Med packraften på Straumsfjorden i Setesdal Austhei

 

Jeg har kjent til dette området en stund, men aldri besøkt det selv, men nå var det endelig klart for en tur dit opp, i Setesdal Austhei.

Bremsene på bilen får kjørt seg godt på fylkesveien mellom Høydalsmo i Telemark og Valle i Agder der de virkelig skriker av varme på vei ned mot Dalen. Det er sjelden jeg kjører slike bratte veier, men nå tok jeg snarveien mot Setesdal for siste packrafttur denne sommerferien. Til helga er det ned på Sørlandet igjen og avslutte der med de tre siste ukene før jobb igjen.

Jeg skal nemlig opp i Setesdal Austhei og besøke Straumsfjorden, et padleeldorado på disse kanter av landet sies det.

Det går raskt sørover Setesdalen og der det skiltes til Straume tar jeg inn og kjører en smal bro over Otra. På grusveien sørover på østsiden av Otra en drøy kilometer, så svinger jeg inn til venstre. Der er det en bom. Den så jeg ikke helt komme. Låst med hengelås.

Vel, her var det bare å undersøke litt, og joda, inne i den røde boksen ved bommen er løsningen på alt. Nøkkelen til bommen får jeg tak i ved å ringe nummeret under en av de 3 nøkkelboksene. Jeg får svar med en gang, ingen problemer. God tur og skitt fiske ønskes jeg.

Fiskekort og veiavgift vippses enkelt. Jeg kjøper kort for 4 dager, da er jeg sikret fra og med i dag også. 440 kroner til sammen.

Det er meget god info i boksen ved bommen, og kartet som viser hvor fiskekortet gjelder avfotograferes som det oppmodes om.

Endelig gjennom bommen så kan turen oppover i austheiene bare begynne. Det er noen kilometer kjøring opp til Mjåvatnet.

 

Jeg er oppe ved parkeringen i vestenden av Mjåvatnet, 764 moh. etter et kvarters kjøring oppover. Her er det fine forhold å parkere og sjøsette båter. 

Det står noen biler parkert her og jeg antar det er andre på tur i området her eller hyttefolk, for det er noen hytter innover i området har jeg sett på kartet. Veien går ikke lenger enn hit, og dermed er båt sikkert hensiktsmessig transport videre. Det er en båtrampe innerst på parkeringen.

Jeg er helt alene her mens jeg pakker i båten. Det skal bli fint å være på vannet igjen og jeg har en god etappe foran meg i dag antar jeg, men kun én bæring. Det skal nemlig bæres minst mulig på denne turen.

Båten er pakket med mye godsaker og jeg har ingen ambisiøse ekspedisjonsplaner, annet enn å finne meg en fin strand og ha basecamp der til fredag.

Turkompis Frank sto over denne turen i sommer, men jeg fikk overta kartet han hadde kjøpt og der hadde han som på Isterenturen også her markert inn aktuelle sandstrender å sjekke ut. Jeg holdt en knapp på en av disse lengst nord i Straumsfjorden, men først måtte jeg padle Mjåvatnet helt til endes i øst.

Jeg bruker en drøy times tid på de knappe 4 kilometerne Mjåvatnet utgjør, før jeg når utoset og der bæreetappen ned til Straumsfjorden starter. Jeg la merke til at dette vannet hadde fått seg et kunstig utos mot vest og jeg antar det er snakk om et lokalt småkraftverk på Straume som henter vann herfra. Det er en slags demning av noe slag der utoset i øst er ser jeg.

Bæreetappen ned til Straumsfjorden tar jeg i en togang. Først ryggsekk, matsekk og alt annet løst for så vest og båt til slutt. Det er ikke lange biten å bære. Et par hundre meter bare på tydelig sti.

