Til Strype i Etnefjellene igjen

 

Det måtte bli fjelltur denne helga da finværet ble meldt av meteorologene. Strype i Etnefjellene ble besøkt.

Ti over elleve siste fredag i september er jeg allerede på vei østover fra Haugesund. Tidlig fra jobb og bilen var ferdig pakket. Nå gjenstod bare litt proviantinnkjøp i Etne.

Det er endel biler på parkeringen nærmest bommen på Skarstøl så jeg må rygge litt tilbake for å finne plass til min. Litt etter meg dukker en annen kar opp, men han skal mot Grindheimstølen. Jeg antar han var jeger. Jakta starter lørdag forteller han.

Det er et strålende flott høstvær oppover der jeg følger grusveien opp mot Rødekors hytta. Litt forbi den, der er stien inn til Strype.

Det er en stund siden jeg gikk med tyngre sekk på ryggen, så det tar alltid litt tid å venne seg til det. I det jeg tar av fra grusveien der skiltet viser Strype, så finner jeg meg en stein og pauser noen minutter, men med sekken på. Den er alle tiders den sekken.

Det er noen år siden jeg sist gikk inn denne stien mot Strype, men det er ikke lenge siden jeg fisket i tjønna der jeg ser for meg camp denne helga. Der var jeg i fjor høst, da jeg syklet og padlet inn, helt nederst i Strype, der bekken fra alle strypetjønnene munner ut i Krokavatnmagasinet. Det var en flott tur!

Det er ikke et menneske å se her inne, selv om det er kort vei inn hit. Fra parkeringen til campsiten ved Osatjørn er det omtrent to kilometer bare. Det er helt greit det for en siste tur opp i fjellene her med telt.

Ti på to, rundt femti minutter siden jeg startet fra bilen, er jeg framme på det fine neset ved utoset i Osatjørn. Her er det virkelig fint underlag til telt. Sekken hives av ryggen. Den var ikke veldig tung i dag. Kanskje rundt 20 kilo med mye komfort, også den store campingstolen jeg liker så godt.

Kort etter ankomst er teltet oppe ytterst på neset. Nå er det bare å nyte tilværelsen i nesten vindstille vær og en deilig høstluft å puste inn.

Her på neset er det flere potensielle teltplasser og jeg ser snart plass til der også turkompis Frank kan ha sitt telt. Han er nok på vei østover og vil nok dukke opp i ettermiddag en gang.

Allerede ti på halv fire dukker Frank opp over haugen. Han fikset seg tidligere fri fra jobb i dag. Etter en kort prat, så er også campen til Frank på gang.

Frank valgte det lille Hillebergteltet sitt til denne turen. En viktig årsak til nettopp det er vinden som er meldt for helga. Det skal blåse opp i kuling i kastene. Like greit å spare superlight-teltet fra Helsport da. Hillebergteltet hans tåler langt mer vind.

Jeg hadde også tanken om å ta superlightteltet med på denne turen, men det var vindvarselet som gjorde at jeg heller tok med pro 2-teltet i stedet.

Senere på ettermiddagen er det en stor ørn som kretser over campen vår på ganske nært hold en periode. Jeg tror det kan være en kongeørn, men jeg får senere bekreftet via messenger at det nok var en ung havørn som sjekket ut campen vår. Takk for det, Jan Kåre!

Utover kvelden stilner det helt av en lang periode. Fisken i Osatjørn vil ikke ha sluk og stengene får etter hvert hvile. Campingstolene er mer i bruk til langt utpå kvelden.

Jeg er tidlig oppe i et nødvendig ærend og da kjenner jeg vinden som har økt på i løpet av natta. Det er meldt frisk bris og kanskje kuling i kastene i dag.

Rundt halv ni lørdag morgen, på 55-årsdagen til turbloggeren, så kikker sola over Bordfjellet i øst og lover en strålende dag.

Frokosten tas innomhus, for det er ikke noe å sitte ute etter i den kraftige vinden som feier over campen fra sørøst. Akkurat som meldt. Vel, vi er klar for vinden og vil av gårde på en rundtur fra tjønn til tjønn i dag.

