Endelig var det klart for tur i packraft igjen etter en lang sommerferie på Sørlandet og første uka på jobb. Turkompis Johnny ble med denne gang.
Litt før 10 denne augustlørdagen ankommer jeg Lindøy ved Vigdarvatnet og ser at Johnny allerede er på plass som avtalt. Han skal ta jomfruturen med splitter ny packraft, en Kipara Char 245 Kevlar edition. Jeg ser fram til å se den.
Ikke lenge over 10 er vi begge på vannet og setter kursen nordover i vinden, ja for det blåser friskt fra nordvest i dag. Kursen legges vest for "Skilpaddå" slik at vi fort kommer i le av Skorpo. Herfra vender vi østover mot målet, Skorpeneset.
Vi dropper å ha redskap på slep under overfarten pga. vinden som nok er opp i en skikkelig frisk bris i kastene. Vi fokuserer heller på padlingen.
Vi slapper av litt ved bålgrua i hver vår campingstol for en drøs, før teltene er oppe i 12-tiden. Nå kan det bare nytes.
Vi er godt i le for nordvesten på campplassen her, men det er akkurat nok vind også til at insekter holder seg unna. Helt perfekt egentlig.
Det har vært besøk her i sommer ser vi. Nesten en hel sekk ved ligger igjen her etter andre. Det gjør jo ingenting, for da kan vi fyre bålet litt tidligere enn tenkt. Bålgrua må fikses litt også, men det er gjort kjapt.
Vi pratet litt om å ta båtene innover i Dyngjevågen utpå ettermiddagen og fiske litt i vikene der inne, men vi blir i camp. Det blåser godt utpå vannet, så da er det like greit å holde seg på land her og heller fiske herfra.
Det er Johnny som er mest ivrig med fiskestanga, men jeg tar snart noen kaste jeg også etter at Johnny ser en stor ørret som er høyt i været kort fra land. Da må jeg prøve litt jeg også.
For å gjøre fiskehistorien ikke lenger en nødvendig, så ble det svært mager fangst på oss. Johnny hadde noen napp fra neset, og tok inn en liten blank, ørret på hjemveien søndag. Ellers ingen flere i håven på hele turen.
Ikke fant jeg sopp heller som jeg håpet på, sa da ble det å nyte det som var medbrakt i sekken, og det var ikke verst det heller av både flytende og tørt.
Det er svært hyggelig å ha selskap på tur igjen synes jeg. Det har vært en sjeldenhet til nå i år og det er ganske lenge siden jeg og Johnny var på en slik tur sammen sist.
Jeg tror klokka passerer midnatt før vi finner det for godt å krype til køys i hvert vårt identiske Helsporttelt. Vi er begge svært fornøyd med disse kuppelteltene. Så i det de siste vedkubbene er lagt på bålet i grua, så finner vi begge horisontalen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Du må gjerne kommentere blogginnlegget.