Frisk tur i packraft på Vigdarvatnet

 

Det skulle blåse friskt denne helga, men jeg tok likevel sjansen på en tur i packraften. Turen gikk til Vigdarvatnet med telt og godsaker i sekken.

Inne ved Lindøy tar ikke vinden særlig, men jeg ser det blåser friskt lenger ute. Litt over ett glir jeg nordover vannet i le av Lindøy denne fredagen i mars.

Jeg ligger tett på vestsida av "Japan" til jeg kjenner vinden og bølgene fra sida i det jeg er ute i åpent farvann på Vigdarvatnet. Det er frisk bris fra sørøst som meldt og kuling i kastene. Kanskje ikke så ille ennå, men spruttrekket kommer til sin rett virkelig.

Bølgene får nesten en kilometer å bygge seg opp i vinden helt fra Tveitaskog her ute og det merkes godt, men jeg er langt tryggere i packraften enn jeg ville vært i Allyen. Jeg har nemlig testet kanoen på vannet her i liknende vind.

Etter en liten halvtime er jeg framme og kan komme meg i land med alt pikkpakk for et lite døgn utpå Skorpeneset. Jeg fikk plass til halvannen sekk med ved på packraften og det bør holde tror jeg. I tillegg har jeg kvistbrenner og stormkjøkken med.

I totida er leiren vel etablert og helga kan bare komme. Den etablerte bålgrua på neset her måtte jeg restaurere litt. Dårlig gjort å gå fra grua i en slik dårlig tilstand synes jeg.

Utpå ettermiddagen fester jeg opp fjellduken mellom to furutrær tett på bålgrua og den demper vinden noe, men det blir likevel usedvanlig god trekk i kvistbrenneren.

Jeg tok med et lite digitalt termometer og det viser nesten 13 varmegrader som også er meldt for helgedagene.

Et lite forsøk med fiskestanga gjør jeg også i vinden, men det er nesten slitsomt i vinden som har tatt seg mer opp enn da jeg kom. Det går hvitt utpå. 

Ettermiddagen tilbringes aller mest i campingstolen tett på bålgrua og litt før solnedgang er det også fyr i den.

Det blir fine timer ved bålet utover kvelden der jeg underholdes av et par podcaster og litt TV-titting. Jeg angrer litt på at jeg ikke tok med meg en bok. Det savnet jeg litt.

Noen store kulinariske måltider ble det heller ikke som vanlig. Ostesmørbrødene jeg ofte tar med på slike turer gjorde susen. Den lille grillrista som alltid er med i sekken, ja den fungerer oppskriftsmessig.

Vinden roer seg litt mer etter solnedgang og det blir lunere ved bålet også, men jeg klarer fint å fyre opp all veden før sengetid. Jeg trenger ikke ved til morrabål, for tanken er å komme meg tidlig avgårde. Det er meldt langt kraftigere vind utover lørdagen. Jeg vil unngå den.

Jeg våkner flere ganger i løpet av natta av vindkastene som herjer i furutrærne og rister i teltet. Litt skeptisk for hjemturen da.

Litt før soloppgang er jeg på beina og starter såvidt å pakke leiren etter en kopp kaffe.

Gledelig er det å oppdage at vinden har dreiet mer østlig i løpet av natta og nå ser det overkommelig ut å padle rett over. Alternativet jeg så for meg var å padle gjennom Skorpesundet med vinden i ryggen og runde øya Skorpo på vestsiden og padle i le av den sørover. Da ville jeg bare ha noen hundre meter åpent hav før jeg ville komme i le av "Skilpaddå" ved Vigdarheim.

Båten er pakket og klar for seilas i halv åttetida og det går unna retning sørspissen av Skorpo. I det jeg nærmer meg den så merker jeg sjøen mer for her har den fått bygget seg opp mer enn ytterst i Dyngjevågen der Krossneset hindret det.

Endelig i le av "Skilpaddå" så takker jeg for et godt fungerende spruttrekk på packraften. Uten det, ja da ville jeg tatt inn litt vann ja, det er sikkert.

Sjarmøretappen forbi et tomt Vigdarheim leirsted og tilbake til bilen på Lindøy går helt smertefritt selvom jeg kjenner den kraftige sørøsten her også.

Det ble en virkelig fin tur som gikk så og si som planlagt til tross for den kraftige vinden. Den fine temperaturen gjorde jo sitt til at det var levelig. Dette var også tur nummer 3 med packraften til nå og teltnatt nummer to i år. Det blir garantert flere i vår.