Traktkantarell eller gul trompetsopp?

 

Nå er det virkelig ingen fare å forveksle disse to soppene, for begge er virkelig gode matsopper, det kan jeg skrive under på.

Likevel så har jeg noen ganger vært litt i tvil om hvilken jeg ser nede på skogbunnen og senest nå i høst da jeg fant så mye av disse to kort fra hytta på Sørlandet.

Har man en av hver ved siden av hverandre, ja så er det langt lettere å se tydelige forskjeller. Jeg ba for moro skyld Googles såkalt AI-modus hjelpe meg med å forklare forskjellene. Jeg går god for denne forklaringen (alle bildene av sopp i dette innlegget er mine):

Kilde: Google AI-modus

Kilde: Google AI-modus

I høst fant jeg begge i nesten nøyaktig samme område innenfor et ganske begrenset areal i blandingsskog med mye bartrær.

Gul trompetsopp

Det er stilkens farge og de nærmest "utvaskede" ribbene under sopphatten som jeg lettest gjenkjenner soppen som gul trompetsopp.

Traktkantarell

Med langt tydeligere ribber og en mer gulgrønn stilkfarge er jeg rimelig sikker på at det er en traktkantarell jeg har i hånda.

Likevel så kan stilkfargen på traktkantarell helle mer mot gulaktig enn grønnaktig og da hender det at jeg blir litt usikker. Særlig på unge, små eksemplarer av traktkantarell er jeg oftere usikker. Som her da jeg brukte appen Artsorakel i høst:

Jeg er ennå ikke helt overbevist om Artsorakel har rett her. Jeg var ganske sikker på at det var gul trompetsopp jeg fant i nærskogen i slutten av september.

Gul trompetsopp

Heldigvis så er det som sagt ikke farlig å forveksle disse to nevnte soppene, de vil begge gi deg et herlig soppmåltid finner du disse.

Merk at den dødelige spisse giftslørsoppen kan finnes i samme områder som de nevnte to ovenfor. Sjekk hver sopp nøye når du plukker og rensker. 

Her kan du se forskjellen mellom traktkantarell og spiss giftslørsopp.

Formiddagstur i packraften

 

Litt over ni denne oktobersøndagen var jeg i båten og gled sakte utover vannflaten. 

Det var fint å være på vannet igjen, selv om det var noe hustrige forhold. Det første kvarteret startet i yr fra nordvest. Etter litt så vant sola mer og mer fram over åskammen i øst og kom med bittelitt varme, men ikke så mye.

Noen ivrige vindkast som kom ned fra åsen i vest gjorde at det ble litt trøblete å kaste fra packraften og jeg måtte lete etter viker og bukter som kunne gi le for vindkastene.

Der jeg fant le var det overkommelig å sitte og kaste fra båten uten å drifte for mye.

Jeg så ikke en levende sjel der jeg var i formiddag. Hele vannet hadde jeg for meg selv. Jeg så for såvidt ikke noe til ørreten heller som skal finnes her, men to kvalifiserte napp fortalte at, joda, de er der nede.

Jeg var tilbake til bilen etter rundt to og en halv time på vannet. Da var jeg både fornøyd og blitt litt småkald i kroppen. Det blir flere turer hit er sikkert. Jeg tror det kan være noen fine kubber nede i dypet der.

Dette var første turen i packraften i oktober i år og den 24. for året. Det blir spennende å se hva slags vær neste helg kommer med. Blir det bra, så blir det tur.

Fin, drøy uke på Sørlandet

 

Det ble en virkelig fin uke på Sørlandet denne høsten, ja over en uke ble det på hytta denne høstferien i litt skiftende vær.

Den startet brutalt høstferien, med en stormkåt Amy som hamret løs fra sørøst. Det var nesten så jeg måtte holde meg fast i senga da det sto på som verst natt til lørdag, første natta i ferien.

Etter at stormen la seg så har det vært litt av og på værmessig, men jeg kan i grunnen ikke klage.

Det ble ikke veldig mye fiskerier, men både sei og flere lyr kan noteres fra den vante fiskeplassen nedenfor hytta. Noen bilder av de ble det ikke.

Større fangster ble det derimot i skogen kort fra hytta. Der ble det virkelig storfangst av god matsopp.

Det har blitt mange måltider med sopp denne uka, og stort sett har det vært traktkantarell og gul trompetsopp som har okkupert steikepanna.

Også litt bleik piggsopp og vanlig kantarell har havnet i panna denne uka. Sjelden har jeg funnet så mye sopp som i år.

Lørdag ettermiddag var jeg tilbake i Haugesund. Nå lades det opp til flere høstturer mer lokalt. Tur ut i oppblåsbar båt allerede i morgen er planen.

