I packraft på innsjøen Isteren

 

To uker i sommer var avsatt til packraftturer, den første gikk til innsjøen Isteren vest for Femunden.

Med en del helsemessige utfordringer hos turbloggeren dette året, ja så har planleggingen av sommerturer bidratt til noen endringer fra tidligere. Vonde bein og føtter på både den ene eller andre måten har gjort at tunge bører måtte unngås så langt som mulig i sommer. Dermed ble innsjøpadling i packraftene rett fra veien en god løsning. En uke først på innsjøen Isteren ble planen for den første packraftturen i sommer.

Lørdag 6. juli

Vi har kjørt turen østover mange ganger, jeg og Frank, og nå var det dags for ny tur i den retningen. Vi møtes som vanlig på Espa for en middag sammen der for så en handletur etter ferskvarer på Elverum. Deretter full fart nordover Trysil mot Engerdal, nesten 80 mils tur hjemmefra.

Det er et skikkelig regnvær som møter oss der vi parkerer bilene mellom furutrærne ved Ormutua, en liten elv som munner ut på vestbredden av nordlige Isteren. Her har vi kort vei ned til vannkanten og kan enkelt laste båtene. Den første myggen er å se denne kvelden der vi laster om bord, men så var det ikke særlig flere å se resten av turen faktisk. Litt overraskende.

Det er meldt skiftende vær den kommende uka, men vi er godt forberedt på nettopp det og båtene lastes med mye godsaker, komfort og solide tarper. Man kan vel si at båtene er lastet til randen.

I halvåttetida lørdagskvelden siger vi utover Ormutua mot den nordlige delen av innsjøen Isteren. Her inne er det nesten vindstille, men i det vi siger ut på innsjøen retning Digerneset så merker vi litt av vinden og sjøen blir mer urolig. Det går likevel strålende å krysse sjøen her.

Frank har utstyrt oss begge med laminert kartverk over den nordlige delen av innsjøen vi har planlagt å tilbringe uka på. Først nå vil vi finne en camp nær Digerneset som danner vestgrensen til verneområdet vi vil besøke i dagene som kommer, nemlig Bjørnberga og Isteren naturreservat som den nordligste delen av innsjøen er underlagt.

Vi finner ganske kjapt ledig campplass lengst nord på Søndre Digerneset og her reises leiren for to netter bestemmer vi oss for. Det er meldt litt urolig vær nemlig, og vi har det ikke travelt med å forflytte oss. To overnattinger her.

Det har vært folk her før oss ser vi, og de har nok ikke akkurat hatt en naturvennlig tilnærming til plassen. Det irriterer oss alltid. Likevel så får vi en fantastisk fin kveld i campen denne første turdagen.

Søndag 7. juli

Vi stresser ikke andre dag på tur og nyter tilværelsen her på Digerneset. Vi har god mat og drikke med og rigger opp tarpene før regnværet som er meldt i dag.

Mellom bygene blir det litt fisking fra neset, der Frank tar inn en liten abbor. Vi er rimelig alene i området bortsett fra noen båter som dorger etter den store ørreten som skal finnes i innsjøen her.

Noen fiskemiddager blir det ikke på oss og det gjør heller ikke så mye siden båten er lastet med mange gode middagsalternativer.

Mandag 8. juli

Vi er på vannet i 10-tiden og finner vindretningen gunstig for oss. Den kommer fra sørlig retning og vi skal nordover mot Bjørnfjorden. Det passer oss utmerket der vi siger nordover med vinden i ryggen og runder spissen av det store Digerneset. Deretter tar vi retning østover mot østbredden av Bjørnfjorden.

Vi har begge snøret uti mens vi padler og Frank tar inn turens abbor nummer 2 fra båten kort fra Fjerdingsholmen. Litt større kanskje enn den han tok fra land i går.

Vi har retning den fine sandstranden på østbredden av fjorden, ikke lenge etter at vi passerer den største Fjerdingsholmen. Her blir det en strekk på beina før turen går videre nordover sjøen her for neste campplass.

Foto: Frank Bergtun

Ikke lenge etter strandpausen er det liv i enden av mitt snøre. Jeg fisker med en liten 6-fot Abustang fra båten og nå er det liv i den. Frank kommer opp bakfra og får et bilde av fangsten da jeg får den i håven.

Det er ingen ørret som jeg håpet på, men en gjedde på et par små kilo. Under 70cm, så da ble den tatt opp.

