Til Krossneset med packraft og telt

 

Det måtte bli en tur denne helga også til vanns og med telt og bålrøyk. Det fine høstværet måtte utnyttes til fulle.

Det blir en kort stopp hjemom etter jobbturen til Olalia. Båten lastes i bilen, alt annet er klart og etter få minutter settes kursen til Vigdarvatnet. Jeg vil ha meg et stille døgn alene.

Kursen på vannet settes mellom "Skilpaddå" og "Japan", øyene som speiderne en gang på Vigdarheim navnga etter formen på disse. Jeg har retning rett over vannet mot Krossneset.

Jeg har aldri campet på Krossneset før, knapt vært i land der, men nå ville jeg sjekke campmulighetene lengst vest på dette markerte neset i Vigdarvatnet. 

Det er kun kvistbrenneren som er tenkt å fyres i på denne turen, så jeg har lastet tre kvistsekker med i baugen på båten. Det bør holde lenge. Ellers er også en nyinnkjøpt buesag med. Den kan komme til nytte trenger jeg mer kvist.

Jeg finner ganske snart en grei campplass med utsikt vestover. Nordover ser jeg innover Dyngjevågen. Joda, den her kan fint fungere. Snart er leiren reist og jeg kan endelig nyte stillheten alene denne helga.

Det gode liv nytes til fulle denne siste kvelden i oktober. Her blir det lite halloweenstøy. Som vanlig er det noen podcaster som det høres på, samt nyheter på skjerm utpå kvelden. Akkurat slik jeg liker det.

Selv om jeg sov godt på Olalia sist døgn på tur med valgfagelevene mine, så er jeg ikke veldig sein denne lørdagskvelden. Horisontalen finnes allerede før ti. Da er det for tungt å holde øyelokka åpne.

Utpå natta kommer regnet som er meldt og jeg får lukket igjen teltdøra som har stått på vidt gap. Jeg sovner raskt igjen til regndråpene som treffer teltduken.

Jeg sover virkelig godt og er ikke på beina før litt før ti første dagen i november. Regnet har gitt seg og det er bare å nyte formiddagen ved kvistbrenneren. Jeg tar også noen kast med stanga nedenfor campen, men det er kun ett napp som kan loggføres.

Formiddagen nytes ved kvistbrenneren jeg er blitt virkelig fan av. Den kan virkelig anbefales.

I tolvtida så rives leiren og båten lastes for hjemturen. Jeg kan notere meg en fin campplass her som fungerte supert. På vei tilbake mot bilen vil jeg sjekke innom en plass litt lenger sør og se om det der finnes tilsvarende fin campmulighet. Jeg antar nemlig at det kan bli tilsvarende tur også neste helg.

Joda, plassen jeg er innom på land og sjekker på hjemveien har stort potensiale til en camp. Fine tarptrær var det også der, noe campen sist døgn manglet.

Jeg har redskap ute bak båten hele veien tilbake, men ikke et napp, akkurat som på turen over vannet i går. Vel, det gjør ikke all verden det. Denne turen ble uansett svært vellykket og svarte godt til forventingene.

Med brisen fra nord i dag, så gikk tilbaketuren langt raskere enn i går. I det jeg laster inn i bilen så kan jeg loggføre utenatt nummer 38. Jeg kan også notere meg at packraften er brukt 21 ganger til nå i år.

Kommende fredag blir det retur til Olalia igjen og da med valgfagklassen jeg underviser på 10. trinn. Med været som er meldt så kan det også da bli en flott tur i fjellet. Lørdag til søndag neste helg, ja da er jeg trolig tilbake på vannet lokalt her på Haugalandet, enten med kano eller packraft. Det vil være for dumt å sløse bort fint turvær innendørs selv om vi er i gang med november.

Med packraft og telt på magiske Vigdarvatnet

 

Det måtte bare bli tur igjen med packraften denne helga. Lørdag så bra ut på værmeldingen, søndag så fantastisk ut. Det ble slik.

Langt ut i oktober så er det lengre kvelder man møter og da er det greit å ha med nok ved til fyring. Ganske så kjølig kunne det også bli var det meldt. Hele to og en halv sekk med ved ble det plass til på packraften + en liten sekk med kjøpekvist og en kartong saft.

Både campingbord- og stol ble også med. Utrolig hvor mye packraften kan lastes med. Båten er lastet med alt som trengs for en natt på Vigdarvatnet.

Litt over halv elleve denne oktoberlørdagen siger jeg nordover forbi Vigdarheim og føler på vinden  som kommer rett fra nord. En kald nordavind opp i en frisk bris i kastene. Det må brukes litt krefter på overfarten.