Vi er avgårde rundt ti og legger turen opp mot stien som går gjennom området her. Vi vet om noen vann og tjønner som nok ligger litt mer i le for vindretningen i dag og dit legges kursen.

Ved go'vannet, som Frank kaller det, ja der blir vi en stund. Her kan det gå riktig så fin fisk er vi fortalt.

Jeg har snart fisk etter den svarte sluken jeg bruker her, men ta skikkelig vil den ikke. Hos Frank er det fisk på sluken etter en stund og jeg kan på avstand se at han også klarer å lande ørreten. Den ser skikkelig fin ut.

En halvtime senere treffes vi og da får jeg vite at ørreten dro vekta ned til hele 820 gram. Det er fin størrelse her. Vi nyter solvarmen i lyngen en stund i le for sørøsten før jeg forsøker noen kast igjen, og nå med en 4 grams modifisert liten, svart sluk på. Der er den på og den raser ut.

Etter en kort fight kan jeg løfte den fine ørreten inn på mosen for et bilde. Vi tipper opp mot 400 gram på denne, fin i formen og brei over ryggen. Et bilde og så får ørreten, som Frank sin også, svømme ut igjen. Vi vil tilbake hit ved neste anledning.

Det blir en liten tass også i neste tjønn vi besøker, men den var nok ikke mer en kanskje 100 gram.

På vei hjemover mot campen igjen, så tar vi en liten pust på toppen av fjellryggen vest for Osatjørn. Her har vi fin utsikt mot campen på andre siden av Osatjørn, og vi ser også opp mot Strypetjørn. Der tar vi en stopp i østenden i le for den verste vinden for noen kast, før vi legger nedover mot campen og middag.

Det blir en forblåst ettermiddag, men vi finner litt le under en fjellknaus der vi tilbringer ettermiddagstimene i campingstolene våre og nyter varmen fra septembersola. 

Ikke lenge etter solnedgang, så blir det teltliv i hvert våre respektive telt. Det er rett og slett ikke temperatur eller særlig behagelig sitte ute lenger.

Vinden kaster seg over teltet i løpet av natta og det er ikke mange timers effektiv søvn å få. Jeg stoler på teltet og barduneringen jeg har gjort, men det rister likevel godt i kulingkastene i løpet av natta.

Før soloppgang er jeg en tur ut på en toaletttur. Vinden kan det virke som er litt på retur. Den er noe mer avdempet enn hva den var i natt. 

På værradaren til Yr ser jeg at det er regnbyger som hamrer løs lenger vest og heller ikke veldig langt fra oss.

Halv ni er sola over Bordfjellet igjen og varmer opp litt i teltet, men det varer ikke veldig lenge, før den forsvinner bak tunge skyer.

Vi blir enige om en avgang i titida. Det er ikke vits i å dra det lenger ut her oppe i dag. Det er nedbør på vei i denne retningen.

Litt før ti er vi på vei nedover igjen på stien. Noen dråper er det i lufta hele veien ned igjen til parkeringsplassen. En halvtimes tid tok turen ned.

Regnværet møter meg lenger vest på vei hjemover etter en virkelig flott helgetur opp i Strypeheiene igjen. Trolig var dette siste tur med telt i nærfjellene, men akkurat det vet man jo aldri. 

Neste tur opp i Etnefjellene igjen i høst blir med sikkerhet sist i oktober. Da blir det to turer til Olalia Fjellstove med klassene jeg underviser i valgfag friluftsliv. Skal bli kjekt det også.

I bilen vestover kan jeg notere meg utenatt nummer 25 og 26 denne helga. Det blir nok flere i høst, men trolig ikke i fjellet. Neste helg blir det tur ned på Sørlandet igjen. Det gledes til det også.

Det er Frank som er bak kamera i filmsnutten i dette innlegget.

PS. Vil du lese mer om mine fineste turer i Etnefjellene, ja så klikker du her!