Forbi en helt stille Tjuvholmen siger vi videre nordover med vinden i ryggen. Det er helt stille rundt oss og vi har ikke sett andre som oss til nå i dag.

På det laminerte kartet Frank har laget til oss har han markert alle sandstrendene som finnes i området. Av erfaring vet vi at det der kan finnes ok campplasser og nå har vi kursen for neste på kartet.

Vi finner den fine stranda ledig, med en aldeles nydelig campplass rett innforbi under furutrærne der. Tarptrær kaller vi dem. Fine å feste tarpene til, med teltet under på plant underlag.

Vi tar likevel en kort rekognoseringstur i land før vi losser båtene for alt medbrakt. Her blir vi i to døgn er vi enige om. En nydelig plass med utsikt vestover.

Det brukes litt tid på å reise leiren slik vi vil ha den de kommende dagene. Vi klarer å få fine uteplasser under tarpene, der vi får plass til både campingstol og -bord under våre respektive tarpoppsett. 

Det er en mye brukt campplass dette her, naturlig nok med den fine stranda her. Også en opparbeidet bålplass er det her, men den venter vi med å bruke til vi finner nok nedfallskvist å brenne der. Vi befinner oss tross alt i et naturreservat med strenge regler for akkurat det. Artig nok finner vi på plassen en kvartfull vedsekk som vi berger under tarpen når regnværet setter inn.

Ettermiddagen og kvelden tilbringes under tarpene med god mat og drikke. Noen kast gjøres med stengene når lysten dukker opp til det. Ingen fangst å snakke om.

Tirsdag 9. juli

Finværet som er meldt ankommer på morgenen og vi har allerede planlagt dagens utflukt, nemlig en fjelltur opp i Søndre Bjørnberget. Vi vil nemlig se utsikten der oppe fra over den store innsjøen Femunden på andre siden av fjellet her. Med lett dagstursekk bør det også gå fint for beina til turbloggeren, fremdeles medisinert.

Vi legger turen om den fine Risbekksætra noen hundre meter nord for campen, derfra finner vi stien oppover i skogen mot første tjønn vi vil forsøke fiskestanga i.

Det er et fascinerende landskap vi vandrer gjennom her der vi etter hvert skimter det lille tjønnet mellom trærne i skogen som har blitt mer og mer glissen jo høyere opp vi har kommet.

Det blir noen kast med stanga, men ingen kjenning på noen av oss og vi fortsetter snart sørøstover oppover fjellet.

Foto: Frank Bergtun

Godt over skoggrensa får vi et virkelig flott skue nordover den mektige fjellsjøen Femunden. Flere ganger har vi krysset den for å vandre i Femundsmarka nasjonalpark. Vi ser godt Stor Svuku der nord i marka.

Her stifter vi også bekjentskap med en liten bukkeflokk med reinsbukker som tar runden rundt oss der vi sitter og nyter utsikten.

Artig opplevelse slikt og det minner oss samtidig på at vi er i Norges sørligste, samiske reinbeitedistrikt. Selv om det er tamrein som vi opplever, så gir det likevel et lite sus av den villmarken som en gang var her.

Vi legger etter hvert kursen vestover og får utsyn mot Sølenmassivet på andre siden av Sølensjøen vi vet befinner seg på denne siden av massivet, men ikke ses herfra.

Risbekktjønna runder vi på sørsiden og leter etter en lunsjplass mot nordenden. Fiskemessig helt resultatløst i tjønna her.

Turbloggeren har tatt med den lille kvistbrenneren i dagstursekken og Frank har tatt med kaffekjelen. Etter litt arbeid så blir det en kaffekopp til hver, sammen med nistepakken.

Vi fascineres stadig av landskapet vi vandrer i der vi etter hvert har retning campen igjen nedover mot Bjørnfjorden.

Vel nede i campen igjen etter flotte timer på fjelltur nytes ettermiddagen i leir på alle måter. Vi har en nydelig utsikt mot vest herfra der fjellet Elgpiggen lett gjenkjennes med sin markerte og spisse form.

Foto: Frank Bergtun

Det blir til og med et herlig bad på turbloggeren på ettermiddagen. Nydelig etter en varm dag på fjelltur.

Vi plages lite av insekter på denne turen, men litt knott er det og da fungerer kvistbrenneren suverent utover kvelden. Vi glemte nemlig begge å kjøpe med oss myggspiral vi snakket om før turen.

