Vårjevndøgn på Liervatnet

 

Merkedagen vårjevndøgn fikk jeg markert med første tur til vanns denne sesongen med fullastet kano på Liervatnet.

Etter et svindyrt kort besøk hos tannlegen denne merkedagen så ble kursen lagt nordover etter en tur hjemom etter Ally som skulle få vann under buken for første gang i år.

Jeg hadde sett meg ut dette døgnet lenge på værmeldingen. Lite vind fredag og ingen nedbør. Solgløtt var også varslet. Alt stemte.

Før ett legger jeg i fra stranda på Lier og siger utover vannet rett mot sola som nå varmer endelig. Nesten ti grader da jeg parkerte bilen.

Jeg tviler på fiskefangst på turen, for vannet er nok rimelig kjølig ennå, men jeg har likevel en sluk bak kanoen på hele overfarten sørover.

Ally er lastet med fire sekker ved og det bør også holde fint tenker jeg. Jeg kommer til å fyre litt i kvistbrenneren før bålet tennes seinere i ettermiddag.

Campen er snart oppe med presenning under teltet som er lurt her. Det er fuktig i bakken etter vinteren og siste ukes regnvær.

Det er virkelig herlig å være i gang igjen med tursesongen på dette viset. Akkurat som jeg liker det best.

Ettermiddagen går sedvanlig til med noen kast med stanga rett ved campen og litt podcast og radiolytting. Fra skogen er det sparsomt med underholdning. Jeg hører en hakkespett som roper oppunder linslitoppen et par ganger og får en meiseflokk på gjennomreise på holmen utpå ettermiddagen. Ellers lite fugleliv. Jeg hadde håpet å se rovfugler som jeg ofte ser og hører i området her, men ikke på denne turen.

I firetida har jeg full fyr i bålgrua. Jeg er sulten og middagen skal grilles på rista. Pølser i dag.

Jeg både ser og hører et par vak utpå vannet i kveldingen, men sluken min er de ikke interessert i. Jeg gir etter hvert opp fiskeriene når mørket senker seg over holmen.

I det sola forsvinner i vest så blir det også kjøligere i lufta og jeg trekker enda tettere inntil bålgrua.

Jeg er helt alene i denne nære villmarka og det gjør heller ingen verdens ting. Det er akkurat slik jeg liker det. 

Jeg er ikke veldig sein til sengs og jeg sovner med teltdøra på vidt gap med den herlige vårlufta rett inn. Nå er det ikke bare meteorologisk vår, men også astronomisk vår siden det er vårjevndøgn. Natt og dag er omtrent like lange.

Jeg sover knakende godt gjennom natta, men er oppe i sjutida og fyrer morgenbålet. Det er mer vind hører jeg i furutrærne enn i går. Det er også meldt mer vind utover formiddagen. Derfor vil jeg tidlig avgårde.

Jeg nyter et par timer ved bålet slik at jeg ser at de siste vedkubbene brenner ut før jeg starter nedpakkingen av leiren.

I det klokka bikker ni så er Ally klar for avgang. Jeg har fremdeles en sekk ved igjen, og den gjør fint nytten som ballast framme i baugen.

Telt, presenning og liggeunderlag har jeg stappet ned i den store Biltemaposen. Sparer litt tid på det når jeg pakker campen. De skal jo likevel henges opp, luftes og tørkes når jeg kommer hjem.

Utpå vannet kjenner jeg at vinden vil bidra godt til framdriften nordover igjen i dag. Ei møresild har jeg på slep bak kanoen.

Det er en god bris i vinden fra sørøst som treffer meg litt på skrått bakfra. Noen hundre meter fra stranda på Lier får jeg virkelig kjenne på litt bølger også som treffer meg litt fra siden. Det går helt fint, men jeg er glad jeg startet såpass tidlig som jeg gjorde. Vinden er meldt enda kraftigere utover dagen.