Stay tuned!

Flaggspett på fôrautomaten!

 

Den nesten tomme fôrautomaten rett ved hytta lokket til seg en flaggspett i formiddag.

Flaggspetten sleit tydeligvis litt med å få tak i de siste godsakene i automaten. Artig var det i alle fall å observere hakkespetten som er den vanligste av spettene våre.

Det er bra liv rundt fôrautomaten her i høst. Foruten flaggspetten som var innom i dag, så er følgende arter observert de siste dagene: Spettmeis, kjøttmeis, blåmeis, toppmeis og bokfink.

Her kan du lese mer om flaggspetten.

Soppjakt

 

I helga oppdaget jeg noen traktkantareller rett ved stien fram til hytta, der høstferien tilbringes. 

I dag ble det tur ut for å plukke herligheten og jaggu fant jeg ikke bra mye mer også etter litt leting.

De er virkelig ikke lette å se i terrenget, traktkantarellene. Nesten i ett med gress og vegetasjon går de og jeg må ofte helt ned på kne for få å øye på de.

Det ble noen liter sopp i dag og jeg fant foruten traktkantarell og vanlig kantarell, piggsopp og også gul trompetsopp. Alle virkelig gode matsopper.

Jeg brukte en liten time på renskingen av soppen. Der liker jeg å være grundig så ikke feil sopp havner i gryta.

Soppen ble stekt etter oppskriften, først steke vannet ut av soppen, deretter tilsette smør, salt og pepper. 

Siden soppen ble laget til lunsj i dag, så stekte jeg den også sammen med biter av salami. Det gir også fin saltsmak i soppen.

Fire toppa brødskiver med stekt sopp og salami var slettes ikke verst til lunsj i dag. Kortreist var soppen også, kanskje ikke mer en drøye 100 meter i fra hytta.

Supermåne

 

Det er tiden for en supermåne igjen, da månen er som nærmest Jorda i sin litt eliptiske bane rundt planeten vår. Dato og klokkeslett er satt til 7. oktober kl. 05.48.

Litt over 361 000 kilometer i fra er månen nå i oktober på sitt nærmeste Jorda når den er full. I november enda litt nærmere. 

I desember blir det enda en supermåne. Bare vi får klarvær så ser vi den også.

PS. Bildet øverst er fotografert 5. oktober.

Kilde: VG

Havsuler på Sørlandet

 

Jeg har sett fuglene før her, men det er mer en sjeldenhet. I dag var de forbi opptil flere ganger.

Det er når det er uvær til havs at havsulene trekker inn mot kysten, denne havfuglen med stor H.

Etter stormen Amy så oppdaget jeg flere havsuler som var forbi hytta og hadde kurs vestover etter hvert.

Fascinerende fugl denne havets flyger. Meg bekjent så hekker den langt fra det "blide Sørland".

Kilde: Store Norske Leksikon

Høstferien på Sørlandet

 

Tradisjonen tro så tar jeg høstferien også i år på hytta på Sørlandet. Det er aldri feil turvalg det.

I kraftig motvind bar det nedover mot Lindesnes og hytta fredag rett fra jobb. Jeg kom rett ombord på 12-ferja. Ferjene gikk fremdeles over Boknafjorden, men jeg leste senere at de innstilte på kvelden. Stormen Amy angrep Sør-Norge.

Jeg merket stormen Amy godt natt til lørdag 4. oktober. Det ristet i hele hytta da vinden hamret inn fra sørøst. Jeg var en stund noe engstelig for om furutrærne rundt hytta tålte julingen. Solcellelampa ute på terrassen måtte bite i gresset, men falt ikke langt.

Også den fine pipehatten hoppet ned i et vindkast i løpet av natta. Jeg må forsøke å få den på plass igjen når vinden løyer.

Sjøen har gått høy gjennom natta og jeg må nok fikse den ene bryggebukken som sjøen har herjet med i natt. Sjøen har gått helt opp til båten som ligger vinterlagret høyt oppe på land. Det er sjelden jeg har sett så stor sjø her nede.

Det er litt væravhengig hvor lenge jeg blir på Sørlandet, men det er heller ikke noe nytt.

I naboens hage

 

Det tikket inn en melding fra naboen i ettermiddag, da jeg var på jobb. Det lå nemlig en herremann og slappet av i hagen hennes.

Jaggu lå ikke fyren der ennå da jeg kom hjem fra jobb også, en halvtime senere. En velvoksen rådyrbukk lå avslappet inne i en krok av naboens hage godt synlig også fra mitt stuevindu.