Nesten framme i Otervik treffer jeg på en haug ungdommer i kano + noen voksne. Det er faktisk en valgfagfriluftslivsklasse fra Håvåsen ungdomsskole i Haugesund som er på sin overnattingserstur denne høsten. Artig å møte de, siden turbloggeren også underviser samme valgfag.

Litt over elleve er jeg framme og kan starte å bære i land. Jeg sender en melding til Frank om at jeg er framme i Otervik.

Jeg får restaurert bålgrua som noen har flyttet på siden sist jeg fyrte bål her. All veden får jeg også stablet opp ved siden av grua. I det jeg gjør meg ferdig med det, så dukker Frank opp nede i vika med fullastet båt han også.

Vi får en finfin ettermiddag i Otervik der campen etter hvert reises på plane, fine teltplasser kort fra bålgrua.

Vi nyter ettermiddagen i campen, for det er ikke særlig å ta turen ut på vannet. Der blåser det stikker og strå. Inne i vika der vi har etablert oss, der er det så og si helt i le for nordavinden.

I kveldingen stilner også vinden og det er bare å nyte den fine høstlufta som snart også krydres med bålrøyk fra grua. Det er akkurat slik vi liker det. Inne i mellom praten ved bålet så fisker vi litt i vika tett på campen, men det er helt resultatløst utover kvelden.

Ved bålet planlegger vi morgendagens rundtur på vannet. Det er meldt knakende fint vær. Blikk stille og sol fra skyfri himmel. 

Det er mørke natta da turbloggeren finner horisontalen i teltet og sovner til den deilige, kalde høstlufta som får slippe inn gjennom den åpne teltdøra.

Halv åtte er jeg på beina og får fyrt opp i bålgrua en times tid før soloppgang. Tåka ligger som meldt, tett over hele vannet. Nesten trollskt.

Snart er også kaffen klar. Skikkelig kokekaffe ble med på denne turen og nå er første kjelen klar. Frank har begynt å røre på seg i teltet hører jeg. Han får varm kaffe servert i det han er på plass ved bålet.

Tåka blir liggende over hele vannet i flere timer på morgenen, men det gjør aldeles ingenting for oss. Vi har hele søndagen til rådighet og nyter timene ved bålet.

Det er litt fugleliv rundt leiren til tider. Vi ser noen trosteflokker fly over oss, men klarer ikke å identifisere hvilken trosteart det kan være. Noen meiseflokker er også forbi via trærne i campen. Ute på et skjær ser vi to skarv som tørker vingene i det sola bryter gjennom tåka utpå tidlig formiddag.

Endelig begynner tåka å tape kampen mot sola. Sola varmer faktisk der den treffer ansiktet. Herlig!

I halv tolvtida er vi på vannet etter en lang og rolig formiddag i campen. Nå er alt ombord og campen i Otervik er ryddet og klar til andre gjester. Nå er vi klar for en rundtur på Vigdarvatnet. Vi setter kursen østover.

Det er som å padle på et svært speil. Det store Vigdarvatnet ligger blikk stille denne oktobersøndagen der vi siger østover med en sluk hver bak farkostene våre. Høsten rundt vannet speiles i vannflaten. Det er helt magisk!

Vi ser ikke en eneste sjel på vannet, men av og til så hører vi trafikken på europaveien ved Fjon. Det er noen kilometer dit. Lyden bærer godt i den stille høstlufta.

Det er hula i Kollesundet vi har lyst å besøke denne flotte oktobersøndagen. Begge har vi vært der noen ganger, men likevel artig å ta en tur til. 

Etter en tur inn i Stutatrevika og noen kast i oset der, så er det kun en liten etappe til før vi er i Kollesundet og kan besøke den flotte hula der.

Frank får en 3-4 hektos ørret i et bekkeos, men den sitter så lett på kroken at den får gå ut igjen. Ellers på hele rundturen er det kun noen napp å kjenne.

Vi får tatt de obligatoriske bildene i hula før vi legger kursen vestover igjen. Det er noen kilometers padling foran oss.

Det tar oss en times tid turen vestover til Lindøy og bilene som står parkert der. Vi nyter ettermiddagen på vannet, selv om det ikke er noen kjenning med fisken i vannet her.

Litt før tre takker vi hverandre for turen og kan rulle hjemover begge to etter et fantastisk flott høstdøgn på magiske Vigdarvatnet. Dette var en av de fineste høstturene vi har hatt her.

Dette var også utenatt nummer 36 i år for undertegnede. For 20. gang ble packraften benyttet som framkomstmiddel i år. Klarer jeg 6 til i høst? I så fall tangerer jeg antallet turer fra i fjor.

PS. Mine fineste turer på Vigdarvatnet jeg har hatt har jeg samlet her.

På tur med Frank og Bamse på Vigdarvatnet

 

Etter en melding fra Frank om tur denne søndagen så falt valget på vakre Vigdarvatnet for en søndagstur.