Det blir en fantastisk fin kveld der vi nyter turlivet med god mat og drikke i campingstolene under tarpen i solnedgangen.

Det meldes dårlig vær for morgendagen og vi bestemmer oss for å bli et døgn til på denne plassen. Vi gidder nemlig ikke å stresse ut i dårlig vær i morgen på leit etter neste campplass. Det får heller bli en slapp dag under tarpen.

Onsdag 10. juli

Det blir virkelig slaraffenliv i campen denne regnvåte dagen. Vi er heldige med vindretningen som treffer oss mest bakfra, fra sørøst. Da har vi bra le slik vi har satt opp leiren.

I løpet av disse dagene her har vi også fått samlet sammen endel nedfallskvist til en liten bålfyring siste kvelden her. Sammen med vedsekken vi fant da vi ankom, så får vi noen små timers bålfyring utover kvelden.

Torsdag 11. juli

Det tegner til å bli en finfin dag på Isteren denne torsdagen, men vi drøyer det godt utover dagen til vi starter å pakke ned campen. Vi er enige om at det er greit å få tørket både telt og tarp etter det fuktige været i går og i natt.

I halv ettiden er vi på vannet igjen og vil ta en runde nord i sjøen før vi finner siste campen på turen. 

I det vi legger i fra land er et ungt par ankommet nabostranda nord for oss i kano. Vi svinger innom og får en liten prat med det nederlandske kjæresteparet på norgesferie. Hyggelig prat. Vi har forresten sett flere kanofølger de siste dagene, men ingen i packraft.

Vi setter kursen nordvestover sør for Trolltjønnholmen retning Trolltjønna helt nord i innsjøen. Her er det et smalt sund vi padler gjennom før denne delen av innsjøen åpner seg opp lengst nord.

Vi sjekker ut potensielle leirplasser på rundturen rundt i tjønna, men blir ikke fornøyd med noen og etter en times tid er vi på vei ut i Bjørnfjorden igjen og legger kursen sørover langs vestbredden.

Ute på Bjørnfjorden igjen får vi en sørlig bris i mot som gjør at her må det brukes litt mer energi på padlingen enn vi liker. Vi velger å snirkle oss sørover langs vestbredden og finne le for bølger og vind der det går an.

Den verste sjøen gir seg litt da vi kommer mer i le av Bjørnfjordneset sør i Bjørnfjorden. Her ser vi av markeringene på kartet Frank har gjort at det finnes et par strender å sjekke ut for siste camp på turen.

Den fine stranda sørøst på Bjørnfjordneset finner vi ledig med flotte teltplasser. Tydelig mange som har vært innom her i årenes løp, men rent og ryddig akkurat her. Her blir siste campen på turen.

Campen er oppe seint utpå ettermiddagen og nå kan vi forsyne oss med alt som måtte finnes igjen i matsekken, siden det er siste kvelden på turen. Vi har hatt med mye god mat og nå er det bare å nyte resten av matlageret.

Fredag 11. juli

Vinden har snudd denne siste dagen på turen og vi vil ha den mer eller mindre i ryggen på vei tilbake mot Ormutua og bilene.

Vi nyter turen sørvestover der vi runder Bjørnfjordneset retning Drukningsodden. Vi forsøker oss på en liten prat med noen sveitsiske ungdommer på kanotur, men den blir rimelig kortvarig grunnet språkproblemer.

Vi sniker oss langs land forbi Drukningsodden og regner med at det navnet har sin åpenbare årsak. Vi er forsiktige.

Snart er vi innover i oset mot Ormutua og det stilner helt av nesten og sola bryter igjennom. Vi velger å sette kursen inn mot naustene og den lille stranda der. Litt lettere å komme i land på en strand enn der vi sjøsatte sist lørdag da vi startet turen.

Veien inn til naustene her er stengt med bom, men det er knappe hundre meter dit å bære utstyret. Bilene står parkert hundre meter lenger sør langs veien, rett sør for brua over Ormutua.

Allerede i går har Frank bestilt rom til hver av oss på herlige Røros Hotell, hvor vi har bodd flere ganger tidligere. Der vet vi at vi får et bra opphold. Nå settes kursen nettopp i den retningen. Neste tur er allerede bestemt, men det blir først fra i morgen av. Neste camp blir altså på Røros. 

Det gledes til det oppholdet!

PS! Se flere av mine turer i Grenselandet her! Alle mine turer med packraften finner du her!