Det er ikke så sjeldent å se disse dyra her jeg bor, selv om jeg bor i et tettbygd område med rekkehus og eneboliger over alt, ikke langt fra sentrum. 

Dyrene finner alltid noen små, tette lommer med hekker og kratt der de finner skjul på dagen. Godt med mat er det jo også i hagene her.

Rådyrene er artige, små naturopplevelser i nabolaget her, og bukken i dag må være blant de større jeg har sett her til nå.

Fisketur på jobb i dag

 

I dag ble det endelig igjen en fisketur på jobb, nemlig med valgfag friluftslivklassen jeg underviser på 10. trinn.

Turen gikk kort og greit bort til nærvannet der det finnes mye fisk. At det er mye fisk der betyr ikke likevel at den er så enkel å få.

I dag var det et par napp som ble rapportert, men det ble til slutt en ørret på land ytterst på den ene piren i vannet vårt.

Den satt godt ørreten, og gav en fin fight kunne Jonas fortelle som var eneste i klassen som fikk fangst på land i dag.

Fisketuren med klassen på 9. trinn som var planlagt i morgen går ut. Det er meldt et ufyselig vær de kommende dagene. Det blir en teoriøkt innendørs i stedet med kart og kompass.

Til Strype i Etnefjellene igjen

 

Det måtte bli fjelltur denne helga da finværet ble meldt av meteorologene. Strype i Etnefjellene ble besøkt.

Ti over elleve siste fredag i september er jeg allerede på vei østover fra Haugesund. Tidlig fra jobb og bilen var ferdig pakket. Nå gjenstod bare litt proviantinnkjøp i Etne.

Det er endel biler på parkeringen nærmest bommen på Skarstøl så jeg må rygge litt tilbake for å finne plass til min. Litt etter meg dukker en annen kar opp, men han skal mot Grindheimstølen. Jeg antar han var jeger. Jakta starter lørdag forteller han.

Det er et strålende flott høstvær oppover der jeg følger grusveien opp mot Rødekorshytta. Litt forbi den, der er stien inn til Strype.

Det er en stund siden jeg gikk med tyngre sekk på ryggen, så det tar alltid litt tid å venne seg til det. I det jeg tar av fra grusveien der skiltet viser Strype, så finner jeg meg en stein og pauser noen minutter, men med sekken på. Den er alle tiders den sekken.

Det er noen år siden jeg sist gikk inn denne stien mot Strype, men det er ikke lenge siden jeg fisket i tjønna der jeg ser for meg camp denne helga. Der var jeg i fjor høst, da jeg syklet og padlet inn, helt nederst i Strype, der bekken fra alle strypetjønnene munner ut i Krokavatnmagasinet. Det var en flott tur!

Det er ikke et menneske å se her inne, selv om det er kort vei inn hit. Fra parkeringen til campsiten ved Osatjørn er det omtrent to kilometer bare. Det er helt greit det for en siste tur opp i fjellene her med telt.

Ti på to, rundt femti minutter siden jeg startet fra bilen, er jeg framme på det fine neset ved utoset i Osatjørn. Her er det virkelig fint underlag til telt. Sekken hives av ryggen. Den var ikke veldig tung i dag. Kanskje rundt 20 kilo med mye komfort, også den store campingstolen jeg liker så godt.

Kort etter ankomst er teltet oppe ytterst på neset. Nå er det bare å nyte tilværelsen i nesten vindstille vær og en deilig høstluft å puste inn.

Her på neset er det flere potensielle teltplasser og jeg ser snart plass til der også turkompis Frank kan ha sitt telt. Han er nok på vei østover og vil nok dukke opp i ettermiddag en gang.

Allerede ti på halv fire dukker Frank opp over haugen. Han fikset seg tidligere fri fra jobb i dag. Etter en kort prat, så er også campen til Frank på gang.

Frank valgte det lille Hillebergteltet sitt til denne turen. En viktig årsak til nettopp det er vinden som er meldt for helga. Det skal blåse opp i kuling i kastene. Like greit å spare superlight-teltet fra Helsport da. Hillebergteltet hans tåler langt mer vind.

Jeg hadde også tanken om å ta superlightteltet med på denne turen, men det var vindvarselet som gjorde at jeg heller tok med pro 2-teltet i stedet.

Senere på ettermiddagen er det en stor ørn som kretser over campen vår på ganske nært hold en periode. Jeg tror det kan være en kongeørn, men jeg får senere bekreftet via messenger at det nok var en ung havørn som sjekket ut campen vår. Takk for det, Jan Kåre!

