Packraftsesongen oppsummert

 

De første frostnettene har ankommet nå seinhøstes og det kan være på tide å se tilbake på turene med packraften i år. Nå blir det nok ingen flere turer til vanns på denne siden av årsskiftet i alle fall.

Allerede i mars var packraften i bruk og da med en halvveis handikappet kaptein ombord. Turen gikk til nabokommunen Tysvær og til et av vannene med navn Storavatnet der. En virkelig fin start på sesongen den dagsturen.

Foto: Frank Bergtun

Det ble enda en tur til i mars i år, nemlig på palmesøndag. Turen gikk til nabokommunen i nord. Nydelig, småkjølig vær og røye i håven.

Søndag 21. april møtte jeg Frank ved et vann i nabokommunen og vi fikk oss en aldeles nydelig dagstur der Frank ble kåret til vinner i antall arter.

En liten uke etter forrige tur var jeg igjen i packraften og på denne turen minnes en finfin ørret i håven som ble tatt i lunsjpausen.

Allerede 1. mai var jeg igjen på vannet og denne gang gikk turen til Liervatnet, et vann som er besøkt flere ganger denne sesongen.

Fire dager etter var jeg også i packraften, denne gang på vakre Vigdarvatnet for en dagstur der i skikkelig vårstemning med gjøken som gol fra flere kanter av vannet.

Så var det klart for turen som var planlagt lenge, ja siden i fjor egentlig. Turen gikk igjen opp i Etnefjellene med packraft og el-sykkel. Jeg og Frank gjentok turen fra i fjor og denne ble enda finere synes vi.

Siste søndag i mai fikk packraften  igjen vann under kjølen med en finfin tur på stille vann i Sveio. Der fikk jeg for første gang se en oter her på Haugalandet. Det var artig!

Aller siste dag i mai pakket jeg båten full for en komfortabel overnatting på Liervatnet i Sveio. En fin liten treningstur før turene i sommer.

Lørdag 6. juli la vi i vei på sommerens første tur som var planlagt i hele vinter og vår. Vi la ut på innsjøen Isteren for en liten uke der. Det ble en virkelig flott tur vi fikk oss der nord i innsjøen.

Planen etter Isteren var tur på Hardangervidda med packraftene, men dårlig vær der gjorde om på den planen og vi tok heller turen ned tømmerrennene i Femundsmarka, nærmere bestemt gikk turen fra Synnervika i nordenden av Femunden, via tømmerrennene og Feragen til Håsjøen øst for Røros. En fantastisk fin, liten tur med to overnattinger underveis.

Jeg og Frank skilte lag etter turen i Trøndelag og jeg la kursen sørover igjen mot hytta på Sørlandet. Før jeg endte der, så stoppet jeg opp i Setesdal Austhei og besøkte et for meg nytt område. Her ble det et herlig møte med flott natur øst for Setesdalen i packraften.

Jeg er knapt kommet skikkelig i gang igjen på jobb etter sommeren, før jeg er på vannet igjen i packraften og tar et komfortabelt døgn igjen på Liervatnet i Sveio.

Helt sist i august lastet jeg packraften med mye godt og la ut på vakre Vigdarvatnet igjen for et herlig døgn der. Her ble det også en fin soppfangst.

September var knapt en uke gammel da jeg igjen var opp i Etnefjellene med el-sykkelen og packraften. Et nydelig høstvær måtte utnyttes til fulle for en hel helg oppe i herligheten.

September var ikke halvveis en gang før jeg var på vannet igjen og tok et døgn (igjen!) på Liervatnet i Sveio. Jeg hadde tro på soppfangst, men lite av det. Derimot ble det en fin ørret fra land.

Siste helg i oktober la jeg for siste gang i høst ut fra Lier i packraften på Liervatnet i Sveio. Det ble en flott tur og en siste teltnatt for i år på turbloggeren.

