Litt over ni denne oktobersøndagen var jeg i båten og gled sakte utover vannflaten.
Det var fint å være på vannet igjen, selv om det var noe hustrige forhold. Det første kvarteret startet i yr fra nordvest. Etter litt så vant sola mer og mer fram over åskammen i øst og kom med bittelitt varme, men ikke så mye.
Noen ivrige vindkast som kom ned fra åsen i vest gjorde at det ble litt trøblete å kaste fra packraften og jeg måtte lete etter viker og bukter som kunne gi le for vindkastene.
Der jeg fant le var det overkommelig å sitte og kaste fra båten uten å drifte for mye.
Jeg så ikke en levende sjel der jeg var i formiddag. Hele vannet hadde jeg for meg selv. Jeg så for såvidt ikke noe til ørreten heller som skal finnes her, men to kvalifiserte napp fortalte at, joda, de er der nede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Du må gjerne kommentere blogginnlegget.