Jeg er snart over og klar for siste padleetappe i dag og nå er jeg nede på selve Straumsfjorden. Jeg har et regnvær i ryggen vet jeg som skal komme innover heiene her om ikke lenge. Temperaturen er fin og det er bare en svak bris utpå ser jeg. Det her bør gå fint

Kursen settes nordover Straumsfjorden og jeg har også snart en sluk bak båten. Det går heller ikke mange minuttene før det er fisk på der bak. En liten tass av en austheiaure. Jeg slipper den ut. Kort etter er det en ny på i samme størrelse. Joda, jeg har snappet opp at i selve Straumsfjorden, ja så står de tett. Det får jeg jo kjapt bevis for her.

Jeg dropper fiskestanga da og speider heller etter campplass for turen. Passerer strender som Frank har merket av på kartet jeg fikk av ham, men de har ikke de fasilitetene jeg ønsker. Plant underlag og tarptrær. Siste sjanse ligger lengst nord og der må det bli camp.

Lengst nord i Straumsfjorden er det en godt brukt campplass og den sjekker jeg inn på. Problemet er at her er det ingen trær å feste tarpen i og det haster litt for nå kjenner jeg de første dråpene. Heldigvis har jeg den lille saga med i sekken og oppe i et bjørkekratt noen hundre meter fra campen finner jeg to fine bjørker som må finne seg i å være tarptrær disse dagene. Funker supert!

Ved hjelp av alle bagasjestroppene jeg har med så får jeg festet bjørkeraiene til buskaset og ved hjelp av flaggsnor som alltid er med i sekken får jeg også bardunert godt. Regnet kan bare komme nå.

Noe supert plant teltunderlag er det dog ikke her, men jeg får til en grei løsning slik at jeg ligger greit og vil nok få sove godt likevel. 

Regnet kommer inn sørfra og da er også båten god som levegg mot været derfra. Det skal bli litt ymse vær er det meldt, men ingenting voldsomt. Sola meldes også å kikke innom så jeg på siste værmeldingen før dekningen forsvant i bakken opp mot Mjåvatnet i formiddag. Her inne er det nemlig null mobildekning.

Jeg så i går da jeg snudde packraften i camp at jeg hadde fått noen solide riper i bunnduken. De må ha kommet i Feragselva sist mandag tenker jeg. Ingen lekkasje, men for sikkerhets skyld så ble de gorillatapet. Det får duge.

Det blir en strålene fin dag og deilig avslapning i campen. Jeg har med to bøker, masse digg, god drikke og deilig komfort. Skulle nesten ikke tro at jeg var inne i villmarka.

Jeg fisker litt fra campen, men det blir ikke større fangster enn hva jeg fikk fra båten på vei inn hit i går. Det er nok standard størrelse her. Små pannefisker og man må nok opp i minst 5-6 stykker for å nå en kilo fangst.

Utpå formiddagen tar jeg meg en tur oppstrøms i båten og det går akkurat så vidt å padle gjennom motstrømmen opp i tjønna oppstrøms Straumsfjorden. Her besøker jeg en flott beverhytte på østbredden. Fascinerende skapninger de dyra som lager disse her også, som vi også så i Femundsmarka sist helg.

Jeg padler også en liten tur så langt jeg kommer i bekken oppover mot Heddevatn, en liten kilometer nord for Straumsfjorden, men der kommer jeg snart til kort og snur nedover igjen ganske snart.

Det blir en strålende fin ettermiddag i campen og jeg nyter stillheten her til fulle. Jeg har ikke sett et menneske til nå.

Utpå sein ettermiddag bryter sola i gjennom også, og da er det bare å kle av seg og nyte livet. Det er meldt bra vær i morgen også vet jeg. Da blir det kanskje en liten luftetur til fjells.

Det tegner til å bli en strålende fin turdag, denne torsdagen i juli. Jeg nyter kaffekoppen i campingstolen utenfor teltet på morgenen og har ingen hast, likevel så kribler turfeberen. Føttene kjennes ok ut etter alle plager med de dette året.

Jeg glemte den lette dagstursekken igjen i bilen og får klare meg med sidelommene på buksa som pakkes med matpakke, snyltekopp og slukskrinet. 

Kursen legges mot et lite tjønn oppe i høyden der skogen er langt mer glissen enn her, nesten hundre meter høyere oppe. Det blir flotte utsyn på vei oppover.

