Med packraften på Storavatnet igjen

 

Det så mørkt ut noen dager om det skulle bli overnattingstur denne helga, men så ombestemte Yr seg og meldte finvær fra fredag ettermiddag.

Gjennom hele uka har jeg sett gråværet meldt på Yr for denne helga, men så lysnet det litt etter litt og fredag ettermiddag og kveld skulle det bli kjempefint likevel. Bilen var ferdig pakket da jeg dro på jobb fredag morgen.

I halv ettiden legger jeg i fra stranda på Sandbekken sør i Storavatnet. Jeg roper "by-by" til et tyskt, ungt par som spiste lunsjen sin utenfor campervanen de hadde parkert nesten ned på stranda.

Jeg er virkelig heldig med været. De siste dråpene etter siste døgns regnvær traff bilen så vidt da jeg passerte grensen til Tysvær i 12-tiden. Nå klarnet det opp på himmelen og en finfin bris treffer meg perfekt i ryggen da jeg vender båten nordover vannet.

Det er faktisk tredje turen på dette vannet i år. Jeg hadde to i vår, den ene sammen med turkompis Frank. Han hadde ikke anledning å bli med på denne.

Jeg har en møresild bak båten på slep, men jeg er ikke veldig optimistisk. Litt større tro har jeg da jeg stopper opp i vika der Frank en gang tok kilosfisk her, men det blir ikke et eneste napp på meg.

Ganske nøyaktig en time har jeg brukt på turen nordover vannet da jeg runder det lille neset og vender baugen innover vika mot den fine campplassen jeg fant i vår. Ikke overraskende står den ledig i dag. Det var nemlig ingen andre biler enn tyskerne på Sandbekken i dag da jeg dro derfra.

Det ble også kun to kvalifiserte napp på den 4 kilometer lange turen nordover vannet i ettermiddag. Sitte ville ikke fisken. Litt typisk årstiden akkurat det. Ble ikke mye fangst sist helg heller i Sveio.

Det er fint å legge til her i denne vika, med fine, slake svaberg ned i vannet og sand på bunnen. Nesten perferkt landgang for packraft.

Teltplassen jeg benyttet i vår på turene da, visste jeg ville være ganske så fuktig, så presenningen jeg tok med kom til sin rett, akkurat som jeg tenkte.

Svaberget skrår litt nedover der jeg har teltet her, men det passer meg utmerket. Jeg liker å ligge litt skrått med hode høyere enn beina. Det er akkurat så skrått at jeg heller ikke sklir nedover inni teltet. Helt perfekt.

Campen er ferdig etablert i halv tretiden og da kan ettermiddagen og kvelden bare komme. Det er høy komfort på denne turen.

Plassen har vært brukt siden sist jeg var her ser jeg. Litt søppel og etterlatenskaper må jeg fjerne, men det meste er brennbart som kan hives på bålet i kveld.

Jeg har med halvannen sekk ved med i båten og det bør holde til kveldsfyringen. Det er ganske så vått i terrenget rundt campen så jeg dropper å sanke mer ved. Jeg får klare meg med det jeg har med.

Etter Dagsrevyen så fyrer jeg bålet og kvelden siger på. Inni mellom podcaster og TV-titting så tar jeg noen kast med den lille teleskopstanga, men det blir kun et napp å kjenne i løpet av hele kvelden.

Bortsett fra en eldre kar i båt som kom kjørende forbi nordover vannet på ettermiddagen så har jeg ikke sett et menneske ellers. Det gjør jo aldeles ingenting.

Det er helt perfekt temperaturmessig, men jeg tar på den lette dunjakka etter solnedgang. Mest for knotten som har dukket opp når den deilige brisen fra sør gav seg i kveldingen. En myggspiral som er med holder de litt på avstand likevel.

I ellevetiden så går de siste kubbene på bålet og teltet frister. Det tar ikke mange minuttene før drømmeland er nådd. 

I femtiden er jeg ute i et nødvendig æren og nå hører jeg orrfuglen oppe fra myra der jeg hørte orreleiken i vår. Nå er det bare klukkingen jeg hører fra noen orrhaner der oppe.

Jeg er på beina i sekstiden og lager morgenkaffe på cruxen. Det blir en ganske så tidlig avgang i dag, for det er nedbør på vei nordover ser jeg på værradaren til Yr.

I halv åttetiden starter jeg nedpakkingen av leiren. Det går alltid litt enklere å laste båten når jeg slipper vedsekkene.

Kvart over åtte er jeg i båten og slipper meg ut i den fine, svake brisen fra nordøst. Helt perfekt siden jeg skal padle sørvestover. Jeg har den rett i ryggen.

Jeg har en litt tyngre sluk bak båten på hjemturen enn i går, en modifisert, svart Lill Zigge som har gitt gode fangster. Det blir kort fortalt kun et napp på hele strekningen tilbake.

Omtrent halvveis snur vinden og nå kommer den på skrått forfra. Ingen kraftig vind, med nok til at jeg må bruke litt mer krefter for framdriften.

Det mørkner litt på himmelen i sør og det er nok regnværet som er meldt jeg ser. Jeg tror ikke det blir så voldsomt, men jeg gidder ikke sjanse på det. 

Jeg bruker litt lenger tid på hjemturen enn i går. Stranda på Sandbekken ligger helt folketom. Det er kun min bil å se der. Ikke et menneske i nærheten. Begge hyttene her virker også folketomme.

Det går raskt å pakke inn i bilen og snart ruller jeg vestover grusveien gjennom skogen lengst sør ved Storavatnet.

På veien hjemmover mot Haugesund kan jeg se tilbake på utenatt nummer 21 i år og packrafttur nummer18! Fjorårets turer er tangert og blir nok ganske sikkert slått godt også seinere i høst.

Turen på Storavatnet denne helga gikk på ett av de virkelig fine kanoperlene jeg har skrevet om her på bloggen for mange år siden. Da padlet jeg kano på de tre vannene jeg fortalte om i det blogginnlegget. De tre siste helgene har jeg nå besøkt de samme tre vannene, men nå i packraft, og det kan også gjerne anbefales!

Det er meldt gråvær i morgen, men det blir nok tur ut likevel, men hvor vet jeg ikke ennå. Neste helg blir det også tur, men hva slags, ja det får været avgjøre.

PS. Alle turene mine med packraft her på bloggen finner du her.