Da det i november en lørdag slo til med helt stille vær og levelig temperatur, ja så kom packraften på vannet igjen og det ble en finfin dagstur på Vidarvatnet. Med den turen så ble nok denne sesongen i packraft rundet av tenker jeg.

Da ble det jaggu hele 18 turer i packraften denne sesongen. Det hadde jeg nok ikke trodd tidlig i vår at det skulle bli. At det kan gjentas neste år, ja det skal man ikke se bort i fra. Det blir nok garantert turer igjen på både Liervatnet og Vigdarvatnet, men også på andre lokale vann og vassdrag neste år, for ikke å snakke om retur også opp i Etnefjellene med både packraften og el-sykkel til våren igjen.

På første kastet!

 

Det måtte bli en tur ut i formiddag med fiskestanga til tross for ufyselig vær fra nordvest og kun 5-6 varmegrader i lufta.

Med været som hamret løs på Haugalandet i dag, ja da var det å finne fram til fiskeplasser som lå i le for den verste vinden. En helt ny fiskeplass ble første besøk i dag og der var det fisk på sluken på første kastet faktisk. En finfin fjordørret på mellom 6 og 7 hekto og i godt hold.

Det ble et par mindre også, inntil jeg flyttet meg til en gammel, kjent plass, men der gikk jeg resultatløst i fra etter en liten times tid.

Den siste plassen jeg var innom i formiddag gav ingen fangst.

Siste tur i høst til Olalia

 

Kvart over tre denne fredagen midt i november la vi i vei mot Olalia Fjellstove. Den andre turen i høst for turbloggeren.

Denne fredagen var det klassen på 10. trinn jeg underviser sammen med Per Andreas som skulle avslutte turene til Olalia Fjellstove denne høsten. Tre klasser har tatt turen inn tidligere i høst, og sist for meg og Per Andreas var turen inn var for nøyaktig to uker siden, da med klassen vår på 9. trinn.

Tåka ligger rimelig tett nedpå veien innover, men sikten er grei nok. Vi har vinden i ryggen stort sett med litt yr og regn om hverandre. Målet er å komme oss inn før mørket senker seg.

Da klokka nærmer seg halv fem og en stund etter at sola er gått ned, den vi ikke så noe til, ja så dukker fjellstova opp der nederst i bakken. Vi vet at Per Andreas allerede er i gang med å fyre opp hytta der inne.

Turbloggeren fyrer i peisen, mens elevene finner rommene sine og rer opp senger og pakker ut. Alle har bidratt til å bære inn fellesmiddagen for kvelden, nemlig alle ingredienser til fredagstaco. Kort etter ankomst er kjøkkengruppa i gang, mens borddekkergruppa dekker på inne i spisesalen.

Det er ikke vær til å være ute på kvelden, så det gir seg selv. Avslapning på rommene og i peisestua. Alle deltar på Olali-quizen klokka ni, der et av rommene går av med seieren. 

Det blir forholdsvis stille i tolvtiden, men både turblogger og Per Andreas er et par turer rundt i løpet av natta og må ta en alvorsprat med noen som tydelig er på en hormonkarusell. De er tydelig midt i tenårene!

Turbloggeren er igjen først oppe lørdag og drikker kaffe til noen av gutta som synger i dusjen nedenunder. Det er i alle fall noen som ikke trengs å vekkes i dag.

Det går radig på morgenkvisten og nøyaktig klokka ti legger klassen i vei vestover igjen, men nå kledd godt for vinden og været vi nok møter på vei ut igjen.

Joda, det er en iskald vind som kommer inn fra vest og vi får den rett i trynet over haugen der vi ser ned på Ongelsvatnet. Snøvær i mot!

Vel, ungdommen er kledd for føret og det høres ikke et knyst derfra gjennom snøværet. Det er ikke verst.

Det går heller ikke lange stunden før snøværet er forbi og sola faktisk fyller landskapet rundt oss med ørlite solvarme. Det er værkontraster i formiddag!

