Endelig fikk jeg Ally på vannet igjen etter en lang vinter. Vigdarvatnet fristet både til første kanotur og første teltovernatting i år. Det skulle vise seg at jeg ble ikke alene på Vigdarvatnet denne helga.
Jeg er faktisk etter Frank på vannet denne lørdag morgenen. Det pleier å være motsatt. Halv ni tar jeg de første padletakene fra Lindøy. Frank er allerede utpå der et sted. Bilen hans så jeg nemlig parkert på Lindøy.
Vigdarvatnet ligger aldeles blikk stille. Det er sjelden stille vær akkurat nå og slikt skjer ikke for ofte her på våre kanter av landet.
Jeg angrer litt på at jeg ikke tok speilreflekskameraet med på denne turen, men mobilkameraet får holde med kompaktkameraet som reserve.
Jeg ser ikke Frank utpå den speilblanke vannflaten noe sted. På Skorpeneset derimot ser jeg etterhvert en kjent skikkelse. Joda, der er Frank i land og tar frokosten ytterst på neset.
Det blir en times tid på Skorpeneset i solvarmen. Jeg får opp teltet for første gang i år og lempet inn sakene i det. Frank er bare på dagstur og skal ikke overnatte her.
Vi bestemmer oss for en tur østover mot Kollesundet og legger i vei snart med hver vår sluk bak kanoene.
Vi runder Krossneset og legger østover langs land. En liten tass er snart på sluken hos meg, men slår seg av like ved kanoen. Da er det liv der nede. Vi har sett et og annet vak i formiddag så de er våknet fisken.
Jeg tar en liten stopp på Sildatønneholmen for å kikke litt. En liten tur opp på toppen. Artig navn på denne holmen.
Vi legger snart kursen inn i Stutatrævika hvor vi har sett for oss en lunsj. Her er det en liten strand på østbredden som er fin å parkere i campingstolene.
Mens vi lunsjer så blåser det litt opp fra vest. Tydelig de 3-4 sekundmeterne som var meldt i ettiden som kom.
Før vi tar fatt på turen vestover igjen, så kikker vi innom hula i Kollesundet. Den er litt artig.
Foto: Frank Bergtun
Det blir litt tøffere tak vestover enn vi hadde østover på blankstilla. Vinden er kanskje opp i en 4-5 sekundmeter rett i mot og det kjennes i armene.
Vi anslår at vi bruker kanskje dobbelt så lang tid vestover igjen, som vi brukt østover. Det kjennes godt i kropp og armer da vi krabber på land igjen på Skorpeneset i tretiden.
Det blir fine ettermiddagstimer i hver vår campingstol. Nå er endelig den fine sesongen her igjen og vi har turer å snakke om og planlegge.
Frank legger turen hjemover seint utpå ettermiddagen. Da var han forsynt. Jeg er forsåvidt ikke helt alene i området, for det er kommet endel turfolk inn i Dyngjevågen mens vi var østover, og flere kommer til utover ettermiddagen. På kvelden teller jeg hele 6 camper rundt om i Dyngjevågen inkludert min egen. Det har jeg ikke opplevd før så tidlig på året.
Det er nok både været som har lagt seg over landet og ikke minst koronatiden vi er inne i som har gjort at folk søker ut lokalt. Det er tur i nærområdene som frister etter mye innetid.
I det sola slikker toppen av Valhest i sør like før ni, så stilner også vinden helt. Det er slett ikke noen verst kveld dette her, men kjølig er det. Frank la heldigvis igjen en sekk med ved til meg, så jeg har rikelig å holde varmen på.
Temperaturen kryper nok under null på natta, men jeg sover rimelig godt for det. Selv i sommerposen går det greit, med litt klær på riktignok.
Jeg blir liggende til åttetiden, men da er jeg ute og fyrer morrabålet. Sola har stått opp for lengst, men trærne her ytterst på Skorpeneset skaper fin skygge slik at det ikke blir helt drivhus i teltet.
I vinter gikk jeg til anskaffelse av et nytt liggeunderlag til tursesongen. Det fikk jomfrunatta på denne turen. Helt suverent, men det var nok greit å ha et skumunderlag under som ekstra isolasjon. Det er knapt noe i dette oppblåsbare.
Liggeunderlaget tar jaggu ikke mye plass i sekken, det er helt sikkert. Nå hadde ikke det gjort så mye akkurat på kanotur, men jeg sparer noen liter volum på vandreturene i år med dette.
Det er to camper på Krossneset
Jeg nyter noen morgentimer på neset med noen kaffekopper og noen kast med stanga. Det er en deilig morgen.
Litt over 11 er jeg på vannet igjen retning bilen og Lindøy etter en fantastisk fin natt på Skorpeneset.
Jeg padler rundt Japan og ser at det er en camp med folk på Lindøy ved stranda på østbredden. Var nok kanskje de jeg hørte i går morges da jeg la ut på turen.
Tilbake ved bilen så kan jeg se tilbake på en fantastisk flott start på kanosesongen. Like flott som den i fjor synes jeg, men den i fjor var noen uker tidligere. Noen fiskefangst ble det ikke bortsett fra den tassen jeg mistet. Det gjør ikke mye.
Selv med koronaviruset herjende i år og de restriksjonene som det gir oss, så håper jeg likevel på å nå målet mitt med 50 teltnetter i år. Denne helga ble første gjennomført. Trolig blir det teltnatt neste helg også.
Flere blogginnlegg fra Vigdarvatnet finner du her!
2 kommentarer:
Herlig å komme igang med kanosesongen! Og når du får blikkstille vann i tillegg...det er det ikke mye som slår etter min mening. Ønsker deg mange fine turer både med og uten kano i året vi er inne i!
Takk for det, Ole Morten! Håper du også får fine turer denne sesongen! :)
Legg inn en kommentar
Du må gjerne kommentere blogginnlegget.