Det mystiske tjønnet jeg har sett på kartet dukker opp bak fjellkammen og virker nesten litt hemmelighetsfullt der det ligger omkranset av glissen fjellskog.

En liten, utslitt båt ligger på et nes på sørbredden av tjønnet. Det indikerer nok fisk her, men den timen jeg forsøker meg med stanga fra et par av nesene, så er det ingen reaksjon fra dypet. Det er uansett ikke overbefolket kan jeg sikkert konstatere i det jeg legger nedover igjen.

Jeg følger bekken nedover fra tjønnet jeg fisket i og kommer ned i en frodig li med både orkideen Flekkmarihånd og den snodige planten Søterot.

Jeg kan ikke fiske i Heddevatn som jeg kommer ned til, fiskekortet gjelder ikke her, men det gjør ikke mye tenker jeg. Garantert en bestand der som er like småfallen som i Straumsfjorden like nedstrøms. Fint er det her i alle fall. Det er helt sikkert.

I det jeg nærmer meg campen så tar jeg en vedøkt, for i kveld skal det fyres bål. Jeg har samlet ved de siste dagene i området og har nok til flere timers fyring i kveld.

Framme i campen avslutter jeg turen med en liten fiskeøkt og bare for å ha gjort det så avfotograferes også den lille, men fine ørreten. Det står ikke på utseende.

I sjutiden så er det fyr i bålet i bålgrua jeg her gjort et forsøk på å restaurere. Den var rimelig sammenrast da jeg ankom sist tirsdag. Nå fungerer den fint.

Campingstolen flyttes ned til bålet og siste kvelden ved Straumsfjorden kan nytes mens bålrøyken holder knotten unna.

Det er i dag jeg har sett folk for første gang på denne turen. Et par båter langt sør på fjorden så jeg i ettermiddag, samt et par i en kano som ikke var nærme nok til naturlig kontakt. Tre stykk på vei sørover i packraft med god oppakning i fronten observerte jeg også i ettermiddag. De la etter hvert vestover mot Mjåvatn. Mulig har de padlet Monsen-ruta (Lars Monsen og Jon Almaas avslutter turen i "Monsen på villspor" der jeg startet turen på Mjåvatnet).

Det er blikk stille på Straumsfjorden da jeg legger sørover utpå morgenen. Det blir kosepadling tilbake til bilen ved Mjåvatn i dag.

Jeg har det heller ikke travelt, men jeg ser virkelig fram til mer hytteliv på Sørlandet denne helga og de kommende ukene. 

Ikke et menneske ser jeg på denne etappen sørover Straumsfjorden og heller ikke på vei opp til Mjåvatnet.

Vestover på Mjåvatnet er det tegn til liv i alle fall der jeg padler forbi en teltcamp på sørbredden. Vinker til ei dame som stikker hodet ut av teltdøra i det jeg siger forbi.

Langs sørbredden av Mjåvatnet padler jeg forbi et artig kunstverk plassert her. Datert 1980. Kanskje en lokal kunstner? 

Etter hvert nærmer jeg meg parkeringsplassen og båtrampen vest i vannet. Der er det mennesker gitt!

Jeg får en liten prat med en av de fem karene før de legger i vei østover i 3 kanoer fylt til randen.

I det jeg pakker inn i bilen og får meg en kattevask før avgang, så kan jeg virkelig se tilbake på et flott opphold, en nydelig tur i et fantastisk landskap. Alt har fungert som planlagt, selv om de store fiskefangstene ikke opplevdes, men det var kanskje ikke det viktigste med denne turen. Nå er jeg blitt litt kjent her og det er ganske sannsynlig at jeg kommer tilbake hit. Her var det flott!

Kursen settes sørover herfra, nedover Setesdalen mot det blide Sørland. De siste ukene av sommerferien skal tas på hytta og packraften skal få hvile.

Turen ble gjennomført fra tirsdag 16. juli til fredag 19. juli.

PS! Vil du lese mer om mine turer i packraft, ja så klikker du her.