Sykkeltur med valgfagklassen i dag!

 

I dag var vi særdeles heldig med været da vårens planlagte lille sykkeltur gikk av stabelen for valgfagklassen jeg underviser.

Med kollega Per Andreas først i følget så la turbloggeren seg sist bak elevene på rundturen som tok pausen på toppen av Vardafjell. Her var det panoramautsikt over Haugesund og store deler av nabokommunen Karmøy og utsikt helt til Utsira i vest i dag.

Det var altså ikke feil å ta en sykkeltur med valgfagklassen i dag, akkurat som halvårsplanen vår la opp til. Neste uke går ut pga. prøvemuntlig eksamen på gjengen.

For turbloggeren derimot, blir det ny sykkeltur i morgen med klassen på 9. trinn, men da opp i Djupadalen for å se etter leirplass til overnattingsturen om to uker.

PS. Vil du se mer av hverdagen min som lærer i ungdomsskolen i Haugesund, ja så klikker du her. Der finnes det nå over 100 blogginnlegg!

I packraften i nær villmark

 

Med det stille været som var meldt for 2. påskedag, ja da sa det seg fort sjøl. Packraften skulle få vann under buken igjen.

Litt før ni denne siste av påskedagene glir jeg stille utover den blanke vannflaten knappe halvtimen hjemmefra. Ikke et vindpust og det var ni grader i lufta da jeg gikk fra bilen ikke langt fra vannet. Det er meldt fint vær i dag, men det er godt overskyet under hele turen.

Jeg har kurs for en av de nære villmarksperlene jeg vet om her på Haugalandet. Jeg har vært her både i kano og packraft tidligere og også forsøkt isfiske her. Da ble det både røye og ørret på isen.

Det er et symfoniorkester av et fugleliv i trærne langs land. Mye meiser hører jeg tydelig og linerla helt nede i vannkanten er ivrig opptatt med kurtisen.

Langs vestbredden følger jeg land ganske tett og her får jeg villmarksfølelsen i det jeg tydelig padler forbi en orreleik som ikke er avsluttet for dagen ennå. Jeg er trolig ikke mer enn 50 til 100 meter unna, men jeg ser de ikke, hører bare den karakteristiske klukkingen og hvesingen. Myra de spiller på er nok like over en liten høyde kort fra vannet.

Før timen er gått har jeg allerede fire ørreter ombord. Alle er tatt på grunt vann der jeg har kastet på vak.

Ikke så lenge etter er jeg i land for et kaffekok. Den er genial den Cruxen fra Optimus jeg anskaffet for mange år siden. Den tar lite plass i sekken.

Fra land under kaffepausen blir det også fisket litt og da jeg legger i fra land igjen etter en times landkjenning, ja da kan jeg til nå bokføre 7 ørreter. Alle tas opp som kultivering her.

På returen mot bilen igjen så legger jeg kursen innom viker og bukter, øyer og holmer i vannet. Dette vannet er nemlig ikke veldig stort, men artig å padle likevel nettopp på grunn av alle holmene og skjærene i vannet.

Jeg har en svak, svak bris i ryggen den siste halvtimen tilbake mot bilen og det er blitt lenger mellom nappene. Likevel kan jeg loggføre en siste liten ørret på turen i dag. Da er jeg oppe i åtte stykker til sammen. Den største ville vel kanskje bikket 250 gram hadde jeg veid den.

I det jeg pakker inn i bilen igjen, så kan jeg notere meg for den 6. turen i packraft i vår. Jeg har et uttalt mål om å minst tangere fjoråret i antall turer. Jeg ligger ganske godt an der mener jeg. Det blir garantert flere turer i vår på vannet.

Nå omstilles det til en kort arbeidsuke. Der står blant annet to sykkelturer på planen med valgfaget jeg underviser i. Det blir på onsdag og torsdag går alt som planlagt. Hva helga bringer er ennå ikke klart. Jeg har lyst til fjells igjen, men da må både vær, vind og temperatur spille på lag. Om ikke så blir det kanskje til vanns igjen?

PS. Vil du lese mer om alt jeg har skrevet om packraft her på bloggen, ja så klikker du her.

Fru Rauer tilbake fra Afrika!

 

Den berømte fiskeørnen "Fru Rauer" er tilbake etter vinteroppholdet i Afrika. Nå kan livet hennes igjen følges direkte på en skjerm nær deg.

De siste to årene har NRK bidratt til livesending fra fiskeørnredet ute i Oslofjorden, men jeg ser at i år er det Rune Aae, forskeren, biologen og ornitologen selv som sender direkte fra ørneredet via Youtube.