At sekkenen er langt lettere på vei ut, enn inn er tydelig, for utmarsjen går langt raskere enn innmarsjen i går. 

De raskeste elevene har tatt turen ut igjen på under timen, mens turbloggeren med de aller siste trengte litt over timen ut igjen. 

Det er tydelig at mange setter pris på at også bussen er langt foran skjema og det er så og si bare å laste inn der og finne et varmt sete for elevene.

Nå blir det stillstand på valgfaget fram til uke 7 neste år. Da møtes vi igjen og tar fatt på vårsemesteret sammen. Fram til da avspaserer vi valgfagtimene.

Vil du lese mer om min lærerhverdag her på bloggen, med bl.a. naturfag og friluftsliv på timeplanen, ja så klikker du her.

Novembertur i packraften

 

Med det stille været som ankom denne novemberlørdagen, ja da var jeg ikke i tvil. Det måtte bli en tur med packraften, kanskje den aller siste i år.

Vigdarvatnet ligger speilblankt da jeg siger utover fra Lindøy i halv nitiden. Greie 8-9 grader i lufta er det, men jeg angrer snart på at jeg glemte hanskene. Båten er lastet med en campingstol og dagstursekk. Ikke mye planer annet enn at jeg vil østover vannet i dag retning Fjon.

Kort etter start er det ørret på sluken. Jeg kastet på et vak inne ved land og nå er den på. Den lille teleskopstanga fra Berkley for prøvd seg litt igjen.

Ørrettassen får svømme ut igjen i vannet og jeg legger kursen østover mellom "Japan" og Lindøy. Langs sørbredden av "Japan" er ørret nummer to på. Den har startet godt den grønne møresilda. Ørreten er som nummer en i dag i størrelse og jeg slipper den ut igjen,

Jeg skifter til en tyngre sildesluk for å komme litt dypere når jeg dorger meg østover. Sluken er litt tung til stanga, men det går an å dorge med den.

Det er helt stille, men inne fra land er det et og annet pip mellom trærne. Jeg tipper det er meiser som samtaler der inne.

Jeg runder Berganes og siger østover utenfor Botsvika. I dette området er jeg sjelden og derfor også turen hit i dag. Jeg svinger en tur innom den markerte vika på vestsiden av Neset før jeg tar nordover mot Kollesundet.

Hula i Kollesundet er det østligste målet med turen i dag. En artig geologisk severdighet her på Vigdarvatnet. Jeg har vært forbi her noen ganger tidligere.

Med packraften så kommer jeg helt inn i hula og får de obligatoriske bildene her innefra.

Etter hulebesøket legges kursen inn i Stutatrævika. Der vil jeg ha lunsjen på den fine stranda på østbredden. Før jeg går i land der svinger jeg bortom vika der bekken kommer ut fra Stutatrævatnet og tar noen kast med stanga der.

Matpakken inntas i campingstolen kort fra kvistbrenneren som ble med i sekken i dag. Den gir fin varme til kalde fingre.

Med fin og tørr kvistved så kan nok denne kvistbrenneren gi virkelig høy effekt. Det er lett å se.

I tolvtida er jeg i båten igjen med retning vestover. Jeg ligger tett på land og svinger inn nord for Sildatønnholmen gjennom sundet der.

Det var meldt noen solgløtt i dag, men det ser jeg ingenting til. Derimot har jeg hatt litt yr den siste timen fra jeg lunsjet til jeg nærmer meg "Australia".

Jeg passerer denne speiderøya tett på nordsiden og legger kursen rett mot Lindøy.

Like før passasjen mellom Lindøy og "Japan" kaster jeg på et vak, men uten resultat. Det har vært svært få napp de siste timene.