Det er småkjølige 2 grader da jeg pakker ut av bilen ved Lindøy litt over halv ti denne oktobersøndagen. Kort etter er også Frank og Bamse på plass. Det er første gang Bamse er med i packraft, men ikke første gang til vanns. Han var også med oss på overnattingstur i fjor høst, men da i Franks Allykano.

Bamse motsetter seg ikke en tur i packraft og finner snart sin plass oppå beina til Frank. Et blankstille Vigdarvatn møter oss der vi sakte glir ut mellom "Skilpaddå" og "Japan".

Jeg har snart snøret ute med en 18 gram møreungen som jeg har tatt kilosørret på her i vannet før, ja nå er det faktisk hele ti år siden.

Frank kunne tenke seg å se den fine campplassen i Otervik, som jeg fant i vår. Der kunne vi jo ta en tidlig lunsj.

Det tar oss en liten times tid overfarten til Otervik, men det gjør ingenting så stille og fint Vigdarvatnet viser seg i dag. Sola har også begynt å varme godt i det den er kommet høyere på himmelen.

Det er snart fyr i kvistbrenneren turbloggeren har med og kaffevannet er også snart på kok. Vi har mye å prate om siden sist vi var på tur og mye har skjedd siden den gang.

Fiskestanga blir også forsøkt i vika ved campplassen her og det er snart et par små ørreter på land. Bamse synes akkurat det er veldig spennende. 

Svart sluk ville ørretene ha i dag både fra turbloggerens og Franks sluksortiment. Ørreten ble lagt på en stein til ørna vi så senere på turen, faktisk to.

Foto: Frank Bergtun

Det blir noen timers tid i campingstolene denne søndagen før vi finner ut at vi vil videre og få en liten rundtur ut av det hele i dag. Slettes ikke feil det på en slik flott oktoberdag.

I halv tretida er vi på vannet igjen og setter kursen sørover den stille vannflaten. Vi vil ta turen til campplassen jeg benyttet på turen i september her på Vigdarvatnet. Det blir noen kilometers padling.

På overfarten så blir det en lite ørrettass på den svarte sluken jeg har bak båten. Den overlates til ørna her.

Med den nesten unormalt høye vannstanden så åpner det seg opp nye sund å padle. Alltid litt artig det å padle over områder som vanligvis er over vann.

Vi forsøker oss i et bekkeos og to også, men det er ikke annet enn noen napp og kjenninger fra ørreten. Sitte skikkelig vil de ikke utover ettermiddagen.

Klokka har bikket halv fem i det vi ankommer bilene ved Lindøy igjen. Nesten 7 timer har vi vært på tur i dag på vakre Vigdarvatnet som nå er omkranset av høstfarger. Det var slettes ikke feil med tur på vannet her i dag og vi avtaler at det ikke trenger å bli siste heller i høst.

På turen i dag så vi havørna, et par nøtteskriker og hørte hakkespetten skrike. Skarv så vi også. Ellers var det ikke så mye annet liv, ja bortsett fra to skjærgårdsjeeper som kjørte galmann en liten periode før de forsvant nordover vannet der de kom fra.

I det jeg ruller hjemover mot byen i 11 plussgrader, så kan jeg notere meg den 19. turen med packraften i år. Det blir garantert ikke den siste. Kanskje allerede neste helg?

PS. Vil du se flere av mine turer på vakre Vigdarvatnet, ja så klikker du bare her.

Endelig tur med packraft og telt igjen

 

Etter svært fuktige dager og uker så var det endelig vær til en ny tur med packraft og telt. Det var meldt brukbart turvær.

Jeg hadde noen alternativer å velge blant for denne lille helgeturen, men landet på Liervatnet i Sveio igjen. Det er en måneds tid siden sist tur hit.

Jeg er tidlig ute denne siste lørdagen i september og det er nesten vindstille på stranda på Lier da jeg laster båten. Småkjølige 5 grader bare, i lufta. Båten fullastes denne gang. Halvannen sekk med ved i baugen + (og nå banner jeg nok i kjerka) to sekker med opptenningsved fra jem & fix bak på hekken oppå pakksekken der.

Det er herlig å være på vannet igjen der jeg før halv ni glir sakte sørover vannflaten fra Lier retning Lindsliåsen der nede i sør. Snart er møresilda på slep bak båten.

Sola dukker opp bak Børshovda i nordøst med deilige varmestråler i min retning. Jeg må snart åpne opp anorakken litt. I øst på andre siden av Ålfjorden ligger Vikefjellet med morgentåke på toppene.

Det er faktisk litt fugleliv å høre fra skogen rundt vannet, ikke så mye som på vårparten, men litt likevel kan høres. Mest meiser.

