Novembertur i packraften

 

Med det stille været som ankom denne novemberlørdagen, ja da var jeg ikke i tvil. Det måtte bli en tur med packraften, kanskje den aller siste i år.

Vigdarvatnet ligger speilblankt da jeg siger utover fra Lindøy i halv nitiden. Greie 8-9 grader i lufta er det, men jeg angrer snart på at jeg glemte hanskene. Båten er lastet med en campingstol og dagstursekk. Ikke mye planer annet enn at jeg vil østover vannet i dag retning Fjon.

Kort etter start er det ørret på sluken. Jeg kastet på et vak inne ved land og nå er den på. Den lille teleskopstanga fra Berkley for prøvd seg litt igjen.

Ørrettassen får svømme ut igjen i vannet og jeg legger kursen østover mellom "Japan" og Lindøy. Langs sørbredden av "Japan" er ørret nummer to på. Den har startet godt den grønne møresilda. Ørreten er som nummer en i dag i størrelse og jeg slipper den ut igjen,

Jeg skifter til en tyngre sildesluk for å komme litt dypere når jeg dorger meg østover. Sluken er litt tung til stanga, men det går an å dorge med den.

Det er helt stille, men inne fra land er det et og annet pip mellom trærne. Jeg tipper det er meiser som samtaler der inne.

Jeg runder Berganes og siger østover utenfor Botsvika. I dette området er jeg sjelden og derfor også turen hit i dag. Jeg svinger en tur innom den markerte vika på vestsiden av Neset før jeg tar nordover mot Kollesundet.

Hula i Kollesundet er det østligste målet med turen i dag. En artig geologisk severdighet her på Vigdarvatnet. Jeg har vært forbi her noen ganger tidligere.

Med packraften så kommer jeg helt inn i hula og får de obligatoriske bildene her innefra.

Etter hulebesøket legges kursen inn i Stutatrævika. Der vil jeg ha lunsjen på den fine stranda på østbredden. Før jeg går i land der svinger jeg bortom vika der bekken kommer ut fra Stutatrævatnet og tar noen kast med stanga der.

Matpakken inntas i campingstolen kort fra kvistbrenneren som ble med i sekken i dag. Den gir fin varme til kalde fingre.

Med fin og tørr kvistved så kan nok denne kvistbrenneren gi virkelig høy effekt. Det er lett å se.

I tolvtida er jeg i båten igjen med retning vestover. Jeg ligger tett på land og svinger inn nord for Sildatønnholmen gjennom sundet der.

Det var meldt noen solgløtt i dag, men det ser jeg ingenting til. Derimot har jeg hatt litt yr den siste timen fra jeg lunsjet til jeg nærmer meg "Australia".

Jeg passerer denne speiderøya tett på nordsiden og legger kursen rett mot Lindøy.

Like før passasjen mellom Lindøy og "Japan" kaster jeg på et vak, men uten resultat. Det har vært svært få napp de siste timene.

I det klokka bikker ett denne lørdagen siger jeg de siste meterne inn mot land der bilen står parkert ved Lindøy. For en flott tur, selv uten særlig fiskefangst å skrive hjem om. Ikke veldig til spennende fugleliv ble observert på turen, men jeg kan krysse av for havørn og en spurvehauk, tror jeg det var.

Det er ikke ofte november kan gi slike fine muligheter til vanns her på mine kanter av landet, men i dag var en slik dag. Sist jeg padlet her i november var i 2018. Da besøkte jeg også hula i Kollesundet, men da i kano.

Vil du lese om flere av mine turer på Vigdarvatnet, ja så klikker du her. Alle turene mine i packraft finner du her.

Regnværstur

 

Det ble et par timer ut i formiddag med fiskestanga i regnværet, men uten noen store fangster å prate om.

To små på land som kultiveringsbidrag. Mange napp og kjenninger riktignok, men kun de to på land.

Det var et skikkelig vått vær å være ute i, i formiddag. Likevel ikke så kaldt, rundt 11 grader i lufta.

Valgfagtur til Olalia igjen

 

Fredag 1. november la vi i vei fra Oppheim i Ølen retning Olalia fjellstove, 21 fjortiser og to gamle gubber.

Det er nesten nøyaktig to år siden turbloggeren gikk denne turen sist, for i fjor var det ettervirkningene etter koronaproblemene som hindret tur da. Nå var det i vei igjen med kjekke ungdommer.

Etter uværet som hadde herjet Vestlandet siste døgn var vi litt spente på nettopp været og det var en saftig nordvestvind som feide innover fjellet da vi la i vei, men heldigvis fikk vi den mest i ryggen og da er den til hjelp også.

På veien rundt nordenden av Ongelsvatnet kommer en saftig snøbyge feiende nedover dalen. En smakebit på vinteren kanskje?

Det er godt å se hytta dukke opp bak svingen der nede og vite at Per Andreas allerede er i gang å fyre opp inne.

Kvelden kommer fort og det er snart også fyr i grillene utenfor. Middagen er nemlig lett grillmat som hver enkelt selv er ansvarlig for. Ellers er det matpakker med i sekken til de andre måltidene.

Det blir en stjerneklar kvelds- og nattehimmel over Olalia og vinden avtar også mer og mer utover kvelden og natta.

Det stilner etter hvert mer og mer i fjellstova jo lenger ut på natta vi kommer. Per Andreas er likevel oppe en tur og to og må ta en alvorsprat med en og annen som ennå har lopper i blodet. Ellers går natta stille for seg.

Turbloggeren er som vanlig først på beina allerede i sekstiden og tar første kaffekopp og første vakt. Det tegner til en finfin dag i øst.

Det lysner mer og mer utover lørdagsmorgenen og sola bak horisonten farger himmelen finere og finere. Elva nede i dalen har god vannføring og høres godt i det stille været.

I det vi står i utvask og nedpakkingene på morgenkvisten, så dukker det folk opp. Det er en dugnadsgjeng fra turistforeningen som skal foreta nedvask og dugnadsarbeid på fjellstova etter sommersesongen. Vi får en hyggelig prat med et par av dem før vi er klar for avgang.

I titida legger gjengen vestover igjen etter et flott, lite døgn på denne perlen av en turisthytte som Haugesund turistforening eier og drifter.

På veien vestover igjen møter vi på flere som skal på dugnad på Olalia. I halv tolvtiden er alle tilbake på Oppheim der bussen ganske snart etter dukker opp.

Det er en rimelig trøtt gjeng som entrer bussen og er klar for siste etappe tilbake til Haugesund og skolen. Siste møte med denne gjengen før vinteren blir kommende onsdag. Da blir det førstehjelpskurs.

Neste tur til Olalia for turbloggeren og kollega Per Andreas er bare to uker unna. 15. november legger vi i vei igjen, men da med valgfagklassen på 10. trinn. Det er siste valgfagklasse av fire som tar turen til Olalia denne høsten.