I bilen leser jeg av 7 grader pluss i det jeg ruller hjemover etter et herlig, første teltdøgn og kanotur denne sesongen. Fiskefangst ble det ikke på denne turen, som ventet egentlig. Det blir garantert flere turer som dette, men nok ikke før etter påsken som jeg tar på Sørlandet.

Årets turer med Ally

 

Det ble faktisk fem turer med Ally dette turåret. Det er noen flere enn hva jeg så for meg for året.

Allykanoen er virkelig en investering jeg aldri har angret på. Den har krydret turlivet med mange flotte opplevelser helt fra første tur i 2012. Kanoturer i Femundsmarka og Rogen i Sverige har også gjort inntrykk, for ikke snakke om de to turene jeg har hatt i Vätsäri villmarksområde i Nord-Finland. Herlige kanominner!

Da packraften ble innkjøpt i 2020 var jeg litt redd for at nå gikk Ally i opplag for godt. Neida, det har ikke skjedd selv om kanoen sjeldnere blir tatt med på tur og nå heller mer lokalt.

I år derimot har det blitt 5 turer i kanoen på kjente og kjære lokale vann. På disse turene har den også vist seg overlegen packraften. Den langt større lastekapasiteten Ally har i forhold til packraften har trumfet bruken lett. På den ene turen i høst lastet jeg hele 6 sekker ved i båten!

Det er helt lokalt at Ally er benyttet de siste årene og nå dette året på turer på Vigdarvatnet og Liervatnet her på Haugalandet. Jeg hadde én tur i vår, i mars, der første teltovernatting ble foretatt på Liervatnet.

De fire siste turene er gjennomført nå i høst, i oktober, november og desember. Flotte turer der kanoen kom til sin rett.

Alle turer og alt jeg har skrevet om Allykano og bruken av denne finnes her på bloggen. Det er over 100 innlegg med tema "Allykano" på bloggen til nå. Flere blir det garantert.

Nå ligger Ally under presenning og venter på neste tur. Den tas nok utpå vårparten ganske sikkert.

En siste tur med Ally og telt i år?

 

De milde temperaturene og lite vind som var meldt fristet virkelig til en siste overnattingstur med båt og telt.

Igjen gikk turen til Liervatnet, tre uker siden sist tur hit. Det er milde 6 grader i lufta da jeg siger fra land på Lier og legger kursen sørover vannet denne første fredagen i desember.

Det skulle bli milde temperaturer gjennom døgnet, men likevel hadde jeg fire og en halv sekk med ved lastet i baugen. Det er greit å kunne fyre mye når det også mørkner så tidlig som nå i desember.

Rundt klokka ett er jeg i land på holmen og setter i gang med å få opp campen. Det er vått i bakken og greit da at jeg har med presenning til å ha under teltet. Det er genialt.

Etter en halvtimes sjauing så er det bare å sige ned i campingsstolen og nyte dette herlige villmarkslivet.

Jeg ser et og annet forsiktig vak ute på vannflaten. Trolig er det røya som er mest aktiv nå på denne tiden av året. Jeg hadde sluk bak kanoen på overfarten, men det er nok ganske så optimistisk. Jeg regner med dårlig fiskefangster på denne turen.

Det er ellers helt stille i skogen rundt vannet. Tydelig at fuglelivet har tatt vinterfri. Jeg hører likevel noen meiser som er innom holmen på ettermiddagen, men de gir ikke mye lyd fra seg.

Det er kvistbrenneren som er i bruk før solnedgang selvom det er lite tørrkvist å finne nå etter flere dagers regnvær. En liten vedkubbe duger fint.

Det er finfin temperatur denne fredags ettermiddagen i desember. En av grunnene til at det ble nettopp tur hit dette døgnet. Stille vær og milde temperaturer var et krav jeg stilte til om det ble tur i det hele tatt. Forrige tur hit hadde jeg minusgrader på natta. Nå var ikke det meldt heldigvis.