Både i 2023 og i 2024 kunne vi følge det dramatiske livet til fiskeørnparet via direkte livestreaming og jeg har selv brukt glimt fra dette i naturfagsundervisningen min.

Her finner du mer om "Fru Rauers" utrolige reise fra Afrika til Norge for å hekke.

Årets livesending finner du altså nå på Youtube her.

PS. Bildet øverst er hentet fra årets livesending.

Er bjørka tidlig i år?

 

Jeg la merke til det litt før Flekkefjord da jeg var på vei sørover på palmelørdag, 12. april. Flere steder så jeg at bjørka var i fullt firsprang. Bjørka sto med store musører i lune lier.

De milde siste ukene har tydeligvis satt i gang sesongen hos løvtrærne, for også rogna og selja er på full fart ut med bladverket så jeg. At også mars har vært rekordmild i Europa kan også ha hjulpet på.

Jeg kan ikke huske å ha sett at bjørka har kommet så langt medio april tidligere. Bildene her i dette innlegget er tatt lørdag 19. april rett ved siden av hytta, Lindesnes kommune.

EDIT 22. april: Artikkel i VG om den tidlige våren.

Stor sørlandslyr

 

Etter at regnværet gav seg i formiddag så ble det en tur på sjøen og det ble solid fangst også.

Jeg tror med sikkerhet at jeg i formiddag fikk den største lyren til nå i karrieren. Uten vekt så anslo jeg fisken til 6-7 kilo, smellfeit som den var.

Det var også nesten et under at jeg fikk den opp på det lette utstyret jeg dorget med, utstyr heller ment til sjøørretfiske som også var målet i dag. Tror jeg brukte kanskje ti minutter før jeg klarte å lure den inn i håven, for noen klepp hadde jeg ikke med i båten i dag.

Den var også kroket så godt at jeg var nødt å ta opp fisken. Jeg tok en ganske fin lyr i forgårs også, men den fikk jeg satt ut igjen, den var kanskje 3-4 kilo stor.

Den er god den shaden jeg bruker og jeg tok en vinterslank sjøørret på den her om dagen også. Den hadde nok veid rundt to kilo hadde den fått spist seg opp. Jeg fikk den heldigvis raskt ut igjen hel og pen.

Nå har jeg i alle fall noen solide lyrfileter til middag i dag.

Påsken på Sørlandet

 

Endelig Sørlandet, endelig påskeferie! Det er endelig noen dager helt fri fra alt!

Påskelørdag var jeg jeg endelig på plass med alt pikkpakk utpå tidlig ettermiddag. Båten var også nesten på sjøen første dagen.

Vel, det var først dagen etter at det ble tur ut med båt og bruk. En fin, liten lyr kan noteres i regnskapet den halve timen det ble til sjøs 13. april.

Nå gledes det til mer tid på sjøen. Morgendagen ser fin ut i så måte!

TBE-vaksine; andre dose satt

 

I dag ble den andre av tre doser TBE-vaksine satt som bestilt tidligere i vår. Nå er jeg klar for sesongen slik sett.

Første uka i mars fikk jeg satt første dose og i dag var det tid for den andre. Den tredje og siste dosen i år er bestilt satt i siste halvdel av september. Da er jeg vaksinert for tre år framover. Deretter kun vedlikeholdsdoser  tredje hvert år.

Jeg har nemlig ikke særlig lyst å stifte bekjentskap med plagene dette viruset kan gi og da er denne vaksinen selvskreven her i gården.

For oss som ferdes i skog og mark og også besøker de aller sørligste kommunene i landet, ja da er denne vaksinen å anbefale. Flåttsesongen er i gang og jeg regner med å se noen eksemplarer i påsken da Sørlandet igjen besøkes.

I blogginnelegget i mars skrev jeg litt om hvordan jeg enkelt ordnet meg denne vaksinen er du også interessert.

Nå pakkes det til påskeferie på Sørlandet. Det gledes.

Formiddagstur i packraften

 

Det ble noen timers padling i packraften i formiddag, på blikkstille vann i nabokommunen.

I nitiden seig jeg utover den speilblanke vannflaten i strålende solskinn. Riktignok knappe to og en halv grad i skyggen, men i sola var det levelig.

Etter overnattingsturen i Tysvær i går ville jeg ha meg en litt lettere padletur denne søndags formiddagen. I vannet her går det fin fisk, men det er et stykke mellom de. I dag var det en finfin ørret som var etter sluken helt inn til båten, men ta skikkelig ville den ikke.

Det ble en liten rundtur på et par timers tid i dag før jeg var i land igjen uten fiskefangst.

Nå pakkes båten bort for noen uker. Neste helg settes kursen sørover mot det blide sørland. Det gledes til det.

