I packraften på magiske Vigdarvatnet

 

Valget falt på vakre Vigdarvatnet da packraften skulle luftes i dag, første søndagen i mai. 

Vigdarvatnet møtte meg innhyllet i lett tåke, men sikten var likevel god i åttetiden i morges. Helt stille på vannet der jeg seig utover fra Lindøy som var okkupert av flere barnefamilier på overnattingstur.

Et yrende fugleliv i skogen rundt vannet og jaggu hørte jeg ikke gjøken også for første gang i år. Skal si det ble vårstemning. Både fra Tveitaskogsiden og fra Tveit var det koko å høre over vannet. Lyden bar virkelig bra i den lette tåka.

Våren har eksplodert i de siste dagers sommervarme. I morges derimot var det ikke tosifret temperatur en gang da jeg la i vei utover.

Jeg tok kursen mot Dyngjevågen for litt villmarksfølelse der inne og fulgte Skorpeneset nordover på østsiden innover. Det var også langs land her det ble første fangst ombord. En liten ørrettass.

Inne i de grunne vikene innerst i Dyngjevågen ble det flere småtasser på sluken. Den lille, røde Aura Flake i 7 gram fungerte godt på grunt vann der inne.

Etter en liten strekk på land i Dyngjevågen tok jeg kursen utover igjen mot sørspissen av Skorpeneset. Her ble det lunsjbål og termoskaffe.

Et par småtasser kom ombord også utover Dyngjevågen og da jeg gikk i land for lunsj, ja da må jeg nok ha bikket 8-10 ørreter de første to timene i formiddag.

Jeg har funnet ut at de 20-30 cm jeg har foran beina i packraften ikke er så dumt likevel. Her får jeg nemlig plass til en gammel pakksekk med bjørkeved når jeg er på dagstur som i dag. Det er også godt med den ballasten når jeg ikke har storsekken foran på båten.

Det blir et par timers lunsj og bålfyring ytterst på Skorpeneset. Inni mellom tar jeg noen kast med stanga fra neset og et par ørrettasser blir det her også. Jeg bruker en god, svart modifisert sluk fra tuppen her. Da når jeg også lenger ned i vannmassene.

I ett-tiden legger jeg i fra land og setter kursen sørover vannet igjen. Nå tar jeg retning mot Tveitaskog og inn sør for Lindøy etter hvert. Klauv, den høyeste fjelltoppen i Haugesund kommune har jeg over baugen på vei sørover vannet. Lave tåkeskyer visker ut den 246 meter høye kommunetoppen der framme.

Det blir et par småtasser til på vei sørover og i det jeg tar en kort landkjenning på Lindøy for å strekke på beina, kan jeg notere meg enda 3 småtasser ombord.

Det er så vidt det er vann nok under kjølen i det jeg siger gjennom sundet mellom "Japan" og Lindøy. Jeg subber akkurat forsiktig nedi en stein. Det forteller også at det er noe lav vannstand i Vigdarvatnet i disse dager.

Klokka er nesten halv fire da jeg pakker inn i bilen. For en flott turdag det her var. Herlig "føre" på vannet, fra blankstille til kun en svak bris de timene jeg var på tur i dag. Noen dråper var det i lufta en periode, men ingenting å bli våt av.

Nå blir det ikke før i 17.-maihelga packraften er tenkt med på tur igjen. Blir det finvær da, ja så bærer det opp i Etnefjellene igjen med packraft og el-sykkel. Det gledes!

PS! Her kan du se og lese om de fineste turene mine på eventyrlige Vigdarvatnet. Vil du se alle turene mine her på bloggen med packraften klikker du her.