Snart glir jeg inn blant holmene sør i vannet. Det er skyhøy vannstand etter den fuktige høsten til nå. For en måned siden var det langt lavere vannstand.

Jeg har leiren rigget før halv ti på holmen og er klar for en liten fisketur med båten bort mot bekkeoset fra Lindslitjønna noen hundre meter lenger sør i vannet.

Jeg har ørret etter sluken flere ganger, men ta skikkelig vil ikke fisken denne formiddagen. Jeg husker godt en meget pen ørret jeg tok her for noen år siden som må ha vært godt over halvkiloen.

Tilbake i campen så fyrer jeg kvistbrenneren med ferdig kjøpt kvist. Årsaken er jo selvsagt de fuktige ukene den siste tiden. Det ville blitt vanskelig å finne tørrkvist her på holmen nå. Alt er søkkevått.

Jeg har snart god fyr i Monsenbrenneren jeg har blitt skikkelig glad i. Den er med i rygglomma i sekken på alle turer. Nå er det snart varmt kaffevann.

I det jeg tar noen kast med stanga i tolvtida så kommer det en regnskur. Det var ikke meldt i dag og jeg ser på værradaren på yr at det vil komme flere. Da var det enda godt jeg fikk opp tarpen. Den er en velsignelse i dag viser det seg.

Den ene regnbygen avløser den andre utover ettermiddagen. Heldigvis er det ikke kaldt og jeg sitter tørt og godt under tarpen i campen. Den fungerer skikkelig bra tarpen jeg har med på denne turen, en billig tarp fra Sport Outlet til 295 kroner. Det er ingen dyr pris å betale for solid tarp.

Regnbygene gir seg litt etter litt utover ettermiddagen, men sola glimrer med sitt fravær. Vel, det gjør ikke mye. Temperaturen er finfin. Snart er det også middag på gang på kvistbrenneren.

Magre grillpølser servert i lompe er dagens middag på holmen sør i Liervatnet. Smaker utmerket.

Ettermiddagen går med til lett underholdning fra mobiltelefonen og noen kast inni mellom med stanga. Det er kun noen napp og ingen som vil sitte skikkelig.

I det Dagsrevyen tas på mobiltelefonen så fyrer jeg også opp i bålgrua. Halvannen sekk med ved bør holde fint. Jeg har også mye kjøpekvist igjen til kvistbrenneren.

Denne lille helgeturen er slettes ikke feil å ta til tross for litt fuktig vær denne lørdagen, nå i kveldingen er det virkelig fint. Høstlufta er akkurat slik den skal være på denne tiden av året. Det lukter høst.

Jeg roter det til litt med mobiltelefonen i kveldingen og plutselig vil den ha PUK-2 koden for å slå seg på. Vel, den har ikke jeg memorert utenatt så da er jeg faktisk uten mobil resten av turen. Ingen flere bilder blir det heller, litt trasig akkurat det synes jeg, for jeg hadde planlagt noen kveldsbilder. Jeg angrer på at jeg ikke tok med et kompaktkamera som jeg faktisk sto med i hånda hjemme i morges, men la igjen.

Høstnatta er slettes ikke veldig mørk, for fullmånen skinner gjennom skydekket og på morgenkvisten så lyser den opp bursdagsbarnet som er ute i et nødvendig ærend. Turbloggeren runder 56 denne septembersøndagen. I fjor ble dagen tatt i Etnefjellene.

Det blir bursdagskaffe rundt soloppgang denne søndagen. Jeg vet ikke hva klokka er nøyaktig, men vet at sola står opp i halvåttetida og nå skimter jeg den mellom skyene mot øst.

Litt utpå tidlig formiddag så legger jeg i fra holmen og setter kursen nordover med vinden på skrått bakfra i ryggen. Den røsker litt vinden på overfarten. Kursen settes mot bekkeoset fra Joavatnet. Der vil jeg ha noen kast og se om det står noen ørreter der.

En ørret mistes i bekkeoset fra Joavatnet, ellers ingen kjenning med andre der. Snart er jeg i vei mot bilen med en fin bris i ryggen.

Ergerlig var det med den mobiltelefonen som ikke ville samarbeide fra i går kveld av. Det viser vel også hvor mye den dingsen gjør med livet vårt. Jeg innrømmer glatt at jeg savnet sårt morgenavisene mine ved bålet i morges, nyhetsjunkie som jeg er. Neste gang skal jeg i alle fall ha med et kompaktkamera i reserve.

I det jeg pakker inn i bilen på Lier denne siste søndagen i september, så kan jeg se tilbake på den andre høstnatta utendørs i år, den 35. så langt. Packraften ble benyttet for 18. gang i år.

Neste helg går turen sørover til det blide sørland.