Med packraft og telt i Tysvær

 

Et fantastisk vårvær har lagt seg over Haugalandet og da måtte det bli en tur i packraften og en ny teltnatt. Turen gikk til Tysvær kommune.

Det er noen år siden sist jeg padlet på Storavatnet og da startet jeg i nordenden for en teltnatt og øvingstur sammen med turkompis Frank. Denne gang startet jeg lengst sør ved Sandbekken.

Rett fra jobb etter 6 undervisningstimer. Det var bare å legge kursen østover i full fart. På Sandbekken sør i Storavatnet var det folketomt og jeg kjørte helt ned på stranda for å lesse av bilen. Denne plassen er genial slik sett.

Det er egentlig utrolig at jeg klarer å få med meg alt på båten som jeg gjør. Både campingstol og -bord er med, samt halvannen sekk med ved.

Jeg måtte pakke i den største pakksekken denne gang, den på 35 liter, for å få med alt. Resten gikk i den lille dagstursekken på 35 liter som jeg fikk fra Helsport for mange år siden.

Kvart over tre er jeg på vannet og siger utover dette langstrakte vannet. Jeg har rundt fem kilometer padling før jeg skal se etter en campplass for natta.

Jeg har snart en sluk ute bak båten på vei nordover vannet. En svak bris hjelper på i rumpa. Temperaturen er helt max for årstiden, nesten 13 grader viste termometeret da jeg forlot bilen. Jeg padler kun i t-skjorta.

Det kan tas pen fisk i dette vannet her vet jeg og jeg er innom vika der jeg vet Frank tok kilosørret for noen år siden. Ikke et napp på meg.

Lenger nord finner jeg campplassen nesten nøyaktig der jeg så på flyfoto før turen. En nydelig liten vik, med ferdig bålplass og plass til teltet på svaberget like ved. En gammel, rusten bålpanne står også på berget klar til bruk. Den setter jeg oppi den gamle bålgrua, så blir den enda tryggere i tørrværet.

I femtiden er leiren reist og kvelden kan bare komme. Alt av komfort er pakket ut og tatt i bruk.

I sekstiden fyrer jeg allerede bålet etter en liten sanketur etter lokal ved. Jeg har ikke så mye ved med at jeg kan fyre kontinuerlig, men i skogen rett ved campen er det mye tørrved og kvist å finne.

Jeg har ikke spist siden lunsj i dag og da er det også på tide å finne fram grillrista fra sekken og et par av de alltid medbrakte ostesmørbrødene. De blir middagen i det sola forsvinner bak furuskogen i vest.

Jeg har ikke sett så mye fugleliv til nå på turen, bortsett fra et par med stokkender som la på vingene da jeg ankom vika her. I skogen hører jeg riktignok litt fugleliv, trolig meiser. 

Like etter solnedgang så øker vakfrekvensen på inne i vika ved campen. Jeg fikk ingen kjenning med fisk på vei nordover hit i ettermiddag og nå frister det jammen å ta noen kast.

Etter en liten halvtimes fiske, ja så er det to på land og mange napp og kjenninger. Ingen store, men kanskje opp mot 200g i størrelse.

Kvelden nytes mest i campingstolen med noen podcaster på øret og etterhvert også litt TV-underholdning fra statskanalen. Akkurat slik jeg liker det.

Det er godt jeg tok med litt ekstra klær, for temperaturen synker drastisk etter solnedgang og det er godt å sitte tett på bålet.

De siste vedkubbene jeg har med brenner ut i ellevetiden og da er det også på tide å finne horisontalen i teltet. Det er godt jeg tok med Viking 600-posen på denne turen. Det blir frost på natta.

Med teltdøra på vidt gap mot nord så sovner jeg ganske så kjapt og går selvsagt glipp av nordlyset på nordhimmelen i løpet av natta. Bildene jeg ser på morgenkvisten på FB, ja de forteller at jeg sjøl kunne se dette hadde jeg bare vært våken.

Jeg våkner litt i fire-halvfemtiden av typiske lyder fra en orreleik i nærheten. Garantert fra myrområdet litt lenger nord på halvøya jeg befinner meg på. Det er fascinerende å høre på og like fascinerende å vite at dette har pågått hver vår i kanskje tusener av år akkurat her.

I sjutiden er jeg på beina igjen og ut av teltet. Det er tett tåke og blikk stille. Jeg tar en tur og sanker litt ved til et morrabål, for det er knapt over frysepunktet.

Det er bare å vente på at sola skal bryte i gjennom og da vil også varmen komme er jeg sikker på. Det tar riktignok noen timer.

Endelig bryter sola gjennom og den stråler mellom trærne fra øst. Snart kjenner jeg varmen også og nå kan dagen endelig begynne.