Etter solnedgang har jeg full fyr i bålet og kan nyte bålvarmen resten av kvelden.

Jeg tar noen kast med stanga et par ganger utover ettermiddagen og kvelden, men det er ingen reaksjon fra dypet utenfor holmen. Det er mest for å ha gjort det.

Middagen sier seg selv og blir tilberedt på bålrista som alltid er med på slike turer. Det smaker særdeles godt.

Etter at mørket har senket seg over holmen så blir det ikke mye sprell, annet enn podcastlytting og litt TV-titting. Jeg tar en forholdsvis tidlig kveld og finner horisontalen i teltet med teltdøra åpen slik at den milde desemberlufta treffer meg i trynet gjennom natta. Herlig!

En times tid før soloppgang er jeg på beina og fyrer opp morgenbålet med de siste kubbene. Fullmånen skinner gjennom det lette skydekket og lyser opp landskapet.

Jeg nyter morgentimene, men litt over ti er jeg i kanoen og legger utpå det blankstille vannet mot bilen igjen etter en herlig natt i telt.

Redskapen er ute bak kanoen og jeg ser spredte røyevak flere steder, men å ta flua jeg har bak en 7 grams sluk, nei det er ikke noe de er interessert i.

I det jeg nærmer meg stranda på Lier så sneller jeg opp redskapen og kan endelig notere null, nix og nada fangst på denne turen. Ingen overraskelse akkurat det riktignok. Jeg gjorde i alle fall et forsøk.

Det er hele 8 plussgrader i det jeg lukker grinda bak meg på Lier og setter kursen hjemover etter nok et herlig døgn i telt på Liervatnet. Dette var nok den aller siste turen til vanns og i telt på denne siden av jul. Om to uker tar jeg juleferien på Sørlandet. Der blir jeg i to hele uker er tanken.

Denne turen her ble den 30. turen med uteovernatting i år og det er ikke verst for en gammel kall synes jeg. Det ble også den femte turen med allykanoen i år og nettopp det synes jeg er litt moro. Som sagt tidligere her på bloggen så er det nettopp på slike turer lokalt at kanoen kommer til sin rett med den store lastekapasiteten den har. Nå får Ally i alle fall hvile til utpå nyåret før eventuell ny tur blir gjort.

En siste tur med Ally for sesongen?

 

Det bar nesten rett fra jobb fredag formiddag. Kun innom hjemme etter kanoen. Resten var pakket og klart i bilen.

Det er knappe 3 varmegrader i lufta da jeg i fullastet kano siger ut fra stranda på Lier. Det er under en måned siden jeg var her sist, men med det flotte, kalde været som var meldt for dette døgnet, ja da ble det enkelt å ta en retur hit igjen.

Jeg har egentlig ikke så stor tro på fiskefangst, men jeg har likevel en møresild bak kanoen på vei sørover vannet.

Det ble plass til nesten 6 sekker ved i båten på denne turen. Jeg regner med å fyre fra jeg har satt opp leiren til sengetid i kveld. Også ved til morgenbålet bør det rekke til.

Det er ikke mye varme fra sola som akkurat skraper nedi toppen av Lindsliåsen på vei vestover.

Litt over ett kan jeg plassere kroppen i campingstolen etter å ha fått alt på plass i leiren. Nå kan kvelden bare komme.

Rett ved campen finner jeg en god del gul trompetsopp. De er helt på siste dato, så jeg lar de være. Jeg har spist godt med sopp i høst.

Kvart på tre senker sola seg ned i skogen i sørvest og jeg har fått god fyr i bålet. Det blir raskt kjøligere i lufta.

Jeg sitter så nærme bålet jeg kommer, men likevel så må jeg finne fram fjellduken å ha i fanget utpå kvelden. Gradestokken kryper ned mot frysepunktet.

