I packraft fra Femunden til Håsjøen via tømmerrennene

 

Det ble en fantastisk flott tur i packraften denne sommeren da vi igjen besøkte Femunden og endelig også fikk se de berømte tømmerrennene på langs.

Det var allerede på innsjøen Isteren i sommer at turen via tømmerrennene ble bestemt. Vi hadde mest lyst på en uke på Hardangervidda, men været der fristet lite. Det gjorde at vi igjen fikk se vakre Røros og en hotellseng der. Det er aldri feil det.

Turen vi nå ville gjøre sto på alternativlista i sommer og når vi tross alt var i området var den enkel å få til. Vi har vært i området flere ganger tidligere med start både i Synnervika og på Langen og har sett de berømte tømmerrennene før, men da til fots. Nå ville vi besøke dem i packraft, hvis det gikk an. Samtidig ville vi få oppleve mer av Langtjønna landskapsvernområde som grenser til Femundsmarka nasjonalpark i nordvest. Landskapvernområdet ble opprettet i 2003 og er på 37 kvadratkilometer i areal.

Med to biler, ja så sier logistikken seg selv med en slik tur. Vi setter en bil i hver ende. Frank satte sin igjen der Feragselva munner ut lengst øst i Håsjøen (her gikk det fint å parkere) og sammen kjørte vi min opp til Synnervika. To overnattinger burde holde på det strekket.

Været kunne ikke vært bedre og det lovet godt for første etappe fra Synnervika og ned de to første rennene.

Det er godt tilrettelagt for sånne som oss her i Synnervika og stranda ved siden av naustet til Sven Kristen Sommer er ideell for sjøsetting av packraftene.

I det vi er kommet noen hundre meter forbi brygga til rutebåten Fæmund 2, så er det en svær gjedde etter sluken. Den må ha vært noen kilo stor den der roper jeg til Frank som ligger litt foran. Den var tydelig å se nede i det krystallklare innsjøvannet.

Femunden åpenbarer seg i all sin prakt da vi passerer tuppen av Sandodden. Et blikk stille innlandshav vi aldri har opplevd er vi enige om, etter flere turer over denne innsjøen, den tredje største i Norge. På turen på Isteren sist uke fikk vi oss en fjelltur der vi fikk en flott utsikt nordover denne fjellsjøen på over 200 kvadratkilometer i areal.

Vi slår av en prat med et par i en Allykano som kommer forbi oss. De har hatt seg en tur inn i Femundsmarka noen dager og var nå på tur hjemover igjen. Hyggelig med en slik prat på en speilblank sjø.

Vi snirkler oss gjennom sundet nord for Buholmen og runder Neset med de flotte hyttene før vi legger nordover mot Nordvika.

Vi følger samme rute som Sven Kristen Sommer kjørte oss i den fine trebåten i 2020 da vi ringte ham for båttaxi fra Nordvika til Synnervika.

Forbi den flotte sandstranda så dukker den gamle gården i Nordvika opp. Den er litt av et syn der den ligger flott til lengst nord i Femunden.

Vi har hatt sluken ute noen perioder siden Synnervika i formiddag, men gav opp da vi nærmet oss Nordvika. Nå legger vi kursen oppover oset i elva Mugga som munner ut i Femunden like nord for Nordvikgården. 

Her var vi innom sist i 2020 og kikket. Nå ville vi ha en strekk på beina her og pakke ned fiskestengene før vi når den første tømmerrenna. Men først forsøker vi å padle Mugga, som vi har hørt flere har gjort. Vi gir snart opp:

Det går jo selvsagt ikke og ble mest gjort for moroskyld. Da har vi i allefall gjort et forsøk. Det er Frank som filmet.

Det er ikke mange hundre meterne fra Muggaoset og nord til den første tømmerrenna, kalvrenna heter den, for vika lengst nord i Femunden heter Kalven.

Kalvrenna er den bredeste av rennene og bør kunne padles også med packraft har vi sjekket. Det blir nok verre med rennene lenger nord.

Bilde fra youtubevideo som du kan se her eller nederst i blogginnlegget

Kalvrenna går strålende fint å padle med packraft. Vi har for sikkerhets skyld tatt av kjølfinna vi vet kunne skapt litt rabalder. Det kan være lurt å tenke på.

Kalvrenna ender i Lortholet der også Lortholbua er plassert på vestbredden. Vi går i land på motsatt bredd og konstaterer raskt at Lortholrenna er altfor smal for packrafter, men det visste vi jo egentlig.

Et hyggelig par i hver sin kajakk padler Lortholrenna med oss som tilskuere i campingstolene nederst ved renna, der den munner ut sør i Litllangtjønna.

Vi får oss også en kort prat med en barnefamilie på 3 generasjoner der ungene hadde funnet beinrester etter reinsdyr mente de. Jeg mente med sikkerhet at det måtte være beinrester etter en dinosaur. Ungene stod på sitt og var bestemt på at det var reinsdyrbein de hadde funnet. Kjedelige unger.

Etter den første bæreetappen på turen, så fikk vi en siste økt i packraftene før vi nådde Litjrennbua, plassert rett ved Litjrenna. Den sto ledig virket det som, ja da ble det camp i den.