Utover kvelden stilner det helt av en lang periode. Fisken i Osatjørn vil ikke ha sluk og stengene får etter hvert hvile. Campingstolene er mer i bruk til langt utpå kvelden.

Jeg er tidlig oppe i et nødvendig ærend og da kjenner jeg vinden som har økt på i løpet av natta. Det er meldt frisk bris og kanskje kuling i kastene i dag.

Rundt halv ni lørdag morgen, på 55-årsdagen til turbloggeren, så kikker sola over Bordfjellet i øst og lover en strålende dag.

Frokosten tas innomhus, for det er ikke noe å sitte ute etter i den kraftige vinden som feier over campen fra sørøst. Akkurat som meldt. Vel, vi er klar for vinden og vil av gårde på en rundtur fra tjønn til tjønn i dag.

Vi er avgårde rundt ti og legger turen opp mot stien som går gjennom området her. Vi vet om noen vann og tjønner som nok ligger litt mer i le for vindretningen i dag og dit legges kursen.

Ved go'vannet, som Frank kaller det, ja der blir vi en stund. Her kan det gå riktig så fin fisk er vi fortalt.

Jeg har snart fisk etter den svarte sluken jeg bruker her, men ta skikkelig vil den ikke. Hos Frank er det fisk på sluken etter en stund og jeg kan på avstand se at han også klarer å lande ørreten. Den ser skikkelig fin ut.

En halvtime senere treffes vi og da får jeg vite at ørreten dro vekta ned til hele 820 gram. Det er fin størrelse her. Vi nyter solvarmen i lyngen en stund i le for sørøsten før jeg forsøker noen kast igjen, og nå med en 4 grams modifisert liten, svart sluk på. Der er den på og den raser ut.

Etter en kort fight kan jeg løfte den fine ørreten inn på mosen for et bilde. Vi tipper opp mot 400 gram på denne, fin i formen og brei over ryggen. Et bilde og så får ørreten, som Frank sin også, svømme ut igjen. Vi vil tilbake hit ved neste anledning.

Det blir en liten tass også i neste tjønn vi besøker, men den var nok ikke mer en kanskje 100 gram.

På vei hjemover mot campen igjen, så tar vi en liten pust på toppen av fjellryggen vest for Osatjørn. Her har vi fin utsikt mot campen på andre siden av Osatjørn, og vi ser også opp mot Strypetjørn. Der tar vi en stopp i østenden i le for den verste vinden for noen kast, før vi legger nedover mot campen og middag.

Det blir en forblåst ettermiddag, men vi finner litt le under en fjellknaus der vi tilbringer ettermiddagstimene i campingstolene våre og nyter varmen fra septembersola. 

Ikke lenge etter solnedgang, så blir det teltliv i hvert våre respektive telt. Det er rett og slett ikke temperatur eller særlig behagelig sitte ute lenger.

Vinden kaster seg over teltet i løpet av natta og det er ikke mange timers effektiv søvn å få. Jeg stoler på teltet og barduneringen jeg har gjort, men det rister likevel godt i kulingkastene i løpet av natta.

Før soloppgang er jeg en tur ut på en toaletttur. Vinden kan det virke som er litt på retur. Den er noe mer avdempet enn hva den var i natt. 

På værradaren til Yr ser jeg at det er regnbyger som hamrer løs lenger vest og heller ikke veldig langt fra oss.

Halv ni er sola over Bordfjellet igjen og varmer opp litt i teltet, men det varer ikke veldig lenge, før den forsvinner bak tunge skyer.

Vi blir enige om en avgang i titida. Det er ikke vits i å dra det lenger ut her oppe i dag. Det er nedbør på vei i denne retningen.

Litt før ti er vi på vei nedover igjen på stien. Noen dråper er det i lufta hele veien ned igjen til parkeringsplassen. En halvtimes tid tok turen ned.

Regnværet møter meg lenger vest på vei hjemover etter en virkelig flott helgetur opp i Strypeheiene igjen. Trolig var dette siste tur med telt i nærfjellene, men akkurat det vet man jo aldri. 

Neste tur opp i Etnefjellene igjen i høst blir med sikkerhet sist i oktober. Da blir det to turer til Olalia Fjellstove med klassene jeg underviser i valgfag friluftsliv. Skal bli kjekt det også.

I bilen vestover kan jeg notere meg utenatt nummer 25 og 26 denne sesongen. Det blir nok flere i høst, men trolig ikke i fjellet. Neste helg blir det tur ned på Sørlandet igjen. Det gledes til det også.

Det er Frank som er bak kamera i filmsnutten i dette innlegget.

PS. Vil du lese mer om mine fineste turer i Etnefjellene, ja så klikker du her!