Det blir ikke veldig seint før jeg finner horisontalen i teltet. Jeg har 600-posen med på denne turen og det bør holde til noen minusgrader.

I et nødvendig ærend utpå seinnatta så leser jeg av minus to grader på termometeret jeg har på campingbordet. Det er herlig å sove i slik kald luft.

Jeg er ikke på beina før rundt ni lørdag morgen etter en god natts søvn i deilig kald luft. Jeg har sovet med teltdøra på vidt gap hele natta. 

Termometeret viser fremdeles minus og jeg er ikke sein med å få fyr i bålet og setter meg tett inntil grua.

I det siste vedkubben tar fyr rundt elleve, så starter jeg nedpakkingen av campen. Det er tett med rim på teltet så jeg stapper det bare nedi Biltemaposen jeg hadde den ekstra veden i på turen hit i går.

Halv tolv er jeg på vannet igjen i en langt lettere farkost enn i går. Jeg hadde virkelig bruk for all veden jeg hadde med på denne turen.

Litt før tolv er jeg i land på Lier og slår av en prat med to eldre herrer som setter båt på vannet. De skal prøve oter forteller de. Ja dere er i alle fall optimistisk da, sier jeg.

Jeg kan se tilbake på nok en flott tur med kano og telt i høst. Dette var den 29. natta ute i år. Ally fikk sin fjerde tur for sesongen. Hun kom igjen helt til sin rett på denne turen som lasteskip.

Om dette ble siste tur med Ally i år får jeg vente og se. Meldes slikt vær som jeg hadde på denne turen seinere og isen ikke har lagt seg, ja da skal man ikke se bort i fra en ny tur.

Novembernatt på Vigdarvatnet med Ally!

 

En arbeidsuke med flere arbeidsdager til langt utpå kvelden, ja så lyste helga der framme med godvær fra fredag til lørdag.

Jeg parkerer på Lindøy ved Vigdarvatnet i tolvtida og laster av bilen med alt som skal med. Det er ikke få sekker ved som skal i båten på denne turen.

Hele fem sekker ved får jeg plass til framme i Ally denne gang i tillegg til bagasjen og campingstol og -bord.

Det er nesten helt vindstille og over 12 grader i lufta denne første fredagen i november. Det er ikke ofte et slikt vær presenterer seg så seint på høsten.

Det er som alltid herlig å sige utover en speilblank vannflate og vite at det her været skal vare til morgen. Det er meldt stille og finfine temperaturer da også.

I det jeg er på høyde med Vigdarheim leirsted får jeg redskap i vannet bak kanoen. En 10 grams møresild i grønt har jeg trua på.

Forbi "Japan" så kommer en svak, svak bris fra sørøst og gir glitter på vannflaten og et forsiktig dytt i ryggen retning Skorpeneset som jeg snart når fram til.

Kvart på ett er jeg i land og starter umiddelbart å etablere leiren. Her vil jeg ha fyr i bålgrua så snart campen er etablert.

Borte i skogbrynet i nordøst ser jeg plutselig bevegelser. Stuter! Det er storfe i området. Joda, jeg har sett ruker her tidligere og er ikke overrasket, men de trenger jo ikke komme hit nå. Jeg lager mye lyd en periode og etter hvert så trekker de i retning Skorpesundet.

Før tre er det fyr i bålgrua denne gang og jeg kan bare fyre på. Fire sekker er båret opp med den femte fremdeles i baugen nede i Ally. Den får være i reserve.

Jeg sitter i bare genseren utover ettermiddagen og sola varmer helt fram til solnedgang. Det er sommerlige temperaturer!

Kvart på fire forsvinner sola ned i furuskogen på øya Skorpo i vest. Det blir ørlite kjøligere i lufta og dunjakka ligger klar. Noen vedkubber til på bålet gir det lille ekstra.

Det blir en nydelig ettermiddag og kveld her ytterst på Skorpeneset. Av og til høres noen fuglelyder. En rovfugl av noe slag og en og annen hakkespett som skriker.

