I packraften i nær villmark

 

Med det stille været som var meldt for 2. påskedag, ja da sa det seg fort sjøl. Packraften skulle få vann under buken igjen.

Litt før ni denne siste av påskedagene glir jeg stille utover den blanke vannflaten knappe halvtimen hjemmefra. Ikke et vindpust og det var ni grader i lufta da jeg gikk fra bilen ikke langt fra vannet. Det er meldt fint vær i dag, men det er godt overskyet under hele turen.

Jeg har kurs for en av de nære villmarksperlene jeg vet om her på Haugalandet. Jeg har vært her både i kano og packraft tidligere og også forsøkt isfiske her. Da ble det både røye og ørret på isen.

Det er et symfoniorkester av et fugleliv i trærne langs land. Mye meiser hører jeg tydelig og linerla helt nede i vannkanten er ivrig opptatt med kurtisen.

Langs vestbredden følger jeg land ganske tett og her får jeg villmarksfølelsen i det jeg tydelig padler forbi en orreleik som ikke er avsluttet for dagen ennå. Jeg er trolig ikke mer enn 50 til 100 meter unna, men jeg ser de ikke, hører bare den karakteristiske klukkingen og hvesingen. Myra de spiller på er nok like over en liten høyde kort fra vannet.

Før timen er gått har jeg allerede fire ørreter ombord. Alle er tatt på grunt vann der jeg har kastet på vak.

Ikke så lenge etter er jeg i land for et kaffekok. Den er genial den Cruxen fra Optimus jeg anskaffet for mange år siden. Den tar lite plass i sekken.

Fra land under kaffepausen blir det også fisket litt og da jeg legger i fra land igjen etter en times landkjenning, ja da kan jeg til nå bokføre 7 ørreter. Alle tas opp som kultivering her.

På returen mot bilen igjen så legger jeg kursen innom viker og bukter, øyer og holmer i vannet. Dette vannet er nemlig ikke veldig stort, men artig å padle likevel nettopp på grunn av alle holmene og skjærene i vannet.

Jeg har en svak, svak bris i ryggen den siste halvtimen tilbake mot bilen og det er blitt lenger mellom nappene. Likevel kan jeg loggføre en siste liten ørret på turen i dag. Da er jeg oppe i åtte stykker til sammen. Den største ville vel kanskje bikket 250 gram hadde jeg veid den.

I det jeg pakker inn i bilen igjen, så kan jeg notere meg for den 6. turen i packraft i vår. Jeg har et uttalt mål om å minst tangere fjoråret i antall turer. Jeg ligger ganske godt an der mener jeg. Det blir garantert flere turer i vår på vannet.

Nå omstilles det til en kort arbeidsuke. Der står blant annet to sykkelturer på planen med valgfaget jeg underviser i. Det blir på onsdag og torsdag går alt som planlagt. Hva helga bringer er ennå ikke klart. Jeg har lyst til fjells igjen, men da må både vær, vind og temperatur spille på lag. Om ikke så blir det kanskje til vanns igjen?

PS. Vil du lese mer om alt jeg har skrevet om packraft her på bloggen, ja så klikker du her.