Hvor går turen i 2022?

 

Nyttårsaften er ofte brukt til å se mot neste turår her i gården. Så også denne gang her på bloggen.

Til forskjell fra de sist foregående år, ja så er lite planlagt for neste år av turer. En av årsakene til det er vel litt den pandemien vi fremdeles er inne i. Hvem skulle trodd det for et år siden nå? Vi var jo sikre på at den skulle gå over dette året.

Helsa er også et aspekt når et nytt turår står for døra. Den bør være i orden skal det bli snakk om langturer til fots. En ny tur til Finnmark har vært luftet, men jeg tror nok ikke det skjer i 2022 for turbloggerens del i alle fall. Per nå er jeg usikker med tanke på smertene i foten som har tiltatt igjen i høst.

I oppsummeringen i går her på bloggen så ble det vel antydet at det ville bli brukt mer tid på Sørlandet enn i år, derfor er også bildet øverst valgt som heading på dette innlegget. Det blir mest sannsynlig langt flere uker på hytta til sommeren enn hva som ble brukt sist sommer.

Vinter og vår blir som tidligere med turliv lokalt med fiskestang eventuelt på isen igjen skulle kaldværet sette inn som sist vinter. Vinter- og påskeferie blir tradisjonen tro på Sørlandet kan jeg ganske sikkert si.

På vei innover mot Ilsvatnet i Etnefjellene

Med både en allykano og en packraft liggende klar sier det seg selv at de blir tatt i bruk igjen fra utpå vårparten en gang. Jeg nevnte el-sykkelen i går i blogginnlegget da og der har jeg også noen planer for den. Det går nemlig noen fine grusveier inne i Etnefjellene til gode fiskevann. Packraften kan nemlig få plass bak på el-sykkelen inn dit.

De lokale innsjøene vil helt sikkert også besøkes med Ally som foregående år. Vi er heldige slik sett her på Haugalandet med fine vann å padle.

Jeg håper å få til fjellturer lokalt også til fots i år. Både Vikefjell og Etnefjellene er selvsagte alternativer da. 

Til sommeren håper jeg på en tur også i høyfjellet og da tenker jeg packraften med. Hardangervidda ble ikke besøkt sist sommer da jeg hadde det i tankene så kommende sommer står det på lista, eventuelt lenger sør, i området Blåsjø/Setesdal Vesthei med packraften.

Slik jeg ser det i dag så blir det nok trolig både 4 og 5 uker på Sørlandet i til sommeren. De resterende friukene er da altså tiltenkt en tur i høyfjellet.

Høsten neste år får komme som den vil. Været avgjør mye hva jeg pleier å få ut av den, så også helsa som jeg opplevde sist høst. Den må også spille på lag.

Hva selve bloggen angår så er den godt besøkt ennå, selv om både den og bloggeren drar på åra. I år ble det også over 100 blogginnlegg, så vidt. De fleste lesverdige håper jeg.

Jeg håper du som leser bloggen også blir med neste år. Det blir det trettende bloggåret.

Godt nytt turår!

Stay tuned!