Vi har brukt rundt regnet 5 timer på turen til Litjrennbua i dag. Vi kjenner vi har vært på tur ja, selv i stille, flott vær. Det skal bli fint med en natt her.

Vi får en herlig og fin ettermiddag og kveld ved Litjrennbua der det utpå kvelden dukker opp et hyggelig ungt par fra Polen. De har overnattet her og skal ned til Røros i kveld via Langen hvor de har parkert. De hadde faktisk sommerjobb på favoritthotellet vårt på Røros, nemlig Røros Hotell.

Paret som vi pratet med i kajakker lenger oppe er også innom en tur og kikker på bua her. De har leir oppe ved Femunden, men kan gjerne tenke seg å overta bua etter oss i morgen sier de.

Vi stresser ikke på morgenen ved Litjrennbua og nyter noen kopper kaffe før vi starter å pakke ned. Et ungt par i leid kano fra Langen kommer forbi, men de dropper å padle Litjrenna og det anbefaler vi også. Det kan fort bli en våt opplevelse får de kanoen gjennom renna, men så blir de i beste fall bare våte.

Vi siger sakte nedover og nordover Rundtjønna og gjennom Stensundet og inn i Langtjønna. På Furrubakken er vi i land og kikker på den fine koia der. 

Vi ser det bor folk der, så vi tar kun runden rundt koia og ikke inn. De skal få fred de som bor der.

En drøy halvtime senere når vi helt nord i Langtjønna til Langtjønnrenna og bua som ligger ved starten av den. Her treffer vi igjen paret i kano vi traff oppe ved Litjrennbua i morges. De har tenkt seg en overnatting i bua her.

Renna her er helt tørrlagt og vi velger snart å bruke den som sti ned til Feragen. Det går strålende fint. Første en rekognoseringstur, så sekk og utstyr og til slutt båten.

Langtjønnrenna er en av de lengste tømmerrennene av de fire her. Muligens kunne vi ha båret over i bekken som vi hørte snakk om, men vi sjekket ikke det ut. Det gikk strålende å gå i renna syntes vi.

Tømmerrennene fra Femunden og ned til innsjøen Feragen gjør at Femunden har to utløp, et naturlig et i sør, som munner ut i Vänern i Sverige og siden som Klaraälv ved Gøteborg, mens fra Feragen så når vannet etter hvert Norges lengste elv, Glomma ved Røros.

De første dråpene som er meldt for dagen, treffer oss i det vi pakker båtene ved sørbredden av Feragen. Neste padleetappe vil dreie seg om å finne en ok campplass for natta, før elvepadlinga på Feragselva i morgen.

Vi padler nordover Feragshåen som ender ved utoset til innsjøen Feragen. Vi er i land en plass ikke langt fra oset, men er ikke fornøyd, selv om det regner ganske godt en periode. Frank oppdager en strand lengst nord i håen, på motsatt side av oset og der ser det lovende ut.

I totiden er campen oppe og snart putrer også middagen på steikepanna. Det er tørt og godt under tarpen.

Vi er spente på siste etappe av turen der båtene er klare for ombordstigning litt før klokka 10 denne mandagen midt i juli.

Det er ikke mange minutters padling over til utoset og snart er vi like ovenfor brua ved Feragsdambua. Her starter elva vi skal padle ned til Håsjøen hvor bilen til Frank er parkert.

Vi har ikke veldig mye erfaring med elvepadling, men vet at strekket vi skal ned i dag padles enkelt også med kano, så da bør det i alle fall gå fint i packraft.

Det går egentlig strålende fint nedover, selv om vi dunker nedi her og der i de våteste strykene. Noen bilder eller film fra disse ble det ikke, men de litt roligere fallene ble det litt levende bilder fra også. De er med i videoen nederst i blogginnlegget.

Det er også her som høyere opp på turen mange spor etter bever. Flere beverhytter som ser ut til å være bebodd ser vi langs bredden av elva nedover. Slikt er alltid spennende. Hadde vi padlet her på nattestid, ja så hadde nok sjansen vært større for også å se dyra.

I det Feragselva munner sakte ut lengst øst i Håsjøen skimter vi også Franks bil borte ved bua ved veien til Synnervika. Vi har brukt nesten to timer ned hit fra Feragshåen. At vi ikke angrer på denne turen er helt sikkert. Den kommer til å huskes lenge.

3 dager og to overnattinger er akkurat passe på den turen her. Noen padler helt ned til Røros også, men da bør man legge inn en overnatting til tenker jeg. Det er nok også strekket vi padlet i dag som gir mest action kan jeg tenke meg.

Nå blir det å pakke om oppe i Synnervika, og der skilles også våre veier denne sommeren. Frank drar vestover igjen, men jeg har en tur til jeg vil ta før jeg drar ned på Sørlandet igjen. Jeg vil sjekke ut et område i Setesdalsheiene jeg aldri har vært før. Før det blir det camp på Seljord Hotel.

Det er Frank som har sendt meg de to filmsnuttene i innlegget ovenfor.

Her kan du se mine bilder og filmsnutter fra turen:

Sjekk forresten ut mine andre fine turer i Grenselandet her!

Turen ble gjennomfør fra lørdag 13. juli til mandag 15. juli.