Jeg fisker også en liten stund på morgenkvisten og en liten tass er snart på land. Et par napp ellers blir det. Tilsammen ble det da 3 ørreter fra land på denne turen.

Tåka klorer seg fast virker det som, men i nitiden vinner sola og vannet nordover åpenbarer seg. Det nærmer seg tida for å rive leiren.

Halv elleve er leiren nede og lastet ombord i båten. Det er langt enklere å laste packraften når veden kan utelukkes.

Det er en bris fra sør som kommer nordover vannet midt i mot, men jeg legger meg langs vestbredden og der tar ikke vinden så mye og sakte men sikkert siger jeg sørover i jevn fart.

Underveis er det lite liv i sluken jeg har bak båten. Kun et napp og to er alt jeg registrerer på vei tilbake mot Sandbekken og bilen.

Etter drøye halvannen time er jeg i land på stranda der jeg sjøsatte i går. Like folketomt som i går er det her i det jeg losser båten og pakker sakene inn i bilen. Packraften tømmer jeg halvveis for luft og bretter den inn i bilen. Da er det raskt å blåse den opp på terrassen når jeg kommer hjem.

På vei hjemover kan jeg igjen se tilbake på et svært så vellykket døgn med packraft og telt. Det var kjekt å se igjen Storavatnet etter noen års fravær. Jeg hadde riktignok sett for meg en liten rundtur i formiddag i nordenden av vannet, men slo det fra meg. 

Nå er fire turer med packraften gjennomført i år. Det blir en tur også i morgen er planen.

Stay tuned!

Solformørkelsen 29. mars 2025

 

Himmelfenomener er alltid fascinerende å se for undertegnede. I dag var det en delvis solformørkelse som ble fanget på brikka.

Det er ikke lenge siden en måneformørkelse ble behørig dekket av turbloggeren, og nå en solformørkelse, noe som er langt sjeldnere, selv om denne bare var delvis.

Jeg har alltid liggende klar et par med såkalte "solformørkelsesbriller" som ble anskaffet for mange, mange år siden til slik bruk. I dag ble det igjen bruk for disse.

Ved hjelp av kompaktkameraet og en god digital zoom, ja så fikk jeg et ganske så greit bilde på brikka av denne begivenheten. Her i Haugesund hvor jeg bor var det vel omtrent 35% "skyggelegging" av soloverflaten.

Artig var det at jeg også fikk med en solflekk på bildet. Helt til venstre, oppe på solskiva, ser man den, ser man godt etter. Jo flere av disse solflekkene, jo mer sannsynlig er det også å se nordlys vet jeg.

Her i NRK's artikkel finnes mer info om denne solformørkelsen.

Overnattingstur med valgfag friluftsliv

 

Den planfesta overnattingsturen for valgfaget jeg underviser i ble gjennomført denne helga, fra fredag til lørdag.

Vi har de siste årene lånt området til turistforeningen og fasilitetene til "Friluftshuset" i Djupadalen til disse turene, så også i vår. Denne helga var det klassen på 10. trinn som la i vei fredag ettermiddag fra Stemmen.

Leiren var oppe godt før seks, både lavvoer, telt og hengekøye. Lærerne skulle ligge i gapahuken.

Det ble en finfin kveld med grilling av medbrakt før mørket seig på og leggetiden i 11-tiden sånn måtelig ble opprettholdt.

En skikkelig regnskyll i ett-tiden på natta skapte vanndammer i guttelavvoen og da ble det evakuering av de som ikke hadde høye liggeunderlag. Det ordnet seg.

Det ble også en ganske så hustrig natt og de aller fleste hadde ikke sovet veldig bra da de første solstrålene kom på morgenkvisten.

Gjengen var tidlig av gårde hjem lørdag formiddag, godt fornøyd med siste overnattingstur dette skoleåret.

Lærerne var i alle fall fornøyd med turen da alle fint mestret utfordringene med både fuktige soveposer og kald natt.

Neste tur for Per Andreas og undertegnede blir 9. mai til samme sted, men da med klassen på 9. trinn.

Treigt bett

 

Man skulle jo tro at fisken våknet til de milde vindene som herjer Haugalandet denne helga, men det virket jo ikke slik i dag.

Det blåste friskt i dag også, fra østlig retning. Da jeg gikk fra bilen var det gode 11 grader i lufta og god varme fra sola.

Jeg hadde virkelig større tro på fangst i dag enn hva som kom på land. Til slutt kunne jeg telle 3 ørreter etter flere timers tur. Ellers nesten ikke napp å kjenne. Litt pussig tatt i betraktning det milde været jeg trodde skulle virke inn på bettet.