Novembernatt på Vigdarvatnet med Ally!

 

En arbeidsuke med flere arbeidsdager til langt utpå kvelden, ja så lyste helga der framme med godvær fra fredag til lørdag.

Jeg parkerer på Lindøy ved Vigdarvatnet i tolvtida og laster av bilen med alt som skal med. Det er ikke få sekker ved som skal i båten på denne turen.

Hele fem sekker ved får jeg plass til framme i Ally denne gang i tillegg til bagasjen og campingstol og -bord.

Det er nesten helt vindstille og over 12 grader i lufta denne første fredagen i november. Det er ikke ofte et slikt vær presenterer seg så seint på høsten.

Det er som alltid herlig å sige utover en speilblank vannflate og vite at det her været skal vare til morgen. Det er meldt stille og finfine temperaturer da også.

I det jeg er på høyde med Vigdarheim leirsted får jeg redskap i vannet bak kanoen. En 10 grams møresild i grønt har jeg trua på.

Forbi "Japan" så kommer en svak, svak bris fra sørøst og gir glitter på vannflaten og et forsiktig dytt i ryggen retning Skorpeneset som jeg snart når fram til.

Kvart på ett er jeg i land og starter umiddelbart å etablere leiren. Her vil jeg ha fyr i bålgrua så snart campen er etablert.

Borte i skogbrynet i nordøst ser jeg plutselig bevegelser. Stuter! Det er storfe i området. Joda, jeg har sett ruker her tidligere og er ikke overrasket, men de trenger jo ikke komme hit nå. Jeg lager mye lyd en periode og etter hvert så trekker de i retning Skorpesundet.

Før tre er det fyr i bålgrua denne gang og jeg kan bare fyre på. Fire sekker er båret opp med den femte fremdeles i baugen nede i Ally. Den får være i reserve.

Jeg sitter i bare genseren utover ettermiddagen og sola varmer helt fram til solnedgang. Det er sommerlige temperaturer!

Kvart på fire forsvinner sola ned i furuskogen på øya Skorpo i vest. Det blir ørlite kjøligere i lufta og dunjakka ligger klar. Noen vedkubber til på bålet gir det lille ekstra.

Det blir en nydelig ettermiddag og kveld her ytterst på Skorpeneset. Av og til høres noen fuglelyder. En rovfugl av noe slag og en og annen hakkespett som skriker.

Ute på vannet ser jeg av og til noen andefugler og en og annen skarv. Et og annet vak ser og hører jeg også. Ellers er det ikke så mye liv der ute. Mennesker har jeg ikke sett siden jeg var innom Sveio for drivstoff i formiddag. Det virker som jeg er helt alene på Vigdarvatnet.

Kvelden tilbringes stort sett i campingstolen ved bålet. Underholdningen finner jeg i nettaviser, i noen podcaster og Dagsrevyen på mobiltelefonen når den tida er der.

I nitiden er jeg sigen og trekker innendørs. Jeg har full åpning på teltet gjennom natta. Herlig høstluft og mildt. Jeg har bare med sommersoveposen og den er mer enn nok.

Jeg sover uttrolig godt gjennom natta. I sekstiden er jeg lys våken og bestemmer meg for å stå opp allerede. Jeg har masse ved igjen og vil fyre så lenge den varer utover morgenen.

Det blir fine morgentimer ved bålet og jeg nyter å se dagen komme litt og litt, fra helt mørkt til dagen er der.

I åttetiden hører jeg det knekker i kvister fra skogen bak campen. Der er de jaggu igjen, stutene. Nysgjerrig nærmer de seg leiren.

To stykker er helt ned i campen og med en lang stokk med glør på så forteller jeg tydelig at de ikke er velkommen på besøk. Det viser seg snart at det er damer som er nysgjerrige på turbloggeren. Kviger heter det nok. Jeg er ikke veldig vant til storfe og ser helst at de trekker unna.

Etter en times tid med opptil hele 15 kviger rundt campen, så trekker de litt mer unna. Jeg passer på å rive leiren mens de har ryggen til.

Jeg er på vannet litt over ni og over skuldra ser jeg at kvigeflokken trekker nordover på neset, bort fra campen. Jaja, det var tydelig ikke så artig lenger da, når turbloggeren forlot åstedet.

Jeg har en svart, modifisert møresild bak kanoen på hele reisen tilbake til Lindøy og bilen. Jeg ser og hører flere fisk, men å ta vil de ikke, akkurat som i går.

Rett sør for Skorpo plasker det høyt i vannet. En havørn har vært ned i vannflaten og flyr inn på Skorpo og setter seg i toppen av ei furu.

Jeg ser snart hva ørna er interessert i for litt etterpå dukker en skarv opp i vannflaten og ørna tar raskt til vingene og forsøker igjen etter skarven. Bom igjen. Skarven er for kjapp for ørna og dykker ned i dypet.

Ørna gjør et siste forsøk, men så tar skarven til vingene og forsvinner østover. For en spennende naturopplevelese!

Litt før ti er jeg tilbake på Lindøy der bilen er parkert. Her lastes alt inn i bilen og kanoen til slutt opp på taket.

På vei hjemover kan jeg se tilbake på en virkelig fin tur igjen her på Vigdarvatnet. Noen fiskefangster ble det dog ikke. Ikke et eneste napp en gang. Ikke så farlig akkurat det. Fantastisk flott novembervær og milde temperaturer gjorde overnattingen svært så lett. Vanligvis våkner man gjerne til søkkvått telt og utstyr etter en slik sein høstovernatting. Ikke denne gang. Det var helt tørt gjennom hele natta. Ingen dogg eller kondens å spore i det hele tatt. 

Jeg kan notere meg for den 28. natta ute i år. Ally kom på vannet for tredje gang. Igjen viser kanoen seg som rett farkost på denne årstiden. Enorm lastekapasitet.

Skulle det bli tilsvarende vær seinere i høst, ja så skal man ikke se bort fra en ny tur med Ally.

PS. Vil du ser mer fra Vigdarvatnet som jeg har skrevet om på bloggen, ja så klikker du bare her. Der har jeg samlet mange av mine fineste turer på denne lille innsjøen.