nok trompetsopp og også et par traktkantareller til en solid middag i ettermiddag.

Gul trompetsopp (gul trompetkantarell) er en utrolig god matsopp, på linje med kantarell og traktkantarell.

På en tur hit i 2016 fant jeg for første gang gul trompetsopp her og fikk smake denne fine matsoppen for første gang.

Den gule trompetsoppen er ikke alltid så lett å se da den går nesten i ett med bakken, men hvis man bøyer seg ned litt så vil man lett se den gule stilken lyse opp.

For å spare litt på veden til kveldsbålet, er det den lille kvistbrenneren jeg benytter utover ettermiddagen. Den gir bålfølelsen med godlukt god som noen.

Nærmere sju fyrer jeg bålet og er klar for middag. Haugen med sopp skal steikes og heldigvis har jeg med en liten flaske med rapsolje i matsekken. Men, jeg oppdager fort at salt og pepper ikke er med i sekken. 

Jeg reddes av chorizoskivene jeg har mellom hvitosten på de klargjorte ostesmørbrødene jeg har med. 6-7 slike i steikepanna sammen med soppen gjør susen. Det var søren ikke dumt!

Soppen blir tilbehør til de gode karbonadene fra Coop, som jeg fant på tilbud denne uka. Karbonadene inneholder også gode grønnsaker som rød paprika, røde kidneybønner, gulrot og kikerter. Anbefales!

Den lille grillrista jeg fant for noen år siden gjør også susen på bålgrua. Den får jeg nemlig plass til i rygglomma inni 45-literen. Der er den aldri i veien for noe annet.

Ved solnedgang inntas siste måltid denne lørdagskvelden akkompagnert av underholdning via mobiltelefonen, både podcaster og TV-titting blir absorbert.

Det går heller ikke veldig lenge etter solnedgang at turbloggeren begynner å kjenne trøtteheten komme sigende. En hektisk jobbuke har bidratt til nettopp det.

I halvtitida er horisontalen funnet, men jeg beholder teltdøra åpen. Det er herlig med frisk luft inn i teltet på det viset.

Jeg våkner noen ganger i løpet av natta, men sovner fort igjen. Det er ikke mange lydene fra skogen på Apelandsneset, men ei ugle hører jeg noen ganger der inne i fra. 

I sekstiden fyres morgenbålet. Det er helt stille før soloppgang. Jeg nyter stillheten og varmen fra både kvistbrenneren jeg har tent og fra de siste kubbene med ved i bålgrua.

Trekken fra nord gir liv i morgendisen som danser utover Dyngjevågen og ut mot Krossneset. Etter hvert som det lysner mer og mer, så høres også mer liv fra skogen.

Kråketrekket er i gang ved soloppgangen i sjutida. En og annen ravn er også å se, og havørna ser jeg fly nordover lenger inne over Apelandsneset.

Jeg nyter hvert minutt av soloppgangen, der stjerna sakte klatrer oppover himmelen i øst på andre siden av Dyngjevågen. Det er første soloppgang i september i år!

Det har vært så og si helt stille på Vigdarvatnet den tiden jeg har vært her denne helga. Kun en kano med to padlere i går, en båt som tok en rundtur inn i Dyngjevågen, og ja, to stykker i båt i går kveld som var innom for en prat. De ville bare fortelle at hjortejakta starta søndag morgen. Han ene var grunneieren av Skorpeneset her, ble jeg fortalt. Hyggelige karer begge to.

I nitiden så fristes jeg mer og mer av den blikkstille vannflaten. Jeg ivrer etter å komme meg utpå igjen i båten.

Nedpakkingen av leiren går rimelig kjapt. Likeså lastingen av båten. Nå er den mye lettere også siden all veden er brent opp.

Litt over halv ti er jeg ute på Vigdarvatnet igjen og siger sørover med en grønn møresild noen titalls meter bak båten.

Nå vil jeg bruke en god time på veien tilbake til bilen og få fisket litt. Det har ikke blitt så mye fisking på turen, litt fra land på Skorpeneset uten noen fangst der, men jeg fikk en liten tass på overfarten i går. Nå vil jeg fiske litt rundt "Japan".

Like før jeg passerer nordspissen av den lille øya "Japan" som har fått navnet sitt av speiderne på Vigdarheim, så er det en liten tass på der bak. Den detter av like ved båten. Kort etter er det en ny på da jeg kaster langs land på øya. Den er innom håven en tur.

Det blir et par napp og kjenninger til før jeg setter kursen mot bilen igjen.

Jeg padler forbi et rognetre som har tatt på seg høstfargene allerede. Det er nok i tidligste laget vil jeg mene, men antar treet er stresset av noe, slik at det har trukket inn klorofyllet som normalt ville farget treet grønt enda litt lenger i høst. Her kan du lese om hvorfor trærne kan bli så fargerike på høsten.

Det er like stille på parkeringen ved Lindøy da jeg når dit som da jeg dro derfra i går. Ikke en sjel å se. Kun en annen bil parkert der.

Det slår meg da jeg pakker inn i bilen at denne turen her var av de virkelig fine jeg har hatt her på vannet. Det har blitt en del turer hit oppgjennom årene. At det var så lite folk å se overrasket meg litt denne helga. Med det fine været ville jeg trodd flere ville ta turen utpå enn de få jeg så. At også det nasjonale arrangementet "Natt-i-naturen" foregikk denne helga skulle kanskje også tilsi flere på overnattingstur. Natt-i-naturen på bloggen finner du her!

September er i gang, kanskje den fineste høstmåneden synes jeg. Det blir flere turer framover. Både på jobb til uka og ganske sikkert neste helg også. Neste helg tror jeg også packraften skal få bli med.

Her finner du flere bilder og filmsnutter fra turen:

Stay tuned!

PS. Her finner du mange av de fineste turene mine på Vigdarvatnet.