I det klokka bikker ett denne lørdagen siger jeg de siste meterne inn mot land der bilen står parkert ved Lindøy. For en flott tur, selv uten særlig fiskefangst å skrive hjem om. Ikke veldig til spennende fugleliv ble observert på turen, men jeg kan krysse av for havørn og en spurvehauk, tror jeg det var.

Det er ikke ofte november kan gi slike fine muligheter til vanns her på mine kanter av landet, men i dag var en slik dag. Sist jeg padlet her i november var i 2018. Da besøkte jeg også hula i Kollesundet, men da i kano.

Vil du lese om flere av mine turer på Vigdarvatnet, ja så klikker du her. Alle turene mine i packraft finner du her.

Regnværstur

 

Det ble et par timer ut i formiddag med fiskestanga i regnværet, men uten noen store fangster å prate om.

To små på land som kultiveringsbidrag. Mange napp og kjenninger riktignok, men kun de to på land.

Det var et skikkelig vått vær å være ute i, i formiddag. Likevel ikke så kaldt, rundt 11 grader i lufta.

Valgfagtur til Olalia igjen

 

Fredag 1. november la vi i vei fra Oppheim i Ølen retning Olalia fjellstove, 21 fjortiser og to gamle gubber.

Det er nesten nøyaktig to år siden turbloggeren gikk denne turen sist, for i fjor var det ettervirkningene etter koronaproblemene som hindret tur da. Nå var det i vei igjen med kjekke ungdommer.

Etter uværet som hadde herjet Vestlandet siste døgn var vi litt spente på nettopp været og det var en saftig nordvestvind som feide innover fjellet da vi la i vei, men heldigvis fikk vi den mest i ryggen og da er den til hjelp også.

På veien rundt nordenden av Ongelsvatnet kommer en saftig snøbyge feiende nedover dalen. En smakebit på vinteren kanskje?

Det er godt å se hytta dukke opp bak svingen der nede og vite at Per Andreas allerede er i gang å fyre opp inne.

Kvelden kommer fort og det er snart også fyr i grillene utenfor. Middagen er nemlig lett grillmat som hver enkelt selv er ansvarlig for. Ellers er det matpakker med i sekken til de andre måltidene.

Det blir en stjerneklar kvelds- og nattehimmel over Olalia og vinden avtar også mer og mer utover kvelden og natta.

Det stilner etter hvert mer og mer i fjellstova jo lenger ut på natta vi kommer. Per Andreas er likevel oppe en tur og to og må ta en alvorsprat med en og annen som ennå har lopper i blodet. Ellers går natta stille for seg.

Turbloggeren er som vanlig først på beina allerede i sekstiden og tar første kaffekopp og første vakt. Det tegner til en finfin dag i øst.

Det lysner mer og mer utover lørdagsmorgenen og sola bak horisonten farger himmelen finere og finere. Elva nede i dalen har god vannføring og høres godt i det stille været.

I det vi står i utvask og nedpakkingene på morgenkvisten, så dukker det folk opp. Det er en dugnadsgjeng fra turistforeningen som skal foreta nedvask og dugnadsarbeid på fjellstova etter sommersesongen. Vi får en hyggelig prat med et par av dem før vi er klar for avgang.

I titida legger gjengen vestover igjen etter et flott, lite døgn på denne perlen av en turisthytte som Haugesund turistforening eier og drifter.

På veien vestover igjen møter vi på flere som skal på dugnad på Olalia. I halv tolvtiden er alle tilbake på Oppheim der bussen ganske snart etter dukker opp.

Det er en rimelig trøtt gjeng som entrer bussen og er klar for siste etappe tilbake til Haugesund og skolen. Siste møte med denne gjengen før vinteren blir kommende onsdag. Da blir det førstehjelpskurs.

Neste tur til Olalia for turbloggeren og kollega Per Andreas er bare to uker unna. 15. november legger vi i vei igjen, men da med valgfagklassen på 10. trinn. Det er siste valgfagklasse av fire som tar turen til Olalia denne høsten.