Et augustdøgn på Liervatnet

 

Liervatnet i Sveio ble besøkt denne augusthelga, med båten lastet full med god komfort for et drøyt døgn.

Tanken var å dra nesten rett fra jobb fredag, da timeplanen dette året gjør at jeg kan komme avgårde før tolv på fredager hvis jeg vil. Litt usikre værmeldinger gjorde heller at jeg ventet til lørdag.

Litt over halv ni lørdag morgen legger jeg i fra en folketom strand på Lier og siger utover vannet med vante padletak her.

Det går heller ikke lang tid før jeg har en sluk bak båten, en 10 grams møresild i gull og rød. Den har gitt fangst her før.

Litt utpå kjenner jeg brisen som er meldt i dag fra nordvestlig kant. Den skal bli sterkere utover dagen, men nå er den akkurat passe og gir meg fint driv sørover vannet.

Jeg er snart i land på holmen og leiren er etablert før halv ti med alt av bekvemmeligheter som er med heriblant både campingstol og -bord. Halvannen sekk med ved er også med.

Snart er det fyr i kvistbrenneren og kaffevannet satt på kok. Jeg må ha litt kaffe før jeg vil ta meg en tur ut i båten med stanga og kaste litt i oset fra Linslitjønna.

Jeg lar meg drive innover med vinden mot bekkeoset og kaster i vifteform foran meg nesten helt inn til land ved oset. Ikke et napp. Det var jo heller ikke noen kjenning på vei sørover fra Lier tidligere i formiddag. Det ser mørkt ut, men jeg har opplevd dette før i august. De er ikke helt enkle å få nå. Seinere i høst derimot er det bekkeoset giftig tenker jeg.

Jeg tar en stopp innom den store holmen nord for campholmen og her finner jeg litt ved som er lagt igjen, samt en del tørrkvist og -greiner. Da kan jeg fyre opp bålet litt tidligere i kveld.

Vinden tar seg mer opp utover ettermiddagen, men det gjør lite. Det er ganske så godt le akkurat her hvor campen er plassert.

Ettermiddagen blir i avslapningens tegn. Det gjøres ikke mye fysisk. Både podcaster og TV-underholdning inntas i campingstolen.

Jeg tar en liten runde rundt holmen på jakt etter sopp, men det er helt nyttesløst. Noe sopp finner jeg, men ingen jeg sjanser på å spise. Jeg håpet å finne gul trompetsopp som jeg har funnet her tidligere. Jeg har nemlig med ingredienser til det.

Mellom slagene med podcaster og TV-titting så tar jeg noen kast med stanga, men det er helt dødt. Normalt er det en virkelig god fiskeplass rett fra campen her, men nå funker det ikke.

Jeg har heldigvis også bok med på turen denne helga og den avløser etterhvert den digitale underholdningen.

Etter Dagsrevyen fyres bålet og nå kan det nytes utover kvelden. Vinden finner det også for godt å roe seg ned litt. Akkurat passe blåser det så ikke knotten dukker fram.

Det er merkbart stille i skogen nå og det er langt mindre fugleliv enn hva jeg opplevde her i vår. Naturen er i et sesongskifte. Det er tydelig blitt litt mer høstlige dufter i skogen her. Av fugler jeg har notert meg i dag er en linerle på stranda ved campen og noen meiser som kjefta på meg da jeg var i land på holmen nord for campen. Taksvaler så jeg ved Lier da jeg la fra land der i morges. 

Det er stilt i skogen i kveldingen da sola smaker på furutrærne i vest. Lufta kjølner raskt og det er greit at dunjakka er med på turen. Jeg trekker stolen litt nærmere bålgrua.

Jeg ser ikke noe til flaggermusene jeg tidligere år har sett her på holmen. Det er litt trist. De gav virkelig underholdning etter solnedgang.

En sein middag grilles på rista som alltid er med i sekken. Den er et funn den lille grillrista.

Lørdagskvelden nytes lenge etter at sola har gått ned. Det blir etter hvert nesten helt mørkt og stjernehimmelen trer fram.

Det er nesten midnatt da de siste vedkubbene går på bålet og jeg finner det for godt å køye. Som vanlig har jeg døra på vidt gap og nyter den begynnende høstlufta. Jeg sover godt.

Allerede i sjutiden søndag morgen er kaffen klar på campingbordet. Jeg har lurt med meg filterkaffe på denne turen. Fin avveksling til pulverkaffen som normalt er med.

Jeg nyter morgentimene ved bålgrua og de siste vedkubbene. Noen kast med stanga fra campen gir samme resultat som i går, nemlig nix og nada. Ikke et napp.

Vinden skal ta seg opp utover formiddagen er det meldt og i nitiden er leiren nedpakket. Jeg vil unngå å bruke for mye krefter nordover vannet igjen. Høyrearmen og skuldra er ikke helt god enda.

Litt over ni er jeg på vannet med alt pikkpakk lastet ombord. Jeg setter kursen over mot vestbredden for å finne litt mer le for vinden der på vei nordover.

Jeg legger turen innom bukta på vestbredden for å prøve stanga litt der inne mellom holmene der. Her er det nesten vindstille i forhold til ute på Liervatnet.

Joda, her inne er det flere kjenninger nede i vannet, men sitte skikkelig på lillauresluken vil de ikke. Vel, det er ikke så farlig. Jeg kommer igjen seinere i høst er planen og da regner jeg med litt bedre fiskebett.

De siste hundre meterne opp mot stranda på Lier har jeg vinden rett i mot og må faktisk bruke litt krefter for framdrift.

Litt over ti kan jeg lukke grinda bak meg på Lier og sette kursen hjemover. Et herlig, drøyt døgn ble det på Liervatnet igjen, som så mange ganger før. Jeg liker meg godt her.

Turen ble nummer 20 med utendørsovernatting i år og den 17. turen med packraften som lasteskip. Jeg regner med å slå fjorårets antall packraftturer på 18, allerede i løpet av de kommende ukene. Hva det blir til neste helg, det får været nesten bestemme.