Ute på vannet ser jeg av og til noen andefugler og en og annen skarv. Et og annet vak ser og hører jeg også. Ellers er det ikke så mye liv der ute. Mennesker har jeg ikke sett siden jeg var innom Sveio for drivstoff i formiddag. Det virker som jeg er helt alene på Vigdarvatnet.

Kvelden tilbringes stort sett i campingstolen ved bålet. Underholdningen finner jeg i nettaviser, i noen podcaster og Dagsrevyen på mobiltelefonen når den tida er der.

I nitiden er jeg sigen og trekker innendørs. Jeg har full åpning på teltet gjennom natta. Herlig høstluft og mildt. Jeg har bare med sommersoveposen og den er mer enn nok.

Jeg sover uttrolig godt gjennom natta. I sekstiden er jeg lys våken og bestemmer meg for å stå opp allerede. Jeg har masse ved igjen og vil fyre så lenge den varer utover morgenen.

Det blir fine morgentimer ved bålet og jeg nyter å se dagen komme litt og litt, fra helt mørkt til dagen er der.

I åttetiden hører jeg det knekker i kvister fra skogen bak campen. Der er de jaggu igjen, stutene. Nysgjerrig nærmer de seg leiren.

To stykker er helt ned i campen og med en lang stokk med glør på så forteller jeg tydelig at de ikke er velkommen på besøk. Det viser seg snart at det er damer som er nysgjerrige på turbloggeren. Kviger heter det nok. Jeg er ikke veldig vant til storfe og ser helst at de trekker unna.

Etter en times tid med opptil hele 15 kviger rundt campen, så trekker de litt mer unna. Jeg passer på å rive leiren mens de har ryggen til.

Jeg er på vannet litt over ni og over skuldra ser jeg at kvigeflokken trekker nordover på neset, bort fra campen. Jaja, det var tydelig ikke så artig lenger da, når turbloggeren forlot åstedet.

Jeg har en svart, modifisert møresild bak kanoen på hele reisen tilbake til Lindøy og bilen. Jeg ser og hører flere fisk, men å ta vil de ikke, akkurat som i går.

Rett sør for Skorpo plasker det høyt i vannet. En havørn har vært ned i vannflaten og flyr inn på Skorpo og setter seg i toppen av ei furu.

Jeg ser snart hva ørna er interessert i for litt etterpå dukker en skarv opp i vannflaten og ørna tar raskt til vingene og forsøker igjen etter skarven. Bom igjen. Skarven er for kjapp for ørna og dykker ned i dypet.

Ørna gjør et siste forsøk, men så tar skarven til vingene og forsvinner østover. For en spennende naturopplevelese!

Litt før ti er jeg tilbake på Lindøy der bilen er parkert. Her lastes alt inn i bilen og kanoen til slutt opp på taket.

På vei hjemover kan jeg se tilbake på en virkelig fin tur igjen her på Vigdarvatnet. Noen fiskefangster ble det dog ikke. Ikke et eneste napp en gang. Ikke så farlig akkurat det. Fantastisk flott novembervær og milde temperaturer gjorde overnattingen svært så lett. Vanligvis våkner man gjerne til søkkvått telt og utstyr etter en slik sein høstovernatting. Ikke denne gang. Det var helt tørt gjennom hele natta. Ingen dogg eller kondens å spore i det hele tatt. 

Jeg kan notere meg for den 28. natta ute i år. Ally kom på vannet for tredje gang. Igjen viser kanoen seg som rett farkost på denne årstiden. Enorm lastekapasitet.

Skulle det bli tilsvarende vær seinere i høst, ja så skal man ikke se bort fra en ny tur med Ally.

PS. Vil du se mer fra Vigdarvatnet som jeg har skrevet om på bloggen, ja så klikker du bare her. Der har jeg samlet mange av mine fineste turer på denne lille innsjøen.