Med packraft og telt på vakre Vigdarvatnet

 

Det måtte bli mer tur denne pinsehelga, selv om værvarslet ikke var det aller beste. Dermed ble det ut på vannet igjen i Sveio, denne gang på Vigdarvatnet.

Det har blitt noen turer på dette store vannet opp gjennom årene og siste tur hit i samme ærend var sist i mars. Da blåste det langt mer enn hva denne søndagsmorgene oppviser. Nesten vindstille.

Ingen andre som meg på Lindøy der jeg legger ut i fra, bortsett fra en tysk bobil. Eieren der har nettopp landet en finfin ørret. Kanskje halvkiloen stor. Fornøyd virker i alle fall tyskeren i det jeg glir nordover godt før ni på morgenen.

Litt forbi "Skilpaddå" så er det fisk på der bak. Ingen storing, og som kultivering så blir den ørnemat.

Jeg ser ikke andre utpå vannet, men på Vigdarheim er det endel folk. Muligens en speiderleir.

Godt før ti er leiren etablert sør på Skorpeneset, på sedvanlig plass. Her er det en stund siden det var folk virker det som. Heldigvis så det ryddig ut da jeg ankom. Bålgrua som sist måtte restaureres, var nå i ok stand.

Med kun halvannen sekk ved med på turen er det heller kvistbrenneren som benyttes utover ettermiddagen. 

Utpå tidlig ettermiddag, etter lunsj, legger jeg utpå i båten og tar turen innover i Dyngjevågen. Her fiskes det i småvikene innover.

Tilbake igjen etter turen så kan jeg notere et halvt dusin ørreter som alle blir ørnemat. Den største bikket kanskje 250 gram.

Utover ettermiddagen så øker vinden fra nordvest på og da er det ikke feil at både dunjakka og anorakken er med. Været er som meldt.

Selv om stormkjøkkenet ble med på denne turen, så er det kvistbrenneren som sørger for både kaffevann og matvann. Det er godt med tørrkvist på neset her.

Timene utover ettermiddagen benyttes til avislesing, podcastlytting og litt krigshistorielesing, ispedd noen kast med stanga fra tuppen av neset i ny og ne.

I kveldingen fyrer jeg opp i bålgrua og nyter varmen fra bålet der jeg sitter tett på grua i campingstolen.

I løpet av dagen har jeg ikke sett mye folk, bortsett fra noen kanoer med speiderne fra Vigdarheim på avstand og to stykker som passerte neset i knallrøde kajakker. Det virket som de kom fra Lindøy og tok en rundtur på vannet.

Jeg er ikke veldig sein til køys på kvelden. Rimelig trøtt etter å ha vært ute hele dagen. På natta våkner jeg av regnværet som var meldt. Det bøtter ned en periode.

Værradaren til Yr forteller når det er trygt å forlate teltet på morgenen og etter en liten spasertur i crocs på de fine svabergene her, så starter jeg nedpakkingen.

Den siste ørreten er på i det jeg er midt mellom "Japan" og "Skilpaddå" på vei tilbake mot bilen. 

Ganske nøyaktig ett døgn etter at jeg la ut fra Lindøy i går, er jeg tilbake igjen. Nå kan jeg se tilbake på årets 12. tur der packraften var transportmiddelet. Den 14. utenatten i år ble altså foretatt på Skorpeneset.

Jeg tipper det blir en tur til Skorpeneset igjen over sommeren. Da blir det også soppjakt.